Klarer ikke ta standpunkt!

[Gjest Karia]

Er så uhyre frustrert fordi jeg vet ikke om jeg skal forlate min samboer eller ikke. Vi har vært sammen i 4 år, er glad i hverandre, men jeg (ikke han) føler stadig at det mangler noe. Men i det ene øyeblikket er jeg ganske fornøyd, og i det andre har jeg bare lyst å forlate ham. Han er veldig snill og grei, men det er lite lidenskap mellom oss.

Noen ganger har jeg bare lyst til å kose med samboern min, andre ganger ønsker jeg bare å komme vekk fra ham. Kanskje dette høres normalt ut, slik er det jo i alle forhold, men jeg vet virkelig ikke. Blir "sjuk" når jeg hører om de som har "funnet mannen/kvinnen i sitt liv" og gleder seg til å gifte seg. Når jeg hører om mine venner som er hodestups forelsket, får jeg frysninger og lengter etter følelsen selv. Forelsket i i forelskelssen, er det noe som heter. Kanskje det er slik jeg er. Er så spenningssøkende!! Lengter etter å få barn - men hvem skal være far...

Jeg føler meg dum, utakknemlig (fordi mange missunner meg ham jeg har!), vinglete, søkende, ulykkelig, har ofte vondt i magen (fordi jeg syns tanken på å gå fra min samboer ofte er fæl), har vondt i kroppen (muskelsmerter), og naiv. Tror jeg at gresset er grønnere på den andre siden? Kanskje det er det!! jeg lever bare en gang. Men hva hvis jeg angrer?

En annen ting er at jeg og min samboer har kjøpt leilighet sammen (han har 80 % av leil.) - og jeg har økonomiske problemer med å bo alene i Oslo, hvor jeg jobber og trives. Dessuten har vi felles hund, som vi begge elsker, og kommer til å krangle om. Altså, jeg tenker også mye på det praktiske rundt det å forlate ham.

Jeg veier hele tiden for og imot, hva vil gjøre meg mest lykkelig, hva er dumt og - elsker jeg ham virkelig.

Skal jeg lytte til mitt hjerte, heller det nok mot "forlate ham", men fornuften SLITER imeg, fordi jeg er SÅ USIKKER!! Er så glad i ham!

Men hver gang vi krangler, blir jeg lettet, fordi da tenker jeg, ok jeg skal jo forlate ham, og da gleder ejg meg til å være uten ham. Han har en del sære meninger, men jeg vet jo at ingen er perfekt....

Jeg lurer ofte på om jeg kommer til å bli innlagt på psykiatrisk pga nervesammenbrudd - når jeg kjenner på klumpen i magen min. Frustrasjonsklumpen.

Trenger råd!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære Karia!

Det er bra at du tar spørsmålet opp, om du fortsatt vil være i et parforhold som du vantrives så mye med. Jeg forstår at du slites mellom å ville elske han og bli kvitt han.

Når du reagerer med klump i magen og muskelsmerter pga samlivet du lever med, vil jeg råde deg til å gå skikkelig til verks.

Du kan få både tips og gode råd fra venner og her på

Internett. Men jeg tror du vil finne mer hjelp i samtaler med en familierådgiver,lege eller psykolog.

Du fortjener å bli lyttet til, med din uro om fremtiden, og få hjelp til hva du vil gjøre videre.

Du kan selv ringe eller møte opp for å be om time på familiekontoret.

Vennlig hilsen