Gå til innhold

Er vi ikke bra nok?


Anbefalte innlegg

Hvorfor kan dere ikke lage maten lille julaften da og dra bort til svigermor på morgenen?

Jeg lager alltid maten på lillejulaften, orker ikke stresset og så mye mas på julaften. Jeg glemmer aldri da jeg skulle ha julaften første gang og foreldrene mine skulle komme. Jeg var så sliten at da sølvguttene skulle synge jula inn og potetene ikke var ferdig begynte jeg å storgrine. Hele julaften var spolert for meg fordi vi ikke fikk spist klokka 17.00

Men da var jeg ung da og nå er det bare dattera mi som kommer og vi spiser når maten er ferdig vanligvis. Men rundt 17 da.

Fortsetter under...

  • Svar 272
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Anonym 82

    69

  • morsan

    49

  • PieLill

    48

  • mariaflyfly

    12

Mest aktive i denne tråden

;-)

Jeg skjønner at jeg nok var mindre påholden på babyen enn de verste, ja, for da jeg hadde 5 uker gammel baby var han med i et familiebryllup, og ble båret rundt av de fleste, både kjente og helst ukjente...;-)

Men jeg husker en episode da barnet var kanskje 8-10 dager gammel, og mannen min tok han med på en liten trilletur. Jeg trodde de skulle være borte max 20-20 minutter, men han ble borte i nesten TO TIMER!!

Babyen hadde sovet hele tiden, så det var ikke noe problem, men det kunne jo ikke jeg vite (ingen mobiltelefon...), og jeg var fra meg av ensgtelse for at babyen min savnet mor osv osv.

Mannen min hadde nok forventet å komme hjem til en frisk og utvilt og glad mor som var sååå takknemlig for avlastningen, men istedet kom han hjem til en som var helt vill i blikket og nærmest oppløst i tårer over at han kunne være så hjerteløs å skille mor og barn på den måten...;-)

Så utilregnelig i gjerningsøyeblikket har vi vel vært noen hver.

*hehe* Kjenner igjen det der, ja! :-)

Har vært heldige der også, vi, de har overnatta borte med stor entusiasme bestandig. Kanskje fordi vi har overnatta mye borte helt fra de var små; vi bodde langt unna all familie på den tida, så alle ferier innebar "ut på tur".

Hvor mange barn har du, forresten?

Vi har overnattet mye borte vi også, så ungene har vært vant til det.

Vi har likevel stort sett foretrukket en to timers kjøretur framfor en enkelt natt borte. Det har vært det mest bekvemme.

mvh

Det er jo klart jeg gjør det til noe langt værre enn det er! Det er ikke det at jeg mangler normalt vett og forståelse, jeg er bare førstegangsmamma... Jeg ser liksom for meg at hun slår seg eller noe, og synes det er skummelt når ingen hun kjenner er der for å trøste. Hun tar ingen varig skade av det en sjelden gang, men jeg tror ikke det er bra for et barn å bli overlatt til mennesker de ikke kjenner for lengre tid hele tiden nei! Slikt kan man virkelig bli utrygg av!

Jeg vil gjerne la svigermor passe henne, men da må hun være interessert i å bli kjent med henne først, slik at babyen blir litt trygg på henne!

Ingen hun kjenner er der for å trøste... Farmoren er jo der.. Du er ekstremt hysterisk og det er ikke normalt for førstegangsmammaer å være sånn,

Skjerp deg!

Farmor ser stedatteren min mye mer enn pappaen gjør! De bor i sykleavstand fra hverandre, og moren til stedatteren min ber ofte svigermor om å være barnevakt! Så de har faktisk veldig mye kontakt! Og det unner jeg dem absolutt, de har et flott forhold:-) Skulle bare ønske babyen var god nok aleine også...

Iom at du ikke vil at farmor skal passe barnet føler nok farmor at hun ikke er god nok og trekker seg derfor unna. Hun orker sikkert ikke ha så mye med babyen å gjøre fordi du holder øye med henne hele tiden.

Annonse

Langsteikes? Ja... Nå har jeg nok med å steke den vanlig jeg da...! Men som sagt - det er ikke UMULIG!

Pakkene kan derimot ikke legges under treet kvelden før, det blir bare styr i forhold til katta. Hun går berserk! Stenger vi henne ute den natta, kommer hun på taket og maser oss våkne, og da våkner babyen også osv... Må stenge henne inne på badet i så fall da. Er jo en mulighet...

Jeg tror egentlig at det hele bunner i at du ikke vil til svigermor jeg.

Grenser for hvor mye man gidder å støvsuge bare pga lyden...;-)

Ellers høres det jo veldig logisk ut det du sier om døve og slamring etc. :-) Har ikke tenkt på det før.

Jeg støvsugde ikke da, vet du... Støvsugeren lå på gulvet og slappa av mens den dura (og jeg tok ut høreapparatet) ;-)

''Tingene det går på er slikt som at hun aldri gjør som hun blir bedt om. Vi sender henne opp for å rydde før hun skal hjem, og så kommer vi opp for å hente henne når hun skal dra - og hun sitter og tegner.''

Mange 11-åringer er ikke selvgående nok til å ikke la seg distrahere selv om de har noe viktig å gjøre. Nytter ikke å hisse seg opp. Men får heller bli med opp å gjøre rydde-pakkestunden til noe trivelig.

''Hun går på badet, og vi ber henne være litt rolig fordi babyen akkurat har sovnet, og det går _som alltid_ 20 sek, så står hun og danser og synger.''

Jeg har gitt opp det med at barn skal greie å være stille, særlig om de er alene. Enklere å lære babyer å sove i bråk...

;-)

''Hun blir bedt om å være litt kjapp fordi vi skal rekke noe, og setter seg heller ned og leker med babyen.''

Helt normalt og fryktelig frustrerende!

''Slike ting driver meg til vanvidd i hverdagen! Det er helt sikkert helt normalt for en 11åring, men frustrerende når jeg ikke kan si noe på det! Samboeren maser heller ti ganger for hver ting, enn å si klart ifra den første gangen og sette seg i respekt. Veit virkelig ikke hvordan jeg skal takle disse tingene, for jeg har jo ikke noe med hvordan han velger å oppdra sitt barn. Likevel går det utover oss alle...''

Og du tror at ikke din egen vil frustrere deg like mye om 11 år...

;-)

Men det er nok vanskeligere å takle slikt når man ikke har samme "possisjon" i forhold til barnet.

mvh

He he, nei jeg tror ikke at min egen 11åring vil frustrere meg noe mindre! Nå er stedatteren ekstremt surrete av seg, hun er bare en sånn person. Men det er jo ingen garanti for at min datter er av samme ulla;-) Men det er som du sier, mye lettere å takle når man kan si noe isteden for bare å sitte og _vite_ at ingenting skjer...

''Hun tar ingen varig skade av det en sjelden gang, men jeg tror ikke det er bra for et barn å bli overlatt til mennesker de ikke kjenner for lengre tid hele tiden nei! Slikt kan man virkelig bli utrygg av!''

En halv time er da ikke 'for lengre tid hele tiden'...

;-)

Du trenger ikke være langt unna og du kan ha med mobil.

Jeg tror tvert imot at om ikke barnet er ekstremt uttrygg på andre mennesker, gjør man barnet en bjørnetjeneste ved å ikke ta sjansen på å eksponere det for de situasjonene du er så redd for.

Jeg tror noe av din svigermors problem er at du så til de grader setter detaljerte premisser for hvordan all ting skal gjøres, at hun føller seg spillt helt ut på sidelinjen.

Farmor må få nærme seg barnet på _sine_ premisser. Og selvsagt barnets premisser, men hun virker jo å være en som virkelig vet å ta godt hånd om barn.

Du er nødt til å fire på noe, om jenta de skal få noe igjen. Så lenge du og jenta er en uadskillelig symbiose, stenger du andre gode mennesker ute av livet hennes.

Jo, du er en førstegangsmor. Men det betyr ikke at du blir fritatt for konsekvensene for dine valg og handlinger. Så lenge du tviholder på jenta, hindrer du barnet i å utvikle andre gode og sunne relasjoner.

Du sier jo selv at barnet ikke vil få varige mên. Så hvorfor ikke da ta sjansen på gi jenta en halv til en time alene med farmor noen ganger, om det er det som skal til for å få farmor på banen?

Og du kommer til å overleve.

mvh

mvh

Ja, jeg gjør nok det...! Selv om det ikke føles sånn der og da! ;-)

Nei, jeg har ingen motargumenter her, for jeg er fullstendig klar over at dette er et skritt jeg er nødt til å ta nå om ikke lenge. Jenta skal også i barnehage en dag, og trenger å ha lært å stole på andre voksne innen det!

''Det er nok litt vanskelig for henne å forstå, selv om jeg har forklart henne at ingen får passe henne - at det ikke er det at jeg ikke stoler på svigermor, hvilket jeg absolutt gjør!''

Det der blir jo en liten selvmotsigelse...

Jeg tror faktisk jenta taper på at ingen andre får passe henne all den tid hun er så trygg at hun kan "gå runden".

mvh

Nei, det er ingen selvmotsigelse! Det at jeg ønsker å være der sammen med datteren min fordi hun ikke kjenner svigermor godt nok og muligens er utrygg på henne, betyr ikke at jeg ikke tror at svigermor er kapabel til å ta seg av henne!

Hvorfor kan ikke bestemor være barnevakt for babyen?

Når vi fikk vår førstefødte hadde jeg problemer med å løsrive meg fra henne. Jeg følte meg "halv" uten henne og var ikke trygg på at noen andre enn jeg (eller pappaen) kunne passe henne godt nok (selv om hun hadde fantastiske besteforeldre på begge sider!). Jeg ser nå at dette var på grensen til sykelig! Vi hadde barnevakt for første gang når ungen var 2 år gammel (pinlig å tenke på nå ;-)).

Når vi fikk andre- og tredjemann var jeg langt mer avslappa i forhold til dette (heldigvis!!). Nå er eldstejenta 11 år gammel og det er hun som sliter mest mht å ha barnevakt osv. De to yngste elsker å bli passa av andre :) Jeg ser at jeg antagelig gjorde noe veldig dumt når eldstejenta var liten, noe som fortsatt tildels påvirker henne negativt....

Du er kjempeheldig som har en svigermor som så gjerne vil passe babyen :) Inviter med deg mannen din ut en kveld og la svigermor passe babyen til neste dag. Dette er kjempepositivt både for babyen (lære å bli kjent med bestemor, lære å bli trygg på andre enn deg og pappaen), for bestemor (bli mer knyttet til også dette barnebarnet), for storesøster (dele på oppmerksomheten, du slipper å føle at bestemor gjør forskjell) og for forholdet mellom deg og mannen din. Veldig mange positive ting kommer ut av dette. Jeg kan ikke tro at du kan finne negative sider ved å be bestemor sitte barnevakt :)

Hvis dette er vanskelig for deg, så kan du jo velge en mellomting? La bestemor sitte barnevakt hjemme hos dere når dere går ut. Babyen sover da hjemme. Du får på denne måten trening i å løsrive deg fra babyen i kortere perioder.

Tro meg, jeg vet hvordan det føles :) (selv om jeg idag ikke skjønner at jeg var sånn ;-))

Jeg ammer om natten enda, så bortesoving er ikke aktuelt. Men at hun kunne sittet her er jo ingen umulighet, men knytter jo igjen ingen bånd mellom dem - hvilket er poenget!

Jeg vil veldig gjerne at babyen skal få bli kjent med svigermor før de skal være aleine sammen, nå veit jeg ikke egentlig om hun kjenner henne igjen fra gang til gang engang... Mens svigermor mener at de vil bli kjent dersom de er aleine sammen. Vanskelig det der gett!

Tror det er meget vanlig det du beskriver, at man er overforsiktig med førstemann, og mer avslappet med nestemann. Og du fikk sikkert også høre det da du hadde førstemann, uten at det forandret på hvordan du gjorde ting...

Annonse

Jeg har begynt å si til min 11-åring at "det er min jobb som mor å mase" (tror faktisk det var en doler som tipsa meg om å si noe sånt ;-))

Jeg synes jenta høres fullstendig normal ut :)

La pappaen ta kontrollen over datteren sin og prøv å la være å plages over at du ikke har kontroll. Da går det som regel lettere :)

Ja, jeg tviler ikke på at hun er normal:-)

Men pappaen tar jo ikke kontroll, for han vil ikke være streng når han har henne så sjelden. Det forstår jeg jo selvfølgelig, selv om jeg mener det hadde vært bedre å si en ting helt klart èn gang, enn å mase ti ganger... Men det er altså innmari frustrerende å sitte og se på uten å kunne si et pip, da dette gjelder i mitt eget hus!

Jeg ammer om natten enda, så bortesoving er ikke aktuelt. Men at hun kunne sittet her er jo ingen umulighet, men knytter jo igjen ingen bånd mellom dem - hvilket er poenget!

Jeg vil veldig gjerne at babyen skal få bli kjent med svigermor før de skal være aleine sammen, nå veit jeg ikke egentlig om hun kjenner henne igjen fra gang til gang engang... Mens svigermor mener at de vil bli kjent dersom de er aleine sammen. Vanskelig det der gett!

Tror det er meget vanlig det du beskriver, at man er overforsiktig med førstemann, og mer avslappet med nestemann. Og du fikk sikkert også høre det da du hadde førstemann, uten at det forandret på hvordan du gjorde ting...

Det går fint a å pumpe seg og gi flaske for ei natt.....

Lar du henne være igjen noe med faren mens du gjør andre ting?

''Julaften blir jo omtrent umulig, da jeg skal bade og stelle både meg og baby''

Og det tar 4 timer?

''legge pakker under treet osv på formiddagen mens pappaen sover''

Det tar nøyaktig 10 minutter. Om ikke mindre.

''og så er det matlaging... Vi kunne selvfølgelig ha sløyfet steika, og dratt på julefrokost, så UMULIG er det ikke, men innmari lite praktisk!

''

Frokost er frokost. Og steik er til middag. Den setter du i ovnen når du kommer hjem fra frokosten. Det er plenty med tid for den å skulle bli ferdig på, den skal da ikke stå inne i 5 timer????

Gulrøtter og poteter skrelles kvelden før og legges i kaldtvann, slik Lillemus sa. Så skifter du bare vann før du skal koke dem en halvtime før middag.

Jada, det er som sagt ikke umulig, bare tungvindt! Frokost er klokken elleve, og vi spiser middag klokken fire, så det blir ikke så himla mye tid mellom der...

Men ja, vi _kunne_ fått det til:-)

Jada, det er som sagt ikke umulig, bare tungvindt! Frokost er klokken elleve, og vi spiser middag klokken fire, så det blir ikke så himla mye tid mellom der...

Men ja, vi _kunne_ fått det til:-)

''Men ja, vi _kunne_ fått det til:-)''

Ja, hvis du hadde villet. Men det ser ut til å være dette det skorter på.

Hvorfor kan dere ikke lage maten lille julaften da og dra bort til svigermor på morgenen?

Jeg lager alltid maten på lillejulaften, orker ikke stresset og så mye mas på julaften. Jeg glemmer aldri da jeg skulle ha julaften første gang og foreldrene mine skulle komme. Jeg var så sliten at da sølvguttene skulle synge jula inn og potetene ikke var ferdig begynte jeg å storgrine. Hele julaften var spolert for meg fordi vi ikke fikk spist klokka 17.00

Men da var jeg ung da og nå er det bare dattera mi som kommer og vi spiser når maten er ferdig vanligvis. Men rundt 17 da.

He he he:-) Det er noe sånt jeg ser for meg for oss også! Tja, går sikkert an å lage dagen før, og varme opp på noe vis... Har i grunnen ikke tenkt tanken.

Ingen hun kjenner er der for å trøste... Farmoren er jo der.. Du er ekstremt hysterisk og det er ikke normalt for førstegangsmammaer å være sånn,

Skjerp deg!

Hun kjenner ikke farmoren sin... De har ikke truffet hverandre mange gangene!

Det går fint a å pumpe seg og gi flaske for ei natt.....

Lar du henne være igjen noe med faren mens du gjør andre ting?

Jeg jobber på ettermiddager og kvelder for tiden ja...

Flaske er jo selvfølgelig en mulighet;-) Har aldri gjort det bare, så det tenker jeg liksom ikke på...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...