Jeg trenger noen gode råd

[Gjest salena]

Jeg er en dame i 40-årene som ca. et år har hatt en kjæreste. Han er morsom,sjarmerende,snill og forteller daglig at han er glad i meg. Han er også svært kjærlig og øm. Men jeg har etterhver notert meg noen karaktertrekk som heller "malurt i begeret". Jeg skal beskrive noen konkrete episoder: Når vi handler mat så oppfører han seg som om han skulle være alene. Det er kun unntaksvis at han spør hva jeg ønsker. Stort sett er det han som bestemmer f.eks. hva vi se skal se på kino, hva vi skal se på tv, hvilken musikk vi skal høre på osv. Jeg har også opplevd at han svarer på vegne av begge to når vi er sammen med venner. Jeg er nok litt beskjeden av meg og kunne nok vært flinkere til å si ifra om mine ønsker. Men jeg blir faktisk passifisert av at han sjelden konfererer med meg om disse tingene. Det oppfatter jeg som vanlig høflighet. Når jeg kommer med mine ønkser blir de enten oversett eller vi havner på en mellomløsning.Jeg får ofte på følelsen av at mine ønsker ikke skal imøtekommes. Vi er som oftest sammen med hans venner og han har et stort behov for å være midtpunkt. Når jeg prøver å komme til orde eller noen snakker til meg sørger han raskt for å bryte inn i samtalen og dreie oppmerksomheten over på seg, De snakker stort sett om typiske "manneting" og jeg føler meg ofte til overs. Jeg har tatt opp med han at jeg føler meg usynlig men jeg tror ikke han skjønner hva jeg mener. Jeg har i det siste også reagert på måten han kan snakke til meg når vi er uenige. Han kan da snakke på en måte som virker truende og skremmende på meg. Han snakker som en tyrannisk far ville snakke til sin lille ulydige datter på tre år. Han vil nå at vi skal flytte sammen.Han hevder at det er greiest at jeg flytter inn i hans hus. Vi bor ca. 15 mil fra hverandre. Han begrunner dettte med at det er greiest for meg å skaffe meg jobb på hans hjemsted, og han ikke vil klare å bo der jeg bor. Han har ingen familie der han bor og sier at han ikke er følelsesmessig knyttet til stedet. Jeg har min familie her og er sterkt knyttet til mitt hjemsted. Jeg har sagt dette til ham og sagt at jeg ikke vil flytte men fortsette som før eller at han flytter til meg. Han truer nå me d å avslutte forholdet. Jeg er blitt usikker på om han er noe å satse på. Jeg føler meg lite sett, ja nesten usynlig og vil ikke tilpasse meg han og hans ønsker for enhver pris. Da vil jeg heller fortsette alene. Kan du gi meg kommentarer angående hans væremåte. Overeagerer jeg og hvordan jeg kanevt. lære å bli mere selvhevdende.

[Gjest Valnøtt]

Du trenger ikke gode råd - du er heldigvis i stand til å se skogen og ikke bare trærne selv.

Denne mannen har et langt stykke å gå før dere kan bo sammen. Og kanskje har du også det, i forhold til å bli MYE tøffere til å hevde deg selv dersom du skal bo sammen med en såpass plasskrevende personlighet.

Hva du enn gjør - ikke flytt sammen med ham ihvertfall. Snakk med ham om hva du mener og se om han har den respekten han skal ha for en du skal dele livet med. Er han interessert i hva du mener? Ønsker han _faktisk_ å forandre seg slik at du skal være lykkelig sammen med ham?

Hvis han ikke ønsker å strekke seg for å tilpasse seg til deg nå - så blir det GARANTERT ikke bedre siden.

[lillemegpåtur]

De med dårlig selvtillit jo dessverre oftest de som er lettest "ofre" for konemishandlere, for de tørr ikke å "si ifra" eller si ifra "hardt nok", slik du tydeligvis sliter litt med, at du sier ifra men at han ikke godtar det du sier likevel, og at du da gir opp.

Jeg ville ikke holdt ut med en sånn fyr, og det at slike tendenser er kommet "allerede" er jo kanskje en god ting, for det blir vel neppe bedre om dere skulle flyttet sammen, spesielt ikke i "hans" hus.

[Gjest Astroide]

Dette er faktisk ganske alvorlige ting, og de vises og kjennes godt for deg allerede FØR dere bor sammen og "hverdagen" kommer. For å si det sånn, det blir nesten garantert ikke noe særlig mye -bedre- enn det er idag, dog bare værre.

Det som er skummelt her er at han sannsynligvis viser tendenser til psykopatiske trekk. Han overkjører og prøver å styre deg. Dette hørest ikke sunt ut. Du kan kanskje få deg noen saftig negative overraskelser når "hverdagen" kommer og han blir ordentlig sint.

[Gimmick]

Jeg ville nok ha vurdert dette sterkt både en, to og tre ganger... dette høres ikke ut som et bra forhold!!

Men som du får høre lenger oppe og.. det virker som om du er klar over at det ikke er et positivt forhold og at du klarer se det selv! Lykke til!

[Gjest karisme]

Dette du ser hos han nå, er hans grunnleggende personlighet. Jeg vil tro du vil bli fratatt enda mer selvtillit om du kommer på hans hjemmebane. Han høres ikke ut som en ideell partner du bør satse alle kort på.

[laban]

Etter bare ett år burde det ikke være sånn. Ikke senere heller, men det forteller ganske mye om ham at han oppfører seg sånn selv om dere ikke har vært sammen "i all evighet" - da er det høy risiko for at dette er typisk for hans væremåte.

Ikke flytt sammen med ham hvis det ikke bedres betydelig, du kommer til å bli helt overkjørt og veldig irritert

tror

[Gjest Salena]

Dette er faktisk ganske alvorlige ting, og de vises og kjennes godt for deg allerede FØR dere bor sammen og "hverdagen" kommer. For å si det sånn, det blir nesten garantert ikke noe særlig mye -bedre- enn det er idag, dog bare værre.

Det som er skummelt her er at han sannsynligvis viser tendenser til psykopatiske trekk. Han overkjører og prøver å styre deg. Dette hørest ikke sunt ut. Du kan kanskje få deg noen saftig negative overraskelser når "hverdagen" kommer og han blir ordentlig sint.

Takk for svaret! Så du mener at han kan begynne å slå en dag?

[Gjest Astroide]

Takk for svaret! Så du mener at han kan begynne å slå en dag?

Vel, jeg mener sannsynligheten er mye større enn en mann som ikke har det behovet for å kontrollere og hevde seg. Uten at jeg vil dømme han helt. Men synes det høres skummelt ut med en mann som er såpass kontrollerende, der du og dine meninger ikke høres ut til å være verdt noe.

[PieLill]

Om du er litt beskjeden av natur, er et forhold til en slik selvsentrert buldoser en garantert katastrofe. Det du nå opplever kommer bare til å bli verre og verre.

Du kommer til å spillle annenfiolin, så tredjefiolin og til slutt er du kastet ut av orkesteret og får ikke gjøre annet enn å rydde når alle er gått.

Ikke flytt sammen med ham. Vurder heller å skrinlegge hele forholdet. Det finnes nok av menn som vil vise deg langt større verdsettelse og respekt.

mvh

[Gjest strua]

Jeg var kjæreste med en mann som også var litt lik din, men ikke så ille. Han presset på at vi skulle bli samboere og etter 1,5 år som kjærester så flyttet vi sammen. Jeg flyttet til hans hus.

Karaktertrekkene ble bare tydligere og jeg så flere også. At det var hans hus ble også negativt i og med at det knapt ble ryddet plass til meg.

Det forholdet varte kun et par år før jeg flyttet ut igjen. Fikk meg en skikkelig lærepenge.

Er enig med de andre her at det ikke er et likeverdig forhold. Han har faktisk ikke respekt for deg.

[Gjest Salena]

Jeg var kjæreste med en mann som også var litt lik din, men ikke så ille. Han presset på at vi skulle bli samboere og etter 1,5 år som kjærester så flyttet vi sammen. Jeg flyttet til hans hus.

Karaktertrekkene ble bare tydligere og jeg så flere også. At det var hans hus ble også negativt i og med at det knapt ble ryddet plass til meg.

Det forholdet varte kun et par år før jeg flyttet ut igjen. Fikk meg en skikkelig lærepenge.

Er enig med de andre her at det ikke er et likeverdig forhold. Han har faktisk ikke respekt for deg.

Jeg lurer litt på hva slags lærepenge du fikk? Ble han mere og mere kontrollerende og også voldelig?

Jeg har også en opplevelse av at jeg ikk gis rom i huset hans. Da jeg spurte hvor jeg skulle gjøre av mine møbler, spurte han om ikke barna mine ville ha dem etterhvert?

Jeg ble da sint og gjorde det klart at jeg også ville ha mine møbler der. Dette godtok han, men har en følelse av han egntlig ikke mente det.

[Gjest Salena]

Jeg var kjæreste med en mann som også var litt lik din, men ikke så ille. Han presset på at vi skulle bli samboere og etter 1,5 år som kjærester så flyttet vi sammen. Jeg flyttet til hans hus.

Karaktertrekkene ble bare tydligere og jeg så flere også. At det var hans hus ble også negativt i og med at det knapt ble ryddet plass til meg.

Det forholdet varte kun et par år før jeg flyttet ut igjen. Fikk meg en skikkelig lærepenge.

Er enig med de andre her at det ikke er et likeverdig forhold. Han har faktisk ikke respekt for deg.

Jeg lurer litt på hva slags lærepenge du fikk? Ble han mere og mere kontrollerende og også voldelig?

Jeg har også en opplevelse av at jeg ikk gis rom i huset hans. Da jeg spurte hvor jeg skulle gjøre av mine møbler, spurte han om ikke barna mine ville ha dem etterhvert?

Jeg ble da sint og gjorde det klart at jeg også ville ha mine møbler der. Dette godtok han, men har en følelse av han egntlig ikke mente det.

[Gjest Salena]

Om du er litt beskjeden av natur, er et forhold til en slik selvsentrert buldoser en garantert katastrofe. Det du nå opplever kommer bare til å bli verre og verre.

Du kommer til å spillle annenfiolin, så tredjefiolin og til slutt er du kastet ut av orkesteret og får ikke gjøre annet enn å rydde når alle er gått.

Ikke flytt sammen med ham. Vurder heller å skrinlegge hele forholdet. Det finnes nok av menn som vil vise deg langt større verdsettelse og respekt.

mvh

Mener du at det hadde vært bedre om jeg ikke hadde vært litt beskjeden? To bulldossere i et forhold hadde ihverfall ikke fungert!

Jeg har nå snakket med ham og gjort det klart at ijeg kke vil flytte sammen med ham. Samtalen utviklet seg ettehvert så negativt at jeg valgte å avslutte forholdet. Jeg er selvsagt lei meg, men har innstilt meg på å ha det det vondt en stund.

Jeg er stolt av at jeg klarte å stå opp for meg selv, og klarte tre ut av sporet som den lille selvutslettende grå musa!

[PieLill]

Mener du at det hadde vært bedre om jeg ikke hadde vært litt beskjeden? To bulldossere i et forhold hadde ihverfall ikke fungert!

Jeg har nå snakket med ham og gjort det klart at ijeg kke vil flytte sammen med ham. Samtalen utviklet seg ettehvert så negativt at jeg valgte å avslutte forholdet. Jeg er selvsagt lei meg, men har innstilt meg på å ha det det vondt en stund.

Jeg er stolt av at jeg klarte å stå opp for meg selv, og klarte tre ut av sporet som den lille selvutslettende grå musa!

Bra kjempa! Du har all mulig grunn til å være fornøyd med deg selv.

''Mener du at det hadde vært bedre om jeg ikke hadde vært litt beskjeden? To bulldossere i et forhold hadde ihverfall ikke fungert!''

Nei, jeg mener det er helt supert at du er du. Beskjedne mennesker med evne til å gi andre plass, er en stor berikelse. Derfor er du verdt så mye mer enn å bli valset ned av en buldoser som ikke verdsetter deg og virker utslettende i stedet for framelskende på deg. Og det har du mesterlig tatt konsekvensene av.

For at et forhold skal være _godt_, må det være en viss jevnbyrdighet og styrkelikhet mellom partene. En person med en sterk personlighet kan fort ende opp med å valse over en langt mer beskjeden og forsiktig partner selv om h*n absolutt ikke ønsker det. Noen mennesker trenger å møte mer motstand enn andre og får det tungt om de hele tiden må dempe seg i et parforhold fordi partneren ikke kan yte tilstrekkelig motstand. En sterk persnolighet behøver ikke bety et ønske om å domminere andre.

En person som ønsker et jevnbyrdig forhold, bygd på gjensidig respekt, vil dermed som regel også lete etter en partner som kan ute den nødvendige motstanden for å holde ham/henne på matta. Man kan ha et godt samliv, selv om konfliktene iblant går til taket.

Han du nå har kvitta deg med fikk jeg mer inntrykk av at var en som lette etter noen han kunne domminere. Slike forhold kan ytre sett se fredelige ut. Konfliktene kommer jo ikke til syne om den ene hele tiden tvinges til å bøye av. Men gode forhold blir de aldri.

To buldosere kan ta livet av hverandre, men da har det i det minste vært en fair fight. ;-) Men de kan også balansere ut og roe hverandre.

Tror ikke det finnes noen oppskrift på hvem som passer sammen og ikke, men et visst minstemål av jevnbyrdighet og gjensidighet er det nødt til å være.

mvh

[Gjest anonym denne gang]

Mener du at det hadde vært bedre om jeg ikke hadde vært litt beskjeden? To bulldossere i et forhold hadde ihverfall ikke fungert!

Jeg har nå snakket med ham og gjort det klart at ijeg kke vil flytte sammen med ham. Samtalen utviklet seg ettehvert så negativt at jeg valgte å avslutte forholdet. Jeg er selvsagt lei meg, men har innstilt meg på å ha det det vondt en stund.

Jeg er stolt av at jeg klarte å stå opp for meg selv, og klarte tre ut av sporet som den lille selvutslettende grå musa!

Det er ikke nødvendigvis galt i seg selv å være beskjeden, men det gjør deg kanskje litt mer sårbar for å havne i slike type forhold som du er i nå.

Derfor er det viktig å velge sin partner med omhu.

Jeg er en ganske underdanig type når det kommer til forhold, og har også en tendens til å velge feil menn, såkalte "bad guys".

Jeg har også barn med en av disse, og det gjør det ekstra vanskelig å bryte helt.

Har etterhvert fått såpass selvinnsikt at jeg skjønner hvilke knapper disse mennene trykker på hos meg, og klarer å skille disse fra de "gode".

Jeg bruker hodet og ikke følelsene når jeg avgjør om et bekjentskap er verdt å bruke tid på.

Jeg ser alltid på hva de gjør kontra hva de sier de gjør og mener.

Har vært i en langvarig relasjon nå, med en mann som er ganske dominerende.

Forskjellen her er at han ivaretar mine interesser og tar avgjørelser utfra hva som er til vårt felles beste.

Han er dominerende, men ikke egoistisk.

Jeg er ganske oppofrende og har en tendes til å utslette meg selv til fordel for den andre part. I denne relasjonen, opplever jeg at mitt "milde og beskjedne vesen" blir satt pris på og synliggjort.

Det føles godt og det føles trygt

[Gjest efoll]

Her ville jeg vært meget skeptisk til å bli samboer. Dette høres ikke helt bra ut i mine ører. Hold avstand.

Du har jo faktisk formidlet følelsene dine uten at noe har skjedd. Vær forsiktig!

Hvis du vil gi han en sjangs, så fortsett å være særboer med han. si at du ikke er klar til å flytte enda.

[KaVa]

Prat med mannen før du tar noen avgjørelser. Forklar hvordan du opplever slike situasjoner og forklar hvordan du vil ha det. At du ikke liker å bli behandlet som et barn, og så videre. Dersom du ikke sier ifra om hvordan du vil ha det, vil han fortsette å dure i vei slik han gjør nå.

Dersom han, etter en slik prat, fortsetter i samme tralt, ville jeg sterkt vurdert om jeg ville bryte forholdet.

Ville uansett IKKE flyttet til hans hjem, før jeg følte meg tryggere på at han faktisk ser på deg som en likeverdig partner.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Når vi er godt voksne og kanskje levd for oss selv i lange perioder

tar det litt tid å omstille seg fra "jeg" til "vi". De gode følelsene

for den andre hjelper oss med dette skifte av fokus. Innlevelse i den

andres behov og erkjennelse av forskjeller er nødvendig for at den

andre skal kjenne seg sett og elsket.

Du beskriver en kjæreste som ikke dette har skjedd med. Han forholder

seg ikke til et "vi" på noen måte. Han er svært ensidig i sitt

reportoar. Han tar ordet, han bestemmer, og han er ikke motagelig for

dine innspill, dine følelser og dine vurderinger. I tillegg høres han

ukjærlig og streng ut. Du beskriver hans adferd som en tyrannisk far.

Tørr du stole på at en person som oppfører seg slik virkelig vil deg

det beste?

Jeg synes ikke du overreagerer, tvert i mot, du har funnet deg i denne

behandlingen for lenge. Veldig bra at du stopper opp i tide, før du

har flyttet inn hos ham.

Du viser bra selvhevdelse når du gjentatte ganger har sagt at du føler

deg usynlig i forholdet. Du viser også bra selvhevdelsle når du

foreslår at han skal flytte til deg.Det hjelper alikevel lite med

konstruktiv selvhevdelse når du har en partner som overhører det og

truer deg. Noen ganger hjelper det ikke å bli tydelig og selvhevdende,

det kan virke som om din partner er en slik mann.

Hvis du virkelig får så lite oppmerksomhet i forholdet skjønner jeg

ikke hva det gir deg annet enn skuffelser og vonde opplevelser.

[Gjest salena]

Når vi er godt voksne og kanskje levd for oss selv i lange perioder

tar det litt tid å omstille seg fra "jeg" til "vi". De gode følelsene

for den andre hjelper oss med dette skifte av fokus. Innlevelse i den

andres behov og erkjennelse av forskjeller er nødvendig for at den

andre skal kjenne seg sett og elsket.

Du beskriver en kjæreste som ikke dette har skjedd med. Han forholder

seg ikke til et "vi" på noen måte. Han er svært ensidig i sitt

reportoar. Han tar ordet, han bestemmer, og han er ikke motagelig for

dine innspill, dine følelser og dine vurderinger. I tillegg høres han

ukjærlig og streng ut. Du beskriver hans adferd som en tyrannisk far.

Tørr du stole på at en person som oppfører seg slik virkelig vil deg

det beste?

Jeg synes ikke du overreagerer, tvert i mot, du har funnet deg i denne

behandlingen for lenge. Veldig bra at du stopper opp i tide, før du

har flyttet inn hos ham.

Du viser bra selvhevdelse når du gjentatte ganger har sagt at du føler

deg usynlig i forholdet. Du viser også bra selvhevdelsle når du

foreslår at han skal flytte til deg.Det hjelper alikevel lite med

konstruktiv selvhevdelse når du har en partner som overhører det og

truer deg. Noen ganger hjelper det ikke å bli tydelig og selvhevdende,

det kan virke som om din partner er en slik mann.

Hvis du virkelig får så lite oppmerksomhet i forholdet skjønner jeg

ikke hva det gir deg annet enn skuffelser og vonde opplevelser.

Takk for svar!

Jeg har nå snakket med ham og sagt at jeg ikke flytte til ham. Jeg foreslo at han kunne flytte til meg eller at vi fortsatte som særboere. I tillegg tok jeg opp endel andre sider ved forholdet som jeg oppfatte som vanskelige.

Han sa at vårt forhold lå dårlig an når jeg ikke ville flytte til ham og at jeg i tilleggg tydeligvis ville ha en mann med halsbånd på. Jeg sa da at det da var like griet å avslutte forholdet.