Leveregler

[Gjest xbellax]

Det kan nok være mye ved meg dette dreier seg om ja... men som du selv sier så miljøet være "hardt". Det jeg frykter er at de vil ta ut sin frustrasjon på meg.

Men tror det går an å være så anonym der da? Har de ikke et slags krav på å vite hvem jeg er og hva jeg gjør der?

Nei, de har faktisk ikke det. Navn er hyggelig, men hold deg til fornavnet ditt. Si du strever med livet, det er nok når det gjelder sykdom. Yrke og studier- si du driver å leser litt. Folk har faktisk null med hva du gjør, det er din sak, blir du spurt så si du ikke orker eller ønsker å gå inn på det og ferdig med det.

Har du bestemt deg om du skal gå?

[Gjest]

Det skjønner jeg, og det henger nok sammen med at du er avvist før.

Poenget er bare at du lettere vil oppleve avvisning igjen dersom du ikke får trent deg på å utføre vanlige, dagligdagse samtaler om alt og ingenting. Det er som regel disse som gjør at mennesker syns noen er hyggelige og får lyst til å snakke mer med dem. Banalt kanskje, men like fullt sant.

Det stemmer nok... =)

Men jeg har likevel disse problemene med å gå dit da... selv om de kanskje sitter mer i meg enn de er reelle...

[Gjest hhhhhhhhhhhhhhj]

*Sukk*

Jeg er ikke fordømmende. Men om man ikke utdanner seg har man sjeldent noen særlig fremtid.

Vet du.Jeg har hatt en hjemmeværende uføretrygdet far.I hele barndommen min var han der.fulgte meg til barnehagen.Lagde middager.fulgte opp i forhold til skole og fritidsaktivteter.Jeg kan love deg i dag at jeg setter enorm pris på han og ser ikke livet hans som meningsløst.

Dessuten har jeg utrolig respekt for de som setter sin ære og forsørge seg selv og sin egen familie med en jobb du definerer som "drittjobber". Som sagt er disse jobbene høyst nødvendig. Og du behøver da ikke ha utdanning for å være smart.Bestefaren min som sleit seg i mange år i veivesenet hadde et enormt bibliotek og masse kunnskap og kunne lett blitt en akademiker.

De velger det fremfor å kanskje gå på stønad.Bidra til samfunnet og ikke bare ta og ta og kreve.

Dessuten tror jeg mange av de som er trygdede bidrar til verdiskapning i samfunnet selv om en ikke kan måle de i kroner.Jeg tror det er svært viktig å kunne se seg selv i speiler jt og like det mennesket en ser.Du trenger vel ikke si at du studerer om du nå er redd for å møte fordommer rundt det.Dagsenter skal jo være noe positivt også da.Ikke konkurranse om hvem som har mest grunn til å slite.

[Gjest også en student]

Jeg tenker ikke så mye i den retning at de vil tro studenter kan så mye mer... men jeg tror de mener at studenter ikke har kjent hvordan det er å "leve" - altså ikke vet hva smerte og elendighet er for noe. Og at de da vil tenke at jeg er bortskjemt som kommer på dagsenter. Er det noe folk hater her i verden så er det bortskjemte drittunger.

Er det lov å spørre hvor gammel du er?

(selv runder jeg førti øyeblikk)

Om man har opplevd smerte og motgang har vel ikke så mye med alder å gjøre eller?

Jeg syns du skal gi det en sjanse jeg, kan hende du blir positivt overrasket?

Men om du har null tro på at det skal bli bra får du gjerne rett desverre - jf. selvoppfyllende profetier.

[Gjest]

Nei, de har faktisk ikke det. Navn er hyggelig, men hold deg til fornavnet ditt. Si du strever med livet, det er nok når det gjelder sykdom. Yrke og studier- si du driver å leser litt. Folk har faktisk null med hva du gjør, det er din sak, blir du spurt så si du ikke orker eller ønsker å gå inn på det og ferdig med det.

Har du bestemt deg om du skal gå?

Skal tenke på det. =) Virket lettere med de rådene dine her. =)

Hvis jeg blir bedre kjent med noen kan jeg kanskje fortelle mer... nei, det er jo ikke sånn at jeg skal holde et åpent foredrag om meg selv, hehe. =)

[laban]

Jeg tenker ikke så mye i den retning at de vil tro studenter kan så mye mer... men jeg tror de mener at studenter ikke har kjent hvordan det er å "leve" - altså ikke vet hva smerte og elendighet er for noe. Og at de da vil tenke at jeg er bortskjemt som kommer på dagsenter. Er det noe folk hater her i verden så er det bortskjemte drittunger.

Jeg synes uansett at du overforenkler.

Du ber oss om å ikke fortelle deg hva du mener - ikke anta så mye om hva eventuelle dagsenter-brukere mener heller, da.

Men poenget med tråden din var jo egentlig hva du _skulle_ gjøre, ikke at du skulle la være å gå på dagsenter. Forsøk å følge dine forsetter, og gi heller dagsenteret (evt. et annet enn forrige gang?) en ny sjanse hvis ingenting funker. Men det haster litt med å komme igang med noe, før feriestillheten senker seg over landet. Noen hver kan føle seg isolert og alene i verden i Norge i juli.

[Gjest]

Er det lov å spørre hvor gammel du er?

(selv runder jeg førti øyeblikk)

Om man har opplevd smerte og motgang har vel ikke så mye med alder å gjøre eller?

Jeg syns du skal gi det en sjanse jeg, kan hende du blir positivt overrasket?

Men om du har null tro på at det skal bli bra får du gjerne rett desverre - jf. selvoppfyllende profetier.

Jeg skal tenke mer over det. Ja, tror nesten jeg skal gi det et forsøk.

[Gjest xbellax]

Skal tenke på det. =) Virket lettere med de rådene dine her. =)

Hvis jeg blir bedre kjent med noen kan jeg kanskje fortelle mer... nei, det er jo ikke sånn at jeg skal holde et åpent foredrag om meg selv, hehe. =)

Det ville jeg satt pris på smir :-) Nå skal jeg ut å handle iskrem, håper du har en levelig dag.

[Gjest]

Jeg synes uansett at du overforenkler.

Du ber oss om å ikke fortelle deg hva du mener - ikke anta så mye om hva eventuelle dagsenter-brukere mener heller, da.

Men poenget med tråden din var jo egentlig hva du _skulle_ gjøre, ikke at du skulle la være å gå på dagsenter. Forsøk å følge dine forsetter, og gi heller dagsenteret (evt. et annet enn forrige gang?) en ny sjanse hvis ingenting funker. Men det haster litt med å komme igang med noe, før feriestillheten senker seg over landet. Noen hver kan føle seg isolert og alene i verden i Norge i juli.

''Du ber oss om å ikke fortelle deg hva du mener - ikke anta så mye om hva eventuelle dagsenter-brukere mener heller, da.''

Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis har rett i dette, snakker mer om hva som er frykten min... jeg vet at jeg ofte frykter ting som er helt umulig.

Ja, du har rett i at dette ikke handlet om dagsenteret =)

[Gjest]

Det ville jeg satt pris på smir :-) Nå skal jeg ut å handle iskrem, håper du har en levelig dag.

Nyt isen. =)

[Gjest]

Vel, det er det ikke. Det er også de som er i jobb og i studier, og desverre sliter mange studenter. Noen trenger dagsenter kun i en periode, noen trenger det for noen måneder og år, det spiller ingen rolle, det viktige her er at man får noe ut av det og klarer å bruke det til å snu og eller vedlikeholde seg selv.

Da høres det jo fornuftig ut å prøve å gå dit...

[Gjest]

"De selv har jo ingen fremtid."

Ja, jeg trodde det for det meste var mennesker som ikke hadde særlig karriere å se frem til eller oppvise der. Men som xbellax kunne opplyse meg om er det visst mange som har jobb der, og til og med studerer. Så det var nok litt feil antatt fra min side det der.

[Gjest]

Jeg beklager om jeg formulerer meg på en måte som er støtende for DOL-brukere eller andre, i denne tråden.

Dette handler _ikke_ om verdier og menneskesyn, i tilfelle mistankene skulle være der.

[Gjest Kayia]

Det stemmer nok... =)

Men jeg har likevel disse problemene med å gå dit da... selv om de kanskje sitter mer i meg enn de er reelle...

Kanskje du skal begynne med å høre på alle i tråden her som forteller at en evt avvisning ikke vil komme som resultat av at du prøver å ta en utdannelse, men fordi du sliter relasjonelt? En vanlig samtale bygger først og fremst på å uttrykke fellesskap og gjenkjennelse gjennom sånne enkle ting som; "jasså, du er derfra?", "liker du også Liverpool", "er det ikke fantastisk at det endelig ble sommer?" etc, og ikke gjennom det som differensierer, sånn som "jeg er så anneredes enn dere fordi jeg gjør/ liker/ har erfart ...".

Selvfølgelig betyr ikke det at man alltid skal være enig, alltid utelukkende snakke om overfladiske temaer, men for å få igang en samtale og skape relasjonelle bånd er fellesskap og gjenkjenbarhet viktige ingredienser.

[Cilien]

Har du ikke fått med deg at det er svært mange studenter som har psykiske problemer? Faktisk er prosentdelen hos denne gruppen større enn i resten av befolkningen - står i avisen der jeg har studert både titt og ofte. Tenker at det kan være mange mennesker på et dagsenter med "en framtid"! Jeg har selv hovedfag.

[Gjest]

Har du ikke fått med deg at det er svært mange studenter som har psykiske problemer? Faktisk er prosentdelen hos denne gruppen større enn i resten av befolkningen - står i avisen der jeg har studert både titt og ofte. Tenker at det kan være mange mennesker på et dagsenter med "en framtid"! Jeg har selv hovedfag.

Jeg vet at det er sånn. Bare frykter at folk skal ta ut frustrasjonen på meg, si at jeg ikke hører hjemme der og ikke vet hva det vil si å slite.

[Gjest]

Kanskje du skal begynne med å høre på alle i tråden her som forteller at en evt avvisning ikke vil komme som resultat av at du prøver å ta en utdannelse, men fordi du sliter relasjonelt? En vanlig samtale bygger først og fremst på å uttrykke fellesskap og gjenkjennelse gjennom sånne enkle ting som; "jasså, du er derfra?", "liker du også Liverpool", "er det ikke fantastisk at det endelig ble sommer?" etc, og ikke gjennom det som differensierer, sånn som "jeg er så anneredes enn dere fordi jeg gjør/ liker/ har erfart ...".

Selvfølgelig betyr ikke det at man alltid skal være enig, alltid utelukkende snakke om overfladiske temaer, men for å få igang en samtale og skape relasjonelle bånd er fellesskap og gjenkjenbarhet viktige ingredienser.

Hva vet du om at jeg sliter med dette da?

[Miamarian]

Utdannelsen din betyr vel ikke så mye.

føler du at du har noe å bidra utover utdannelsen?.Eller er det den du legger all din selvtillitt og verdighet på.Kanskje det er derfor du synes det sosiale er vanskelig?

[Gjest Aimabel]

Aha. Det du mener er kanskje at for _deg_ så er søppeltømming en dårlig jobb fordi du ikke ville lært noe mer ved å ha en slik jobb? Men kanskje Sivert Søppeltømmer stortrives med jobben sin, nettopp fordi han er med på å holde nabolaget vårt rent og pent og søppelfritt? Kanskje trives han med å være på farten med søppelbilen hele dagen og få bruke kroppen sin? Fremfor å sitte på et kontor, noe kanskje du synes er kjempeinteressant, men som han synes er drepende kjedelig?

Ser faktisk opp til Sivert søppeltømmer jeg, som jobber og sliter, og tar tak i problemet og forsøker å gjøre noe med det ved å gå på dagsenter hvis livet går han imot.

[Gjest Kayia]

Hva vet du om at jeg sliter med dette da?

Gjennom mange av dine innlegg på DOL. Du sier jo at du knapt er ute av døren, og at når du først er det har du problemer med å forholde deg til folk på en hverdagslig og upretensiøs måte - uten at du har brukt akkurat de ordene.