Når sykemelding ikke forutsetter sykdom

[Persille1365381127]

"Og det er som glimtipper sier, jobben er det første man kutter når livet går en imot, men faktisk det eneste som gir deg inntekt til å overleve på. Hva med å kutte ut deler av venner, familie, studier, sosialt liv osv for å ha overskudd til å gå på jobben?"

Du er så firkanta at det er ikke til å tro.

I min situasjon med en sønn med immunsvikt, får jeg sykepenger fra arbeidgiver frem til han er 16 eller 18 år (husker ikke helt) isteden for 12 år som er normalt for å følge han på kontroller.

Jeg kutter selvfølgelig ikke ut sønnen min for arbeidsgiveren min sin skyld.

Og dessuten tror jeg ikke arbeidsgiveren min plages av dette. De kunne kanskje fått en annen arbeidstager uten syk sønn som dermed gir mindre fravær, men det er ikke sikkert de får noen som er like flink som meg nemlig!

Du tenker veldig svart/hvitt og når det gjelder andre disksjoner som gjelder syke barn i barnehage er du like firkantet andre veien. Da er det viktig å hente syke barn nemlig. Barna må jo gå forran hensynet til arbeidsgiveren sier du da.

*snøft*

Nå har jeg aldri sagt at du skal prioritere jobben foran en syk sønn - har jeg vel?

I så fall er det fint om du finner linken til det.

Når det er sagt; her diskuterer vi de som misbruker systemet, fordi de ikke vil bære kosten for feilene sine selv.

Mannen det her er snakk om har rotet seg inn i en situasjon, nå skaper det litt problemer for ham, og han orker ikke gå på jobb. Han sier selv han ikke er syk, men legen synes han skal være sykemeldt. Det blir HELT feil på alle punkter, ikke bare for arbeidsgiver - men også fordi som faktisk ER syke, og trenger disse godene.

Jeg mener fortsatt du skal gå fra jobben for å hente sykt barn (eller følge til kontroller eller hva det), men jeg mener du får klare å komme deg på jobb selv om du var ute en tur i går, har kranglet med mannen din, har sovet dårlig i helgen, eller har mer lyst til å handle sko.

Diskusjonen går på de som misbruker ordningen med sykepenger, ikke de som reelt har syke barn.

[løvinne71]

Jeg vil nå heller si at det går konkurs fordi det har for lave inntekter...

Lønn til ansatte er en utgift mann må regne med for å holde et firma igang. Ingen jobber for knapper og glansbilder. Så hvis det ikke er økonomi til å lønne ansatte, betyr det jo at bedriften ikke er levedyktig i utgangspunktet.

Hvi

Selvfølgelig finnes det tilfeller hvor "worst case scenario" fører til at bedrifter sliter med levedyktighet pga høyt sykefravær.

Men som sagt: Problemet er at det gjelder samme regler for "alle" enten det er store konsern eller småbedrifter. Og det sier seg selv at konsekvensene blir svært forskjellige.

[løvinne71]

Jeg regner med du vet at arbeidsgivere betaler 14,1% av alle brutto lønn i arbeidsgiveravgift? Så da kan du jo sjekke med noen arbeidsgivere hvilken tjeneste de får igjen for de pengene?

Og igjen, du må gjerne kutte ned på jobben - men da må du også kutte ned på inntektene, og videre forbruket.

Det er nemlig sånn at man ikke kan få i pose og sekk, og om du ikke kan jobbe - så kan du heller ikke få penger. I hvertfall ikke i samme grad.

Selvfølgelig vet jeg at arbeidsgivere betaler ca 14% i arbeidsgiveravgift.

Og en gjennomsnittlig arbeidstager betaler til sammligning ca 25-40% av sin brutto-inntekt, for å bl.a. ha rett til lønn ved sykefravær!

Ja, i noen tilfeller vil kanskje en arbeidsgiver få lite igjen for sine 14% arbeidsgiveravgift, og i andre tilfeller igjen er dette en dråpe i havet i forhold til inntekten den ansatte skaffer bedriften!

Det finnes ytterligheter i begge retninger!

Hvis du som arbeidsgiver synes det er urettferdig at du må være med å bekoste den ansattes sykefavær, så får du kritisere systemet som har bestemt dette, ikke den syke som bruker en rettighet de har betalt sine dyre skattepenger for..

[Persille1365381127]

Selvfølgelig vet jeg at arbeidsgivere betaler ca 14% i arbeidsgiveravgift.

Og en gjennomsnittlig arbeidstager betaler til sammligning ca 25-40% av sin brutto-inntekt, for å bl.a. ha rett til lønn ved sykefravær!

Ja, i noen tilfeller vil kanskje en arbeidsgiver få lite igjen for sine 14% arbeidsgiveravgift, og i andre tilfeller igjen er dette en dråpe i havet i forhold til inntekten den ansatte skaffer bedriften!

Det finnes ytterligheter i begge retninger!

Hvis du som arbeidsgiver synes det er urettferdig at du må være med å bekoste den ansattes sykefavær, så får du kritisere systemet som har bestemt dette, ikke den syke som bruker en rettighet de har betalt sine dyre skattepenger for..

''Hvis du som arbeidsgiver synes det er urettferdig at du må være med å bekoste den ansattes sykefavær, så får du kritisere systemet som har bestemt dette''

Og det gjør jeg også! Jeg mener at så lenge en arbeidsgiver foretar de tiltakene som kreves for å skape best mulig arbeidsmiljø, så har arbeidsplassen gjort sitt. Samtidig mener jeg også at det må kunne gå an å skille på yrkresrelatertste sykdommer - og andre sykdommer (når den økonomiske belastningen skal plasseres).

''ikke den syke som bruker en rettighet de har betalt sine dyre skattepenger for..''

Det gjør jeg ikke heller, jeg kritiserer dem som MISBRUKER den! Og dine skattepenger dekker ikke de første 16 dagene (svært mange er sykemeldt i kun to uker), det er det arbeidsgiver som gjør.

Det er f.eks en grunn til at skoler og barnehager ikke setter inn vikar før det har gått 16 dager...

[Gjest Wita]

Nå har jeg aldri sagt at du skal prioritere jobben foran en syk sønn - har jeg vel?

I så fall er det fint om du finner linken til det.

Når det er sagt; her diskuterer vi de som misbruker systemet, fordi de ikke vil bære kosten for feilene sine selv.

Mannen det her er snakk om har rotet seg inn i en situasjon, nå skaper det litt problemer for ham, og han orker ikke gå på jobb. Han sier selv han ikke er syk, men legen synes han skal være sykemeldt. Det blir HELT feil på alle punkter, ikke bare for arbeidsgiver - men også fordi som faktisk ER syke, og trenger disse godene.

Jeg mener fortsatt du skal gå fra jobben for å hente sykt barn (eller følge til kontroller eller hva det), men jeg mener du får klare å komme deg på jobb selv om du var ute en tur i går, har kranglet med mannen din, har sovet dårlig i helgen, eller har mer lyst til å handle sko.

Diskusjonen går på de som misbruker ordningen med sykepenger, ikke de som reelt har syke barn.

Da er vi ihvertfall enige i det. Men du står også hardt på at alt som skjer en er ens egen feil, fordi man har et valg som du sier. Så enkelt er det selvfølgelig ikke. Jeg har ikke valgt å få en syk sønn.

Det er heller ikke arbeidsgivers feil, men min arbeidsgiver får mye igjen for at jeg får muligheten til å dra på disse betalte kontrollene.

Jeg føler de ser på meg som en ressurs og ikke en belastning som koster penger. Dermed får de også igjen i form av en fornøyd, stabil og langvarig arbeidskraft.

Noe å tenke på om man opplever hyppige skifter i arbeidsstokken.

[løvinne71]

''Hvis du som arbeidsgiver synes det er urettferdig at du må være med å bekoste den ansattes sykefavær, så får du kritisere systemet som har bestemt dette''

Og det gjør jeg også! Jeg mener at så lenge en arbeidsgiver foretar de tiltakene som kreves for å skape best mulig arbeidsmiljø, så har arbeidsplassen gjort sitt. Samtidig mener jeg også at det må kunne gå an å skille på yrkresrelatertste sykdommer - og andre sykdommer (når den økonomiske belastningen skal plasseres).

''ikke den syke som bruker en rettighet de har betalt sine dyre skattepenger for..''

Det gjør jeg ikke heller, jeg kritiserer dem som MISBRUKER den! Og dine skattepenger dekker ikke de første 16 dagene (svært mange er sykemeldt i kun to uker), det er det arbeidsgiver som gjør.

Det er f.eks en grunn til at skoler og barnehager ikke setter inn vikar før det har gått 16 dager...

"Og dine skattepenger dekker ikke de første 16 dagene (svært mange er sykemeldt i kun to uker), det er det arbeidsgiver som gjør."

Ja, men hvis arbeidsgiver IKKE skal dekke dette, som du tydeligvis mener(?), så må jo pengene hentes et annet sted.

Hvem mener du bør betale?

[Gjest Wita]

"Og dine skattepenger dekker ikke de første 16 dagene (svært mange er sykemeldt i kun to uker), det er det arbeidsgiver som gjør."

Ja, men hvis arbeidsgiver IKKE skal dekke dette, som du tydeligvis mener(?), så må jo pengene hentes et annet sted.

Hvem mener du bør betale?

Staten og det er jeg i grunnen enig i.

[Persille1365381127]

Da er vi ihvertfall enige i det. Men du står også hardt på at alt som skjer en er ens egen feil, fordi man har et valg som du sier. Så enkelt er det selvfølgelig ikke. Jeg har ikke valgt å få en syk sønn.

Det er heller ikke arbeidsgivers feil, men min arbeidsgiver får mye igjen for at jeg får muligheten til å dra på disse betalte kontrollene.

Jeg føler de ser på meg som en ressurs og ikke en belastning som koster penger. Dermed får de også igjen i form av en fornøyd, stabil og langvarig arbeidskraft.

Noe å tenke på om man opplever hyppige skifter i arbeidsstokken.

Nei, du har ikke valgt å få en syk sønn - men når du først har en syk sønn, så foretar du og faren endel valg som påvirker andre.

Skal du følge ham til alle kontroller, eller skal dere dele på det? Er han så syk at en av dere burde vurdere å jobbe i redusert stilling? Når du har fått en syk sønn, bør du få ett, to, tre flere barn? Osv... Du skjønner poenget mitt

Og, jeg sier ikke at du er en dårlig arbeidstaker - jeg tror på at man skal gi og ta. Når du får fri med lønn til å følge sønnen din, så kan du også jobbe en time eller tre ekstra uten å be om overtid. Ingen sjekker når du kommer og går, så lenge jobben faktisk blir gjort, osv.

Men det er forskjell på å se på disse godene som selvfølgeligheter, i stedet for det de faktisk er; goder.

Du har ikke krav på lønn for å følge sønnen din, men du får det likevel - fordi arbeidsgiveren din ser nytten av det. Da tenker jeg meg at du viser den samme respekten tilbake ved at du f.eks unngår å drikke deg så søpledrita på en onsdag at du ikke klarer å gå på jobb torsdag og fredag. Igjen; eksempler - ikke nødvendigvis en beskrivelse av deg.

Jeg har også en meget fleksibel arbeidsgiver, og til gjengjeld får han en tilsvarende fleksibel arbeidstaker. Jeg er avhengig av det for å få hverdagen min til å fungere rent praktisk - og jeg yter det kan tilbake for å "gjengjelde tjenesten".

I barnehagen har jeg ikke samme mulighet til å hente inn igjen arb.tid - den er jo åpen fra morgen til ettermiddag og det er det. Men om jeg ber noen gjøre noe ekstra for meg (kjøpe Rufuskort på vei hjem, tegne, male, tenke - whatever) så regner jeg med at de kan gjøre det siden jeg har latt dem få gå tidligere, få fri, ha kjærester på besøk osv.

Poenget mitt er at man ikke skal misbruke sykemeldinger for å få fri med lønn, fordi man ikke har råd til å være uten lønn, når årsaken til at man vil ha fri i stor grad er selvforskyldt.

[løvinne71]

Staten og det er jeg i grunnen enig i.

Men hallo! Pengene til "staten" (som er avsatt til trygderettigheter hos NAV ) kommer jo fra oss skattebetalere!

Ergo må skattene økes, hvis ikke arbeidsgiverne lenger skal bidra med sin del av utgiftene slik de gjør idag!

Tviler sterkt på at regjeringen begynner å øse av oljefondet, for at bedriftene skal få høyere fortjenester! (mindre utgifter)

[Persille1365381127]

"Og dine skattepenger dekker ikke de første 16 dagene (svært mange er sykemeldt i kun to uker), det er det arbeidsgiver som gjør."

Ja, men hvis arbeidsgiver IKKE skal dekke dette, som du tydeligvis mener(?), så må jo pengene hentes et annet sted.

Hvem mener du bør betale?

Jeg mener i stor grad staten (fordi vi betaler skatt og trygdepenger), og kanskje tildels også arbeidstaker.

Dersom vi kunne fått til en ordning hvor første sykedag var ulønnet, andre var halv lønn - og full lønn fra tredje dag, og at alt sykefravær ble dekket av staten, så tror jeg vi ville bli kvitt mye av korttidsfraværet - og arbeidsgivere ville vært mer villige (og hatt mer penger) til å utføre tiltak som holder arbeidstakere på jobb.

Det er ikke bare sykpengene som smerter når en arbeidstaker er borte, det er også den manglende arbeidskraften. Men om man bruker 5-11% av lønnsutgiftene på sykepenger, så har man mye penger å bruke på andre tiltak dersom man slipper den utgiften.

Og så måtte kontrollen med arbeidsgivere vært sterkere. At man ble pålagt å knytte seg til en bedriftslege f.eks. Eller å tilby de ansatte muligheter for trening - sånne ting.

[Persille1365381127]

Men hallo! Pengene til "staten" (som er avsatt til trygderettigheter hos NAV ) kommer jo fra oss skattebetalere!

Ergo må skattene økes, hvis ikke arbeidsgiverne lenger skal bidra med sin del av utgiftene slik de gjør idag!

Tviler sterkt på at regjeringen begynner å øse av oljefondet, for at bedriftene skal få høyere fortjenester! (mindre utgifter)

Men vi bidrar allerede! Vi betaler 14.1% av alle lønnsutgifter i arbeidsgiveravgift - og det går blant annet til å dekke sykepenger. Det er penger som går rett til statskassen - og jeg som arbeidsgiver får INGENTING igjen for de pengene.

Mao; vi betaler både 14,1% av lønnen din inn til staten, og i tillegg lønnen din de første seksten dagene du er syk - det er ikke særlig rimelig spør du meg.

Dessuten kan du godt være med på å betale gildet selv, det er du som er syk. Vi har en vanvittig god sykelønnsordning i Norge, den plasser lite/ikkenoe ansvar hos arbeidstakeren, og det synes jeg er for enkelt.

[Gjest Wita]

Nei, du har ikke valgt å få en syk sønn - men når du først har en syk sønn, så foretar du og faren endel valg som påvirker andre.

Skal du følge ham til alle kontroller, eller skal dere dele på det? Er han så syk at en av dere burde vurdere å jobbe i redusert stilling? Når du har fått en syk sønn, bør du få ett, to, tre flere barn? Osv... Du skjønner poenget mitt

Og, jeg sier ikke at du er en dårlig arbeidstaker - jeg tror på at man skal gi og ta. Når du får fri med lønn til å følge sønnen din, så kan du også jobbe en time eller tre ekstra uten å be om overtid. Ingen sjekker når du kommer og går, så lenge jobben faktisk blir gjort, osv.

Men det er forskjell på å se på disse godene som selvfølgeligheter, i stedet for det de faktisk er; goder.

Du har ikke krav på lønn for å følge sønnen din, men du får det likevel - fordi arbeidsgiveren din ser nytten av det. Da tenker jeg meg at du viser den samme respekten tilbake ved at du f.eks unngår å drikke deg så søpledrita på en onsdag at du ikke klarer å gå på jobb torsdag og fredag. Igjen; eksempler - ikke nødvendigvis en beskrivelse av deg.

Jeg har også en meget fleksibel arbeidsgiver, og til gjengjeld får han en tilsvarende fleksibel arbeidstaker. Jeg er avhengig av det for å få hverdagen min til å fungere rent praktisk - og jeg yter det kan tilbake for å "gjengjelde tjenesten".

I barnehagen har jeg ikke samme mulighet til å hente inn igjen arb.tid - den er jo åpen fra morgen til ettermiddag og det er det. Men om jeg ber noen gjøre noe ekstra for meg (kjøpe Rufuskort på vei hjem, tegne, male, tenke - whatever) så regner jeg med at de kan gjøre det siden jeg har latt dem få gå tidligere, få fri, ha kjærester på besøk osv.

Poenget mitt er at man ikke skal misbruke sykemeldinger for å få fri med lønn, fordi man ikke har råd til å være uten lønn, når årsaken til at man vil ha fri i stor grad er selvforskyldt.

"Nei, du har ikke valgt å få en syk sønn - men når du først har en syk sønn, så foretar du og faren endel valg som påvirker andre.

Skal du følge ham til alle kontroller, eller skal dere dele på det? Er han så syk at en av dere burde vurdere å jobbe i redusert stilling?"Når du har fått en syk sønn, bør du få ett, to, tre"

Jeg kunne velge fordi mannen min tjener langt over gjennomsnittet. Derfor kunne jeg velge redusert stilling. Men alle kan ikke ta det valget. Jeg håper du forstår det?

Da vi valgte å få det tredje barnet, kunne vi ikke vite at sønnen vår skulle få en slik diagnose som han viste seg å være født med og som han vil komme til å ha hele livet. Vi bare visste at han fikk lettere alle mulige infeksjoner enn andre barn. Vi hadde selvfølgelig en optimisme og en tro på at han skulle vokse det av seg på den tiden. Han var 7 år da minstemor ble laget.

Dessuten synes jeg at vi greier å passe på de 3 barna våre helt fint, til tross for at vi drar på kontroller hver tredje måned.

Han ble også mye friskere da han fikk diagnosen som 11-åring og startet med medisiner. Kan ikke tro at han har noen diagnose lenger.

Og jeg angrer ikke på at jeg fikk minstejenta. Hun har ikke vært noen stor belastning for min arbeidsgiver. Bortsett fra da jeg ble tvangsykemeldt da jeg gikk gravid med henne.

Jeg er veldig glad for at jeg valgte å få henne og jeg er veldig glad for at jeg kan velge og ikke få et fjerde barn.

[Gjest Wita]

Men hallo! Pengene til "staten" (som er avsatt til trygderettigheter hos NAV ) kommer jo fra oss skattebetalere!

Ergo må skattene økes, hvis ikke arbeidsgiverne lenger skal bidra med sin del av utgiftene slik de gjør idag!

Tviler sterkt på at regjeringen begynner å øse av oljefondet, for at bedriftene skal få høyere fortjenester! (mindre utgifter)

Jeg har ikke noe i mot høyere skatter

[løvinne71]

Jeg mener i stor grad staten (fordi vi betaler skatt og trygdepenger), og kanskje tildels også arbeidstaker.

Dersom vi kunne fått til en ordning hvor første sykedag var ulønnet, andre var halv lønn - og full lønn fra tredje dag, og at alt sykefravær ble dekket av staten, så tror jeg vi ville bli kvitt mye av korttidsfraværet - og arbeidsgivere ville vært mer villige (og hatt mer penger) til å utføre tiltak som holder arbeidstakere på jobb.

Det er ikke bare sykpengene som smerter når en arbeidstaker er borte, det er også den manglende arbeidskraften. Men om man bruker 5-11% av lønnsutgiftene på sykepenger, så har man mye penger å bruke på andre tiltak dersom man slipper den utgiften.

Og så måtte kontrollen med arbeidsgivere vært sterkere. At man ble pålagt å knytte seg til en bedriftslege f.eks. Eller å tilby de ansatte muligheter for trening - sånne ting.

Det er lett å se at du ser dette kun fra en arbeidsgivers perspektiv.

Men fra en arbeidstakers side, faller dette veldig urettferdig ut!

Korttidsfraværet som du snakker om - er jo som regel det mest "ærlige" og best begrunnede sykefraværet man har!

Man våkner kanskje en dag med feber, infuensa eller omgangssyke, og er ikke istand til å gå på jobb.

Men etter et par dager føler man seg ofte bedre, og går på jobb igjen.

Det ville jo være temmelig ironisk at man ikke fikk betalt når man virkelig var syk, men derimot fikk rett til sykepenger når man som regel begynner å føle seg bedre?

En slik ordning kan i verste fall friste folk til å blir hjemme et par dager ekstra for å få "noe" igjen.

Det er vel heller ikke blant de korttidssyke at man finner de største "snylterne"

Det er de med lange og/eller hyppige sykefravær som koster samfunnet mest penger, og bedriftene størst utfordringer mht tapt arbeidskraft..

[løvinne71]

Jeg har ikke noe i mot høyere skatter

Fint for deg da!

[løvinne71]

Men vi bidrar allerede! Vi betaler 14.1% av alle lønnsutgifter i arbeidsgiveravgift - og det går blant annet til å dekke sykepenger. Det er penger som går rett til statskassen - og jeg som arbeidsgiver får INGENTING igjen for de pengene.

Mao; vi betaler både 14,1% av lønnen din inn til staten, og i tillegg lønnen din de første seksten dagene du er syk - det er ikke særlig rimelig spør du meg.

Dessuten kan du godt være med på å betale gildet selv, det er du som er syk. Vi har en vanvittig god sykelønnsordning i Norge, den plasser lite/ikkenoe ansvar hos arbeidstakeren, og det synes jeg er for enkelt.

Er man liksom ikke med å betaler "gildet" selv, når man betaler sine 30% eller mer i skatt??

Og jeg føler at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, når jeg igjen påpeker at det er den ansatte som skaffer bedriften inntekter og overskudd! Og at de 14,1% av vedkommendes lønn, i mange tilfeller kan være en dråpe i havet i forhold til inntjeningen den ansatte skaffer bedriften.

Tror derfor du må snakke for din egen del, når du mener at du ikke har noe igjen for å betale arbeidsgiveravgift.

Hadde du drevet en overskuddsbedrift med stor lønnsomhet i snitt pr ansatt. så ville du kanskje ha sett det annerledes, og betalt vedkommendes sykelønn med "glede" hvis vedkommende av og til ble syk?

Du hadde tross alt hatt bl.a hans/hennes innsats å takke, for at du evt. kunne tatt ut et stort overskudd.

[Persille1365381127]

"Nei, du har ikke valgt å få en syk sønn - men når du først har en syk sønn, så foretar du og faren endel valg som påvirker andre.

Skal du følge ham til alle kontroller, eller skal dere dele på det? Er han så syk at en av dere burde vurdere å jobbe i redusert stilling?"Når du har fått en syk sønn, bør du få ett, to, tre"

Jeg kunne velge fordi mannen min tjener langt over gjennomsnittet. Derfor kunne jeg velge redusert stilling. Men alle kan ikke ta det valget. Jeg håper du forstår det?

Da vi valgte å få det tredje barnet, kunne vi ikke vite at sønnen vår skulle få en slik diagnose som han viste seg å være født med og som han vil komme til å ha hele livet. Vi bare visste at han fikk lettere alle mulige infeksjoner enn andre barn. Vi hadde selvfølgelig en optimisme og en tro på at han skulle vokse det av seg på den tiden. Han var 7 år da minstemor ble laget.

Dessuten synes jeg at vi greier å passe på de 3 barna våre helt fint, til tross for at vi drar på kontroller hver tredje måned.

Han ble også mye friskere da han fikk diagnosen som 11-åring og startet med medisiner. Kan ikke tro at han har noen diagnose lenger.

Og jeg angrer ikke på at jeg fikk minstejenta. Hun har ikke vært noen stor belastning for min arbeidsgiver. Bortsett fra da jeg ble tvangsykemeldt da jeg gikk gravid med henne.

Jeg er veldig glad for at jeg valgte å få henne og jeg er veldig glad for at jeg kan velge og ikke få et fjerde barn.

''Jeg er veldig glad for at jeg valgte å få henne og jeg er veldig glad for at jeg kan velge og ikke få et fjerde barn.''

Ja, og da har du jo tatt et valg

Du vet at et fjerde vil føre med seg mer jobb, oppfølging osv... Jeg vet at du ser tankerekken

[Persille1365381127]

Det er lett å se at du ser dette kun fra en arbeidsgivers perspektiv.

Men fra en arbeidstakers side, faller dette veldig urettferdig ut!

Korttidsfraværet som du snakker om - er jo som regel det mest "ærlige" og best begrunnede sykefraværet man har!

Man våkner kanskje en dag med feber, infuensa eller omgangssyke, og er ikke istand til å gå på jobb.

Men etter et par dager føler man seg ofte bedre, og går på jobb igjen.

Det ville jo være temmelig ironisk at man ikke fikk betalt når man virkelig var syk, men derimot fikk rett til sykepenger når man som regel begynner å føle seg bedre?

En slik ordning kan i verste fall friste folk til å blir hjemme et par dager ekstra for å få "noe" igjen.

Det er vel heller ikke blant de korttidssyke at man finner de største "snylterne"

Det er de med lange og/eller hyppige sykefravær som koster samfunnet mest penger, og bedriftene størst utfordringer mht tapt arbeidskraft..

Nja, det er litt både og - sortert på bransje og alder f.eks.

Jeg er sjelden borte en dag, men om jeg er syk - da er jeg skikkelig syk og blir borte en tid.

Mens mange yngre arbeidstakere har mange endagsfravær f.eks.

Igjen da, jeg er åpen for diskusjon og alternative løsninger - og for at abreidstakere også må ta sin del av kosten.

[Persille1365381127]

Er man liksom ikke med å betaler "gildet" selv, når man betaler sine 30% eller mer i skatt??

Og jeg føler at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, når jeg igjen påpeker at det er den ansatte som skaffer bedriften inntekter og overskudd! Og at de 14,1% av vedkommendes lønn, i mange tilfeller kan være en dråpe i havet i forhold til inntjeningen den ansatte skaffer bedriften.

Tror derfor du må snakke for din egen del, når du mener at du ikke har noe igjen for å betale arbeidsgiveravgift.

Hadde du drevet en overskuddsbedrift med stor lønnsomhet i snitt pr ansatt. så ville du kanskje ha sett det annerledes, og betalt vedkommendes sykelønn med "glede" hvis vedkommende av og til ble syk?

Du hadde tross alt hatt bl.a hans/hennes innsats å takke, for at du evt. kunne tatt ut et stort overskudd.

Men, jeg får noe igjen for å betale lønn - jeg får arbeidskraft. Jeg får noe igjen for å betale skatt - jeg får tjenester. Jeg får noe igjen for å betale forsikring - jeg får hjelp når det trengs.

Men hva får man igjen for arbeidsgiveravgiften?

[løvinne71]

Nja, det er litt både og - sortert på bransje og alder f.eks.

Jeg er sjelden borte en dag, men om jeg er syk - da er jeg skikkelig syk og blir borte en tid.

Mens mange yngre arbeidstakere har mange endagsfravær f.eks.

Igjen da, jeg er åpen for diskusjon og alternative løsninger - og for at abreidstakere også må ta sin del av kosten.

"Nja, det er litt både og - sortert på bransje og alder f.eks."

"Mens mange yngre arbeidstakere har mange endagsfravær f.eks."

Jeg er sjelden borte en dag, men om jeg er syk - da er jeg skikkelig syk og blir borte en tid."

.....Og av den grunn vil det være svært vanskelig å finne en syke-ordning som blir rettferdig for alle.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du ikke synes arbeidstager er med å bekoste sine sykerettigheter gjennom å betale skatt.