Da varre slutt gett

[feanor]

Da var det over for min del. Jævlig dårlig timing siden det er omtrent bare 14 dager igjen til jul, men nå sprakk det bare.

Background:

Vi er et par i midten av tredve årene, vært sammen i tre år og har ei lita tulle på 14 måneder. Jeg har et 10 års langt ekteskap bak meg før dette og har to barn til, på 8 og 10 som er hos oss annenhver helg og i ferier og sånn.

Min samboer og jeg traff hverandre på nettet og det var fulle klaff fra første stund, akkurat samme type humor etc. Etter et halvt år flyttet jeg inn hos henne og en stund var det bare fryd og gammen. Da hun ble gravid kjøpte vi rekkehus og stasjonsvogn og flyttet ut på landet. Etter som tiden har gått har jeg forstått at vi er såpass forskjellige på endel, for meg, veldig viktige punkter;

Jeg er ganske omtenksom av meg (Synes jeg da), jeg kommer gjerne hjem med blomster en mandag etter jobb, eller kan finne på å sende blomster til henne på jobben. Jeg kan også komme hjem med bøker jeg vet hun liker, og hvis jeg er på handletur for meg selv så kjøper jeg alltid også noe til henne. Jeg glemmer aldri bursdager, morsdager eller valentines day. Jeg gjør slik fordi jeg synes det er hyggelig og fordi jeg vil at hun skal vite at jeg tenker på henne. Etter en stund så begynner en å tenke på hvorfor det aldri kommer noe andre veien.. og jeg mener ALDRI. Faktisk på tre år har jeg fått en 50 kroners genser fra Cubus (Var på ekstra ekstra salg), en t-skjorte og en kopp.. that's it! Jeg forventer ikke at jeg skal få tilbake ting for ting liksom men det er jo hyggelig at den andre tenker på en da. Har ikke kjøpt en blomst på flere måneder nå. Har snakket med henne om det, men hun sier at hun ikke er typen som gjør sånn. Egoistisk b...h sier jeg (nå).

Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg kan snakke ut fra tidligere erfaring; Det er da vanlig at man sier at jeg elsker deg, eller jeg er glad i deg.. en gang i blant ihvertfall? Jeg foretok et lite eksperiment; for et halvt årsiden sa jeg sist gang at jeg elsker deg, til henne (Det er alltid jeg som må si det først). Etter det har jeg ikke hørt et pip. Jeg høres sikkert ut som en håpløs romantiker men jeg liker nå høre det en gang iblant uten at jeg alltid må si det først.

Nå til problemo numero uno, og som er grunnen til at jeg ikke orker mer;

Sex! Jeg er driiitlei hele opplegget der nå. Det er alltid jeg som må ta initiativet og nå er det nede i en gang hver 14 dag. Sånn har det vært i ihvertfall halvannet år. Jeg mener at et godt sexliv er en indikasjon på at man har et godt samliv og nå har dette temaet vært oppe så mange ganger at jeg ikke gidder mer rett og slett, det gjør meg psykisk og fysisk dårlig å bli avvist gang på gang. Det går utover både selvfølelse og jobben min. Hun sier at hun er sliten og viser til at hun holder på med jobb bytte. La meg legge til her at jeg har en veldig fleksibel jobb og har sittet mye på hjemmekontor for å avlaste henne med jentungen. Det er bare nylig at jobb bytte skjer og da jeg påpekte dette og sa at det er lenge siden det ble sånn, ble det stille. Hun henviser bare til at jeg blir sur når det har gått fjorten dager, og det er kanskje ikke så rart (Synes jeg da)

Jeg får energi og blir glad når vi har det bra i samlivet, men hun mener tydeligvis at jeg skal være glad uansett.

Så er det en annen ting som plager meg noe veldig (Beklager men jeg må bare få ut litt gørr her, til glede for noen og til irritasjon for andre:-))

Ordet VI. Jeg mener at i et forhold bør man sette VI foran det meste, ikke jeg. F.eks fikk VI barnehageplass, men når hun snakker med de hun kjenner om dette sier hun alltid at jeg er så glad at JEG fikk barnehageplass. Sånn er det med en rekke ting, det er aldri VI, men det er JEG. Andre vil sikkert si at det er en bagatell, men det er ikke det for meg.

Puh blir dritlangt dette her.. men det har jo gått noen år da, jeg synes ellers at jeg er kjapp til å si unnskyld eller beklager hvis jeg driter meg ut, og jeg innser jo at dette bare er mine personlige betraktninger.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, Tåremur kanskje. Innsiktsfulle svar mottaes med takk, ellers så får alle ha en fremragrende julefeiring. Jeg vet ikke helt hva min vil bringe, men det julen kommer uansett hvert år;-)

[Mikkaela_rev]

Noe som slo meg da jeg leste det du skrev var at det ikke virket som om dere kommuniserte, selv om de små tingene, stemmer det eller? (For noe av det du skrev om ser jeg på som fillesaker i et forhold _dersom_ man kan snakke litt om det, gjorde dere ikke det?)

Ellers vil jeg gratulere faktisk, jeg synes det er fint når folk finner ut av hva som ikke fungerer for dem, og da går videre i livet. Håper dere kan være venner og samarbeide godt for barnets skyld.

Jeg håper også du tar med deg en del lærdom til neste gang, og velger å ta opp både smått og stort med en framtidig kjæreste. (Hvis man tar opp smått unngår man ofte stort!) Samme humor er en god ting, men det er ikke nok som grunnmur i et forhold.

Lykke til! :-)

[Speak]

Alltid trist med brudd, og spesielt i disse dager (rett før jul).

Det første som slår meg er at dere ikke har spesielt god kommunikasjon. Har dere prøvd å få hjelp her? Familievernkontoret hjelper par som sliter slik. Jeg har selv testet dem, og det har hjulpet.

De kan finne forskjeller på folk. Gubben slet bl.a. med at jeg sjeldent (eller aldri) sa god natt til han. Dette var ikke viktig for meg, så jeg hadde aldri tenkt på det. Nå da jeg vet at det er viktig, så gjør jeg det ofte. Det gleder jo meg også at han blir glad.

Nå skal det sies at vi hadde en del problemer som selvsagt var mye mer alvorlige, men å få luket ut en del veldig enkelt har hjulpet oss.

Når det gjelder sex er den saken mye vanskeligere. (Snakker av erfaring) Det er helt umulig å bestemme seg for at NÅ skal jeg nyte sex... Men også her hjelper det å snakke om det. Det kan hende at det er ting ho ikke liker/ting ho liker som du ikke vet om.

Bare noen tanker rundt dette.

Uansett: Lykke til, og ta skikkelig vare på vesla nå. Ho har kun en far, og ho trenger deg!!!

[Noortje]

Hei

dette var trist lesing, men jeg er nok delvis enig med de andre her at det høres ikke ut som dere kommuniserer noe særlig. Det er selvsagt ikke bare din skyld. Det virker jo ikke sånn uten videre som din samboer har gjort så mye for å få dette til å fungere heller. Det ville helt klart ringt noen bjeller om jeg plutselig hadde oppdaget at min kjære hadde sluttet å bruke søte og kjærlige ord mot meg og generelt endret adferd sånn uten videre. Så jeg er helt enig med deg rundt det å si hva man føler for den andre innimellom. Er dette noe som har forandret seg eller har hun rett og slett aldri gjort det tidligere?

I bunn og grunn så virker det som dere har vært sammen pga tryggheten i det å være i ett forhold. Jeg tror det som har skjedd er det beste for deg, men har dere pratet noe særlig om dette i tiden rundt bruddet? Eller ble det bare slutt?

Ønsker deg iallefall lykke til. Jeg tror utfra personlig erfaring at du etterhvert vil føle en lettelse over at det ble slutt, og spesielt når du igjen finner kjærligheten.

God jul ihvertfall.

[PieLill]

Trist at det skar seg. Er alt håp ute tror du?

Det du beskriver virker for meg stort sett som helt klassiske og vanlige problemer som i større eller mindre grad oppstår i alle parforhold. - Og som fører til en forsuring av forholdet når man ikke nokså kontinuerlig rydder i dem.

Om du går inn i et nytt forhold, vil du ganske sikkert støte på en eller annen utgave av de samme problemene. Så kan hende er det like godt å jobbe med dette forholdet om det fortsatt lar seg gjøre.

Man er svært forskjellige. Det bør aldri komme som noen bombe. ;-)

mvh

[Spirello]

Synes du høres ut som en knallkar jeg! hun fortjener deg ikke, og du fortjener bedre.. Selvfølgelig skal man vise at man er glade i hverandre, og setter pris på hverandre.. Om man ikke kjøper ting og tang hele tiden, kan man i hvert fall overraske med en romantisk middag, massasje eller andre ting. Og man sier jo at man elsker partneren sin om man gjør det. Ganske håpløs romantiker jeg og... Hva er nummeret ditt? Hehe... neida..

God jul, kom deg videre. Hun finner snart ut hva hun har mistet..

[Gjest Ingemanns kjære]

Som så mange andre nevner her, virker det som om dere har et kommunikasjonsproblem.

Måten du har lagt det frem på, virker du som en kjernekar og hun som den som har det største problemet. Men, det er alltid to sider av samme sak. Hvertfall i et parforhold.

I forholdet jeg er i nå, er jeg deg. Den som husker datoer, den som kjøper gaver, den som liker å gi oppmerksomhet til partneren. Jeg er den som først sier at jeg er glad i ham, hvertfall som regel.

Men han er den som er flink å vise meg hvor glad han er i meg med de små tingene. Dekke av og på bordet, passe på at jeg har nok i glasset, om det er melk eller vin. Reiser han seg for å hente noe, så spør han alltid om jeg skal ha noe. Er vi ute, åpner han døra, trekker frem stolen, bærer bæreposene ut fra butikken, bilen. Ordner opp i de praktiske tingene. Han er mye flinkere på den måten å vise meg oppmerksomhet enn jeg er med ham.

Selvfølgelig kunne jeg ønsket meg en blomster ei gang i blant, en gave eller kanskje det romantiske med å feire Valentines day, men smtidig betyr disse små hverdagslige tingene han viser hele dagen. Og ut fra det har jeg tatt et valg. Et valg om å være strålende fornøyd med alt det daglige. Så prøver jeg selv være flinkere til å gi ham oppmerksomhet i hverdagen, mens jeg koser meg meg å få lov å gi ham de små gavene på spesielle dager, eller kanskje ikke så spesielle dager. :-)

Når det gjelder sex, så er det faktisk noe i den gamle frasen om at en mann må ha sex for å ha det bra, mens en kvinne må ha det bra for å ha lyst på sex.

Men viktigs av alt er det å snakke sammen. Ikke bebreide hverandre, ikke mase, men snakke om ønsker, behov, følelser og kanskje hvorfor.

Du forteller ikke noe om hverdagene. Hvem som rydder, vasker, tar seg av barna, jobber. Hjelper ikke med en blomster eller gave, om den andre sitter og ser på tv hele kvelden.

Det kan også være slitsomt å være den som gir hele tiden, både av seg selv og gaver, uten å få noe igjen, men det er barnslig å slutte å gi noe, uten å si ifra hvorfor, i håp om å få noe igjen.

Har nevnt det ei gang før, et stykke jeg så som barn. Om en hvitmalt benk i parken. Om jenta og gutten som møttes tilfeldig der, Gutten som syntes jenta var søt og nærmet seg henne, hvorpå jente satte seg litt nærmere gutten. Dette gav gutten mot til å sette seg enda litt næremere. Noe som igjen gav jenta mot. Slik fortsatte de til de sitter tett omslynget, men da gutten ikke tør kysse henne, tenker han at han skal trekke seg litt tilbake, sånn i tilfelle jenta vil gjøre noe mer.Gi ham det ekstra motet, men i stedet blir jenta forvirret og trekker seg tilbake. Og slik fortsetter de begge to, til de går til hver sin kant, uten et ord.

Ja, det var et bitte lite teaterstykke, men det ligger mye i det.

Men uansett hva som skjer med dere fremover, skal du ha lykke til. :-) For jeg mener absolutt ikke at man skal bli for enhver pris, men samtidig kan det være misforståelser som har ført til at ting har blitt som de har blitt. :-)

[Gjest Elextra]

Som så mange andre nevner her, virker det som om dere har et kommunikasjonsproblem.

Måten du har lagt det frem på, virker du som en kjernekar og hun som den som har det største problemet. Men, det er alltid to sider av samme sak. Hvertfall i et parforhold.

I forholdet jeg er i nå, er jeg deg. Den som husker datoer, den som kjøper gaver, den som liker å gi oppmerksomhet til partneren. Jeg er den som først sier at jeg er glad i ham, hvertfall som regel.

Men han er den som er flink å vise meg hvor glad han er i meg med de små tingene. Dekke av og på bordet, passe på at jeg har nok i glasset, om det er melk eller vin. Reiser han seg for å hente noe, så spør han alltid om jeg skal ha noe. Er vi ute, åpner han døra, trekker frem stolen, bærer bæreposene ut fra butikken, bilen. Ordner opp i de praktiske tingene. Han er mye flinkere på den måten å vise meg oppmerksomhet enn jeg er med ham.

Selvfølgelig kunne jeg ønsket meg en blomster ei gang i blant, en gave eller kanskje det romantiske med å feire Valentines day, men smtidig betyr disse små hverdagslige tingene han viser hele dagen. Og ut fra det har jeg tatt et valg. Et valg om å være strålende fornøyd med alt det daglige. Så prøver jeg selv være flinkere til å gi ham oppmerksomhet i hverdagen, mens jeg koser meg meg å få lov å gi ham de små gavene på spesielle dager, eller kanskje ikke så spesielle dager. :-)

Når det gjelder sex, så er det faktisk noe i den gamle frasen om at en mann må ha sex for å ha det bra, mens en kvinne må ha det bra for å ha lyst på sex.

Men viktigs av alt er det å snakke sammen. Ikke bebreide hverandre, ikke mase, men snakke om ønsker, behov, følelser og kanskje hvorfor.

Du forteller ikke noe om hverdagene. Hvem som rydder, vasker, tar seg av barna, jobber. Hjelper ikke med en blomster eller gave, om den andre sitter og ser på tv hele kvelden.

Det kan også være slitsomt å være den som gir hele tiden, både av seg selv og gaver, uten å få noe igjen, men det er barnslig å slutte å gi noe, uten å si ifra hvorfor, i håp om å få noe igjen.

Har nevnt det ei gang før, et stykke jeg så som barn. Om en hvitmalt benk i parken. Om jenta og gutten som møttes tilfeldig der, Gutten som syntes jenta var søt og nærmet seg henne, hvorpå jente satte seg litt nærmere gutten. Dette gav gutten mot til å sette seg enda litt næremere. Noe som igjen gav jenta mot. Slik fortsatte de til de sitter tett omslynget, men da gutten ikke tør kysse henne, tenker han at han skal trekke seg litt tilbake, sånn i tilfelle jenta vil gjøre noe mer.Gi ham det ekstra motet, men i stedet blir jenta forvirret og trekker seg tilbake. Og slik fortsetter de begge to, til de går til hver sin kant, uten et ord.

Ja, det var et bitte lite teaterstykke, men det ligger mye i det.

Men uansett hva som skjer med dere fremover, skal du ha lykke til. :-) For jeg mener absolutt ikke at man skal bli for enhver pris, men samtidig kan det være misforståelser som har ført til at ting har blitt som de har blitt. :-)

Veldig bra innlegg, du klarte å uttrykke mye av det jeg tenkte da jeg leste feanors innlegg.