Gå til innhold

Er vi ikke bra nok?


Anbefalte innlegg

Man tar hele tiden valg.

Man kan velge å se muligheter, eller man kan velge å se problemer.

Uansett hvilke råd du får, har du en eller annen unnskyldning for å ikke kunne følge dem....

''Uansett hvilke råd du får, har du en eller annen unnskyldning for å ikke kunne følge dem....

''

Nå sa du det jeg var høflig nok til å bare tenke. ;)

Fortsetter under...

  • Svar 272
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Anonym 82

    69

  • morsan

    49

  • PieLill

    48

  • mariaflyfly

    12

Mest aktive i denne tråden

''Uansett hvilke råd du får, har du en eller annen unnskyldning for å ikke kunne følge dem....

''

Nå sa du det jeg var høflig nok til å bare tenke. ;)

Sitter på jobb og kjeder meg... har vel kanskje ikke all verdens gode antenner ute. :-) Blir bare litt frustrert over å lese. :-)

Ja, jeg ser poenget ditt:-) Jeg er kontrollfreak! Men dette har lite med det å gjøre faktisk... Jeg ringte også svigermor for å høre om vi kunne ta oss en tur en av dagene før jul, slik at hun fikk si god jul til minsta også, men da måtte hun høre hva X skulle først! Det er dette jeg synes er litt sårt.

Jeg har snakket med samboeren min om det! Og han har jobbet med det, det merker jeg:-) Så på den fronten tror jeg på at det kommer til å gå seg til over tid...

Men hvorfor kan ikke du ta en tur på julefrokost med babyen, da? Så kan pappaen sove hjemme i fred?

Vi har passet på å bråke selv også. Og at våre gjester ikke legger bånd på seg osv. Sette på radio og TV.

Barn som våkner av den minste lyd har vært skrekken for oss.

Men barn er selvsagt forskjellige på dette området også.

mvh

''Barn som våkner av den minste lyd har vært skrekken for oss.''

Gjett! Et vennepar av oss fikk en "sovegris" først, hun sov seg gjennom _alt_ av lyd; var det kveld, så var det kveld. Så kom nr. 2, som våkner om noen drar litt hardt i dørklinken i 1. etasje... Gjett om de sliter, da, nå har det vært et helvete i over ett år...

''Barn som våkner av den minste lyd har vært skrekken for oss.''

Gjett! Et vennepar av oss fikk en "sovegris" først, hun sov seg gjennom _alt_ av lyd; var det kveld, så var det kveld. Så kom nr. 2, som våkner om noen drar litt hardt i dørklinken i 1. etasje... Gjett om de sliter, da, nå har det vært et helvete i over ett år...

Og det store spørmålet er om herding eller skjerming er løsningen.

Glad jeg ikke har behøvd å ta stilling til det med våre.

Her har til alt overmål bråkemetoden funket på alle.

Med et untak: Ringeklokken og om det kom gjester... Der var det bare å resignere.

;-)

mvh

Og det store spørmålet er om herding eller skjerming er løsningen.

Glad jeg ikke har behøvd å ta stilling til det med våre.

Her har til alt overmål bråkemetoden funket på alle.

Med et untak: Ringeklokken og om det kom gjester... Der var det bare å resignere.

;-)

mvh

De resignerte vel etter ca 10 måneder, da ble det skjerming. Men det hjelper jo så lite, da, for selv om de sitter i sofan i en annen etasje, i en annen del av huset - så må de plutselig på do, og da er det gjort. Å trekke ned på do etter at minstemann er i seng har de vel ikke gjort de siste månedene...

Her har det også vært såre enkelt, godt sovehjerte har begge. Heldigvis!

Annonse

AneM1365380603

Og det store spørmålet er om herding eller skjerming er løsningen.

Glad jeg ikke har behøvd å ta stilling til det med våre.

Her har til alt overmål bråkemetoden funket på alle.

Med et untak: Ringeklokken og om det kom gjester... Der var det bare å resignere.

;-)

mvh

Mine to yngste har alltid sovet best når pappaen hamrer og bråker i forbindelse med oppussing, og det har han holdt på med regelmessig fra den nest yngste var 5 mnd.

Vi tror de forbinder hamringen med trygghet. Det er tydelig at de ikke er alene i huset i allefall ;)

Mine to yngste har alltid sovet best når pappaen hamrer og bråker i forbindelse med oppussing, og det har han holdt på med regelmessig fra den nest yngste var 5 mnd.

Vi tror de forbinder hamringen med trygghet. Det er tydelig at de ikke er alene i huset i allefall ;)

Husker jeg hadde en del slike "trygghetslyder" som barn.

mvh

De resignerte vel etter ca 10 måneder, da ble det skjerming. Men det hjelper jo så lite, da, for selv om de sitter i sofan i en annen etasje, i en annen del av huset - så må de plutselig på do, og da er det gjort. Å trekke ned på do etter at minstemann er i seng har de vel ikke gjort de siste månedene...

Her har det også vært såre enkelt, godt sovehjerte har begge. Heldigvis!

Missunner dem ikke den situasjonen...

mvh

Missunner dem ikke den situasjonen...

mvh

Nei, de er slitne. Og hvordan blir det framover, liksom? En 1-åring kan man jo bestemme at skal være i senga, i sprinkelsenga, så lenge de ikke kommer over. Men når den tiden er over - hva da?

Huff... De sover heller ikke borte, det kan man jo godt forstå!

Nei, de er slitne. Og hvordan blir det framover, liksom? En 1-åring kan man jo bestemme at skal være i senga, i sprinkelsenga, så lenge de ikke kommer over. Men når den tiden er over - hva da?

Huff... De sover heller ikke borte, det kan man jo godt forstå!

Vi har i perioder hatt ganske høy terskel for å sove borte fordi ungene har vært vanskelige å roe i fremmede senger. De vil ha med seg alt som skjer!

Ble lettere å kjøre hjem midt på natta. Og mindre styr for både vertsskap og gjester.

mvh

Gjest sjøstjerna

Jeg synes dette er å lage storm i et vannglass.

Med tiden så roer det der seg. Babyen blir større, og vil sprudle og spasere bort til bestemor. Særlig dersom du og far med største selvfølgelighet lar babyen gjøre det. Enda sterkere blir båndet mellom bestemor og barnet om bestemor får lov til trøste om barnet slår seg....

Vi har i perioder hatt ganske høy terskel for å sove borte fordi ungene har vært vanskelige å roe i fremmede senger. De vil ha med seg alt som skjer!

Ble lettere å kjøre hjem midt på natta. Og mindre styr for både vertsskap og gjester.

mvh

Har vært heldige der også, vi, de har overnatta borte med stor entusiasme bestandig. Kanskje fordi vi har overnatta mye borte helt fra de var små; vi bodde langt unna all familie på den tida, så alle ferier innebar "ut på tur".

Hvor mange barn har du, forresten?

Annonse

Her har det ikke noe med forskjellig oppdragelse av de to jentene, det regner jeg med at vil gå seg til! Han vil nok også oppdra vår felles datter litt strengere, fordi han har henne hele tiden.

Tingene det går på er slikt som at hun aldri gjør som hun blir bedt om. Vi sender henne opp for å rydde før hun skal hjem, og så kommer vi opp for å hente henne når hun skal dra - og hun sitter og tegner.

Hun går på badet, og vi ber henne være litt rolig fordi babyen akkurat har sovnet, og det går _som alltid_ 20 sek, så står hun og danser og synger.

Hun blir bedt om å være litt kjapp fordi vi skal rekke noe, og setter seg heller ned og leker med babyen.

Slike ting driver meg til vanvidd i hverdagen! Det er helt sikkert helt normalt for en 11åring, men frustrerende når jeg ikke kan si noe på det! Samboeren maser heller ti ganger for hver ting, enn å si klart ifra den første gangen og sette seg i respekt. Veit virkelig ikke hvordan jeg skal takle disse tingene, for jeg har jo ikke noe med hvordan han velger å oppdra sitt barn. Likevel går det utover oss alle...

Det er som sagt ei snill og god jente, og disse tingene er selvsagt bagateller! Men å leve med dette uten å kunne åpne munnen og si noe, det er faktisk ikke lett:-/

Hvorfor kan du ikke åpne munnen og si noe? Jeg vet at mange mener at det kun er foreldrene som skal oppdra et barn og at nye partnere bare skal holde kjeft ikke blande seg med mindre det er snakk om morsomme og ukompliserte ting. Det er synes jeg er helt idiotisk. Det kan da ikke bli noe trygt og harmonisk familieliv av sånt. Velger man en som har barn får man hele pakka, og jeg synes det bør være en selvfølge at den nye partneren skal ha full rett til å blande seg i alt som skjer i hans eller hennes hjem.

AneM1365380603

Hvorfor kan du ikke åpne munnen og si noe? Jeg vet at mange mener at det kun er foreldrene som skal oppdra et barn og at nye partnere bare skal holde kjeft ikke blande seg med mindre det er snakk om morsomme og ukompliserte ting. Det er synes jeg er helt idiotisk. Det kan da ikke bli noe trygt og harmonisk familieliv av sånt. Velger man en som har barn får man hele pakka, og jeg synes det bør være en selvfølge at den nye partneren skal ha full rett til å blande seg i alt som skjer i hans eller hennes hjem.

'' Det kan da ikke bli noe trygt og harmonisk familieliv av sånt. Velger man en som har barn får man hele pakka, og jeg synes det bør være en selvfølge at den nye partneren skal ha full rett til å blande seg i alt som skjer i hans eller hennes hjem.''

Helt enig!

Gjest ikke enig

Hvorfor kan du ikke åpne munnen og si noe? Jeg vet at mange mener at det kun er foreldrene som skal oppdra et barn og at nye partnere bare skal holde kjeft ikke blande seg med mindre det er snakk om morsomme og ukompliserte ting. Det er synes jeg er helt idiotisk. Det kan da ikke bli noe trygt og harmonisk familieliv av sånt. Velger man en som har barn får man hele pakka, og jeg synes det bør være en selvfølge at den nye partneren skal ha full rett til å blande seg i alt som skjer i hans eller hennes hjem.

"jeg synes det bør være en selvfølge at den nye partneren skal ha full rett til å blande seg i alt som skjer i hans eller hennes hjem."

Jeg kan ikke være mer uenig, ikke hvis der er barn fra tidligere forhold.

Gjest ikke enig

'' Det kan da ikke bli noe trygt og harmonisk familieliv av sånt. Velger man en som har barn får man hele pakka, og jeg synes det bør være en selvfølge at den nye partneren skal ha full rett til å blande seg i alt som skjer i hans eller hennes hjem.''

Helt enig!

Det er mange barn som ikke har valgt den "nye pakken". De må også få velge å definere hva slags forhold de skal ha til far eller mors nye partner, spesielt om de er noen år.

AneM1365380603

Det er mange barn som ikke har valgt den "nye pakken". De må også få velge å definere hva slags forhold de skal ha til far eller mors nye partner, spesielt om de er noen år.

Det at mannen min er med på å lage husregler er å vise respekt for han. Vi er stort sett enige om alt, så hos oss blir det ikke de store konfliktene.

Det er mange barn som ikke har valgt den "nye pakken". De må også få velge å definere hva slags forhold de skal ha til far eller mors nye partner, spesielt om de er noen år.

Jeg synes at det er de voksne i et hjem som bestemmer, uansett om det er deres eller andres barn.

Hvis man ikke kan åpne munnen når det gjelder et stebarn, hvordan vil da stebarnet se på stemor/far? Og det hender da vel at en stemor/far er alene hjemme i huset med stebarnet? Da må jo den voksne sette de grensene som gjelder?

Jeg setter jo grenser for barn som er på besøk her også, de får jo ikke styre som de lyster alltid.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...