Gå til innhold

NHD: bipolar, umedisinert og svingninger


Gjest twin1
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest twin1

1. Vil svingningene komme oftere etterhvert når jeg nå ikke bruker medisiner? Virker som jeg er 2 uker på og 2 av, dvs. jeg svinger ikke så voldsomt som tidligere, er ikke så langt nede. Men energien svinger voldsomt, blir syk og ligger mye i 14 dager. Nå er jeg på tur opp igjen, 100 ting jeg skal gjøre, jeg mister ikke bakkekontakten, får gjort mye og har masse planer bl.a skal jeg begynne å komponere sanger...Men så kommer disse nedturene hvor jeg ikke får gjort så mye, sliter med å komme meg opp og få vasket meg selv, lage mat, alt er et ork. 2. Tror du dette er normalt, hvordan er normale mennesker? Jeg betviler nemlig litt at jeg er bipolar (har også ptsd som jeg er sikker på stemmer), ble klart hypoman av anti-depressiva, seroxat og zyban, men er ikke sånn nå når jeg er hyper, da var jeg mere manisk, tempoet gikk veldig mye raskere. Så tror du da at jeg er bipolar egentlig? Eller kommer disse svingningene jeg har av ptsd? Jeg er heller ikke så deprimert lenger, kortere perioder nå, takler det bedre, men har fortsatt selvmordstanker og ligger veldig mye når jeg er "nede." Det verste med å være "sånn" som dette er jo at jeg ikke kan planlegge så mye, når jeg får nedturene mine bør jeg helst være et sted (hjemme) hvor jeg kan skjerme meg, må trekke meg unna fordi alt gjør meg verre, oppleves vel heller ikke så hyggelig av mine omgivelser når jeg er syk, blir mistenksom og alt blir for mye. Er andre mennesker sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest anna lovise

Kan ikke skjønne at disse svingningene kommer av PTSD. Kjenner meg ikke igjen i det og har selv den diagnosen.Ellers høres det ikke ut som normaltilstander det du beskriver. Det svinger ikke så mye hos folk flest, tror jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

soleil

Slik som du beskriver at du har det er ikke normalt og ikke slik folk flest eller "friske" har det. Har bipolar lidelse selv og om jeg hadde hatt det som deg så hadde jeg helt klart valgt å bruke medisiner framfor å ha det slik. Det virker utrolig slitsomt og det må være et stort hinder i forhold til å fungere sammen med andre mennesker og ikke minst i normal aktivitet som for eksempel jobb/aktivitet på dagtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest twin1

Slik som du beskriver at du har det er ikke normalt og ikke slik folk flest eller "friske" har det. Har bipolar lidelse selv og om jeg hadde hatt det som deg så hadde jeg helt klart valgt å bruke medisiner framfor å ha det slik. Det virker utrolig slitsomt og det må være et stort hinder i forhold til å fungere sammen med andre mennesker og ikke minst i normal aktivitet som for eksempel jobb/aktivitet på dagtid.

Er ikke i jobb for øyeblikket nei, ingen som vil ha en som er normal, overenergisk i en periode, for så å ikke greie å komme seg på jobb i neste.... har vært "ute av drift" i mange år da, med eller uten medisiner.

Brukte lamictal, men var så tung i kroppen hele tiden (noe jeg blir av alle medisiner) får influensalignende symptomer, i tillegg ble jeg glemsk og utafor, vil ikke være sånn heller!!!!

Nå har jeg ikke lenger noen behandler, dvs. jeg kan vel kontakte en psykiater hvis ting blir ille nok, men synes ikke dette er noe å ta kontakt for, eller? På et vis fungerer jeg bedre uten medisiner enn med, slipper alle bivirkningene, er mye lettere i kroppen, får utrettet mye når jeg er bra ihvertfall. Da jeg brukte lamictal var jeg stort sett syk hele tiden (fysisk).

Takk for at du svarte, ha en fortsatt hyggelig aften ;)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

soleil

Er ikke i jobb for øyeblikket nei, ingen som vil ha en som er normal, overenergisk i en periode, for så å ikke greie å komme seg på jobb i neste.... har vært "ute av drift" i mange år da, med eller uten medisiner.

Brukte lamictal, men var så tung i kroppen hele tiden (noe jeg blir av alle medisiner) får influensalignende symptomer, i tillegg ble jeg glemsk og utafor, vil ikke være sånn heller!!!!

Nå har jeg ikke lenger noen behandler, dvs. jeg kan vel kontakte en psykiater hvis ting blir ille nok, men synes ikke dette er noe å ta kontakt for, eller? På et vis fungerer jeg bedre uten medisiner enn med, slipper alle bivirkningene, er mye lettere i kroppen, får utrettet mye når jeg er bra ihvertfall. Da jeg brukte lamictal var jeg stort sett syk hele tiden (fysisk).

Takk for at du svarte, ha en fortsatt hyggelig aften ;)))

Har du prøvd Litium da?

Det er jo et godt utprøvd middel som funker bra på mange. Ikke så mye bivirkninger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest twin1

Kan ikke skjønne at disse svingningene kommer av PTSD. Kjenner meg ikke igjen i det og har selv den diagnosen.Ellers høres det ikke ut som normaltilstander det du beskriver. Det svinger ikke så mye hos folk flest, tror jeg da.

Nei, det er kanskje ikke normalt med sånne nedturer. Det er vel et mønster jeg har lært meg. Var sånn før også, men mere normal innimellom da, tror jeg. Har jo faktisk greid både utdanning og arbeidsliv tidligere da, selv om jeg også da hadde svingninger. Men de var vel ikke så merkbare den gangen, når jeg tenker meg om, hadde noen nedturer som var ille og noen dager hvor jeg vasket huset rundt på "et blunk", men ikke sånn som nå. Derfor jeg spør NHD også om disse svingningene vil komme oftere etterhvert..

Også lurer jeg kanskje meg selv litt da og tror at jeg er frisk som en fisk, vil jo så gjerne være det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest twin1

Har du prøvd Litium da?

Det er jo et godt utprøvd middel som funker bra på mange. Ikke så mye bivirkninger heller.

Nei, har ikke prøvd litium, vet ikke om jeg tørr. Er så redd jeg skal bli syk av dem også, har dårlig erfaring med så og si alt av medisiner, og jeg har prøvd endel.

Men nå er det sommer, pleier å være bedre da, vinteren er verre med depresjoner. Er vel også litt fram og tilbake, skal, skal ikke osv...diskuterer med meg selv og får forskjellige svar hele tiden :)) er veldig rar, skjønner du!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anna lovise

Nei, det er kanskje ikke normalt med sånne nedturer. Det er vel et mønster jeg har lært meg. Var sånn før også, men mere normal innimellom da, tror jeg. Har jo faktisk greid både utdanning og arbeidsliv tidligere da, selv om jeg også da hadde svingninger. Men de var vel ikke så merkbare den gangen, når jeg tenker meg om, hadde noen nedturer som var ille og noen dager hvor jeg vasket huset rundt på "et blunk", men ikke sånn som nå. Derfor jeg spør NHD også om disse svingningene vil komme oftere etterhvert..

Også lurer jeg kanskje meg selv litt da og tror at jeg er frisk som en fisk, vil jo så gjerne være det!!

Spørsmålet er vel i hvilken grad du fungerer i forhold til omverdenen, og i hvilken grad du har det bra med deg selv.

Slik jeg ser det er det de to store områdene i livet å tenke gjennom. Fungerer det på disse, er alt vel og bra. Gjør det ikke det spiller det liten rolle i hvilken grad en kaller det normalt eller ikke.

Men jeg skjønner du ikke vil gå på medisiner som gjør deg dårlig. Spør deg selv likevel om du har vært igjennom hele lista. Har du ikke det, er det en mulighet for at en av medisinene kunne fått deg til å fungere bedre på alle måter. Og da er det vært et forsøk synes jeg. For dette er jo ikke noe som går over av seg selv, selv om du muligens kan lære deg å takle svingningene bedre etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest twin1

Spørsmålet er vel i hvilken grad du fungerer i forhold til omverdenen, og i hvilken grad du har det bra med deg selv.

Slik jeg ser det er det de to store områdene i livet å tenke gjennom. Fungerer det på disse, er alt vel og bra. Gjør det ikke det spiller det liten rolle i hvilken grad en kaller det normalt eller ikke.

Men jeg skjønner du ikke vil gå på medisiner som gjør deg dårlig. Spør deg selv likevel om du har vært igjennom hele lista. Har du ikke det, er det en mulighet for at en av medisinene kunne fått deg til å fungere bedre på alle måter. Og da er det vært et forsøk synes jeg. For dette er jo ikke noe som går over av seg selv, selv om du muligens kan lære deg å takle svingningene bedre etter hvert.

Nei, virker ikke som det går over, har vel blitt verre med årene, mere dype, laaaaaaaaange depresjoner, de er slitsomme ihvertfall. Men i sommer har jeg vært mere opp og ned, berg og dalbane.

Ja, skal vurdere nå, ta meg selv i nakken, og kanskje gjøre noe etter ferien. De fleste behandlere har sikkert ferie nå, og dette er ikke akutt, jeg greier meg ganske bra. Kanksje prøve litium, selv om jeg blir kvalm bare ved tanken på å starte med medisiner igjen.......føles også som å kapitulere på et vis, at jeg må innrømme, igjen, at jeg ikke er frisk likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

soleil

Nei, har ikke prøvd litium, vet ikke om jeg tørr. Er så redd jeg skal bli syk av dem også, har dårlig erfaring med så og si alt av medisiner, og jeg har prøvd endel.

Men nå er det sommer, pleier å være bedre da, vinteren er verre med depresjoner. Er vel også litt fram og tilbake, skal, skal ikke osv...diskuterer med meg selv og får forskjellige svar hele tiden :)) er veldig rar, skjønner du!!

Skjønner godt skepsisen for medisiner, det er vondt om en får mye bivirkninger og det ligger vel i oss alle at vi ønsker å "greie oss selv".

Hva har du å tape på å prøve litium, da? Tåler du det ikke så kan du trappe ned og slutte.

Du får fundere litt videre og kanskje ta det opp med psykiateren din. Lykke til ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anna lovise

Nei, virker ikke som det går over, har vel blitt verre med årene, mere dype, laaaaaaaaange depresjoner, de er slitsomme ihvertfall. Men i sommer har jeg vært mere opp og ned, berg og dalbane.

Ja, skal vurdere nå, ta meg selv i nakken, og kanskje gjøre noe etter ferien. De fleste behandlere har sikkert ferie nå, og dette er ikke akutt, jeg greier meg ganske bra. Kanksje prøve litium, selv om jeg blir kvalm bare ved tanken på å starte med medisiner igjen.......føles også som å kapitulere på et vis, at jeg må innrømme, igjen, at jeg ikke er frisk likevel...

Skjønner det ikke er lett å akseptere, men det viktigste er likevel å ha det best mulig. Noen har det best på medisiner. Jeg har inntrykk at de fleste bipolae har spesielt mye å hente på å prøve ut alle former for medisiner, kombinasjoner osv. Nettopp fordi det er slitsomt med berg og dalbanene, og det at det er vedvarende.

Jeg ville prøvd ut medisiner igjen, men heller tatt opptrappingsperioden veldig rolig så du kan kjenne etter og føle du har litt kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest twin1

Skjønner godt skepsisen for medisiner, det er vondt om en får mye bivirkninger og det ligger vel i oss alle at vi ønsker å "greie oss selv".

Hva har du å tape på å prøve litium, da? Tåler du det ikke så kan du trappe ned og slutte.

Du får fundere litt videre og kanskje ta det opp med psykiateren din. Lykke til ;-)

Tusen takk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest twin1

Skjønner det ikke er lett å akseptere, men det viktigste er likevel å ha det best mulig. Noen har det best på medisiner. Jeg har inntrykk at de fleste bipolae har spesielt mye å hente på å prøve ut alle former for medisiner, kombinasjoner osv. Nettopp fordi det er slitsomt med berg og dalbanene, og det at det er vedvarende.

Jeg ville prøvd ut medisiner igjen, men heller tatt opptrappingsperioden veldig rolig så du kan kjenne etter og føle du har litt kontroll.

Takk for gode råd, skal i tenkeboksen så får vi se hva det blir til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest kristahelena

Nei, virker ikke som det går over, har vel blitt verre med årene, mere dype, laaaaaaaaange depresjoner, de er slitsomme ihvertfall. Men i sommer har jeg vært mere opp og ned, berg og dalbane.

Ja, skal vurdere nå, ta meg selv i nakken, og kanskje gjøre noe etter ferien. De fleste behandlere har sikkert ferie nå, og dette er ikke akutt, jeg greier meg ganske bra. Kanksje prøve litium, selv om jeg blir kvalm bare ved tanken på å starte med medisiner igjen.......føles også som å kapitulere på et vis, at jeg må innrømme, igjen, at jeg ikke er frisk likevel...

ingenting kvalmt med litium, er den aller beste medisinen jeg har prøvd, tror ikke jeg vil slutte med den nei. Brukt den i et par år nå.

Jeg fikk litt løsere avføring og litt mageknip (kortvarig) det første halvåret, siden da har jeg ikke merket noe negativt... Det var uansett verdt det, ingenting i mot å være deprimert og ustabil... anbefales:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...