Overvekt - "gode råd"

[Orio]

Selvfølgelig sier man ikke slikt i selskap! Ikke i det hele tatt for den del. Jeg hadde fått hakeslepp om jeg hadde vært i selskap og noen hadde sagt noe slikt.

Hva tror du jeg gjorde?

[Gjest mibbababa]

Ja er det ikke typisk slike gamle "tanter".

Husker vi spiste frokost og jeg våget å forsyne meg med nugatti. Jeg fikk høre i alles påsyn at: DU burde vel ikke spise sånn!"

Jeg ble så sint at jeg kastet nugattiboksen avgårde, ropte og gikk.

Jeg har helt uten problemer gått ned i vekt idag. Den gamle "tanta" er like svær.

Og jeg spiser fortsatt nugatti om jeg har lyst på det.

[multippel]

Jeg tror også at mange vil tenke slik du beskriver. Og kanskje de som er overvektige gjør best i å følge ditt råd. Men det er noe absurd over i hvilken grad "offentligheten" den senere tid har fått det for seg at de har en form for rett til innsyn og regulering av andre menneskers kropp.

Det begynner å bli legitimet å åpent kritisere mennesker som ikke klarer å oppnå å holde sin vekt innenfor det området på normalfordelingskurven som blir antatt å være det mest gunstige i forhold til helse. Derimot er det ikke ansett for å være greit å kritisere en haug med andre personlige forhold i folks liv. Jeg er f.eks. vesentlig mer opptatt av hvordan det kommer til å gå med alle de barna som utsettes for ulike former for omsorgssvikt - inkl. de som vokser opp med foreldre som ligger i krig med hverandre enten i eller utenfor et ekteskap - men dette er alle enige i at er et så vanskelig tema at man skal være forsiktige med å dømme.

Disse kontrastene i forhold til hva som er legitimt å fordømme i ulike tidsperioder, forundrer meg .

Jeg leser innlegget ditt med blandede følelser. Jeg har lenge ventet på at de overvektige skal bli det nye fokuset etter at røykerne har fått gjennomgå!

Foreldre som ligger i konflikt blir betraktet som at begge er dumme. Det skal jo to til for å krangle.....

Jeg har gått igjennom en rettsak med min eks...noe som førte til at min eks fikk samvær en gang i mnd under tilsyn. Mitt utgangspunkt var en helt alminnelig samværsavtale...retten vurderte det derimot strengere enn jeg selv!

Jeg har selv sett litt hjelpesløs hva dette har gjort med mine barn. Hva gjør du når eksen din drar barna inn i en konflikt?

Jeg har også sett at idet min eks fikk seg ny kjæreste noe som betyr ro for mine barn så er alt mye greiere. Han benytter ikke all anledning til å presse de følesesmessig. Det er et vanskelig tema. Det finnes kvinner som ser på barna som sin eiendom og ikke vil se helheten og barnas beste. men det finnes også kvinner som har rotet seg borti feil type menn. Det er urettferdig om ikke man kan se nyansert på disse tingene.

Jeg vet om en mor som hadde en eks som var manisk depressiv av sorten som ikke fungerte i foreldrerollen. Hun skilte seg. Ungen hennes valgte å bli hos faren fordi noen måtte passe på han....Hun gav seg....og barnet fikk lov til å fulllføre dette valget. Dette er ett eksempel min psykolog fortalte meg i min prosess mot å ta et overordnet ansvar.

Han sa: Du er den eneste som kan beskytte de....

Jeg ser nå i ettertid at dette har vært veldig rett.

Men jeg er tro det eller ei ganske konflikt sky. Jeg vil egentlig alt skal være greit og at alle skal forstå hverandre.

Jeg har også lært at min eks er ikke en demon....men det har lite med saken å gjøre.

[frosken]

Jeg leser innlegget ditt med blandede følelser. Jeg har lenge ventet på at de overvektige skal bli det nye fokuset etter at røykerne har fått gjennomgå!

Foreldre som ligger i konflikt blir betraktet som at begge er dumme. Det skal jo to til for å krangle.....

Jeg har gått igjennom en rettsak med min eks...noe som førte til at min eks fikk samvær en gang i mnd under tilsyn. Mitt utgangspunkt var en helt alminnelig samværsavtale...retten vurderte det derimot strengere enn jeg selv!

Jeg har selv sett litt hjelpesløs hva dette har gjort med mine barn. Hva gjør du når eksen din drar barna inn i en konflikt?

Jeg har også sett at idet min eks fikk seg ny kjæreste noe som betyr ro for mine barn så er alt mye greiere. Han benytter ikke all anledning til å presse de følesesmessig. Det er et vanskelig tema. Det finnes kvinner som ser på barna som sin eiendom og ikke vil se helheten og barnas beste. men det finnes også kvinner som har rotet seg borti feil type menn. Det er urettferdig om ikke man kan se nyansert på disse tingene.

Jeg vet om en mor som hadde en eks som var manisk depressiv av sorten som ikke fungerte i foreldrerollen. Hun skilte seg. Ungen hennes valgte å bli hos faren fordi noen måtte passe på han....Hun gav seg....og barnet fikk lov til å fulllføre dette valget. Dette er ett eksempel min psykolog fortalte meg i min prosess mot å ta et overordnet ansvar.

Han sa: Du er den eneste som kan beskytte de....

Jeg ser nå i ettertid at dette har vært veldig rett.

Men jeg er tro det eller ei ganske konflikt sky. Jeg vil egentlig alt skal være greit og at alle skal forstå hverandre.

Jeg har også lært at min eks er ikke en demon....men det har lite med saken å gjøre.

Jeg tror ikke verden er så enkel at man kan dele "skylden" for bitre konflikter med 50% til hver av foreldrene, av og til står så avgjort den ene parten for stort sett alt av "faenskap". Noen mennesker burde vært påsatt en "vær varsom, få ikke barn med meg"-plakat.

Men det forandrer ikke på at jeg bekymrer meg for de barna som vokser opp i slike krigssoner.

[multippel]

Jeg tror ikke verden er så enkel at man kan dele "skylden" for bitre konflikter med 50% til hver av foreldrene, av og til står så avgjort den ene parten for stort sett alt av "faenskap". Noen mennesker burde vært påsatt en "vær varsom, få ikke barn med meg"-plakat.

Men det forandrer ikke på at jeg bekymrer meg for de barna som vokser opp i slike krigssoner.

Neida og jeg er enig. Nå da far for en periode har sluttet å dra barna inn i konflikten....så merker jeg en enorm forskjell. Det er alvorlig!

[multippel]

Konklusjoner på sviktende grunnlag = fordommer. Og det er det ikke mange som innrømmer at de har. Men det er jammen mye enkelte vet om en person bare ved å se at han/hun er overvektig.

Nemlig!

[petter smart]

Kanskje skal man tenkte over hva man tenker og hva slags konklusjoner man drar. Mange drar for raske konklusjoner på sviktende grunnlag!

Ingen kan endre andre enn seg selv.

Folk burde selvfølgelig hatt færre fordommer og ikke dømt folk ut fra utseendet, men slik er nå engang verden.

En må derfor se på en selv kan gjøre med problemet. Og det er ikke rart om folk antar at overvektige som spiser usunt offentlig gjør det også privat. Hvis de gir så f* at de spiser usunt når alle andre ser på, hva gjør de da hjemme der ingen ser dem?

Det hjelper lite å si at verden burde vært sånn og sånn. En må forholde seg til hvordan den faktisk er.

[multippel]

Ingen kan endre andre enn seg selv.

Folk burde selvfølgelig hatt færre fordommer og ikke dømt folk ut fra utseendet, men slik er nå engang verden.

En må derfor se på en selv kan gjøre med problemet. Og det er ikke rart om folk antar at overvektige som spiser usunt offentlig gjør det også privat. Hvis de gir så f* at de spiser usunt når alle andre ser på, hva gjør de da hjemme der ingen ser dem?

Det hjelper lite å si at verden burde vært sånn og sånn. En må forholde seg til hvordan den faktisk er.

Mulig men jeg vil iallefall tenke over hva jeg tenker og gjøre noe med det! Jeg syns generelt det er slitsomt når folk trekker for raske slutninger!

[multippel]

Ingen kan endre andre enn seg selv.

Folk burde selvfølgelig hatt færre fordommer og ikke dømt folk ut fra utseendet, men slik er nå engang verden.

En må derfor se på en selv kan gjøre med problemet. Og det er ikke rart om folk antar at overvektige som spiser usunt offentlig gjør det også privat. Hvis de gir så f* at de spiser usunt når alle andre ser på, hva gjør de da hjemme der ingen ser dem?

Det hjelper lite å si at verden burde vært sånn og sånn. En må forholde seg til hvordan den faktisk er.

Samtidig så forandres verden ved at man sier ifra når man syns noe er galt....