Er vi ikke bra nok?

[Gjest Kofi Annan]

Hun kjenner ikke farmoren sin... De har ikke truffet hverandre mange gangene!

Og det er fordi du ikke engasjerer deg, er det ikke? De føler seg ikke velkomne hos dere, og du/dere gidder ikke å besøke dem.

Du virker veldig umoden i forhold til mellommenneskelige relasjoner, og vil begrense din datters omgang med andre folk. Sånn sett, er du ikke en god mor. Jeg tviler ikke på at du er perfekt å andre henseender, men på dette feltet er du elendig.

Det kan ikke være enkelt å være din stedatter heller. Det virker som om at du er et menneske som ikke vil gjøre noen anstrengelser for å få det hyggelig. Du bryr deg ikke om svigers, men vi gjerne sette standarden for hvordan de skal være i forhold til din datter.

Ta deg sammen.

[Anonym 82]

Og du snakker om at 11-åringen er sutrete! Hør på deg selv!

;-)

Her velger å tolke ting i absolutt verst tenkelige mening.

Og du ser foreløpig ikke ut til å reflektere over at du har opptrått på en måte som så absolutt kan få en farmor til føle at hun ikke er god nok og dessuten ganske tilsidesatt.

Min svigermor er en super bestemor. Men om ikke jeg, som hennes svigerdatter, i både ord og handlinger hadde vært veldig tydelig på at hun var velkommen og ønsket inn i sine barnebarns liv, er det meget mulig hun hadde trukket seg sørgende tilbake.

Når du beskriver din framgangsmåte overfor din svigermor, du har krav, men har ennå ikke nevnt hva du vil gi, kan jeg se for meg hvordan min egen mor og svigermor ville krympet seg om de opplevde noe slik.

Farmor er en person du må bry deg om, ikke bare en som skal bry seg om din datter. Du sier at det ikke spiller noen rolle for deg å treffe henne. Men at det er viktig for deg at hun stiller opp for dattera di.

Hvilke holdninger har du egentlig til henne. Eller mener du ikke dette slik det låter.

mvh

For det første så er ikke 11åringen sutrete - hun er SURRETE;-)

Dette med forhold til familie er en vanskelig sak her i huset i det hele tatt. Jeg er fra en meget dysfunksjonell familie, og finnes ikke familiær. For min del føler jeg ikke noe behov for annen familie enn samboeren og datteren.

Men - jeg ser at samboeren og hans familie har et flott forhold, og jeg ser hvor fint det er for stedatteren min å få ta del i det samholdet! Og jeg ønsker at datteren min skal få et sunt forhold til denne familien! Når hun blir større, blir det helt sikkert til at samboeren er den som tar henne med dit, og står for forbindelsen mellom dem. Jeg prøver og prøver igjen, men får ikke helt til dette med familierelasjoner:-/

[PieLill]

Jeg tenkte ikke på deg nå egentlig, jeg bare stusser over at så mange mener det er helt hinsides å velge å la et så lite barn omgås mor og far mest det første leveåret. Er det ikke det ekspertene anbefaler, da? Akkurat når det gjelder det forstår jeg henne godt, men det er vel også det eneste jeg føler for å støtte henne på.

Når det gjelder forholdet til svigermor og forholdet til stedatteren og alt det andre er jeg helt enig med deg. For å si det rett ut oppfatter jeg Anonym 82 som en utrolig steil og vanskelig person, og jeg synes hun bør gå krafitg i seg selv og se på hvilken framtid hun er i ferd med å skape for seg selv og resten av familien. Det baserer jeg ikke bare på dette innlegget her, men jeg har fulgt med henne en stund nå. Det er kanskje ikke for sent å gjøre ting bedre, men da bør hun ta en alvorsprat med seg selv snarest.

''Jeg tenkte ikke på deg nå egentlig, jeg bare stusser over at så mange mener det er helt hinsides å velge å la et så lite barn omgås mor og far mest det første leveåret.''

Her er det jo slik at barnet i løpet av sine 9 mndr. ikke har vært borte fra både far og mor samtidig i så mye som en halv time, slik jeg forstår det. Ingen har fått lov å passe det.

Jeg synes ikke dette er hinsidiges. Men det låter som en framgangsmåte som er godt egnet til å skape en haug med unødige problemer i fremtiden. Som ikke minst vil kunne gjøre ting vanskeligere enn nødvendig for barnet.

De fleste barn på 9 mndr. har veldig godt av å ha hatt noen erfaringer med at mor og far kan dra avgårde og at de kommer tilbake.

På meg kan det virke som en beslutning mer tilpasset mors behov, enn barnets. - Med mindre det er et særdeles uttrygt barn eller andre forhold som setter tommelfingerreglene til side.

Jeg reagerer også på de svært strikte villkårene som stilles for at barnet skal kunne overlates til noen andre. Slikt er som regel lite forenelig med en praktisk virkelighet, og ikke minst barnets øvrige families behov for å føle seg aksepterte og gode nok.

mvh

[morsan]

Jaggu godt du stoppa etter to barn ;-)

Ja, det holder med en jeg kan oppdra selv og én hvor jeg bare må godta andres oppdragelse...;-)

[PieLill]

For det første så er ikke 11åringen sutrete - hun er SURRETE;-)

Dette med forhold til familie er en vanskelig sak her i huset i det hele tatt. Jeg er fra en meget dysfunksjonell familie, og finnes ikke familiær. For min del føler jeg ikke noe behov for annen familie enn samboeren og datteren.

Men - jeg ser at samboeren og hans familie har et flott forhold, og jeg ser hvor fint det er for stedatteren min å få ta del i det samholdet! Og jeg ønsker at datteren min skal få et sunt forhold til denne familien! Når hun blir større, blir det helt sikkert til at samboeren er den som tar henne med dit, og står for forbindelsen mellom dem. Jeg prøver og prøver igjen, men får ikke helt til dette med familierelasjoner:-/

''For min del føler jeg ikke noe behov for annen familie enn samboeren og datteren.''

Men hvordan kan du forvente at de skal knytte relasjoner med din datter som du tviholder på, når du er likegyldig til en relasjon med dem.

Du høster det du sår, og høster ikke der du ikke sår. Din datter vil også høste det _du_ sår, og mangle det du ikke sår. Det er en naturlov.

Vil ikke du bygge relasjon, står du i veien for din datters relasjonsbygging. Vil ikke du inkludere og integrere svigermor i ditt liv, er det nesten umulig for farmor å ta del i din datters liv, samme hvor mye hun ønsker.

Svigermødre, er som nybakte farmødre, svært forsiktige og usikre på sin plass i forhold til svigerdatter og barnebarn. Om ikke svigerdatteren legger seg i selen for at farmor skal føle seg velkommen, har hun som regel jagd farmor bort fra barnebarnet.

Akkurat nå ser du ut til å forvent å høste der du ikke vil så.

''Men - jeg ser at samboeren og hans familie har et flott forhold, og jeg ser hvor fint det er for stedatteren min å få ta del i det samholdet! Og jeg ønsker at datteren min skal få et sunt forhold til denne familien!''

Da må du begynne med å gå foran med et godt eksempel. De første relasjonene barna har, utenom mor og far, er det foreldrene som må bygge. Du er din datters viktigste rollemodell i forhold til hvordan hun skal forholde seg til farmor og resten av far-familien.

''Når hun blir større, blir det helt sikkert til at samboeren er den som tar henne med dit, og står for forbindelsen mellom dem. Jeg prøver og prøver igjen, men får ikke helt til dette med familierelasjoner:-/''

I denne tråden har du fått mange gode tips. Hør på dem og ikke bare sitt å se umuligheter der du har flust av muligheter.

mvh

[morsan]

Bebreide og bebreide, men det er klart at slike ting har med oppdragelse å gjøre! Jeg vil ikke ha "perfekte" barn, absolutt ikke! Men at ungen har respekt for meg, og skjønner at når jeg sier at tvtiden er over, så slåes tv`n av i løpet av et par min - ikke at jeg må si det ti ganger over 20 min før noe skjer! Slikt går meg bare på nervene, og jeg er ikke vant til det hjemmefra selv heller - det har kanskje mye med saken å gjøre.

Jeg kan ikke fotfølge henne når det ikke er min datter! Min samboer mener alt er som det skal, da kan ikke jeg gå imot det.

Jeg er også typen som ville kjørt fra ungene dersom de ikke klarte å få ut fingeren. Dette for at de faktisk skal forstå at verden går rundt uten dem, og at de selv har ansvar for å henge på. Dette går selvfølgelig gradvis etter alder.

Min samboer er en innmari flink pappa ellers, men som veldig mange alenefedre klarer han ikke helt å se alle disse tingene. Jeg synes det er ødeleggende å høre på mas hele dagen - han legger ikke merke til at han maser;-)

''Men at ungen har respekt for meg, og skjønner at når jeg sier at tvtiden er over, så slåes tv`n av i løpet av et par min - ikke at jeg må si det ti ganger over 20 min før noe skjer! ''

Det kan være et tips å gi godt og gjentatt forhåndsvarsel, som du passer på at hun faktisk har fått med seg. F eks at du sier at etter program X er det slutt, eller at du sier at nå får du ti minutter til el lign.

[morsan]

Jeg støvsugde ikke da, vet du... Støvsugeren lå på gulvet og slappa av mens den dura (og jeg tok ut høreapparatet) ;-)

Jeg hadde jo ikke muligheten til å ta ut høreapparatet, så dermed ville det vært utelukket;-)

[morsan]

Jeg jobber på ettermiddager og kvelder for tiden ja...

Flaske er jo selvfølgelig en mulighet;-) Har aldri gjort det bare, så det tenker jeg liksom ikke på...

Jeg synes ikke det er noen som helst hast med å ha barnevakt over natten. Det er himmelvid forskjell på å la svigermor ha en mett, våken og blid baby alene en halvtime eller time, til å la det bli helt natt.

[mariaflyfly]

Bebreide og bebreide, men det er klart at slike ting har med oppdragelse å gjøre! Jeg vil ikke ha "perfekte" barn, absolutt ikke! Men at ungen har respekt for meg, og skjønner at når jeg sier at tvtiden er over, så slåes tv`n av i løpet av et par min - ikke at jeg må si det ti ganger over 20 min før noe skjer! Slikt går meg bare på nervene, og jeg er ikke vant til det hjemmefra selv heller - det har kanskje mye med saken å gjøre.

Jeg kan ikke fotfølge henne når det ikke er min datter! Min samboer mener alt er som det skal, da kan ikke jeg gå imot det.

Jeg er også typen som ville kjørt fra ungene dersom de ikke klarte å få ut fingeren. Dette for at de faktisk skal forstå at verden går rundt uten dem, og at de selv har ansvar for å henge på. Dette går selvfølgelig gradvis etter alder.

Min samboer er en innmari flink pappa ellers, men som veldig mange alenefedre klarer han ikke helt å se alle disse tingene. Jeg synes det er ødeleggende å høre på mas hele dagen - han legger ikke merke til at han maser;-)

Jeg skjønner ikke at det ikke bare er å slå av tv'n sjøl, jeg da. Gi advarsel: Tv'n skal av når dette programmet er ferdig. Og blir det ikke gjort, er det bare å trykke på knappen sjøl.

[Anonym 82]

''Men at ungen har respekt for meg, og skjønner at når jeg sier at tvtiden er over, så slåes tv`n av i løpet av et par min - ikke at jeg må si det ti ganger over 20 min før noe skjer! ''

Det kan være et tips å gi godt og gjentatt forhåndsvarsel, som du passer på at hun faktisk har fått med seg. F eks at du sier at etter program X er det slutt, eller at du sier at nå får du ti minutter til el lign.

Ja det er jeg enig i - jeg har sett det fungere andre steder! Men som sagt så er det ikke noe problem dersom jeg skulle ha sagt det - da gjør hun som jeg sier. Men det er når pappaen sier noe at hun er fullstendig likegyldig. Og han legger ikke merke til det, og bryr seg ikke om at han må mase. Så det er ikke jeg som må mase, jeg bare synes det er litt kjedelig at det må mases hele dagen...

[morsan]

Og du snakker om at 11-åringen er sutrete! Hør på deg selv!

;-)

Her velger å tolke ting i absolutt verst tenkelige mening.

Og du ser foreløpig ikke ut til å reflektere over at du har opptrått på en måte som så absolutt kan få en farmor til føle at hun ikke er god nok og dessuten ganske tilsidesatt.

Min svigermor er en super bestemor. Men om ikke jeg, som hennes svigerdatter, i både ord og handlinger hadde vært veldig tydelig på at hun var velkommen og ønsket inn i sine barnebarns liv, er det meget mulig hun hadde trukket seg sørgende tilbake.

Når du beskriver din framgangsmåte overfor din svigermor, du har krav, men har ennå ikke nevnt hva du vil gi, kan jeg se for meg hvordan min egen mor og svigermor ville krympet seg om de opplevde noe slik.

Farmor er en person du må bry deg om, ikke bare en som skal bry seg om din datter. Du sier at det ikke spiller noen rolle for deg å treffe henne. Men at det er viktig for deg at hun stiller opp for dattera di.

Hvilke holdninger har du egentlig til henne. Eller mener du ikke dette slik det låter.

mvh

Bra innlegg!

[Anonym 82]

Jeg synes ikke det er noen som helst hast med å ha barnevakt over natten. Det er himmelvid forskjell på å la svigermor ha en mett, våken og blid baby alene en halvtime eller time, til å la det bli helt natt.

Det ser jeg også! Og veit meget godt at det er på tide å slippe farmor til som du sier - en times tid mens hun er våken og mett...

[morsan]

''For min del føler jeg ikke noe behov for annen familie enn samboeren og datteren.''

Men hvordan kan du forvente at de skal knytte relasjoner med din datter som du tviholder på, når du er likegyldig til en relasjon med dem.

Du høster det du sår, og høster ikke der du ikke sår. Din datter vil også høste det _du_ sår, og mangle det du ikke sår. Det er en naturlov.

Vil ikke du bygge relasjon, står du i veien for din datters relasjonsbygging. Vil ikke du inkludere og integrere svigermor i ditt liv, er det nesten umulig for farmor å ta del i din datters liv, samme hvor mye hun ønsker.

Svigermødre, er som nybakte farmødre, svært forsiktige og usikre på sin plass i forhold til svigerdatter og barnebarn. Om ikke svigerdatteren legger seg i selen for at farmor skal føle seg velkommen, har hun som regel jagd farmor bort fra barnebarnet.

Akkurat nå ser du ut til å forvent å høste der du ikke vil så.

''Men - jeg ser at samboeren og hans familie har et flott forhold, og jeg ser hvor fint det er for stedatteren min å få ta del i det samholdet! Og jeg ønsker at datteren min skal få et sunt forhold til denne familien!''

Da må du begynne med å gå foran med et godt eksempel. De første relasjonene barna har, utenom mor og far, er det foreldrene som må bygge. Du er din datters viktigste rollemodell i forhold til hvordan hun skal forholde seg til farmor og resten av far-familien.

''Når hun blir større, blir det helt sikkert til at samboeren er den som tar henne med dit, og står for forbindelsen mellom dem. Jeg prøver og prøver igjen, men får ikke helt til dette med familierelasjoner:-/''

I denne tråden har du fått mange gode tips. Hør på dem og ikke bare sitt å se umuligheter der du har flust av muligheter.

mvh

Og nok et bra nnlegg!:-)

[Anonym 82]

Jeg skjønner ikke at det ikke bare er å slå av tv'n sjøl, jeg da. Gi advarsel: Tv'n skal av når dette programmet er ferdig. Og blir det ikke gjort, er det bare å trykke på knappen sjøl.

Men saken er jo ikke den at jeg ikke får henne til å gjøre som _jeg_ sier! Det er ikke noe problem, bortsett fra at jeg sjelden gjør det fordi hun ikke er min datter. Det er når pappaen sier slikt at det blir drøyet og drøyet... Og han bryr seg ikke noe om at han må mase!

[morsan]

Det ser jeg også! Og veit meget godt at det er på tide å slippe farmor til som du sier - en times tid mens hun er våken og mett...

Fint:-)

Jeg ville først og fremst støtte deg på at du ikke trenger å overlate babyen til barnevakt en hel natt for å imøtekomme rådene du får i denne tråden:-)

[morsan]

Jeg tenkte ikke på deg nå egentlig, jeg bare stusser over at så mange mener det er helt hinsides å velge å la et så lite barn omgås mor og far mest det første leveåret. Er det ikke det ekspertene anbefaler, da? Akkurat når det gjelder det forstår jeg henne godt, men det er vel også det eneste jeg føler for å støtte henne på.

Når det gjelder forholdet til svigermor og forholdet til stedatteren og alt det andre er jeg helt enig med deg. For å si det rett ut oppfatter jeg Anonym 82 som en utrolig steil og vanskelig person, og jeg synes hun bør gå krafitg i seg selv og se på hvilken framtid hun er i ferd med å skape for seg selv og resten av familien. Det baserer jeg ikke bare på dette innlegget her, men jeg har fulgt med henne en stund nå. Det er kanskje ikke for sent å gjøre ting bedre, men da bør hun ta en alvorsprat med seg selv snarest.

''Når det gjelder forholdet til svigermor og forholdet til stedatteren og alt det andre er jeg helt enig med deg. For å si det rett ut oppfatter jeg Anonym 82 som en utrolig steil og vanskelig person, og jeg synes hun bør gå krafitg i seg selv og se på hvilken framtid hun er i ferd med å skape for seg selv og resten av familien. Det baserer jeg ikke bare på dette innlegget her, men jeg har fulgt med henne en stund nå. Det er kanskje ikke for sent å gjøre ting bedre, men da bør hun ta en alvorsprat med seg selv snarest.''

Og det er vel nettopp det som gjør at mange her inne råder henne til å la svigermor slippe til litt, for å si til henne at det er helt OK å "tviholde" på babyen bare er som å gi sprit til en alkoholiker...

[Anonym 82]

Fint:-)

Jeg ville først og fremst støtte deg på at du ikke trenger å overlate babyen til barnevakt en hel natt for å imøtekomme rådene du får i denne tråden:-)

Takk for det:-) Nei det å ha barnevakt en hel natt er foreløpig ganske fjernt, jeg må begynne i det små og tillate meg å venne meg til tanken først!

Jeg stritter kanskje mye imot rådene dere gir her, men det tas inn se, og så går jeg og tenker litt på det. Ofte kan det åpne øynene mine litt, og gjøre at jeg tar et par skritt videre i riktig retning, selv om jeg i utgangspunktet protesterte;-)

[morsan]

Takk for det:-) Nei det å ha barnevakt en hel natt er foreløpig ganske fjernt, jeg må begynne i det små og tillate meg å venne meg til tanken først!

Jeg stritter kanskje mye imot rådene dere gir her, men det tas inn se, og så går jeg og tenker litt på det. Ofte kan det åpne øynene mine litt, og gjøre at jeg tar et par skritt videre i riktig retning, selv om jeg i utgangspunktet protesterte;-)

:-)

[Gjest VKF]

Da jeg leste det julafteninnlegget ditt, så synes jeg det virket som du ville bli en god stemor. Jeg synes riktignok du virket litt kontrollfreak, men jeg tenkte det var fordi du var nybegynner på dette med å skulle lage egen julaften. Det hele virket litt søtt.

Nå synes jeg kontrollfreaken i deg går over alle støvleskaft.

Farmoren til barnet ditt høres ut til å være alle tiders og at hun vil lage jula på best mulig måte for 11-åringens skyld og innkludere henne er ikke det minste rart.

Barnet ditt er baby enda og skjønner ingenting av grøtfest og jul.

Hvis du bare lærer deg og slappe av litt og ikke skulle ha kontroll over alt og alle, er jeg trygg på at ditt barn vil få det samme forholdet til farmor som det 11-åringen nå har, men du må ville det selv også. Det skjer ikke med den holdningen du nå har.

La dette komme naturlig etter hvert som ungen vokser til.

[mariaflyfly]

Jeg synes ikke det er noen som helst hast med å ha barnevakt over natten. Det er himmelvid forskjell på å la svigermor ha en mett, våken og blid baby alene en halvtime eller time, til å la det bli helt natt.

Helt enig.