etter abort

[Gjest bjtk]

Hei. Jeg lurer på hvordan jeg kan være med og støtte samboeren min etter abort.. eller hun er flyttet hjem til foreldrene sine nå da.. Det er pga jeg ikke vil ha barn nå, at hun tar abort. Hun er ikke alt for glad i meg for tiden. Hun snakker litt med meg enda, men er svært stille, siden hun helst vil være alene. Hvordan skal/burde jeg være mot henne i ettertid, for å støtte henne, og vise at jeg støtter henne? Burde jeg få henne til å snakke om aborten? Hun tar dette allerede svært tungt allerede, og har engang ikke tatt abort enda.. hun vil ikke ta abort... samme gjelder foreldrene hennes... noen jeg kan tipse dem om å gjøre eller ikke gjøre?

[Persille1365381127]

Er du sikker på at hun gjennomfører aborten da? Det er vel ikke sikkert hun gjør det, om det kun er fordi du ikke er "klar" for det ennå?

[jan elia.]

Er du sikker på at hun gjennomfører aborten da? Det er vel ikke sikkert hun gjør det, om det kun er fordi du ikke er "klar" for det ennå?

er selfølgelig en mulighet at hun ikke jør det, men er ganske sikker på at hun gjør det... Men sett at hun tar abort..

[mirami]

Hvis hun ikke vil det og bare gjør det pga deg, er det sikkert derfor hun er så nedfor og avvisende allerede nå.. Dette er jo ikke noe hun vil! Er det rett og slett ingen mulighet for at hun kan gjennomføre graviditeten? Det ville kanskje vært det beste i og med at hun ikke vil ta abort, og dette er noe hun må leve med resten av livet. Det er kan være ille nok for de som har tatt et bevisst valg..

[Persille1365381127]

er selfølgelig en mulighet at hun ikke jør det, men er ganske sikker på at hun gjør det... Men sett at hun tar abort..

Kanskje du heller skal si at du velger å støtte henne uansett hva hun velger? Få henne til å føle at hun faktisk betyr noe, og at du ikke bare tenker på deg selv?

[Gjest Elextra]

Hadde jeg hatt en samboer som gjorde meg gravid, til tross for prevensjon, og som så ikke ville stille opp om jeg ønsket å gjennomføre svangerskapet fordi tidspunktet ikke passet, ville jeg nok vært temmelig muggen jeg også.

[jan elia.]

Kanskje du heller skal si at du velger å støtte henne uansett hva hun velger? Få henne til å føle at hun faktisk betyr noe, og at du ikke bare tenker på deg selv?

jo.,, har sakt at jeg blir å støtte henne hvis at det blir barn, og blir å ta ansavar. men har også forklart hva jeg personlig synes om å få barn..

jeg mener at begge skal være klare, og begge skal ønske å få barn. og ikke minst være sikrere på at man ikke skiller lag.

jeg har også fått meg min "drømmejobb" som betyr mye for meg. blir en del reising med den jobben i de to tre første årene. har jeg da ett barn hjemme, er det ikke en jobb jeg kan ha ettersom det ikke kunne falt meg inn og være borte opptil en måned om gangen fra mitt eget barn.

[Gjest Elextra]

jo.,, har sakt at jeg blir å støtte henne hvis at det blir barn, og blir å ta ansavar. men har også forklart hva jeg personlig synes om å få barn..

jeg mener at begge skal være klare, og begge skal ønske å få barn. og ikke minst være sikrere på at man ikke skiller lag.

jeg har også fått meg min "drømmejobb" som betyr mye for meg. blir en del reising med den jobben i de to tre første årene. har jeg da ett barn hjemme, er det ikke en jobb jeg kan ha ettersom det ikke kunne falt meg inn og være borte opptil en måned om gangen fra mitt eget barn.

''jo.,, har sakt at jeg blir å støtte henne hvis at det blir barn, og blir å ta ansavar.''

Ok, da stiller du mer opp enn jeg først trodde :-) (kfr. mitt andre svar)

[jan elia.]

''jo.,, har sakt at jeg blir å støtte henne hvis at det blir barn, og blir å ta ansavar.''

Ok, da stiller du mer opp enn jeg først trodde :-) (kfr. mitt andre svar)

men trenger hjelp med hvordan jeg skal opptre hvis det blir abort da... vil ikke miste henne.. forstår at det er en go sjanse for det da, men vil uansett forsøke å hjelpe henne så godt jeg kan...

gjerne noen tips om hvordan foreldrene burde opptre, ettersom hun bor hjemme hos dem for tiden..

[Persille1365381127]

jo.,, har sakt at jeg blir å støtte henne hvis at det blir barn, og blir å ta ansavar. men har også forklart hva jeg personlig synes om å få barn..

jeg mener at begge skal være klare, og begge skal ønske å få barn. og ikke minst være sikrere på at man ikke skiller lag.

jeg har også fått meg min "drømmejobb" som betyr mye for meg. blir en del reising med den jobben i de to tre første årene. har jeg da ett barn hjemme, er det ikke en jobb jeg kan ha ettersom det ikke kunne falt meg inn og være borte opptil en måned om gangen fra mitt eget barn.

Da må du bare vente til hun har bestemt seg for hva hun vil gjøre - og så ta det derfra.

[Gjest Ulvinnen]

men trenger hjelp med hvordan jeg skal opptre hvis det blir abort da... vil ikke miste henne.. forstår at det er en go sjanse for det da, men vil uansett forsøke å hjelpe henne så godt jeg kan...

gjerne noen tips om hvordan foreldrene burde opptre, ettersom hun bor hjemme hos dem for tiden..

''men trenger hjelp med hvordan jeg skal opptre hvis det blir abort da... vil ikke miste henne.. forstår at det er en go sjanse for det da, men vil uansett forsøke å hjelpe henne så godt jeg kan... ''

Det kan virke som om eneste muligheten for deg å beholde henne, er at du også ønsker barnet. Så valget for deg blir enten henne og barnet, eller ingen.

Pass bare på at du ikke venter så lenge med å velge at du ikke lenger har noe valg. (At hun alt har tatt abort.)

[Gjest mora2]

"Det er pga jeg ikke vil ha barn nå, at hun tar abort. Hun er ikke alt for glad i meg nå"

Jeg blir så provosert at jeg kunne fille ristet deg.....

Og jeg håper at den jenta forblir hos sine foreldre,og lar det lille livet få en sjanse.

Ikke glem at det er snakk om din lille datter eller sønn.

Hvordan du skal støtte henne etter en evt abort?

Du skal støtte henne NÅ! Ta ansvar for egne hanlinger,fremfor å tenke på ditt eget velbehag.

Jeg er redd for at forholdet deres vil ryke om hun gjennomfører dette.Abort er forferdelig vanskelig avgjørelse for en jente.Og om hun ikke vil dette selv,kan du risikere at hun vil hate deg for resten av livet...Det er et lite barn det er snakk om.

Men det er min mening.

[Gjest mora2]

''men trenger hjelp med hvordan jeg skal opptre hvis det blir abort da... vil ikke miste henne.. forstår at det er en go sjanse for det da, men vil uansett forsøke å hjelpe henne så godt jeg kan... ''

Det kan virke som om eneste muligheten for deg å beholde henne, er at du også ønsker barnet. Så valget for deg blir enten henne og barnet, eller ingen.

Pass bare på at du ikke venter så lenge med å velge at du ikke lenger har noe valg. (At hun alt har tatt abort.)

"Det kan virke som om eneste muligheten for deg å beholde henne, er at du også ønsker barnet. Så valget for deg blir enten henne og barnet, eller ingen. "

Veldig enig...

[oda1]

Jeg syns at dere burde satt dere ned og snakket skikkelig om det, og ikke bare tenke på akuratt her og nå, pga jobben din. Jeg sier ikke at verken hun eller du skal måtte gi etter for den andre nå, men iallefall setter dere ned å snakke SKIKKEKIG ut om det.

Jeg var selv i et forhold der jeg ble ufrivillig gravid, og det ikke passet verken meg eller han. Han var nettopp ferdig som lærlig og hadde endelig fått fast arbeid og ville "leve" litt som han sa. For meg passet det heller ikke, å jeg gråt i flere timer etter at testen var positiv, å tenkte på alt fra hva med skolen, hva med ditt og hva med datt.... osv osv.... Men han sa klart ifra at det var helt uaktuelt, abort var det eneste ene..

Jeg var møtte opp på sykehuset 3 ganger til abortimer som jeg hadde bestilt, før jeg klarte å gjennomføre aborten, å før siste timen hadde samboeren min flyttet hjem til sine foreldre pga det var vanskelig for oss å kommuniserer, for ettersom dagene gikk, modnet tanken hos meg på at jeg skulle da klare å bære fram barnet vårt, å at dette ikke var barnet sin "feil" og at jeg derfor ikke ønsket å ta livet av den lille bylten som faktisk var min også, økonomien skulle også klare et barn...

Da abortdagen nærmet seg, gav samboeren min beskjed om at det var absolutt ingen utvei, å jeg hadde med å innfinne meg til den timen, for han kom aldri til å stille opp som far... Han hadde det så bra nå, å vill vente med det..

Jeg gjennomførte aborten, mens tårene trillet i sengen før aborten og etterpå, forholdet vårt tok slutt av påkjenningen og samboeren min flyttet ut, jeg gråt lenge.

Men etter en god stund, tok samboeren min kontakt igjen, han angret seg, savnet barnet og ville tilbake. Han ba om unnskyldning for det han hadde gjort, og for at han ikke hadde vært der for meg når jeg virkelig trengte han, og hadde til slutt måttet bestillt time hos psykolog for å få snakket om hvor vanskelig han hadde det....

Jeg klarte ikke å ta han tilbake og er idag gift med ny mann og har flere barn.. jeg forteller dette ikke for at det nødvendigvis trenger å bli likt hos dere, men for at dere må huske på at det ikke er et enkelt valg, som kan kostes under teppet på 123, men et viktig valg som kan ha betydning for dere på sikt....Lykke til!!

[jan elia.]

"Det kan virke som om eneste muligheten for deg å beholde henne, er at du også ønsker barnet. Så valget for deg blir enten henne og barnet, eller ingen. "

Veldig enig...

men hvordan kan man støtte opp noen som har tatt abort...?

hvordan burde jeg stille opp, hvis hun vil ha noe med meg å gjøre, og hvordan burde foreldrene, som hun nå bor hos opptre..?

[Gjest Ulvinnen]

men hvordan kan man støtte opp noen som har tatt abort...?

hvordan burde jeg stille opp, hvis hun vil ha noe med meg å gjøre, og hvordan burde foreldrene, som hun nå bor hos opptre..?

Du vil jo ikke høre hva som sies til deg!

Prøv heller å tenke gjennom hvordan du kan støtte henne om hun velger å beholde barnet. Tar hun abort, vil hun neppe ha noe mer med deg å gjøre, siden det da er noe du har presset henne til. Du vil da bli den siste hun ønsker støtte fra.

[Gjest mora2]

men hvordan kan man støtte opp noen som har tatt abort...?

hvordan burde jeg stille opp, hvis hun vil ha noe med meg å gjøre, og hvordan burde foreldrene, som hun nå bor hos opptre..?

Foreldrene finner sikkert ut dette på egenhånd.Hun er deres datter,og kjenner henne best.Det er jo dem hun har søkt til nå,i en vanskelig tid for henne.

Du må komunisere med henne.

Høre på henne,trøste henne,støtte henne.

Legge bort dine egoistiske sider.

Skal dere få det til å fungere foreslår jeg terapi.

[Gjest mora2]

Du vil jo ikke høre hva som sies til deg!

Prøv heller å tenke gjennom hvordan du kan støtte henne om hun velger å beholde barnet. Tar hun abort, vil hun neppe ha noe mer med deg å gjøre, siden det da er noe du har presset henne til. Du vil da bli den siste hun ønsker støtte fra.

"Prøv heller å tenke gjennom hvordan du kan støtte henne om hun velger å beholde barnet. Tar hun abort, vil hun neppe ha noe mer med deg å gjøre, siden det da er noe du har presset henne til. Du vil da bli den siste hun ønsker støtte fra"

Enig her også.

[Nb!]

Jeg ble ufrivillig gravid som 18 åring, selv om jeg brukte p-piller, min kjæreste over 7 år, så at det var helt utenkelig å beholde barnet, og sa at jeg måtte ta abort. Jeg flyttet hjem til mine foreldre og visste ikke hva jeg skulle ta meg til. Jeg hadde verken lyst å beholde barnet eller ta abort, begge deler var like uaktuelt, og mine foreldre våget ikke si hva de mente da de ikke ville høre i etterkant " at det var du som sa jeg måtte fjerne babyen, eller at det var du som sa jeg måtte beholde barnet"

Så da satt jeg der alene på jenterommet mitt med alle tankene, å tro meg det var alt annet enn gøy...

Bestemte meg til slutt at jeg skulle klare å beholde barnet, jeg hadde pastt barn siden jeg var 9 år og hadde råd til det, måtte bare jobbe mer når barnet ble eldre.

Barnefaren stillte såvidt opp i barnedåpen og noen få besøk, å aldri undersvangerskap eller fødsel. Han begynte å ha barnet annenhver helg når barnet var gammelt nok til det, men tok seg sjelden av det selv, det var mer mor hans som gjorde det. Men ettersom tiden gikk, så begynte han å få mer og mer interessen for barnet, og det var ikke mange årene før barnet var øyenstenen hans, som han drog med seg overalt, han tok fri fra jobbm hver gang det var planleggingsdager i barnehagen og skole, og tok han med seg på alle arrangementer som han kunne, som var myntet på barn....Han var sååå takknemlig for at jeg hadde beholdt han, og så stolt av sin lille gutt ;D

Så det kan faktisk gå bra også, så tenk på det!! Å ikke minst at det er et lite barn, noe som har liv, og ikke en ting, slik som jobben din det er snakk om!!!

[Gjest mora2]

Jeg ble ufrivillig gravid som 18 åring, selv om jeg brukte p-piller, min kjæreste over 7 år, så at det var helt utenkelig å beholde barnet, og sa at jeg måtte ta abort. Jeg flyttet hjem til mine foreldre og visste ikke hva jeg skulle ta meg til. Jeg hadde verken lyst å beholde barnet eller ta abort, begge deler var like uaktuelt, og mine foreldre våget ikke si hva de mente da de ikke ville høre i etterkant " at det var du som sa jeg måtte fjerne babyen, eller at det var du som sa jeg måtte beholde barnet"

Så da satt jeg der alene på jenterommet mitt med alle tankene, å tro meg det var alt annet enn gøy...

Bestemte meg til slutt at jeg skulle klare å beholde barnet, jeg hadde pastt barn siden jeg var 9 år og hadde råd til det, måtte bare jobbe mer når barnet ble eldre.

Barnefaren stillte såvidt opp i barnedåpen og noen få besøk, å aldri undersvangerskap eller fødsel. Han begynte å ha barnet annenhver helg når barnet var gammelt nok til det, men tok seg sjelden av det selv, det var mer mor hans som gjorde det. Men ettersom tiden gikk, så begynte han å få mer og mer interessen for barnet, og det var ikke mange årene før barnet var øyenstenen hans, som han drog med seg overalt, han tok fri fra jobbm hver gang det var planleggingsdager i barnehagen og skole, og tok han med seg på alle arrangementer som han kunne, som var myntet på barn....Han var sååå takknemlig for at jeg hadde beholdt han, og så stolt av sin lille gutt ;D

Så det kan faktisk gå bra også, så tenk på det!! Å ikke minst at det er et lite barn, noe som har liv, og ikke en ting, slik som jobben din det er snakk om!!!

For en fin historie!

Det er bra å høre at det går ann å få det til. :0)