adelie Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Det er utrolig deilig å gjøre det man vil uten å redegjøre for det. Men det har jeg tenkt å prøve å fortsette med når jeg *forhåpentligvis* finner min nye make. Ellers er jeg flink å gjemme bort savn og sånn. Men det er der nok. Og jeg venter gladelig til det dukker opp en mannsperson der det blir en super og etterlengtet klaff og entusiasme og respekt og ..og.. og.. alt det der som skal klaffe fra kommunikasjon til sex til smak og vaner. Så skal jeg passe på å bare svelge babykameler og ingen store kameler lenger. Og ikke på tvers en gang! 0 Siter
adelie Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Singel: Jeg bestemte alt selv. Hva pengene gikk til, hva jeg skulle bruke dagen til. Jeg kunne være i dårlig humør uten at det hadde stor påvirkning på noen andre. Det var mindre husarbeid og mindre matlaging. Jeg hadde mye alenetid og pusterom. Samboer: Jeg har noen jeg kan snakke med hele tiden. God og regelmessig sex, noen å dele opplevelser og ansvar med. En armkrok å sitte i, trøst når jeg trenger det, noen å sovne og våkne opp sammen med. Jeg har noen å lage mat til som setter stor pris på det. Økonomien er bedre. Jeg er heller singel enn samboer i et middelmådig eller dårlig forhold. Men jeg er mye heller samboer enn singel i et godt og givende forhold. Bravo! Og jeg er enig med alle som er enig med Glimtipper. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Oj, den var vanskelig. Det er mange fordeler ved å være alene, og stundom skulle jeg nesten ønske jeg var det. Men så er det mannen min da, som er så god å ha også. Jeg tror nok jeg foretrekker å være samboer - eller for å være helt ærlig tror jeg det å være særboer hadde passet meg ypperlig 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Enig med Geir, Sofline, Dorthe og Glimtipper: :-) Enig med Morsan, Geir, Sofline, Dorthe og Glimtipper! ) 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Oj, den var vanskelig. Det er mange fordeler ved å være alene, og stundom skulle jeg nesten ønske jeg var det. Men så er det mannen min da, som er så god å ha også. Jeg tror nok jeg foretrekker å være samboer - eller for å være helt ærlig tror jeg det å være særboer hadde passet meg ypperlig ''eller for å være helt ærlig tror jeg det å være særboer hadde passet meg ypperlig'' - ikke når man har barn, vel? 0 Siter
jubalong70 Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 ''eller for å være helt ærlig tror jeg det å være særboer hadde passet meg ypperlig'' - ikke når man har barn, vel? Sukk, jeg vet sannelig ikke. I den perfekte verden deler mannen og jeg en tomannsbolig der ungene kan fly ut og inn som de vil - vi voksne også for den del, men at vi har mulighet til å være litt i fred når man føler for det. Tror det hadde fungert helt greit med ungene også. Men, nå har vi ingen slik tomannsbolig, så det blir nok bare i drømmene mine. Og egentlig er det vel helt greit 0 Siter
morsan Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Sukk, jeg vet sannelig ikke. I den perfekte verden deler mannen og jeg en tomannsbolig der ungene kan fly ut og inn som de vil - vi voksne også for den del, men at vi har mulighet til å være litt i fred når man føler for det. Tror det hadde fungert helt greit med ungene også. Men, nå har vi ingen slik tomannsbolig, så det blir nok bare i drømmene mine. Og egentlig er det vel helt greit ''I den perfekte verden deler mannen og jeg en tomannsbolig der ungene kan fly ut og inn som de vil - vi voksne også for den del, men at vi har mulighet til å være litt i fred når man føler for det.'' Min erfaring er at man kommer langt på vei ved å bare ha stort nok hus;-) 0 Siter
Gjest Aimabel Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Mannen min er visst også unik akkurat der Dolokkproblematikk har aldri vært noe tema de tyve årene vi har holdt sammen Hvis dolokk og tannkremtube er roten til alt vondt så har man små problemer...Mener jeg :-) 0 Siter
Lillemus Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Ble singel etter 19 år i ett og samme forhold og nøt singeltilværelsen til fulle! Hadde en skikkelig egotripp da jeg flyttet for meg selv, malte soverommet mørkerødt og store lilla prikker på doveggen! ) Veldig deilig å kunne bestemme hva jeg ville se på tv, ingen som kranglet om fjernkontrollen, ingen som ikke ville ha det samme som meg til middag (de dagene ungene var hos faren i alle fall) og ingen som kunne klage om klesvasken ikke var tatt eller oppvasken fløt på benken. Men etterhvert ble savnet etter en mann større. En å dele hverdagen med, de små og store tingene, en å krype inntil om kvelden og dele nærhet og intimitet med. En jeg kan stelle litt for, lage yndingsmaten til på en vanlig onsdag, en som kan ta litt vare på meg og skjemme meg bort litt også. Nå har jeg kjæreste, vi er særboere av div. grunner, men begge to er helt syke etter at jeg skal kunne flytte utover til ham, noe som dessverre ikke lar seg gjøre ennå. Så jeg vil helt klart si at jeg i alle fall trives bedre i et forhold enn som singel. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Hvis dolokk og tannkremtube er roten til alt vondt så har man små problemer...Mener jeg :-) Ja, det tror jeg jeg må si meg enig i 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Det er en litt tøvete problemstilling. Poenget er jo ikke hvorvidt man bor sammen med noen eller ei, men hvordan man har det med den man evt bor sammen med - og hvorvidt man evt trives alene. Jeg har et godt forhold og kunne selvsagt ikke tenke meg å leve uten mannen min. Men like selvsagt er det mye bedre å være singel enn i et ræva forhold. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Greit å ha noen å være enige med. Dessuten slipper Dorthe, du og jeg å formulere hva vi synes når Glimtipper allerede har skrevet det så fint. :-) Veldig bra ja, så kan vi andre gjøre huslige sysler fks. å hjelpe guttungen med lekser/forberedelse til prøve. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Enig med Geir, Sofline, Dorthe og Glimtipper: :-) Flott. 0 Siter
double Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 ''Singelliv eller samboer/gift. Hva er best synest dere?'' Singel! ''ordeler og ulemper?'' Singel: Fordeler Samboer: Ulemper ''Fordelene er så mange at jeg nesten kan skrive ALT. Men savner av og til en skulder og le eller gråte på.'' Jeg savner ingen skulder.. 0 Siter
AneM1365380603 Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Det kommer jo helt an på hvem man er samboer med . Jeg er nå gift med en mann som jeg trives utrolig godt å leve sammen med. Vi er et godt team som utfyller hverandre fint. Jeg har vært i et samboerforhold som ikke fungerte. F eks ble vi aldri enige om hva støy er, innetemperatur, hvor mye vi skulle snakke, hva vi skulle snakke om osv. Det var en lettelse å bli singel etter det samboerskapet. Jeg kjenner et par som er særboere pga at de ikke er enige om innetemperatur. Det fungerer fint for dem. 0 Siter
Lillemus Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Det kommer jo helt an på hvem man er samboer med . Jeg er nå gift med en mann som jeg trives utrolig godt å leve sammen med. Vi er et godt team som utfyller hverandre fint. Jeg har vært i et samboerforhold som ikke fungerte. F eks ble vi aldri enige om hva støy er, innetemperatur, hvor mye vi skulle snakke, hva vi skulle snakke om osv. Det var en lettelse å bli singel etter det samboerskapet. Jeg kjenner et par som er særboere pga at de ikke er enige om innetemperatur. Det fungerer fint for dem. Jøss - jeg har hørt mange rare ting par kan krangle om, men å krangle så til de grader om innetemperaturen var nytt for meg. ) Du verden. 0 Siter
AneM1365380603 Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Jøss - jeg har hørt mange rare ting par kan krangle om, men å krangle så til de grader om innetemperaturen var nytt for meg. ) Du verden. Vi kranglet ikke, men han uffet og oiet seg mye. Når han kom hjem fra arbeid slo han straks av alle ovnene. Det var godt å flytte vekk og selv bestemme temperaturen inne. Dessuten klaget han over strømregningen fra den ene regningen kom og til den neste Det paret jeg kjenner som er særboere har veldig ulike meninger om innetemperatur. Hun synes ca 25 grader er bra, mens han foretrekker 10-15 grader, og da går han med t-skjorte 0 Siter
Lillemus Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Vi kranglet ikke, men han uffet og oiet seg mye. Når han kom hjem fra arbeid slo han straks av alle ovnene. Det var godt å flytte vekk og selv bestemme temperaturen inne. Dessuten klaget han over strømregningen fra den ene regningen kom og til den neste Det paret jeg kjenner som er særboere har veldig ulike meninger om innetemperatur. Hun synes ca 25 grader er bra, mens han foretrekker 10-15 grader, og da går han med t-skjorte 10-15 grader!? Jeg hadde fått min kjære til å oppsøke lege om han ville ha det så iskaldt inne - mannen må jo være syk?! 0 Siter
bustebeisa Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 Jeg synes man skal se fordelene i den sitasjonen man er i. Er man singel, skal man nyte den tilværelsen og se fordelene, for det er mange fordeler med å være singel. Men det er mange fordeler ved å være samboer også. Og da skal man nyte dem. Og kanskje ikke lengte og tenke for mye på de fordelene som er i det motsatte tilfellet av det man lever i. 0 Siter
AneM1365380603 Skrevet 12. februar 2008 Skrevet 12. februar 2008 10-15 grader!? Jeg hadde fått min kjære til å oppsøke lege om han ville ha det så iskaldt inne - mannen må jo være syk?! ''mannen må jo være syk?!'' Jeg aner ikke, har aldri spurt han hvorfor han må ha det så kaldt. Jeg vet de pleide å ligge rundt 20 grader da de bodde sammen, men ingen var fornøyde med det. Hun sov alltid med tykke lubber på seg, holdt på å fryse seg fordervet. Det fungerer fint nå som de bor hver for seg 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.