Overvekt - Til plage for hvem?

[PieLill]

Bare et lite innsmett: helsefarlig overvekt starter også med litt overvekt...

Og når det er sagt - heller ikke jeg snakker om barn med avrunding foran på kroppen, jeg snakker om barn som ikke lenger er i stand til å knyte egne sko, som ikke kan gå opp 5-trinnstrapp i en strekke, som svetter av å gå inn i klasserommet osv.

Definisjonen av overvektige barn, starter med de med kul på magen. Det er også mange helsesøstres terskel for å komme med moralprekner og anta at ungen sitter med brus og chips foran TV-en hver bidige dag.

Sykelig slanking begynner forresten også med å skulle gå ned et par fornuftige kilo.

mvh

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Jeg mener at helsesøster er den riktige å kontakte, så kan helsesøster hjelpe til med å ta kontakt med kyndige folk.

Helsesøster har et ansvar når det gjelder dette. Hun spør alltid om ungene tar tran, om de tar andre vitaminer, om de spiser frokost og middag, om hvor ofte tennene pusses. Slike rutinemessige spørsmål for å følge med litt. Hadde jeg kommet til helsessøster med et overvektig barn ville hun vel ha spurt litt grundigere og foreslått hjelp. Ikke nødvendigvis hjelp fra henne selv. Dette er jobben hennes.

Hun skal plukke opp de som sliter med et eller annet og skaffe barnet hjelp.

Hva ville du gjort dersom et barn hadde et fryktelig usunt kosthold, da, men fremdeles var slank? Ville du tatt det også opp med helsesøster, foreldre osv?

Dette barnet kan ha like stor risiko for å bli overvektig som voksen som det barnet som i utgangspunktet er lubbent.Og alle burde snart vite at det er farligere å være slank, usunn og inaktiv enn overvektig og sunn (sikkert innen visse grenser).

Det er VEKT du ville hengt deg opp i, ikke sant? I likhet med 99% av resten av befolkningen antageligvis...

[PieLill]

Stemmer at helsefarlig overvekt starter med en ubetydelig overvekt, men ubetydelig overvekt fører ikke nødvendigvis til helsefarlig overvekt...

Om noen år kommer sosiologene til å kunne skrive lange avhandlinger om hvordan man i det postmoderne samfunn igjen innslag av modernitetens normaliseringsideologier i forhold til de overvektige....

Hvorfor sender vi ikke de overvektige på tvangsarbeid i ødemarken?

Tja,...

All alkoholisme begynner med den første drinken.

All svindel begynner med den første løgnen.

All systematisk vold, begynner med et spark i barnehagen.

Alle ran, begynner med den første tilsnikelsen.

All voldtekt begynner med den først ufrivillige klemmen.

Hvor skal vi sende alle som alt har fallt og potensielt kan gjøre det?

;-)

mvh

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Hun forstår det ikke noe mer enn oss andre. Forskjellen på henne og andre her er at hun vil grave hodet i sanda og andre her mener at man skal forsøke hjelpe.

DET er forskjellen.

Synes du, ja.

Som et forhenværende overvektig barn, synes jeg hun i alle fall forstår meg bedre enn de fleste andre her.

Det dreier seg ikke om å stikke hodet i sanda. Det dreier seg om å starte i riktig ende. Noe de færreste er opptatt av når det gjelder overvekt, tør jeg påstå. Etter veldig mange år med personlig erfaring på området.

[PieLill]

da vet du svært lite om hva en helsesøsterutdanning innebærer.

Jeg vet derimot en hel del om hvordan helsesøstre kan finne på å oppføre seg. For meg er det det som teller, ikke festtalene i pensumpresentasjonen.

Det finnes mange dyktig helsesøstre som gjør mye bra og nyttig. Men jeg har aldri noen gang opplevd så mye generalisert sludder fra en yrkesgruppe som etter at jeg stiftet bekjentskap med helsestasjonen og helsesøstre.

mvh

[laban]

''Det virker som om du synes PieLill sier at man ikke skal ta imot råd og veiledning selvom man innser at man kan ha et problem med kosthold og livsstil. Jeg leste det som om hun mente at man ikke skal bombarderes med enkle løsninger, skyld og skam før det faktisk er SIKKERT at problemet ligger i kosthold og livsstil.''

Takk!

Det er deilig når noen forstår en, nesten bedre enn en selv. I hvert fall greide du å sammenfatte det meget bra, kort og konsist.

;-)

Takk for linken. Og for øvrig. Er barna dine tynne og skrantne må det være fordi du ikke lærer dem viktigheten av å spise og generelt lager ekkel og lite proteinrik mat.

Kunne ikke dy meg!

;-)

mvh

Ja, de har en mor som lever på pulver og er ekstremt opptatt av skjønnhet, mote og hvorvidt naboen har lagt på seg 500 g.

[PieLill]

Ja, de har en mor som lever på pulver og er ekstremt opptatt av skjønnhet, mote og hvorvidt naboen har lagt på seg 500 g.

Du forbereder dem godt på det virkelige liv, forstår jeg.

Heldige de!

;-)

mvh

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Det er beklagelig hvis folk er taktløse mot deg og andre. Og det finnes ingen unnskyldning for det. Men jeg nekter å tro at det kun er blikk og kommentarer fra omverdenen som gjør at du ikke trives med å være overvektig.

Der bekreftet du vel i grunn at folk har fordommer mot overvektige, og tillegger dem en rekke "egenskaper" på grunn av VEKT. I alle fall bekreftet du at du har det sånn.

Det er temmelig frekt å ikke tro det folk sier bare fordi det ikke stemmer med det bildet du på forhånd har av mennesker. Du putter i bås, og DET er irriterende og føles stigmatiserende.

Vekt er ikke veldig viktig i livet mitt, og er ikke en faktor med stor betydning når jeg vurderer graden av tilfredshet i livet. Sånn er det bare, uansett hvor utrolig du synes det er.

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Men ser du ikke helsefarene og den reduserte livskvaliteten ved å ha en BMI på 37? Og hvis man først har lett for å legge på seg, er det jo ingen grunn til å tro at den vil stoppe der.

Man løser ikke et stigmatiseringsproblem ved å forherlige fenomenet overvekt.

Dessuten tror jeg alle som er overvektige skulle ønske de var slanke, også for sin egen del. Ikke bare fordi samfunnet stigmatiserer.

"Dessuten tror jeg alle som er overvektige skulle ønske de var slanke, også for sin egen del. Ikke bare fordi samfunnet stigmatiserer."

Jeg er målløs!

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Har jeg sagt at overvektige bør avsky kroppen sin? Selvsagt ikke. Er man glad i kroppen sin, vil man dens beste. Og det beste for kroppen er definitvit ikke å belaste den altfor tungt.

Når jeg trakk fram dette med forebygging, var det som et svar til Pie Lill, som mente at bortsett fra fedmeoperasjoner er det såpas lite å gjøre med overvekt at det er like godt å akseptere den, og slutte å mase om dette temaet i det hele tatt. (Med forbehold om at jeg forsto innleget rett).

Du har i alle fall sagt at det er umulig for meg som overvektig å være fornøyd med livet og kroppen min. Det ligger ganske nært en forventning om at overvektige skal forakte kroppen sin,vil jeg påstå.

[Gjest Mom33]

Definisjonen av overvektige barn, starter med de med kul på magen. Det er også mange helsesøstres terskel for å komme med moralprekner og anta at ungen sitter med brus og chips foran TV-en hver bidige dag.

Sykelig slanking begynner forresten også med å skulle gå ned et par fornuftige kilo.

mvh

Som jeg har skrevet tidligere et sted: Overvekt starter med litt, og øker på. Å være obs når barnet legger på seg er smart. Å gå gjennom sitt eget kosthold når så skjer, er smart. For den som ikke ønsker å utsette barnet for overvekt av større og mindre dimmensjoner.

Jeg skjønner enda ikke hva du vil gjøre for barn med overvekt. Gjennom hele tråden rakker du ned på ALLE som kan komme til å bry seg om et overvektig barn, du tillegger ALLE som kan komme til å si noe et hårreisende motiv. INGEN andre enn foreldrene til et barn skal, slik jeg leser dine innlegg, bry seg med barnets kosthold. Ser også at du sier i et annet innlegg at du aldri har sett barn bli overvektige pga foreldrenes manglende styring. Det er helt utrolig.

Jeg skulle ønske du kunne gi oss en oppskrift, jeg, på hvordan SFO/skole/helsevesen skal reagere på overvektige barn. Bare la det skure og gå, og la barna slite resten av livet?

Wita spurte tidlig i et innlegg om hva SFO skulle gjøre dersom de snakket med foreldrene til det overvektige barnet, og foreldrene svarte at neida, ingen problemer med overvekt her. Det har jeg ikke sett noe svar på?

[Gjest Mom33]

Tja,...

All alkoholisme begynner med den første drinken.

All svindel begynner med den første løgnen.

All systematisk vold, begynner med et spark i barnehagen.

Alle ran, begynner med den første tilsnikelsen.

All voldtekt begynner med den først ufrivillige klemmen.

Hvor skal vi sende alle som alt har fallt og potensielt kan gjøre det?

;-)

mvh

Mao - når man ikke kan forebygge ALT, så lar man være med alt i steden?

[Gjest Mom33]

Du har i alle fall sagt at det er umulig for meg som overvektig å være fornøyd med livet og kroppen min. Det ligger ganske nært en forventning om at overvektige skal forakte kroppen sin,vil jeg påstå.

La meg stille deg et spørsmål: Dersom du kunne velge mellom slank/normalvektig og overvektig, hva ville du velge? Ville du velge en overvektig kropp, eller ville du helst hatt en slank/normalvektig kropp dersom du ikke hadde trengt å gjøre noe som helst for å få det?

Jeg skjønner ikke hvorfor du setter likhetstegn mellom det å hate en overvektig kropp og et ønske om å være slank. For noen er det slik, men mange har greid å akseptere og like sin overvektige kropp. Men jeg tror fortsatt ikke at disse som liker seg selv som de er ville VALGT å være overvektige om de kunne fjernet overvekten uten å streve for det.

[Babette]

Du har i alle fall sagt at det er umulig for meg som overvektig å være fornøyd med livet og kroppen min. Det ligger ganske nært en forventning om at overvektige skal forakte kroppen sin,vil jeg påstå.

I så fall er det du selv som har trukket den konklusjonen. Jeg sa at det er en subjektiv vurdering hvorvidt man er fornøyd med kroppen sin, dvs. opp til den enkelte å vurdere.

[Babette]

Der bekreftet du vel i grunn at folk har fordommer mot overvektige, og tillegger dem en rekke "egenskaper" på grunn av VEKT. I alle fall bekreftet du at du har det sånn.

Det er temmelig frekt å ikke tro det folk sier bare fordi det ikke stemmer med det bildet du på forhånd har av mennesker. Du putter i bås, og DET er irriterende og føles stigmatiserende.

Vekt er ikke veldig viktig i livet mitt, og er ikke en faktor med stor betydning når jeg vurderer graden av tilfredshet i livet. Sånn er det bare, uansett hvor utrolig du synes det er.

Kan du uttale deg på vegne av samtlige overvektige ? Snakker alle overvektige med en stemme?

Hvem er det som stigmatiserer nå, tro?

Hvis du selv sier at du trives med å være overvektig, må jeg jo tro på det, men du kan ikke tillegge alle andre å mene det samme.

[Gjest Blomsterbarnet]

Først vil jeg si at dette var veldig bra skrevet :-)

Deretter at jeg tror de som "plages" av overvekt ofte er personer som har elendig selvtillit og derfor må henge seg opp i noe med andre. For en stund var det røykere som ikke fikk fred, nå er det overvektige. Tror media spiller en rolle her også i og med at det har blitt svært populært å fokusere på overvekt.

Men det sier jo mer om de som kritiserer overvektige enn den overvektige selv, mener jeg. Jeg er selv overvektig. Ikke direkte tykk. I går hadde jeg bursdag og hadde invitert foreldre, besteforeldre og min bror. Jeg spiser kun kake når det er snakk om fødselselskaper, høytider o.l. Men fikk selvfølgelig en kommentar fra min far om at jeg heller burde ta meg en skive. Det er ikke mat som er mitt problem. Jeg la på meg pga medisiner med påfølgende lavt stoffskifte. Så slikt sårer. Men uansett om jeg la på meg pga jeg har god apetitt, så er det ingen som har noe med det. Dersom jeg er fornøyd med meg selv, uansett om jeg veier 40 kg for mye så er det ingen som har noe med det. Det er vedk selv som skal leve med overvekten.

Jeg foretrekker heller en klok, oppegående tykk person enn en slank, selvopptatt person som kun er opptatt av utseende. Noe så patetisk.

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Kan du uttale deg på vegne av samtlige overvektige ? Snakker alle overvektige med en stemme?

Hvem er det som stigmatiserer nå, tro?

Hvis du selv sier at du trives med å være overvektig, må jeg jo tro på det, men du kan ikke tillegge alle andre å mene det samme.

Sitat Babette: "Men jeg nekter å tro at det kun er blikk og kommentarer fra omverdenen som gjør at du ikke trives med å være overvektig."

Du snakker direkte til MEG, jeg svarer direkte til DEG! Jeg har ikke på noe tidspunkt verken hevdet at jeg snakket på vegne av alle overvektige, eller at alle overvektige er som meg. Det legger du i min munn! Jeg har sagt "oss" noen ganger, ja - det burde jeg sikkert ikke gjort - beklager. Men svaret til deg var direkte i forhold til ditt tilsvar til meg - du tror ikke at jeg ikke plages av overvekten min, bortsett fra i forhold til andres kommentarer og stigmatisering.

Det føles respektløst å ikke bli trodd på sitt ord.

At noen overvektige - spesielt de som har dårlig helse pga overvekt - er fortvilet over selve vekten, er jo åpenbart. At de fleste av disse ikke kommer til å klare å gjøre noe med vektproblemet sitt før de fikser selvbilde og føleleser, er for meg like åpenbart. Men jeg kan jo ta feil.

For meg, som frisk, relativt sunnn overvektig i god form, og med strålende blodprøver, kolestrolinnhold, blodtrykk og blodsukker, flott familie, og en jobb jeg trives med, så er ikke overvekten i seg selv noe problem, Hvorfor skulle det egentlig være det?

I gamle dager ble jeg deppa over å ikke finne klær, men nå er ikke det problem lenger. Skyldes dels bedre tilbud, dels bedre personlig økonomi.

Jeg undervurderer ikke overvekt som helseproblem. Men det er en kjennsgjerning at det er verre å være tynn og usunn enn tykk og sunn. Fokus burde flyttes fra vekt til sunnhet, synes jeg. Og flere overvektige ville blitt sunnere dersom de slapp å bli sett hånlig på hvis de våger seg ut i treningstøy.

Det virker som om normalvektige tror at bare man lever sunt og beveger seg, så blir man slank. Det stemmer ikke - man slutter bare å legge på seg. Det er naturligvis kjempebra, men skal man ned i vekt, må det sterkere "kluter" til, og krever mye både i forhold til matinntak og aktivitet. 1 time trening om dagen er det faktisk ikke mange normalvektige som får til, heller - de fleste er fornøyde om de får trent 3-4 ganger i uken.

[PieLill]

Først vil jeg si at dette var veldig bra skrevet :-)

Deretter at jeg tror de som "plages" av overvekt ofte er personer som har elendig selvtillit og derfor må henge seg opp i noe med andre. For en stund var det røykere som ikke fikk fred, nå er det overvektige. Tror media spiller en rolle her også i og med at det har blitt svært populært å fokusere på overvekt.

Men det sier jo mer om de som kritiserer overvektige enn den overvektige selv, mener jeg. Jeg er selv overvektig. Ikke direkte tykk. I går hadde jeg bursdag og hadde invitert foreldre, besteforeldre og min bror. Jeg spiser kun kake når det er snakk om fødselselskaper, høytider o.l. Men fikk selvfølgelig en kommentar fra min far om at jeg heller burde ta meg en skive. Det er ikke mat som er mitt problem. Jeg la på meg pga medisiner med påfølgende lavt stoffskifte. Så slikt sårer. Men uansett om jeg la på meg pga jeg har god apetitt, så er det ingen som har noe med det. Dersom jeg er fornøyd med meg selv, uansett om jeg veier 40 kg for mye så er det ingen som har noe med det. Det er vedk selv som skal leve med overvekten.

Jeg foretrekker heller en klok, oppegående tykk person enn en slank, selvopptatt person som kun er opptatt av utseende. Noe så patetisk.

Enig.

Men jeg tror ikke alle som ustanselig må forbedre andre nødvendigvis ha dårlig selvtillit. De kan like gjerne syde av selvtilfredshet og fasinasjon over egen fortreffelighet.

;-)

Men noe av vektmaset kommer bare av sosialt innlærte uvaner. Man leser jo i avisen hver dag at et hvert menneseke utenfor statlig godkjent BMI er en vederstyggelig belastning for landest økonomi og helsevesen som man plikter bekymre seg over.

[Gjest Blomsterbarnet]

" For meg er det helt opplagt at kontaktpersonen eller baselederen både opplyser om evt. ekstremt stort matinntak sfo samt spør foreldrene om de ønsker at sfo skal forsøke å gjøre noe med dette"

Ja for meg også Men hvis du leser den andre tråden, er det ikke slik for de som har overvektige barn. De ønsker ikke denne innblandingen fra folk som "ikke har noe med det"

"Det er meningsløst at man problematiserer slike ting uten å først å høre med foreldrene"

Men når man vet hvordan foreldrene kan reagere og sfo-personalet av den grunn gruer seg for å si i fra, er det best for dem å gå til helsesøster med bekymringene om man finner det nødvendig.

"Det er jo ikke slik at barn som ikke er slanke ikke nødvendigvis har foreldre som har gode strategier i forhold til hvordan hjelpe barnet med dets overvekt"

Jeg snakker om ekstremtilfeller og det er vel naivt å tro at foreldre som har latt barna sine bli slik, plutselig skulle få gode strategier slik helt av seg selv.

"Som kjent lar ikke overvektsproblematikk seg løse over natten, slik at det kan foreligge gode tiltak uten at det er synlig for omgivelsene"

Joda, men i noen tilfeller kan det være slik at det er synlig for omgivelsene at gode tiltak ikke foreligger. Spesielt om man har fulgt barnet over tid.

"Jeg mener det er normal folkeskikk å først ta ting opp med de det gjelder før man blander inn andre. Kan ikke se noen grunn til at det ikke også skal gjelde for sfo"

Som sagt. Mange synes det er dårlig folkeskikk og i det hele tatt blande seg.

"Men når man vet hvordan foreldrene kan reagere og sfo-personalet av den grunn gruer seg for å si i fra, er det best for dem å gå til helsesøster med bekymringene om man finner det nødvendig."

En del av en lærers yrke består jo av slike ubehageligheter - nemlig å diskutere sine bekymringer angående barnet. Jeg forstår ikke poenget med å ta runden rundt hele skolen for å melde sin bekymring angående barnets overvekt. En helsesøster er til fordi elever kan selv oppsøke vedkommende for å betro høyst private ting. Eller, hun er der som en rådgivningsinstans ved direkte henvendelser.

Det er mange her som mener at overvektige barn sliter med å fysisk holde følge med slanke barn. Dette kan da pedagogisk personale være vel så kompetent til å observere. En helsesøster er ikke i felten og vil ikke kunne observere hvordan barnet spiser eller rører på seg, eller om han/hun plages av noe, evt sin overvekt. Det er dette pedagogisk personale bl.a. er utdannet for å kunne observere. Som sagt er det en del av jobben deres å diskutere sine bekymringer med barnets foreldre.

Jeg kan ikke forstå hvorfor helsesøster skal bli blandet inn, uten av familien ønsker det selv. Helsesøster er der som en helserådgiver, ikke som politi. Hun er ikke i felten og kan ikke observere, noe det pedagogiske personalet gjør hver dag.

Hva ville du som mor synes om det å bli innkalt til et fremmed menneskets kontor for å bli konfrontert med ditt barns fedme/utagerende atferd, U name it?

Jeg synes heller det er bedre at det pedagogiske personalet tar opp problemstillingen med foreldrene og evt henviser de videre til helsesøster etter eget ønske.

Å være profesjonell innebærer å se sin kompetanse, men også sine begrensninger. Derfor er jeg sikker på at en helsesøster ikke ville gå med på å være den som konfronterer foreldrene i første omgang. Hun er der nettopp for de som ønsker det selv.

[Gjest dere trenger ikke vite hvem jeg er]

Som jeg har skrevet tidligere et sted: Overvekt starter med litt, og øker på. Å være obs når barnet legger på seg er smart. Å gå gjennom sitt eget kosthold når så skjer, er smart. For den som ikke ønsker å utsette barnet for overvekt av større og mindre dimmensjoner.

Jeg skjønner enda ikke hva du vil gjøre for barn med overvekt. Gjennom hele tråden rakker du ned på ALLE som kan komme til å bry seg om et overvektig barn, du tillegger ALLE som kan komme til å si noe et hårreisende motiv. INGEN andre enn foreldrene til et barn skal, slik jeg leser dine innlegg, bry seg med barnets kosthold. Ser også at du sier i et annet innlegg at du aldri har sett barn bli overvektige pga foreldrenes manglende styring. Det er helt utrolig.

Jeg skulle ønske du kunne gi oss en oppskrift, jeg, på hvordan SFO/skole/helsevesen skal reagere på overvektige barn. Bare la det skure og gå, og la barna slite resten av livet?

Wita spurte tidlig i et innlegg om hva SFO skulle gjøre dersom de snakket med foreldrene til det overvektige barnet, og foreldrene svarte at neida, ingen problemer med overvekt her. Det har jeg ikke sett noe svar på?

"Som jeg har skrevet tidligere et sted: Overvekt starter med litt, og øker på. Å være obs når barnet legger på seg er smart. Å gå gjennom sitt eget kosthold når så skjer, er smart. For den som ikke ønsker å utsette barnet for overvekt av større og mindre dimmensjoner."

Dette er jeg HELT enig i, men det er ikke det samme som å mobilisere SFO/helsesøster så fort et barn får en liten kul på magen. Unger forandrer seg, min legger på seg litt om når vi er på sommerferie, men tar det av igjen når høsten kommer. Selv om jeg ikke synes overvekt er noen katastrofe, så ønsker jeg også at barna mine skal slippe det. Ikke alle er så heldige med helse og livslyst som jeg, så jeg vil jo også prøve å forhindre overvekt hos mine barn.

Men jeg synes ikke det er noen motsetning mellom at jeg som mamma gjør det, og at samfunnet og "instanser" som SFO osv skal trå veldig varsomt her. Og når man forholder seg til andre mennesker, bør vekt være noe av det siste man legger vekt på.

Jeg er enig med PieLill i at av "10 verste" skjebner barn kan ha, så kommer ikke overvekt med på min liste en gang. Det er mange, mange ting jeg er mer redd for enn det. At noen ville finne på å sette det på en slik liste, gjør jo at jeg undrer meg over det bildet folk har av overvektige.

Har en kamerat som er blind, og som ble sur over at helsestasjonen var så opptatt av om barnet hans kunne se. Han syntes det var latterlig, fordi det å være blind for ham ikke oppleves som noe stor forringelse av egen livskvalitet. Han har aldri visst om noe annet, og synes han lever et fullverdig liv som blind.

Det å være blind ville stått på min 10 verste liste. Antagelig ville han blitt like forundret over det, som jeg blir over at folk kan komme på å sette noe så lite vesentlig som vekt opp på listen.