Overvekt - Til plage for hvem?

[frosken]

Jeg visste du ville komme:)

Jeg kunne ikke hjulpet alle, men jeg kunne hjulpet en god del uten følelse av tvang.

Bare gyv løs!

Det svaret skjønte jeg ingenting av.

[Orio]

Roe deg litt nå

Det er mye aggrisivitet hver gang dette temaet kommer opp på dol.

Denne gangen har ikke vært noe unntak. Skulle gjerne hatt SDD her nå

Man må ruste seg til krig hver gang og sånn sett var SDD god å ha.

Det er ikke rart at det er et økende problem dette med barn og overvekt.Eller overvekt generelt for den saks skyld. Det er av de mest tabubelagte temaene som finnes. Og hvis man mener at man kan dette, blir man nærmest halshugd.

Yes, jeg vet jeg kunne ha hjulpet et overvektig barn om det hadde bodd hos meg en periode.Og det enda jeg ikke har vært overvektig selv eller har overvektige barn. nettopp DERFOR vil jeg hevde at jeg kunne ha hjulpet om det da ikke hadde vært sykdom inne i bildet, men kun kostholdsproblemer.

Jeg har sett forskjellen på kostholdet hos en overvektig familie og en ikke overvektig-familie.Selvfølgelig finnes det unntak, men det er forbasket naivt å skylde på alt annet enn kostholdet.

Og selvfølgelig ser vi på dere som uiteligente og uskikkede foreldre. Jadda,o)

Overvekt er aldri KUN kostholdsproblemer. Jeg tror allikevel du kunne hatt noe å bidra med om et overvektig barn bodde hos deg et år, fordi du da hadde fått mer konkret og detaljert innblikk i hva som er årsaken for det aktuelle barnet.

[frosken]

Overvekt er aldri KUN kostholdsproblemer. Jeg tror allikevel du kunne hatt noe å bidra med om et overvektig barn bodde hos deg et år, fordi du da hadde fått mer konkret og detaljert innblikk i hva som er årsaken for det aktuelle barnet.

Poenget med den type løsninger, er at de stort sett aldri vil være et godt tiltak totalt sett for et barn.

[Orio]

Poenget med den type løsninger, er at de stort sett aldri vil være et godt tiltak totalt sett for et barn.

Det har du rett i. Da blir barnet redusert til et "problem", og det er ingen god løsning for barnet.

Men jeg tror kanskje det kunne gitt Wita litt større forståelse for at overvekt er et sammensatt problem. Og så har jeg en følelse av at hun selv lever et hyper-sunt liv, og det vil jo smitte over på alle barn hun bor sammen med.

[frosken]

Det har du rett i. Da blir barnet redusert til et "problem", og det er ingen god løsning for barnet.

Men jeg tror kanskje det kunne gitt Wita litt større forståelse for at overvekt er et sammensatt problem. Og så har jeg en følelse av at hun selv lever et hyper-sunt liv, og det vil jo smitte over på alle barn hun bor sammen med.

Hehe...

[Gjest Wita]

Poenget med den type løsninger, er at de stort sett aldri vil være et godt tiltak totalt sett for et barn.

Jeg vet ikke hvilket type løsninger du mener her. Har litt problemer med å holde oversikt i tråden. Synes sånn sett gamle dol var bedre.

Hvis du tenker på det eksempelet hvor jeg sa at jeg kunne hjulpet i løpet av et år, er det nok ingen god varig løsning nei.

For det første er ikke et år nok. Det må en varig endring til.

Jeg tror det er vanskelig å lære seg slikt. Vaner lages gjennom mange år, men jeg tror ikke det er en umulighet.

Jeg står fremdeles på at kosthold har mye av årsaken. Det finnes psykiske sykdommer og andre sykdommer, men jeg tror det psykiske gjerne kommer som følge av overvekten og ikke omvendt.

[Gjest Wita]

Det har du rett i. Da blir barnet redusert til et "problem", og det er ingen god løsning for barnet.

Men jeg tror kanskje det kunne gitt Wita litt større forståelse for at overvekt er et sammensatt problem. Og så har jeg en følelse av at hun selv lever et hyper-sunt liv, og det vil jo smitte over på alle barn hun bor sammen med.

"Men jeg tror kanskje det kunne gitt Wita litt større forståelse for at overvekt er et sammensatt problem. Og så har jeg en følelse av at hun selv lever et hyper-sunt liv, og det vil jo smitte over på alle barn hun bor sammen med"

Nei, jeg tror kanskje at jeg kunne hatt noe å "fare med" når jeg uttaler meg her, hvis det er lov å si slikt da:)

Men jeg har mange feil og en av de største har jeg allerede fortalt om.

Jeg kan ikke bortforklare den. Feilen er min.

Som sagt tror jeg vi alle har våre svake og sterke sider og erkjenne at det er slik.

[PieLill]

Det har du rett i. Da blir barnet redusert til et "problem", og det er ingen god løsning for barnet.

Men jeg tror kanskje det kunne gitt Wita litt større forståelse for at overvekt er et sammensatt problem. Og så har jeg en følelse av at hun selv lever et hyper-sunt liv, og det vil jo smitte over på alle barn hun bor sammen med.

;-)

Jo mer jeg blir kjent med familier som både enkeltpersoner og gruppe, jo mindre blir trangen til å instruere foreldrene og langt mindre ta over jobben.

Et hvert nytt møte med en foreldre-barn-relasjon er et møte med en spisskompetanse jeg ikke selv er i besittelse av. Iblant kan jeg behøve mer tid enn andre ganger for å sette meg inn i tingene.

mvh

[Orio]

Det er ikke bare det at foreldrenes manglende karakterstyrke og vett er skyld i barnas overvekt, i tillegg har visstnok alle overvektige barn også overvektige foreldre, og dersom man bare kikker i kjøkkenskapene deres så får man hele forklaringen...

Skjønner ikke hvorfor ikke flere var tilhengere av mitt forslag om tvangsarbeid i ødemarken for alle de fete!

Og så må de selvfølgelig leve på vann og brød. Nei, brød er viss fetende. Men vann er greit forelbøbig.

Og trenger staten/kommunen å spe på inntektene er det jo bare å arrangere utflukter for å se på misfostrene.

[kosen]

Først vil jeg si at dette var veldig bra skrevet :-)

Deretter at jeg tror de som "plages" av overvekt ofte er personer som har elendig selvtillit og derfor må henge seg opp i noe med andre. For en stund var det røykere som ikke fikk fred, nå er det overvektige. Tror media spiller en rolle her også i og med at det har blitt svært populært å fokusere på overvekt.

Men det sier jo mer om de som kritiserer overvektige enn den overvektige selv, mener jeg. Jeg er selv overvektig. Ikke direkte tykk. I går hadde jeg bursdag og hadde invitert foreldre, besteforeldre og min bror. Jeg spiser kun kake når det er snakk om fødselselskaper, høytider o.l. Men fikk selvfølgelig en kommentar fra min far om at jeg heller burde ta meg en skive. Det er ikke mat som er mitt problem. Jeg la på meg pga medisiner med påfølgende lavt stoffskifte. Så slikt sårer. Men uansett om jeg la på meg pga jeg har god apetitt, så er det ingen som har noe med det. Dersom jeg er fornøyd med meg selv, uansett om jeg veier 40 kg for mye så er det ingen som har noe med det. Det er vedk selv som skal leve med overvekten.

Jeg foretrekker heller en klok, oppegående tykk person enn en slank, selvopptatt person som kun er opptatt av utseende. Noe så patetisk.

Jeg må bare ler. Jeg er slank og klok, ikke er jeg selvopptatt og har ett helt avslappet forhold til mitt og andres utseende. Det er gjerne de som er overvektige som er "selvopptatt" det blir jo hele tiden minnet om at de faktisk har alt for mange kilo å bære på.

[Gjest nei takk, ikke nå]

"Jeg undervurderer ikke overvekt som helseproblem. Men det er en kjennsgjerning at det er verre å være tynn og usunn enn tykk og sunn. Fokus burde flyttes fra vekt til sunnhet, synes jeg. Og flere overvektige ville blitt sunnere dersom de slapp å bli sett hånlig på hvis de våger seg ut i treningstøy."

Jeg synes du har et godt poeng der. Det er mange såkalte slanke som kan spise det de vil uten å legge på seg. Spesielt unge mennesker har høy forbrenning. Og matvanene blir ofte deretter. Man har lettere for å "slappe av" dersom man ikke legger lett på seg. Dessverre ender dette som regel med usunne matvaner som blir desto vanskeligere å gjøre noe med når man blir eldre. Derfor synes jeg det er en god idé å fokusere mer på sunnhet enn overvekt.

Man kan godt si at en overvektig med lavt stoffskifte og en tynn person med høyt stoffskifte kan ha meget like matvaner. Men disse to er jo akkurat like usunne.

Jeg spør hvorfor skal overvektige gå rundt å føle seg skamfulle pga sin fedme? Når vi i dag er så opplyste at vi vet at fedme kan komme av veldig mange faktorer? Poenget er jo nettopp av veldig mange tykke føler seg skamfulle. Er det derfor vi så sjelden ser en overvektig person på helsestudio? Eller på joggetur?

Det er jo ingen hemmelighet at det å være overvektig i dag forbindes med mange fordommer. Avisene skriver om fedme hver dag. Kate Moss er et forbilde med sine 48 kg og høyde på 1,70. I Hollywood er du feit dersom du bruker noe større en størrelse 36. Jeg er sikker på at slike forbilder smitter oss. Det ligger i et menneskets natur å ville være attraktiv og flott. Dersom media fremstiller undervektige som et forbilde så vil vi mennesker tro at det er nettopp det som er attraktivt. Og hvem vil ikke være det?

Jeg kjenner mange menn som ikke liker dette forbildet. De liker ikke tynne jenter. De vil ha runde former, for er det ikke det kvinner egentlig skal være?

Kjønnene er i ferd med å bli like. Jenter skal ikke ha pupper, rumpe eller lår lenger. Forskjellene mellom kjønnene viskes ut. Er dette bra?

Jeg synes at diskusjonen heller kan kretse rundt disse tingene.

Jeg har vel det meste av livet vært mer eller mindre overvektig. En viktig grunn til at du ikke ser meg gatelangs med treningsklær i et forsøk på å trene er alle slengbemerkningene jeg har fått. "Få opp farten" "Hei, tjukka. Ute og jogger?"

[PieLill]

Jeg visste du ville komme:)

Jeg kunne ikke hjulpet alle, men jeg kunne hjulpet en god del uten følelse av tvang.

Bare gyv løs!

''Selvfølgelig vil det finnes tilfeller der ting er mer komplisert, men i de aller fleste tilfeller er det ikke kompliserte forklaringer på overvekten.''

Med forutinntatte og unyanserte holdninger vil man nesten alltid gjøre større skade enn nytte, ofte uten å innse det selv. Jeg tror du vil kunne bidra med mye på dette området om du bare er villig til å sette deg ned og se det med andres øyne også.

Ved det utsagnet ditt som står øverst avslører du hvor utrolig mye du har hevet deg over de fleste som jobber med en eller annen form for mat-og vektproblematikk.

Om forklaringene, ikke bare de ernæringsmatematiske (som ikke er så linjære de heller), var ukompliserte, vil løsningene vært tilsvarende ukompliserte. Og all logikk og erfaring tilsier at ukompliserte problemer som "alle" ønsker å løse, blir løst uten større viderverdigheter og oppstuss.

Fakta er at tross informasjon og iherdig innsats fra både dem det gjelder, helsevesen og andre offentlige institusjoner, klarer man kun i svært begrenset grad å stagge utvikling av overvekt og enda mindre å varig redusere allerede etablert overvekt. Jo mer det forskes, jo mer avdekkes de mange kompliserte sammenhengene mellom apetitt, næringsinntak, næringsopptak, forbrenning og fettlagring. Menneskekroppen er på ingen måte som en bil der man kan fastslå 0,7 per mil på langkjøring og 0,9 ved bykjøring. Litt mer når termometeret kryper under minus ti.

Ser du ikke at det blir vel heftig å hevde at du, om du bare slapp til, skal klare det personer som har jobbet med dette i årevis enten på et personlig plan eller i yrkessammenheng, i liten grad lykkes med?

Min erfaring er at det som et barns foreldre sliter med å finne ut av, er det statistik umulig at jeg skal løse ved et par knips i fingrene. Mine bidrag kan iblant være enkelttips som kan ha litt verdi i den store sammenhengen, men de store linjene i andres barns liv, holder jeg meg langt unna å trekke. Da driter jeg meg bare loddrett ut.

Men hvis du virkelig har funnet et system som enkelt forklarer og løser mat- og vektproblemene hos de aller fleste, vil jeg anbefale deg å holde kortene tett til brystet fram til du har fått tatt patent på det. Du kommer til å tjene deg søkkrik, så mannen din aldri trenger å jobbe mer. En nobellpris er heller ikke utenkelig.

mvh

[PieLill]

Og så må de selvfølgelig leve på vann og brød. Nei, brød er viss fetende. Men vann er greit forelbøbig.

Og trenger staten/kommunen å spe på inntektene er det jo bare å arrangere utflukter for å se på misfostrene.

LOL

;-)

mvh