Jump to content
Sign in to follow this  
Guest oppgitt tenåringsmor

16-åring som stjeler penger hjemme, hva gjør vi?

Recommended Posts

Guest oppgitt tenåringsmor

Vi har en tenåring som ikke klarer å styre pengebruken sin.

H*n får ukepenger, og ekstra penger når det er noe spesielt (kino, turer el.l). Har alt h*n trenger, og sikkert vel så det når det gjelder det meste.

Alle pengene h*n får tak i brukes på butikken ved siden av skolen. Det er alt for mye Cola, boller etc. og stort sett det vi voksne kaller "usunn drittmat" (medbrakt niste forsvinner nok i søpla..)

Vi har forsøkt det meste nå: alvorsprater, innskjerping av regler og goder, tilbakebetaling fra egne sparepenger slik at for hver gang h*n oppdages forsvinner antatt sum *3 fra sparekonto.. det svir, men heller ikke det hjelper.

Dette har vart lenge, vi er oppgitte og lei oss for at vi ikke får stoppet det.

H*n selv har flere ganger lovet at det var siste gang, men det går sjelden veldig lang tid før penger igjen mangler... det er ikke snakk om så store summer, men 30-100.- flere ganger blir en del penger. ... (og vi har aldri mye liggende pga dette)

H*n er ellers en kjempegrei ungdom, er og har alltiv vært sosial og godt likt, så vi tror ikke på at h*n trenger å "kjøpe" venner. Har heller ingen indikasjoner på at det stjeles fra andre eller fra butikk, men dette kan man jo aldri vite 100%.

Vi kan jo låse inn alt vi har av penger, men slik vil vi faktisk ikke ha det. Det må kunne ligge 50.- i en lommebok uten at det er fritt frem. ???

Noen med erfaringer? eller som har gode råd til oss?

Hvem kan jeg event. kontakte for å få hjelp?

eller mener dere at dette er "bare noe man må regne med"..?

hilsen fra

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Speak

Min stesønn gjorde også det. Kjempefrustrerende og veldig slitsomt. Jeg var konsekvent og fjernet veska mi så han ikke skulle bli fristet.

I tillegg fikk han megakjeft. Noe i hvertfall ikke han var vant til.

Det gikk heldigvis over med dette.

Vi snakket også konsekvenser. Dersom det ikke hadde løst seg så hadde han blitt fratatt goder som han satt stor pris på å ha. Slike goder kan være: Lommepenger, Pc, spilling på internett, mobil.

Evt. at de må "jobbe inn" pengene ved å gjøre en del ekstra husarbeide.

Jeg tror veldig på at det må skikkelige konsekvenser inn. De som virkelig svir. Noe av det værste er kanskje at man da ikke betaler for mobilen en periode.

MEN husk å gi klar beskjed FØR du innfører sanksjoner slik at det blir hans VALG som han må stå for etterpå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Shadow 650

Nå er ungene mine små, men hvis dette skjer i fremtiden, ville de fått skikkelige konsekvenser.

Tvunget dem til samfunnstjeneste, kanskje? (fristet å stille ungdommen for et offentlig organ, og fått dette vedtatt.)

Synes det faktisk er alvorlig at ungdommer ikke viser respekt for andres eiendommer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

Ta noe som er hans hver gang han stjeler? Altså ta halvparten av cd'ene, ta dataspillene, laptopen, mobilen - hva som helst som han er knyttet til og som betyr noe for ham.

"Du tok mine penger, jeg tok din mobil i bytte, får jeg pengene tilbake får du mobilen." Rett og slett ta igjen med samme mynt, men selvfølgelig i etterkant!

True med å anmelde ham til politiet om det skjer igjen? Real flåkjeft?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gulla Wiltersen

Ta en prat om pengebehovet med h*n.

Sett dere ned sammen og si: Du har stjålet så og så mye. Jeg skjønner ut fra det at du trenger mer penger enn du har lovlig tilgang til.

Ønsker du da å bygge deg en karriære som forbryter eller skal vi se hva du trenger penger til og hvordan vi kan løse dette på en skikkelig måte?

Hvis barnet mot formodning ikke ønsker å bli forbryter - ta på alvor at ungen vil ha en cola iblant. Si fra at cola og skitt hver dag er du ikke med på, men du kan øke colabudsjettet noe i bytte med at h*n vasker bilen for deg.

Eller snakk om det kan være aktuelt for h*n å gå med avisen el for å opprettholde forbruket sitt hvis det er så viktig med de pengene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
løvinne71

Nå aner jeg jo ikke hvor mye penger h*n får på "ærlig" vis, og om dette virkelig er nok i forhold til "behovet" h*n har, og hvor mye har h*n å bruke i sammenlignet med andre jevnaldrede / venner?

Det kan være ganske slitsomt å føle at man alltid har dårligere råd enn vennene, og derfor ikke kan ha det samme forbruket som dem.

Det høres jo ut som dere alllerede betaler mye for ham/henne. Og sannsynligvis er ikke h*n å flink til å disponere pengene h*n får. Så jeg mener ikke at løsninger er å pøse på enda mere lommepenger uten at vedkommende har gjort seg fortjent til det.

Tenåringen må lære seg pengenes verdi, og innsatsen som ligger bak for å tjene dem. Og siden vedkommende er 16 år, er h*n gammel nok til å kunne ta f.eks en butikkjobb noen timer i uka, og dermed tjene litt penger selv.

Ellers synes jeg det er riktig av dere å bruke konsekvenser for stjelingen. Men å trekke penger fra sparekonto er kanskje ikke så effektivt?

Penger på en sparekonto, er en ganske diffus ting når man ikke har tilgang på dem. Og det kan virke som en lettvint løsning å bare kunne "låne" fra din lommebok, for deretter "å gjøre opp for seg" ved at sparepengene reduseres. Da blir det jo en indirekte måte for å få tilgang til disse pengene.

Jeg synes det er en bedre ide at h*n må jobbe inn dette i husarbeid, eller andre tjenester.

Dere kan kanskje også komme ham/henne litt i forkjøpet ved å tilby ham / henne litt større jobber som dere heller kan betale litt godt for.? F .eks måke snø, klippe plen, male / gjøre små-reparasjoner, rydde i garasjen etc.. Kanskje dere har venner familie eller naboer, som også kunne ha betalt litt for "tjenester"?

Intill videre ville jeg vært svært nøye med å ikke ha penger liggende hjemme. Det er synd at man skal være nødt til å gjemme dem bort. Men da unngår dere ihvertfall at tenåringen deres faller for fristelsen..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest oppgitt tenåringsmor

Min stesønn gjorde også det. Kjempefrustrerende og veldig slitsomt. Jeg var konsekvent og fjernet veska mi så han ikke skulle bli fristet.

I tillegg fikk han megakjeft. Noe i hvertfall ikke han var vant til.

Det gikk heldigvis over med dette.

Vi snakket også konsekvenser. Dersom det ikke hadde løst seg så hadde han blitt fratatt goder som han satt stor pris på å ha. Slike goder kan være: Lommepenger, Pc, spilling på internett, mobil.

Evt. at de må "jobbe inn" pengene ved å gjøre en del ekstra husarbeide.

Jeg tror veldig på at det må skikkelige konsekvenser inn. De som virkelig svir. Noe av det værste er kanskje at man da ikke betaler for mobilen en periode.

MEN husk å gi klar beskjed FØR du innfører sanksjoner slik at det blir hans VALG som han må stå for etterpå.

Megakjeft er forsøkt :-) det hjelper ikke for oss, det eneste jeg oppnår med kjefting er en tenåringskalde skulder og h*n stenger oss ute, m.a.o dårlig løsning da kommunikasjon er viktig for oss.

Konsekvenser har vi vært igjennom ja...internett er fjernet, i ukesvis ved behov, mobil det samme. osv

Lommepenger er også fjernet, men det har jeg gått bort i fra da jeg tror at behovet for penger da blir så stort og fristelsen enda større. Er jo livredd for at fristelsen skal blir stor andre steder enn hjemme....

Er helt enig i at sanksjoner skal være kjent på forhånd.

Jobb er en god idè, og h*n er flink til å hjelpe til, ytterligere ekstra jobber kan vi jo teste ut.

takker for svar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest oppgitt tenåringsmor

Nå er ungene mine små, men hvis dette skjer i fremtiden, ville de fått skikkelige konsekvenser.

Tvunget dem til samfunnstjeneste, kanskje? (fristet å stille ungdommen for et offentlig organ, og fått dette vedtatt.)

Synes det faktisk er alvorlig at ungdommer ikke viser respekt for andres eiendommer.

Hihi :-) hvor kan jeg få satt igang slik obligatorisk samfunnstjeneste tror du ??

Det ER alvorlig at h*n ikke respekterer forskjellen på "mitt og ditt" når det gjelder penger. Det er jo det som er bekymringsfullt. Jeg overlever fint økonomisk selv om h*n pengene, det er det at det gjøres som er ille....+ at jeg blir j***lig irritert når jeg står der og skal betale for lunsj og lommeboken er tom...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest oppgitt tenåringsmor

Ta noe som er hans hver gang han stjeler? Altså ta halvparten av cd'ene, ta dataspillene, laptopen, mobilen - hva som helst som han er knyttet til og som betyr noe for ham.

"Du tok mine penger, jeg tok din mobil i bytte, får jeg pengene tilbake får du mobilen." Rett og slett ta igjen med samme mynt, men selvfølgelig i etterkant!

True med å anmelde ham til politiet om det skjer igjen? Real flåkjeft?

Vi tar nå godt med penger fra sparekontoen hver gang vi oppdager det. H*n må selv være med å se at dette gjøres og det smerter da dette også inkluderer konfirmasjonspenger som ligger der til en helt spesiell ting.

Enda så hjelper det ikke!! Det er UTROLIG at h*n ikke kan se hvor dumt det er.

Alle de andre tingene har vært fratatt i lengre tid, og vi har da tatt et gode og sagt at dette blir borte i f.eks 10 dager p.g.a...osv

Dette er da så godt som alltid også gjennomført..

Vi truer ikke direkte med politiet, men har snakket med hn om at vi lurer på hvem vi skal ringe for å få hjelp. Politi? Barnevern? +++

H*n er redd for dette, men det er da heller ikke nok...

Får nok bare sørge for aldri å ha penger....:-(

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest oppgitt tenåringsmor

Ta en prat om pengebehovet med h*n.

Sett dere ned sammen og si: Du har stjålet så og så mye. Jeg skjønner ut fra det at du trenger mer penger enn du har lovlig tilgang til.

Ønsker du da å bygge deg en karriære som forbryter eller skal vi se hva du trenger penger til og hvordan vi kan løse dette på en skikkelig måte?

Hvis barnet mot formodning ikke ønsker å bli forbryter - ta på alvor at ungen vil ha en cola iblant. Si fra at cola og skitt hver dag er du ikke med på, men du kan øke colabudsjettet noe i bytte med at h*n vasker bilen for deg.

Eller snakk om det kan være aktuelt for h*n å gå med avisen el for å opprettholde forbruket sitt hvis det er så viktig med de pengene.

En gjennomgang av pengebehovet er en god ide, og noe vi faktisk startet arbeidet med å få til forrige helg. Vi har tilbudt at h*n skal få mer penger, som h*n må gjøre en liten oppgaver for å oppnå. I tillegg har vi diskutert med h*n om at hva pengene brukes til skal styre litt hvor mye h*n får.

Kjøpes mat/drikke som er litt bedre enn alt det sukkeret som nå kjøpes så får h*n mer, blir det bare enda mere Cola ++ så må vi igjen redusere.

Vi er ikke helt ferdig med å få "avtalen" helt på plass enda, rakk desverre ikke før h*n ble tatt igjen..., men skal fortsette med å få dette på plass.

Vi er ikke imot at han drikker Cola, det er greit. H*n er aktiv, og oppfattes nok som en svært sunn, frisk og sporty ungdom. Men Cola til lunsj hver dag er ingen god vane.... så sånn sett frosøker vi vel egentlig å lære h*n opp til litt fornuftig kosthold i tillegg til det med pengebruken.

H*n har en strøjobb som kan gi de ekstra pengene, men det er utrolig hvor late 16-åringer kan være... (hvor ble det av det lille barnet mitt som gjorde alt h*n ble bedt om..???)

takker for svar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest oppgitt tenåringsmor

Nå aner jeg jo ikke hvor mye penger h*n får på "ærlig" vis, og om dette virkelig er nok i forhold til "behovet" h*n har, og hvor mye har h*n å bruke i sammenlignet med andre jevnaldrede / venner?

Det kan være ganske slitsomt å føle at man alltid har dårligere råd enn vennene, og derfor ikke kan ha det samme forbruket som dem.

Det høres jo ut som dere alllerede betaler mye for ham/henne. Og sannsynligvis er ikke h*n å flink til å disponere pengene h*n får. Så jeg mener ikke at løsninger er å pøse på enda mere lommepenger uten at vedkommende har gjort seg fortjent til det.

Tenåringen må lære seg pengenes verdi, og innsatsen som ligger bak for å tjene dem. Og siden vedkommende er 16 år, er h*n gammel nok til å kunne ta f.eks en butikkjobb noen timer i uka, og dermed tjene litt penger selv.

Ellers synes jeg det er riktig av dere å bruke konsekvenser for stjelingen. Men å trekke penger fra sparekonto er kanskje ikke så effektivt?

Penger på en sparekonto, er en ganske diffus ting når man ikke har tilgang på dem. Og det kan virke som en lettvint løsning å bare kunne "låne" fra din lommebok, for deretter "å gjøre opp for seg" ved at sparepengene reduseres. Da blir det jo en indirekte måte for å få tilgang til disse pengene.

Jeg synes det er en bedre ide at h*n må jobbe inn dette i husarbeid, eller andre tjenester.

Dere kan kanskje også komme ham/henne litt i forkjøpet ved å tilby ham / henne litt større jobber som dere heller kan betale litt godt for.? F .eks måke snø, klippe plen, male / gjøre små-reparasjoner, rydde i garasjen etc.. Kanskje dere har venner familie eller naboer, som også kunne ha betalt litt for "tjenester"?

Intill videre ville jeg vært svært nøye med å ikke ha penger liggende hjemme. Det er synd at man skal være nødt til å gjemme dem bort. Men da unngår dere ihvertfall at tenåringen deres faller for fristelsen..

Vi er i ferd med sette opp hva h*n ønsker /trneger av penger og hva forventningene til oppgaver som skal til for "å betale" for dette.

Lommebøkene til venner er til tider svært tykke, og langt over det vi ønsker å matche, men andre igjen har vel egentlig ikke penger i det heletatt, så det er stor forskjell på hva venneflokken disponener.

Det går nok en god del på å disponere det man har. H*n har ingen problemer med å bruke 100.- på lunsj på en dag... det blir mye penger pr mnd, og er jo helt unødvendig.

Penger vi tar fra sparekonto må h*n selv være med å trekke fra konto (dvs sitte ved siden av og se at vi tar pengene). Dette er fra egen sparekonto hvor også konfirmasjonspengene ligger og de spares til noe helt spesielt...

Vi har forsøkt å fjerne alle mulige goder, PC. mobil; internett over lengre tid og det holder en stund, men altså ikke over lengre tid.

Vi får forsøke med litt ny type "avtale" om penger h*n skal få, og i tillegg klare oss uten kontanter i huset...

Krysser fingrene for at det går over om ikke alt for lenge og at stjelingen ikke flytter seg til noen utenfor huset...

takker for svar

Share this post


Link to post
Share on other sites
Shadow 650

Hihi :-) hvor kan jeg få satt igang slik obligatorisk samfunnstjeneste tror du ??

Det ER alvorlig at h*n ikke respekterer forskjellen på "mitt og ditt" når det gjelder penger. Det er jo det som er bekymringsfullt. Jeg overlever fint økonomisk selv om h*n pengene, det er det at det gjøres som er ille....+ at jeg blir j***lig irritert når jeg står der og skal betale for lunsj og lommeboken er tom...

Aner ikke, men eg ville nok sørget for det, ja.

Share this post


Link to post
Share on other sites
løvinne71

Vi er i ferd med sette opp hva h*n ønsker /trneger av penger og hva forventningene til oppgaver som skal til for "å betale" for dette.

Lommebøkene til venner er til tider svært tykke, og langt over det vi ønsker å matche, men andre igjen har vel egentlig ikke penger i det heletatt, så det er stor forskjell på hva venneflokken disponener.

Det går nok en god del på å disponere det man har. H*n har ingen problemer med å bruke 100.- på lunsj på en dag... det blir mye penger pr mnd, og er jo helt unødvendig.

Penger vi tar fra sparekonto må h*n selv være med å trekke fra konto (dvs sitte ved siden av og se at vi tar pengene). Dette er fra egen sparekonto hvor også konfirmasjonspengene ligger og de spares til noe helt spesielt...

Vi har forsøkt å fjerne alle mulige goder, PC. mobil; internett over lengre tid og det holder en stund, men altså ikke over lengre tid.

Vi får forsøke med litt ny type "avtale" om penger h*n skal få, og i tillegg klare oss uten kontanter i huset...

Krysser fingrene for at det går over om ikke alt for lenge og at stjelingen ikke flytter seg til noen utenfor huset...

takker for svar

Hvis han allerede har en strøjobb og muligheten til å tjene penger, så ville jeg presset temmelig hardt på at han benytter seg av dette og ikke slipper unna med å være "lat"

Måten han stjeler på, altså små beløp, men ganske ofte, tyder på at han rett og slett trenger mere penger i sitt daglige bruk, enn han har lovlig tilgang til.

Han stjeler for å få dekket "akutte og kortvarige behov", som f.eks kjøp av brus og matvarer.

Altså virker ikke stjelingen planlagt og "målrettet" siden han ikke stjeler i den hensikt å skaffe seg materielle goder som f.eks.merkeklær, data/elektronikk, eller andre ting som kan gi "status" blant skole kamerater / venner.

Det virker derimot som han betrakter stjeling som et "nødvendig onde" for å kunne dekke sine, (etter egen oppfatning,) daglige behov.

Tror det er smart av dere å sette opp et budsjett som viser hvor mye han kan bruke pr DAG.

Det er mere konkret å forholde seg til at man kan bruke f.eks kr 100,- pr dag, enn kr 3.000,- pr måned.

Da vet han at hvis han bruker mindre enn 100 kr en dag, kan han bruke tilsvarende mere dagen etter, uten å gå over måneds budsjettet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest mamma til tenåring

Hei.

Har hatt en del utfordringer selv med en tenåring, så jeg skjønner hvor vanskelig dette er! (Selv om stjeling hjemme heldigvis ikke har vært aktuelt her hos oss).

Jeg er enig med løvinne71 om at å ta penger fra sparekontoen i kompensasjon ikke virker hensiktsmessig. Dette er penger h*n ikke har tilgang til nå, derfor får h*n ikke "smake" konsekvensene, som at h*n må gjøre opp for seg direkte på et eller annet vis. (Hus/hagearbeid, vaske bilen, ekstrajobb etc etc.)

Slik det er nå, virker det "uskyldig" for tenåringen; "det er jo bare noen tiere", og det får heller ikke noen ordentlige konsekvenser som h*n får kjenne på "kroppen".

Men først og fremst er dette en tillitssak, og ødelegger forholdet mellom foreldre og barnet. Det er sårt og leit å ikke kunne stole på en som bor i huset - og det gir mye dårlig stemning i huset!

Du sier at dere ofte truer med (i fortvilelse) hvem dere skal kontakte (politi/barnevern). Jeg syns dere skal slutte å true, og gjøre alvor av det. Ta kontakt med utekontakten/ungdomsteamet i politiet, og få i stand et møte. De vil nok mer eller gjerne støtte opp under en slik samtale. Det er forebyggende i forhold til om ungdommen "utvider" sitt repertoar til å stjele ute (noe h*n sikkert gjør allerede). De er ofte veldig ok å snakke med (har selv hatt /tatt kontakt med utekontakten i politiet for å få min ungdom "på rett kjøl"), og de stiller mer enn gjerne opp!! De kan helt konkret fortelle ungdommen hva konsekvensene blir, og alvorlighetsgraden av det h*n driver med, om dette fortsetter. Det kan være en god hjelp og tankevekker for ungdommen!! (Fikk iallefall min tenåring på andre tanker!) :)

I tillegg bør dere (som jeg skjønner at dere gjør nå) vurdere lommepengene, hvor mye skal h*n faktisk få. Hør med de andre foreldrene hvor mye vennene får i lommepenger, hva de må gjøre for det osv. Ta kontakt og ikke vær redd for å spørre. Jeg har gjort det samme, og alle jeg har snakket med setter pris på at jeg har tatt kontakt, så vi kan samkjøre litt.

Min tenåring er 14 og får 200 i uka. Dette er knyttet til helt konkrete ting som h*n gjør (ikke husarbeid).

Hvis h*n ikke gjør disse konkrete tingene, blir det trekk i den konkrete belønningen. I tillegg har h*n mulighet til å gjøre husarbeid mot belønning (feks vaske trappa kr. 10), og tjene opptil 50 kr for det. Så h*n har altså mulighet til å "tjene" 250 kr pr uke om h*n gjør alt "etter planen". Det er 1000 kr i mnd, og det er eksl. klær.

Foreløpig er dette nok motivasjon. Og dette går etter min lommebok. Jeg er alene om omsorgen. Hvordan vi skal gjøre det neste år/året etter vet jeg ikke enda, for det er jo begrenset hva jeg har råd til, men slik det er nå, er det iallefall et minimum som ikke er alt for galt i fht. hva vennene får (selv om de får mer klær og andre goder enn mitt barn). (Neste/senere år kan h*n kanskje få seg en jobb?)

Min tenåring kjøper også mye boller og cola, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med det - bortsett fra å prøve å formidle holdninger her hjemmefra. Jeg vil ha tenåringen hjem etter skolen og spise middag sammen, iallefall noen dager i uka, så jeg vet at h*n får i seg noe riktig mat. Matpakken blir helt sikkert kastet, men jeg vet ikke om det er noe jeg kan få gjort med det rett og slett.... (annet enn å slutte å mase på det, som bare fører til dårlig stemning i huset).

Ellers så får jeg høre det når jeg setter grenser (feks. ved å si at h*n skal komme hjem til middag), men det får jeg bare ta. Jeg må vel bare innfinne meg med at i en periode i livet, så er jeg ikke verdens mest populære menneske... ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
PieLill

Å ikke skille mellom eget og andres er veldig alvorlig. At han stjeler fra egen familie er ingen formildende omstendighet.

Å mene at man kan forsyne seg av andres penger for å opprettholde idiotisk dyre og usunne vaner, er like ugreit.

La ham betale tilbake med andre ting enn penger fra sparekontoen. Mindre på sparekontoen gir ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser.

La ham i stedet jobbe steinhardt om han ikke kan betale for seg. Velg tidspunkt for jobbingen som raserer noe som er veldig viktig for ham. Det må gi raske svært ubehagelige konsekvenser.

Han vil alltid oppleve at andre kan ha mer å rutte med enn ham. Han må bare lære seg at når det er tomt er det tomt. Iblant må man suge på labben.

Ikke la ham tro at problemet er at han har for lite penger. Problemet er at han insisterer på å bruke flere penger enn han har.

Spa opp en grepa politibetjent. Stjeler ham en gang til kjører dere til politiet med ham og lar politiet gjøre jobben sin. (Men jeg mener ikke at dere skal anmelde ham.) En slik samtale med politiet kan skremme vett i de fleste. Ikke sitt der sammen med ham, men la ham ta hele støyten selv.

Dere har gitt ham tøffe reaksjoner, men han har enda ikke følt det personlige ragnarokket tyveri kan innebære. Kan hende er et solid jordskjelv mer effektivt enn skarpe reaksjoner.

mvh

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest oppgitt tenåringsmor

Hei.

Har hatt en del utfordringer selv med en tenåring, så jeg skjønner hvor vanskelig dette er! (Selv om stjeling hjemme heldigvis ikke har vært aktuelt her hos oss).

Jeg er enig med løvinne71 om at å ta penger fra sparekontoen i kompensasjon ikke virker hensiktsmessig. Dette er penger h*n ikke har tilgang til nå, derfor får h*n ikke "smake" konsekvensene, som at h*n må gjøre opp for seg direkte på et eller annet vis. (Hus/hagearbeid, vaske bilen, ekstrajobb etc etc.)

Slik det er nå, virker det "uskyldig" for tenåringen; "det er jo bare noen tiere", og det får heller ikke noen ordentlige konsekvenser som h*n får kjenne på "kroppen".

Men først og fremst er dette en tillitssak, og ødelegger forholdet mellom foreldre og barnet. Det er sårt og leit å ikke kunne stole på en som bor i huset - og det gir mye dårlig stemning i huset!

Du sier at dere ofte truer med (i fortvilelse) hvem dere skal kontakte (politi/barnevern). Jeg syns dere skal slutte å true, og gjøre alvor av det. Ta kontakt med utekontakten/ungdomsteamet i politiet, og få i stand et møte. De vil nok mer eller gjerne støtte opp under en slik samtale. Det er forebyggende i forhold til om ungdommen "utvider" sitt repertoar til å stjele ute (noe h*n sikkert gjør allerede). De er ofte veldig ok å snakke med (har selv hatt /tatt kontakt med utekontakten i politiet for å få min ungdom "på rett kjøl"), og de stiller mer enn gjerne opp!! De kan helt konkret fortelle ungdommen hva konsekvensene blir, og alvorlighetsgraden av det h*n driver med, om dette fortsetter. Det kan være en god hjelp og tankevekker for ungdommen!! (Fikk iallefall min tenåring på andre tanker!) :)

I tillegg bør dere (som jeg skjønner at dere gjør nå) vurdere lommepengene, hvor mye skal h*n faktisk få. Hør med de andre foreldrene hvor mye vennene får i lommepenger, hva de må gjøre for det osv. Ta kontakt og ikke vær redd for å spørre. Jeg har gjort det samme, og alle jeg har snakket med setter pris på at jeg har tatt kontakt, så vi kan samkjøre litt.

Min tenåring er 14 og får 200 i uka. Dette er knyttet til helt konkrete ting som h*n gjør (ikke husarbeid).

Hvis h*n ikke gjør disse konkrete tingene, blir det trekk i den konkrete belønningen. I tillegg har h*n mulighet til å gjøre husarbeid mot belønning (feks vaske trappa kr. 10), og tjene opptil 50 kr for det. Så h*n har altså mulighet til å "tjene" 250 kr pr uke om h*n gjør alt "etter planen". Det er 1000 kr i mnd, og det er eksl. klær.

Foreløpig er dette nok motivasjon. Og dette går etter min lommebok. Jeg er alene om omsorgen. Hvordan vi skal gjøre det neste år/året etter vet jeg ikke enda, for det er jo begrenset hva jeg har råd til, men slik det er nå, er det iallefall et minimum som ikke er alt for galt i fht. hva vennene får (selv om de får mer klær og andre goder enn mitt barn). (Neste/senere år kan h*n kanskje få seg en jobb?)

Min tenåring kjøper også mye boller og cola, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med det - bortsett fra å prøve å formidle holdninger her hjemmefra. Jeg vil ha tenåringen hjem etter skolen og spise middag sammen, iallefall noen dager i uka, så jeg vet at h*n får i seg noe riktig mat. Matpakken blir helt sikkert kastet, men jeg vet ikke om det er noe jeg kan få gjort med det rett og slett.... (annet enn å slutte å mase på det, som bare fører til dårlig stemning i huset).

Ellers så får jeg høre det når jeg setter grenser (feks. ved å si at h*n skal komme hjem til middag), men det får jeg bare ta. Jeg må vel bare innfinne meg med at i en periode i livet, så er jeg ikke verdens mest populære menneske... ;)

Tusen takk for informativt svar med erfaringer og gode råd.

Vi har hatt en alvorsprat om dette nå i helgen og har satt opp en avtale mellom tenåring og oss foreldre i fht penger og forventinger til oppgaver h*n må utføre for å oppnå denne summen, samt at avtalen inneholder noen andre punkter vi har satt opp i fellesskap.

Tenåringen er strålende fornøyd, h*n får betydelig mer penger enn tidligere og er inneforstått med de krav som stilles.

Ditt tips om utekontakten hos Politiet har jeg notert meg og vil kontakte ved neste sprekk (som vi nok må regne med kommer....)

mvh

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest mamma til tenåring

Tusen takk for informativt svar med erfaringer og gode råd.

Vi har hatt en alvorsprat om dette nå i helgen og har satt opp en avtale mellom tenåring og oss foreldre i fht penger og forventinger til oppgaver h*n må utføre for å oppnå denne summen, samt at avtalen inneholder noen andre punkter vi har satt opp i fellesskap.

Tenåringen er strålende fornøyd, h*n får betydelig mer penger enn tidligere og er inneforstått med de krav som stilles.

Ditt tips om utekontakten hos Politiet har jeg notert meg og vil kontakte ved neste sprekk (som vi nok må regne med kommer....)

mvh

Vi har et skjema som vi har satt opp - som en ukeplan. Henger på kjøleskapet. Oppgavene er listet nedover og ukedagene bortover. Så krysses det når h*n har oppfylt den oppgaven (feks å komme hjem i tide), og en full uke med kryss gir belønning. Det er veldig konkret og lett for tenåringen (og ikke minst oss andre) å se alt h*n gjør bra, og det skaper også god stemning i huset. Det er lettere å rose for det h*n gjør bra, når man har noe konkret å vise til, og skrytet kommer mer og mer uanstrengt. :)

En annen ting er at det ikke har vært EN diskusjon om h*n skal få pengene eller ikke - for har h*n oppfylt kravet, så vanker det belønning! I motsatt fall, så blir det ingenting, eller mindre.

Etter hvert som ting funker 100% og går av seg selv, så bytter vi ut denne oppgaven med noe annet som vi vil jobbe med. Men nå har vi begynt relativt i det små da, så får utfordringene komme litt etter hvert. (Men det var en stor utfordring bare det å få disse grunnleggende tingene på plass, så derfor begynte vi veldig enkelt) Men det fungerer og det er det viktigste! :)

Høres ut som om dere har funnet en god løsning. Ikke mist motet om h*n mislykkes noen ganger, det må kanskje gå seg litt til. Men husk å være konsekvente og gjennomfør det dere har blitt enige om (hvis h*n feks. skal trekkes så og så mye om ditt og datt skjer, så MÅ dere trekke disse pengene og ikke la h*n argumentere og diskutere seg til å slippe). Det er bare på den måten h*n kan lære. Og se på det som en læringsprosess som dere hjelper h*n med, ikke som et "svik". Det er nok den beste måten vi kan hjelpe på....

Lykke til!

Hilsen en mer optimistisk

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest mamma til tenåring

Å ikke skille mellom eget og andres er veldig alvorlig. At han stjeler fra egen familie er ingen formildende omstendighet.

Å mene at man kan forsyne seg av andres penger for å opprettholde idiotisk dyre og usunne vaner, er like ugreit.

La ham betale tilbake med andre ting enn penger fra sparekontoen. Mindre på sparekontoen gir ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser.

La ham i stedet jobbe steinhardt om han ikke kan betale for seg. Velg tidspunkt for jobbingen som raserer noe som er veldig viktig for ham. Det må gi raske svært ubehagelige konsekvenser.

Han vil alltid oppleve at andre kan ha mer å rutte med enn ham. Han må bare lære seg at når det er tomt er det tomt. Iblant må man suge på labben.

Ikke la ham tro at problemet er at han har for lite penger. Problemet er at han insisterer på å bruke flere penger enn han har.

Spa opp en grepa politibetjent. Stjeler ham en gang til kjører dere til politiet med ham og lar politiet gjøre jobben sin. (Men jeg mener ikke at dere skal anmelde ham.) En slik samtale med politiet kan skremme vett i de fleste. Ikke sitt der sammen med ham, men la ham ta hele støyten selv.

Dere har gitt ham tøffe reaksjoner, men han har enda ikke følt det personlige ragnarokket tyveri kan innebære. Kan hende er et solid jordskjelv mer effektivt enn skarpe reaksjoner.

mvh

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg!

Det er noe med det å krysse den grensen å gå i andres lommebøker som er, og skal være, en stor og etisk terskel og et stort skritt, ikke en lettvint løsning..

Samtidig så kan det være noe med lommepengebeløpet som "driver" enkelte barn og tenåringer til å naske. Sier absolutt ikke at det er greit av den grunn, men det kan være verdt å se nærmere på om man gir urimelig lite i forhold til andre omstendigheter, særlig hvor mye vennene får. Hvis man alltid er den som har mindre, som må låne penger av venner, ikke kan være med fordi man ikke har råd, eller alltid må være den som smaker når de andre handler mat/snop, så skjønner jeg at det fort kan bli fristende...

Men enig i at reaksjonen må være hard og litt "kontroversiell", særlig når det er snakk om en såpass stor tenåring som en 16-åring. Jeg mener også at politiet bør kontaktes og ta han inn til en alvorssamtale. Fortrinnsvis en som ikke bare "lekser opp" men som kan nå inn. Det kan få gutten til å få en såpass støkk i livet at alvoret går opp for han. Men skjønner at det er en terskel for foreldre å kontakte politiet på egne barns vegne, men det er viktig å tenke at man faktisk hjelper dem, ikke "angir" eller hvordan en nå ser på det med å kontakte politiet..

Share this post


Link to post
Share on other sites
PieLill

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg!

Det er noe med det å krysse den grensen å gå i andres lommebøker som er, og skal være, en stor og etisk terskel og et stort skritt, ikke en lettvint løsning..

Samtidig så kan det være noe med lommepengebeløpet som "driver" enkelte barn og tenåringer til å naske. Sier absolutt ikke at det er greit av den grunn, men det kan være verdt å se nærmere på om man gir urimelig lite i forhold til andre omstendigheter, særlig hvor mye vennene får. Hvis man alltid er den som har mindre, som må låne penger av venner, ikke kan være med fordi man ikke har råd, eller alltid må være den som smaker når de andre handler mat/snop, så skjønner jeg at det fort kan bli fristende...

Men enig i at reaksjonen må være hard og litt "kontroversiell", særlig når det er snakk om en såpass stor tenåring som en 16-åring. Jeg mener også at politiet bør kontaktes og ta han inn til en alvorssamtale. Fortrinnsvis en som ikke bare "lekser opp" men som kan nå inn. Det kan få gutten til å få en såpass støkk i livet at alvoret går opp for han. Men skjønner at det er en terskel for foreldre å kontakte politiet på egne barns vegne, men det er viktig å tenke at man faktisk hjelper dem, ikke "angir" eller hvordan en nå ser på det med å kontakte politiet..

En 16-åring kan prestere å snope vekk en hundrelapp på tullemat på en vanlig skoledag har _ikke_ for lite penger. Tvert imot. Her er det også snakk om en som har mulighet til å tjene seg ekstra penger, men som ikke riktig gidder.

Man kan tenke over lommepenger. Men må for all del unngå å formidle stakkars-deg-har-du-så-lite-penger-at-du-må-stjele. Derfor kan det være bedre å snakke lommepenger i en annen sammenheng.

Og så er det slik her i livet at om man ikke har penger, kan man ikke bruke penger. Samme hvor mye vennene har. Det er også nyttig lærdom. Hovedgrunnen til at såpass mange unge havner i gjeldsproblemer, er at de ikke har lært å si nei til seg selv. Å kunne klare seg og være fornøyd med det man har, er en livskunst i ferd med å gå i glemmeboka.

Om foreldrene har råd til det, kan de vurdere lommepenger opp mot hva andre har. Men noen ungdommer har et forbruk som jeg aldri ville forsøkt å matche. Det vil være å gjøre barna mine en bjørnetjeneste.

Det er ikke utenkelig at akkurat denne gutten har en tendens til å alltid tøye innkjøpene lengre enn lommeboka tillater. Da er det å lære å sette grenser for seg selv, å prioritere, å vite hvordan man tjener penger som duger. - Og å forstå at det aldri er greit å stjele for å kjøpe cola og chips. Samme hvor mye vennene sløser penger på det samme.

mvh

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest mamma til tenåring

En 16-åring kan prestere å snope vekk en hundrelapp på tullemat på en vanlig skoledag har _ikke_ for lite penger. Tvert imot. Her er det også snakk om en som har mulighet til å tjene seg ekstra penger, men som ikke riktig gidder.

Man kan tenke over lommepenger. Men må for all del unngå å formidle stakkars-deg-har-du-så-lite-penger-at-du-må-stjele. Derfor kan det være bedre å snakke lommepenger i en annen sammenheng.

Og så er det slik her i livet at om man ikke har penger, kan man ikke bruke penger. Samme hvor mye vennene har. Det er også nyttig lærdom. Hovedgrunnen til at såpass mange unge havner i gjeldsproblemer, er at de ikke har lært å si nei til seg selv. Å kunne klare seg og være fornøyd med det man har, er en livskunst i ferd med å gå i glemmeboka.

Om foreldrene har råd til det, kan de vurdere lommepenger opp mot hva andre har. Men noen ungdommer har et forbruk som jeg aldri ville forsøkt å matche. Det vil være å gjøre barna mine en bjørnetjeneste.

Det er ikke utenkelig at akkurat denne gutten har en tendens til å alltid tøye innkjøpene lengre enn lommeboka tillater. Da er det å lære å sette grenser for seg selv, å prioritere, å vite hvordan man tjener penger som duger. - Og å forstå at det aldri er greit å stjele for å kjøpe cola og chips. Samme hvor mye vennene sløser penger på det samme.

mvh

Ja, helt enig, særlig i det du skriver om å ikke sette lommepenge-størrelsen i sammenheng med stjelingen. Det var ikke det jeg mente. Og iallefall ikke å unnskylde hverken holdninger eller handlinger med at tenåringen får for lite penger!

Stjelingen må slås hardt ned på - helt klart!

Og så får man vurdere resten senere. Nå vet jeg ikke hvor mye penger denne gutten har i utgangspunktet, men barnet mitt kan også prestere å blåse 100 kr på en dag på ingenting. Men de gangene h*n har gjort det tror jeg har vært i ren lykkerus over å få penger (akkurat økt "lommepengene" til det dobbelte+) og da følte h*n seg nok veldig rik! :) Og h*n angret etterpå.

Prøver å lære h*n hvor mye som er fornuftig å bruke pr dag, feks. 10-20 kr på kantine/butikken, for å ha noe konkret å forholde seg til. Ellers flyter pengene ut og det er ingenting igjen til helgen...

Jeg har blitt oppdratt til å bruke etter lommeboka, så det er ganske utfordrende når barnet går motsatt vei og ikke bryr seg en døyt om det jeg har prøvd å lære h*n hele oppveksten. Men jeg tror nok at det er der, innerst inne. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...