Min kjæreste planla selvmord

[tsuki]

Jeg har vært sammen med kjæresten min over et år. Hun har en fortid preget av overgrep og rasisme. Jeg viste ikke at hun hadde noen måneder før vi møttes ligget i koma fire dager på grunn av forsøkt selvmord. For en stund side så planla hun et nytt forsøk på selvmord. Jeg kunne ikke la det skje så jeg overbeviste henne om hvor mye jeg elsker henne og at jeg ville ha et live med henne. Etter et langt samtale så ble hun overbevist, og vi begynte å legge planer om å flyte sammen. Hun sier at pågrunn av meg så er hun i live.

Jeg er nå så redd for å skuffe henne av frykt at hun vil ta selvmord. Hvis jeg nå viser henne litt av mine vanskelige følelser, så blir hun helt fortvilet og sier at det er best at hun forlater meg. Jeg har ingen å gå til, fordi hennes foreldre og hennes terapeut greier ikke å hjelpe henne. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan overbevise henne. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Være så snill å hjelp meg!

[Gjest Anonym i kveld]

Hvis jeg skal være brutalt ærlig så hadde hun vært død i dag hvis hun virkelig ville ta selvmord. Om hun lå i koma i 4 dager for forsøk, eller ikke spiller ingen rolle. Hadde hun ment det hadde hun klart det. Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen. Da er det kun et sterkt rop om hjelp,siden en somregel regner med at den en forteller det til vil overbevise at det er feil, at man har mye å leve for. Så hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke gått rundt og engstet meg for om hun ville ta selvmord eller ikke, det vil bare nedbryte deg. Hvis ikke foreldrene hennes eller psykologen hennes er til hjelp burde hun bytte psykolog. Og hvis ikke det funker heller, burde hun se inn i seg selv om hun virkelig vil ha hjelp med deprisjonen. Eller fortsette å gå og ha det slik. Det å si til en annen at hadde det ikke vært for deg hadde jeg ikke levd i dag, er en egoistisk ting å si, som virkelig kan ødelegge mellom to parter. Med det så binder man den personen, får den på dypt vann, gjør den usikker på seg selv og omstendighetene. Så støtt henne, vær der for henne. Men ikke gjem deg selv av redsel for henne. Og gi henne et spark bak når hun trenger det. Noenganger trenger en brutal ærlighet. Men det er min erfaring og mine råd.

[Gjest Silver Fairy]

Hvis jeg skal være brutalt ærlig så hadde hun vært død i dag hvis hun virkelig ville ta selvmord. Om hun lå i koma i 4 dager for forsøk, eller ikke spiller ingen rolle. Hadde hun ment det hadde hun klart det. Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen. Da er det kun et sterkt rop om hjelp,siden en somregel regner med at den en forteller det til vil overbevise at det er feil, at man har mye å leve for. Så hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke gått rundt og engstet meg for om hun ville ta selvmord eller ikke, det vil bare nedbryte deg. Hvis ikke foreldrene hennes eller psykologen hennes er til hjelp burde hun bytte psykolog. Og hvis ikke det funker heller, burde hun se inn i seg selv om hun virkelig vil ha hjelp med deprisjonen. Eller fortsette å gå og ha det slik. Det å si til en annen at hadde det ikke vært for deg hadde jeg ikke levd i dag, er en egoistisk ting å si, som virkelig kan ødelegge mellom to parter. Med det så binder man den personen, får den på dypt vann, gjør den usikker på seg selv og omstendighetene. Så støtt henne, vær der for henne. Men ikke gjem deg selv av redsel for henne. Og gi henne et spark bak når hun trenger det. Noenganger trenger en brutal ærlighet. Men det er min erfaring og mine råd.

''Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen. Da er det kun et sterkt rop om hjelp,siden en somregel regner med at den en forteller det til vil overbevise at det er feil, at man har mye å leve for. ''

Dette er en myte. Flere som har tatt selvmord har fortalt det til noen før det skjedde.

Tsuki: - la terapeuten hennes ta seg av dette.

[Gjest Majja Kr.]

Hvis jeg skal være brutalt ærlig så hadde hun vært død i dag hvis hun virkelig ville ta selvmord. Om hun lå i koma i 4 dager for forsøk, eller ikke spiller ingen rolle. Hadde hun ment det hadde hun klart det. Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen. Da er det kun et sterkt rop om hjelp,siden en somregel regner med at den en forteller det til vil overbevise at det er feil, at man har mye å leve for. Så hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke gått rundt og engstet meg for om hun ville ta selvmord eller ikke, det vil bare nedbryte deg. Hvis ikke foreldrene hennes eller psykologen hennes er til hjelp burde hun bytte psykolog. Og hvis ikke det funker heller, burde hun se inn i seg selv om hun virkelig vil ha hjelp med deprisjonen. Eller fortsette å gå og ha det slik. Det å si til en annen at hadde det ikke vært for deg hadde jeg ikke levd i dag, er en egoistisk ting å si, som virkelig kan ødelegge mellom to parter. Med det så binder man den personen, får den på dypt vann, gjør den usikker på seg selv og omstendighetene. Så støtt henne, vær der for henne. Men ikke gjem deg selv av redsel for henne. Og gi henne et spark bak når hun trenger det. Noenganger trenger en brutal ærlighet. Men det er min erfaring og mine råd.

Flere av de jeg kjenner som har begått selvmord har faktisk hatt alvorlige forsøk før de klarte det.

Bortsett fra akkurat det er jeg enig i det du skriver.

[Gjest xbellax]

Du er ikke hennes behandler. Hun har selv ansvar for sitt liv og du skal ikke holde henne i live. Dette er hennes problem. Du skal være kjæreste og venn, og jeg ville tatt en lang og rolig prat med henne om det ansvaret du føler hun skur på deg ved å oppføre seg slik hun gjør.

[Just little me]

''Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen. Da er det kun et sterkt rop om hjelp,siden en somregel regner med at den en forteller det til vil overbevise at det er feil, at man har mye å leve for. ''

Dette er en myte. Flere som har tatt selvmord har fortalt det til noen før det skjedde.

Tsuki: - la terapeuten hennes ta seg av dette.

min storebror fortalte om sine selvmordstanker før han tok selvmord ihvertfall

[tsuki]

Hvis jeg skal være brutalt ærlig så hadde hun vært død i dag hvis hun virkelig ville ta selvmord. Om hun lå i koma i 4 dager for forsøk, eller ikke spiller ingen rolle. Hadde hun ment det hadde hun klart det. Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen. Da er det kun et sterkt rop om hjelp,siden en somregel regner med at den en forteller det til vil overbevise at det er feil, at man har mye å leve for. Så hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke gått rundt og engstet meg for om hun ville ta selvmord eller ikke, det vil bare nedbryte deg. Hvis ikke foreldrene hennes eller psykologen hennes er til hjelp burde hun bytte psykolog. Og hvis ikke det funker heller, burde hun se inn i seg selv om hun virkelig vil ha hjelp med deprisjonen. Eller fortsette å gå og ha det slik. Det å si til en annen at hadde det ikke vært for deg hadde jeg ikke levd i dag, er en egoistisk ting å si, som virkelig kan ødelegge mellom to parter. Med det så binder man den personen, får den på dypt vann, gjør den usikker på seg selv og omstendighetene. Så støtt henne, vær der for henne. Men ikke gjem deg selv av redsel for henne. Og gi henne et spark bak når hun trenger det. Noenganger trenger en brutal ærlighet. Men det er min erfaring og mine råd.

Tusen takk for svarene.

Jeg er ikke i tvil om at hun mener å ta selvmord. Hun sier til meg flere ganger at hun er en egoist fordi hun vil være sammen med meg. Men hvordan kan jeg gi slip på en jeg glad? Hvis jeg ikke gjør alt jeg kan for at hun skal forbli i livet, så vet jeg ikke hva det vil gjøre med meg. Spesielt når jeg vet at det er håpet om at noen elsker henne slik hun er som holder henne i livet.

Hun sier til meg at hun har hatt flere forskjellige terapeuter, men det hjelper henne ikke fordi hun vet om alle triksene de bruker, hun er selvutdannet i fagområdet. Det er kanskje vanskelig å finne en terapeut som selv har gått gjennom det min kjæreste har og forstår hva hun trenger.

Jeg føler meg fanget i denne situasjonen.

[Ancilla]

Tusen takk for svarene.

Jeg er ikke i tvil om at hun mener å ta selvmord. Hun sier til meg flere ganger at hun er en egoist fordi hun vil være sammen med meg. Men hvordan kan jeg gi slip på en jeg glad? Hvis jeg ikke gjør alt jeg kan for at hun skal forbli i livet, så vet jeg ikke hva det vil gjøre med meg. Spesielt når jeg vet at det er håpet om at noen elsker henne slik hun er som holder henne i livet.

Hun sier til meg at hun har hatt flere forskjellige terapeuter, men det hjelper henne ikke fordi hun vet om alle triksene de bruker, hun er selvutdannet i fagområdet. Det er kanskje vanskelig å finne en terapeut som selv har gått gjennom det min kjæreste har og forstår hva hun trenger.

Jeg føler meg fanget i denne situasjonen.

Jeg mener ikke at du skal eller må gi slipp på henne. Men at du ikke skal engste deg for at hun kanskje tar selvmord pga deg. Hennes deprisjoner strekker seg langt før deg i tid. I hvertfall etter det jeg har forstått. Og det at en psykolog ikke klarer å hjelpe henne pga at hun vet om alle triksene de bruker er kun stahet, og kanskje redsel for virkelig å åpne seg og fortelle hvordan hun har det. For at det skal funke mellom en "pasient" og en psykolog så kreves det at "pasienten" er åpen og ærlig om hva som har skjedd, hvordan man føler seg, og tanker man har rundt dette emnet. Og når en sier at en klarer ikke pga triksene, så ser jeg på det som en sperre, en unnskyldning for ikke å få hjelp, for ikke å mota hjelp.

[Ancilla]

min storebror fortalte om sine selvmordstanker før han tok selvmord ihvertfall

Det er noen som forteller det til noen før de tar selvmord. men ofte er grunnen på at de tar selvmord etter å ha fortalt det at de ikke fikk den oppmerksomheten og hjelpen de trengte. Det blir som en slaks stahet, ala "greit, tror dere ikke på meg? da skal jeg vise dere at jeg faktisk mener det". "eller "dere brydde dere ikke dere, jaja da gjør jeg det da"

Ikke det at jeg sier det er noens skyld, for en kan aldri vite hva en person trenger så lenge den personen ikke sier ifra om problemet. Men ofte når en sier ifra om selvmordstanker så er det et rop om hjelp, et spørsmål om å få en grunn til å leve. Men dette er fortsatt min mening og erfaringer.

[Lillemus]

Hun høres kynisk og beregnende ut, egoistisk.

Gjør som xbellax sier, sett deg ned og snakk rolig med henne om at hun ikke på noen måte har rett til å legge ansvaret for at hun ikke skal ta livet av seg over på deg. Det er overhode ikke ditt ansvar.

[soleil]

Hvis jeg skal være brutalt ærlig så hadde hun vært død i dag hvis hun virkelig ville ta selvmord. Om hun lå i koma i 4 dager for forsøk, eller ikke spiller ingen rolle. Hadde hun ment det hadde hun klart det. Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen. Da er det kun et sterkt rop om hjelp,siden en somregel regner med at den en forteller det til vil overbevise at det er feil, at man har mye å leve for. Så hadde jeg vært deg så hadde jeg ikke gått rundt og engstet meg for om hun ville ta selvmord eller ikke, det vil bare nedbryte deg. Hvis ikke foreldrene hennes eller psykologen hennes er til hjelp burde hun bytte psykolog. Og hvis ikke det funker heller, burde hun se inn i seg selv om hun virkelig vil ha hjelp med deprisjonen. Eller fortsette å gå og ha det slik. Det å si til en annen at hadde det ikke vært for deg hadde jeg ikke levd i dag, er en egoistisk ting å si, som virkelig kan ødelegge mellom to parter. Med det så binder man den personen, får den på dypt vann, gjør den usikker på seg selv og omstendighetene. Så støtt henne, vær der for henne. Men ikke gjem deg selv av redsel for henne. Og gi henne et spark bak når hun trenger det. Noenganger trenger en brutal ærlighet. Men det er min erfaring og mine råd.

"Hvis jeg skal være brutalt ærlig så hadde hun vært død i dag hvis hun virkelig ville ta selvmord. Om hun lå i koma i 4 dager for forsøk, eller ikke spiller ingen rolle. Hadde hun ment det hadde hun klart det. Dessuten, en som virkelig planlegger selvmord ville aldri, og da mener jeg aldri fortalt det til noen."

Det du skriver stemmer ikke overens med selvmordsforskning. Folk som tar selvmord har ofte flere forsøk bak seg. Det er dessuten en myte at de som sier til andre at de skal ta livet sitt ikke gjør det.