Hvor lenge skal man vente?

[Gjest Når gir man opp den Store Kjærligheten?]

Jeg og min samboer har vært kjærester i snart 5 år. Med unntak av den aller første tiden, har seksuallivet gått fra å være katastrofalt dårlig til å være fullstendig fraværende. Vi har gått til lege, psykolog og sexolog, og det er sannsynlig at problemet skyldes negative erfaringer i tenårene med en voksen mann som utnyttet henne grovt over en periode på to år. Uten at jeg vet alt hun har fortalt sexologen, er i hvert fall han sikker på at dette er et posttraumatisk stressyndrom etter gjentatte overgrep. Vi har jobbet med sensitivitetstrening over lengre tid og er i grunnen veldig fysiske - i hvert fall helt til det kommer til sex. Da svikter det. Sensitivitetstreningen strander helt når berøringen blir av seksuell art. Det virker som hun i forkant forsøker å sabotere planen og enhver småting kan føre til en krangel. Etter treningen, som hun liker godt mens det pågår, føler hun seg elendig i flere dager. Beskjeden jeg får er hele tiden å være positiv og støttende, men dette sliter selvsagt forferdelig på meg. Selv etter så lang tid føles hver dag uten den for meg naturlige intimiteten som et risp i sjelen, og det blir følgelig verre hele tiden. Jeg klarer å skjule det overfor kjæresten min, men det går ut over andre arenaer i livet. Alt annet blir et ork, og jeg har ikke det gode humøret på jobben jeg elsker som jeg hadde før. Jeg har selvsagt vurdert og prøvd å gå fra henne, men jeg klarer det ikke. Hun gjør også alt hun kan for at jeg ikke skal gjøre det, og hun lover bort og bedring... Perioden hvor vi bygger oss opp igjen etter en nær-brudd-opplevelse er herlig. Men så nærmer det seg det punktet hvor sexlivet igjen burde vært til stede for lengst, og da knytter hun seg og alt blir galt igjen. Både lege, sexolog og psykolog har også antydet at hun kanskje ikke føler nok for meg, men dette vil hun ikke gå med på. Hvor lenge skal jeg vente? Jeg elsker henne, elsker å være sammen med henne og savner henne vilt når hun er borte, men jeg føler samtidig at jeg kaster bort livet på å vente på henne. Jeg har ingen grunner til å tro at det noengang skal bli bra, og jeg har allerede passert 30. Jeg ønsker å se tilbake på et godt liv hvor jeg fikk brukt mitt potensiale til å gjøre og føle godt, og slik er det ikke nå. Jeg ønsker meg også barn.. Nå går all energien med til å klare å gjøre livet godt for ei jente som ikke gir meg det jeg trenger tilbake. Jeg er veldig seksuell og lurer på hvor lenge jeg skal orke dette uten å bli traumatisert selv. For ordens skyld, i tillegg til negative følelser har hun også en viss grad av vaginisme og smerter etter samleie. Ifølge leger og sexolog er dette direkte knyttet til de negative erfaringene. Da vi i begynnelsen hadde et visst seksualliv, gikk dette bort, helt og fullstendig, men det kom tilbake etter en periode uten sex. Akkurat nå er ikke livet godt:-(

[Glimtipper]

La meg begynne med spørsmålet i tittelen: "Hvor lenge skal man vente?". Det vet bare du. Problemstillingen er uhyre komplisert, da det handler om at du føler du går på akkord med deg selv. Det er mye i livet som er en avveining, et valg kan ikke alltid føles helt riktig og et annet helt feil. Du ønsker å dele livet ditt med henne, samtidig som du ikke ønsker å ha det slik dere har det nå. Kan hun bli bedre? Ja, det er nok sannsynlig. Mye bedre? Det vet jeg ikke. Hvor raskt? Jeg aner ikke. Dette vet nok ingen.

Nicket ditt er: "Når gir man opp den store kjærligheten?". Mener du at hun er den eneste ene for deg? I så fall gir du vel opp nesten hva som helst for å være sammen med henne. Ingen er garantert en frisk partner og et godt sexliv for alltid når de går inn i et forhold.

Bare du vet hva som er riktig for deg. Jeg synes ingen skal dømme deg om du ikke orker mer og vil være lykkelig.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Jeg er virkelig imponert over dere som har tatt deres seksuelle problemer på alvor over så lang tid. Jeg forståer at det har vært en slitsom prosess og at du er i ferd med å gi opp håpet om å ha gode seksuelle opplevelser med henne. Det at dere har rådført dere med både lege, psykolog og sexolog sier noe om hvor åpne dere er og hvor viktig forholdet har vært for dere.

Du spør om hvor lenge du skal vente og når man gir opp den store kjærligheten. Det er et svar jeg ikke tror det er riktig av meg å svare direkte på fordi det er et svar bare du kan finne frem til selv. Jeg kan allikevel gi deg noen tanker om den situasjonen du beskriver.

Det høres ut som du har gjort alt som står i din makt og du har over lang tid strøket og massert kroppen hennes i håp om å oppnå en økt sensitivitet og gryende seksuell tenning. Du har vært tålmodig, som det er helt nødvendig å være, men ingenting virker på hennes tenning.

Par lever av ulike grunner uten felles sex og du har sannsynligvis lært deg til å onanere åpent eller skjult for henne og kanske også fått henne til å runke deg. Det er en annerledes måte å ha et sex liv på som mange må ta til takke med og som kan fungere ok, når det er andre uerstattelige kvaliteter i forholdet. Dette er det bare du som kan ta stilling til, om du kan leve uten å dele seksuelle opplevelser med henne.

Det blir jo ikke barn av det, men barn går det også an å lage på andre måter.

Når dette er sagt, så er det også viktig at du erkjenner for deg selv hvor viktig sex er og hva fraværet av sex du lengter etter gjør med deg. Det er legitimt å ønske seg sex, det er legitimt å føle at livskvaliteten svekkes når sex mangler i et kjæresteforhold. Sex er viktig, ikke bare fordi det er godt og gir nytelse der og da, men fordi det skaper samhold og demper konflikter. Mye tyder på at vi blir snillere med hverandre og bedre kjærester når vi har regelmessig sex.

Du har rett til å velge for ditt liv uten å ta mest hensyn til andres eller hennes følelser.