Hjelp i gammelt/nytt forhold

[sjelefred]

Hei.

Jeg er sammen med verdens beste kjæreste.

Problemet er at jeg har hatt et utenomekteskapelig forhold til henne i mange år gjennom mitt siste ekteskap.

Vi har treftes av og på, og jeg har hatt ordentlige følelser for henne hele veien. (vekslet litt i perioder naturligvis)

Min kone flyttet fra meg for en tid tilbake av andre grunner (det er ikke dette som erpoenget her) og min elskerinne og jeg opptok etter en tid et åpent og seriøst kjæreste forhold.

Jeg har jevnlig time hos psykolog for å få bukt med utroskap, og forsøke lære meg til å forstå og leve med meg selv på dette området. Min kjæreste og jeg har det utrolig bra sammen stort sett, men av og til er hun "helt sikker" på at jeg skjuler ting for henne.

Dette er ikke tilfelle, men likevel kommer anklagene me ujevne mellomrom.

Det verste er når de kommer pr sms og hun trekker seg unna etterpå. Gir meg ingen mulighet. Hun kan spørre om det er noe jeg burde fortelle henne, og når jeg svarer nei, og spør hva hun mener kommer det ting som at hun bare gir meg en sjans til å være ærlig.

Da blir jeg helt smårar og sender oppfølgings sms'er i hytt og pine med "jeg elsker deg" "vil aldri gjøre noe for å miste deg" etc etc og får stort behov for bekreftelse fra henne på at hun er glad i meg.

Vi har snakket om at sms ikke er noe bra sted for disse utvekslingene, og har diskutert om vi burde gå i par terapi, men likefullt kommer sms'ene nå og da (1 mnd mellomrom eller noe)

Hun sier at hun ikke vet om hun kan stole på meg. Hun vet jeg hadde andre forhold på si under ekteskapet, og mener å kunne "se ting" i meg når jeg skjuler noe.

Jeg elsker henne, og ønsker ikke miste henne. Like fullt vet jeg ikke hvor lenge jeg orker å leve i disse anklagene og å vite at hun ikke har tillitt til meg.

Jeg forstår det jo, samtidig som det er litt rart ettersom det var henne jeg var utro med over lang tid.

Verste var i julen, da tok det helt av. Det kom en anklage og sårende sms'er natt til julaften. Vi var hver for oss. Vi har begge barn, og jeg forsøkte å sende hyggelige sms'er underveis i julen men kun korte mutte svar. Da ble jeg mer desperat og maste nok endel, noe hun tok ut i sinne på meg og anklaget meg for å ha ødelagt julen hennes. Det føltes ikke rettferdig.

Jeg forstår at jeg kan være masete, men vi har blitt enige om å droppe de tingene pr sms. Når de kommer får jeg faktisk fysisk vondt i magen, og fungerer dårlig.

Hvordan kan jeg få hjelp til dette? Noe jeg kan gjøre med meg selv for å unngå at disse "angrepene" treffer meg så hardt?

Jeg er ikke vant til å være alene, men det er hun , så når hun forsvinner inn i seg selv i disse periodene og lar meg sitte der med grunnløse sms anklager blir jeg helt desperat og redd for å miste henne der og da...

[Gjest hun vet jo]

Hei!

Hun vet jo at du er i stand til å være utro og at du dermed ikke er til å stole på. Hun har egentlig ingen grunn til å ha tillit til deg.

Hvorfor skulle du ikke bedra henne?

Du skriver at du går i terapi. Det kan kanskje berolige henne å se at du tar tak i problemene dine.

Tror mange par som etableres på den måten sliter fælt..

Høres ut som du har det vondt med dette. Håper du finner en måte å løse dette på

[Gjest Elextra]

Jeg har mange ganger lurt på hvordan noen kan stole på en kjæreste de ble sammen med mens han fremdeles var gift. De har jo bevist en gang for alle at de ikke er til å stole på :/.

Jeg kjenner imidlertid til eksempler på at også forhold som har hatt en slik start har fungert bra, men det krever mye, fra begge parter.

[mirami]

Du har jo vært utro før mot en du har vært gift med, altså større forpliktelser enn du har for henne, så jeg skjønner godt at hun ikke stoler helt på deg. Jeg tror du må jobbe for å få dette forholdet til å fungere. Vise henne at du er til å stole på, at det ikke skjer noe når hun ikke er der. Og gi bekreftelser på at det er henne du vil være med, gjerne uoppfordret.

Håper det går bra for dere!