Han forstår ikke alvoret det er for meg...

[Tweak]

Hadde en prat med samboeren min i helga, og det viser seg at vi er langt fra hverandre enda...

Han vil ha en bedre jobb, og bedre inntekt enn det han har nå. Og så har han hengt seg opp i at jeg vil ha barn før jeg blir 30... Det virker som om han tror at vi da kan vente med å prøve til dagen før 30 års dagen min eller noe slikt. Han forsto i hvertfall ikke hva jeg mente med at jeg da vil begynne å prøve senest når jeg er 27, og i allefall før jeg er 29 (blir 26 i år... Ok, så er jeg "bare" 25 enda...)

Men nå har det seg slik at jeg mest sannsynlig har pcos. Har vært hos legen, men venter bare på blodprøvesvarene. Legen var enig i "selvdiagnosen" min, men hun må jo teste med blodprøver og så henvise videre til gynekolog. Dessverre ser det ikke ut til at samboeren min hverken forstår hvor bekymret jeg er, eller hvor alvorlig dette er for meg, og for oss. Han nekter å tenke på alternativer, eller innse at det i det hele tatt kan være et problem, før han ser det svart på hvitt... Jeg må nok vente til jeg får svar på blodprøvene, og så må jeg be han om å ta stilling til hvor mye han ønsker seg barn.

Nå sitter jeg her da, har sovet utrolig dårlig i helga. Prøver å omstille tankegangen min til at det ikke blir barn på flere år enda. Hadde håpet at vi kunne planlegge i allefall en "skjer det så skjer det" fase, der vi ikke bruker prevensjon, men heller ikke går på eggløsningsstimulerende midler. Med mine menssykluser er det jo ikke sannsynlig at jeg har eggløsning mer enn 1-2 ganger i året, sa legen min, men det fatter ikke sambo... Det var han ikke klar for enda, og det må jeg nok bare respektere.

Han vil ha sikre svar. Men jeg kan jo ikke gi noe annet enn sannsynligheter, for en vet jo aldri noe sikkert før en prøver...

Er det noen som har oversikt over hvordan fruktbarheten synker etter ~25 års alderen og utover, samt fruktbarheten hos de med pcos og sannsynligheten for å bli gravid ved hver eggløsning? Skal regne litt på det tenkte jeg, og gi han "fakta".

Huff, det har vært en tung helg... Jeg spurte han hva han tenkte om legetimen og sånn. Og han hadde ingen tanker. Ingen tanker??? Går det virkelig an??? Han er vel bare slik... analyserer ikke så mye som meg... Han var redd for at vi kom til å krangle framover, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg er bare redd for hva jeg kommer til å gjøre dersom somlingen hans fratar meg sjansen til å bli gravid, fordi vi venter for lenge...

Og så tror han at jeg ønsker meg barn fordi venninnene mine begynner å få barn! Han ser det visstnok på meg ver gang vi møter de... Men hva skal jeg gjøre da? Ikke la meg påvirke av småbarn rundt meg? Ikke bry meg? Det går jo ikke... Og prøvde å si til han at jeg har ønsket meg barn i mange år allerede, totalt uavhengig av om andre får barn. Tror ikke han trodde helt på meg...

Fra nå av, om vi får spørsmål om barn, så kommer jeg ti å svare at "DET har ikke jeg noe kontroll over!" Mange tanker her i dag, godt å få ut litt...

[jubalong70]

Jeg kan kommentere litt rundt det å lage barn når man har PCOS.

Jeg har det. Min kjære og jeg sluttet med prevensjon da jeg var 25 år gammel. Vi prøvde ikke spesielt da, men bare tok det som det kom.

Etterhvert prøvde vi to runder med eggløsningsstimulerende medisiner - intet resultat.

Da jeg var 28 år gammel ble jeg operert for min PCOS. Etter det fikk jeg regelmessig mens (32 dager), og 4 mnd etter operasjonen ble jeg endelig gravid. Jeg var 29 år da hun ble født!

Det var en veldig slitsom tid, det å prøve og prøve og vente og vente og så skjer det ingenting.

Jeg tror det kan være lurt å la mannen din lære seg litt om PCOS og hva det faktisk innebærer. I tillegg til at man har så sjelden eggløsning, skal det et lite mirakel til for å treffe på eggløsningen også. Det vet alle som prøver, og som ikke har PCOS. Det går som regel flere mnd før man blir gravid uansett, og for mange også år.