Gå til innhold

Sosial fobi


Gjest det er meg det
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest det er meg det

Etter behandling hos psykolog pga depresjon har jeg også fått diagnosen sosial fobi. Dette var uventet fordi jeg aldri har oppfattet at jeg har problemer sosialt.

Det vil si, jeg trives best alene i eget selskap og går helst ikke på fester og sånt, men jeg har aldri hatt problemer med å stille opp på tilstelninger som skole/barnehage har hvor foreldre forventes å stille opp. Jeg føler meg alltid utenfor og *dum* i forhold til de andre voksne, men jeg stiller opp og later som ingenting.

På jobben har jeg ikke problemer, har en lederstilling og får mye skryt for jobben jeg gjør. Personalfester unngår jeg, og jeg spiser aldri i kantina sammen med de andre.

Nå har jeg grublet over denne diagnosen min, er det strengt tatt nødvendig med behandling for sosial fobi når jeg trives godt med å være alene?

Jeg vet at når barna blir eldre vil jeg bli mer sosialt isolert men det bekymrer meg ikke. Jeg ser faktisk fram til å slippe alle pliktløpene hvor jeg aldri føler meg vel.

Hvis behandling er anbefalt, hva slags behandling kan man få for sånt? Jeg er ferdig hos psykolgen og er frisk av min depresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest hvitløkskrydder

Dersom du trives med å ha det slik og det heller ikke går ut over andre, noe det ikke virker som det gjør, ville jeg vel mene at det ikke skulle være nødvendig med behandling. Det er vel tross alt ditt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

double

''Jeg føler meg alltid utenfor og *dum* i forhold til de andre voksne, men jeg stiller opp og later som ingenting.''

Hva er det som gjør at du føler deg utenfor og "dum"? Har du alltid følt deg utenfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg lurer på om diagnosen er rett. Du skal ikke ha behandling om det ikke er et sterkt ønske hos deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnnaSara

Jeg var hos psykolog en gang....

Hun sa at jeg hadde sosial angst.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor....og spurte om det virkelig kunne stemme.

Hun stod fast på sitt.

Men jeg liker jo mennesker....og i perioder hvor jeg kjenner at angsten lurer, så oppsøker jeg mennesker....fordi nettopp da føler jeg meg tryggere.

Hva kan det ha seg???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...