Nytt forhold og "kjærlighetssorg"

[NPI1365380360]

I flere år var jeg sammen med en mann som jeg hadde det veldig godt med. Problemet var at forholdet vårt var mest vennskapsbasert, så mens vi fungerte veldig godt som venner så manglet de helt store følelsene og jeg fant meg selv ofte betatt av andre menn selv om det ikke skjedde noe. Jeg tenkte ofte at forholdet vårt hadde vært perfekt om jeg hadde vært noe eldre, men jeg var enda ikke klar for å leve i et forhold basert på kun vennskap og rutiner.

Så skjedde det som jeg alltid følte kom til å skje en gang, forholdet tok slutt. Dette til tross for at i tiden før så følte jeg at jeg endelig hadde slått meg til ro i forholdet og var veldig tilfreds. Plutselig følte jeg derimot at jeg ikke hadde noe annet valg enn å gå.

Jeg ble fort forelsket i en annen mann som for meg fremsto som perfekt for meg. Han hadde alle de sidene jeg savnet og mer. Omstendighetene rundt oss og følelsene våre gjorde at alt skjedde utrolig fort, så fort at jeg ikke i det hele tatt fikk tid til å bearbeide bruddet med eksen. Der og da føltes det som om det eneste rette, det fantes ikke i mine tanker å ta ting roligere. Etter noen måneder hvor vi etablerte oss vel og godt, så roet ting seg ned, og plutselig kom alt det gamle grumset opp til overflaten.

I de siste månedene har jeg mer og mer tenkt på det som faktisk fungerte med eksen samtidig som den største forelskelsen mellom meg om min nye mann har lagt seg noe. Det viser seg at vi ikke fungerer så bra når det kommer til vennskapsdelen av forholdet. Noe av dette vet jeg at kommer til å bedre seg da store deler av problemet er at vi har vært sammen så kort tid. Samtidig frykter jeg at vi aldri skal bli gode på dette med å være venner, og det får meg til å frykte for fremtiden vår sammen. Så tenker jeg at kanskje forholdet med eksen ikke var så dumt likevel, for det er vel vennskapet man lever på til slutt.

Det hele føles som en veldig håpløs situasjon for jeg klarer ikke helt å finne ut av hva jeg føler. I begynnelsen var det greit for jeg regnet med at en reaksjon måtte komme, men nå har reaksjonen var i flere måneder. Det skader forholdet jeg er i nå så jeg gjør bare vondt verre og det fører til destruktiv oppførsel fra min side. Jeg dro fra det forholdet jeg var i fordi jeg ikke klarte å slå meg til ro i det, og nå skjer det samme på en måte på nytt igjen, selv om jeg forsåvidt ikke er usikker på min avgjørelse - jeg tror det som måtte skje skjedde.

Vi ble nok sammen for fort, men gjort er gjort. Nå vil jeg klare å få dette til å fungere, men vet ikke hvordan. Kuttet kontakten med eksen i håp om at det ville hjelpe på savnet, men av praktiske årsaker tok han kontakten opp igjen. Jeg har hatt det bedre i perioder hvor vi ikke har hatt kontakt. Så tenker jeg at kanskje det hadde fungert å prøve å beholde vennskapet, for det er kun snakk om vennskap og ingen romantiske følelser. Dette har han tidligere gitt uttrykk for at han ikke ønsker, noe jeg forstår pga. bruddet. Så i stedet har det endt med kontakt nå og da som gjør at jeg får noen vonde dager for hver gang fordi jeg tenker på det som var.

Mitt største ønske er egentlig å klare å slå meg til ro i det forholdet jeg er i nå og sette pris på det vi har og jobbe med det vi mangler.

Kanskje noen er eller har vært i en lignende situasjon og har noen tanker å dele?

[Glimtipper]

Hva mener du med "vennskapsdelen av forholdet"? Hva er det som mangler, helst spesifikt?

[PieLill]

Det er et stort, omfattende og særdeles krevende arbeid å få en hverdag til å fungere med en ny partner. Mange kompromisser som skal gjøres. Mye sliping som skal til.

Det du hadde av velfungerende hverdag med din ex, var bygd opp og finslipt gjennom mange år. Nå må du begynne helt på nytt med denne jobben. Slikt er tungt og krevende.

Det samspillet du og din ex hadde i hverdagen vil du ikke finne igjen hos noen andre, både fordi mennesker er unike og man møter ulike mennesker på ulike tidspunkt i livet.

Du må bygge et nytt samspill med den nye.

mvh