NHD og andre/fake it until you make it!

[Gjest Deva]

Hva mener du om "fake it until you make it"?

Har det noe for seg?

Jeg har klart meg uten medisiner lenge nå og har vært ganske oppegående,har tenkt at jeg er frisk selv om det kanskje ikke var mitt utgangspunk,har fått flere diagnoser. Folk rundt meg har lenge sagt og sier fortsatt "du har blitt mye bedre og blir bedre og bedre",føler det også hjelper på.

Leser en bok nå "the secret",der står det om akkurat dette,at våre tanker,ord og handlinger skaper vår virkelighet. Det er sikkert sant,men på en måte er det skremmende. Har meket at jeg sliter med fysiske ting nå,har mye migrene og problemer med forstoppelse,ifølge den boken er det noe jeg skaper selv.

Kjenner at jeg har angst nå,lurer på hvordan jeg har skapt disse problemene og hvorfor. Har jo fokusert på at jeg er frisk og det har hjulpet meg,men i dag er jeg skikkelig dårlig...sikkert på grunn av fysiske ting,men jeg har jo skapt det selv. Føler at det strømmer avføring gjennom blodårene mine,og at jeg blir forgirtet av det...å sørens tanker!

Må omstrukturere dem ytterligere!

Men så er det følelsene...arrrg!

[Gjest Deva]

Skulle vært på psykiatri da,er visst helt svimete i dag!

[Gjest gummitarzan]

'' Føler at det strømmer avføring gjennom blodårene mine,og at jeg blir forgirtet av det...å sørens tanker!''

Dette forteller deg vel at det er på tide å ta medisinen sin?

Fake it till you make it kan være greit det, men ikke når det gjelder alvorlig sykdom og lignende. Er man en usikker person, kan det hjelpe å fake at man har mer selvtillitt enn man har f.eks.

[Gjest lakua]

Skulle vært på psykiatri da,er visst helt svimete i dag!

Hvis det er noen trøst så er du ikke alene..:-)

[Sjøbris]

Det der er en sannhet med modifikasjoner. Klart det kan hjelpe det der og, men den der bølgen har liksom tatt litt for mye av.

Følelsene våre er også dirigerende for en masse og kan skape ubevisste ting, av og til kan det være fint å undertrykke dem, og av og til kan det være fint å endre dem. Det er individuelt, og kan variere fra tid til tid hos hver enkelt også.

At vi selv skaper sykdom, ja det er også en sannhet med modifikasjoner. Slike ting som the secret, det blir for enkelt, verden er ikke så enkel rett og slett.

Delvis, er det riktig, og delvis ikke. Du skal iallefall ikke føle skyld for at du er syk! I dagens vestlige samfunn har vi en tendens til å individualisere det meste, når det ikke alltid er slik. Det er en del av vår kultur. Og viser seg gjennom slike bøker og filosofier, som delvis har noe for seg, men overhode ikke representerer den hele og fulle sannhet.

Hadde det vært så enkelt, så hadde psykologien og psykiatrien kommet svært mye lengre enn den har i dag.

En annen ting er at; hvis det fungerer for deg, så er det nok riktig for deg, å "fake it until you make it". For meg har det vært riktig å -ikke- gjøre det, men være ærlig i meg selv, for å bli frisk.

Verden er så innmari sammensatt og komplisert, men vi liker enkel forklaringer vi mennesker, det gjør det så mye lettere å forholde seg til ting. :-)

Håper det går over snart, og at du får det bedre i morgen.

[Gjest lakua]

Jeg har tatt den i veldig mange år og det fungerte helt til det sa stopp. Og da sa det virkelig STOPP!!

Så prøve heller å ta deg selv på alvor, å spille "skuespill" hele livet tar virkelig på. Ta hensyn til deg selv istedet.

[Gjest Deva]

Jeg har tatt den i veldig mange år og det fungerte helt til det sa stopp. Og da sa det virkelig STOPP!!

Så prøve heller å ta deg selv på alvor, å spille "skuespill" hele livet tar virkelig på. Ta hensyn til deg selv istedet.

Det er det jeg prøver på,å ta hensyn til meg selv og de rundt meg ved nettopp å spille skuespill. Det har jo hjulpet,det er jeg ikke i tvil om,det jeg ikke skjønner er hva jeg gjør feil siden jeg blir dårlig. Hva er det ellers å gjøre?

Psykologen fikk meg til å tro at jeg var syk og trengte medisiner,han tok bort alt jeg trodde på. Igjen satt jeg tom for tanker og følelser,det var da folk rundt meg reagerte sterkest,når jeg var medisinert. Det var da de bekymret seg for barna,for jeg var jo totalt zombie.

Mens psykologen mente jeg var zombie før jeg begynte på medisiner,de visste ikke hva de snakket om mente han. Og de visste ikke hvordan jeg var uten medisiner,vel jeg har ikke blitt sånn igjen.

[Gjest Deva]

Det der er en sannhet med modifikasjoner. Klart det kan hjelpe det der og, men den der bølgen har liksom tatt litt for mye av.

Følelsene våre er også dirigerende for en masse og kan skape ubevisste ting, av og til kan det være fint å undertrykke dem, og av og til kan det være fint å endre dem. Det er individuelt, og kan variere fra tid til tid hos hver enkelt også.

At vi selv skaper sykdom, ja det er også en sannhet med modifikasjoner. Slike ting som the secret, det blir for enkelt, verden er ikke så enkel rett og slett.

Delvis, er det riktig, og delvis ikke. Du skal iallefall ikke føle skyld for at du er syk! I dagens vestlige samfunn har vi en tendens til å individualisere det meste, når det ikke alltid er slik. Det er en del av vår kultur. Og viser seg gjennom slike bøker og filosofier, som delvis har noe for seg, men overhode ikke representerer den hele og fulle sannhet.

Hadde det vært så enkelt, så hadde psykologien og psykiatrien kommet svært mye lengre enn den har i dag.

En annen ting er at; hvis det fungerer for deg, så er det nok riktig for deg, å "fake it until you make it". For meg har det vært riktig å -ikke- gjøre det, men være ærlig i meg selv, for å bli frisk.

Verden er så innmari sammensatt og komplisert, men vi liker enkel forklaringer vi mennesker, det gjør det så mye lettere å forholde seg til ting. :-)

Håper det går over snart, og at du får det bedre i morgen.

Ja håper det er over til i morgen og at jeg overlever. Har tenkt på det..hvorfor de ikke bruker dette i psykiatrien,men er det ikke det kognitiv terapi går ut på da?

Man forandrer tankene..hmf!

[Gjest Deva]

'' Føler at det strømmer avføring gjennom blodårene mine,og at jeg blir forgirtet av det...å sørens tanker!''

Dette forteller deg vel at det er på tide å ta medisinen sin?

Fake it till you make it kan være greit det, men ikke når det gjelder alvorlig sykdom og lignende. Er man en usikker person, kan det hjelpe å fake at man har mer selvtillitt enn man har f.eks.

Ser jo selv at disse tankene er litt på kanten,det bare føles sånn. Skal mer til før jeg tar medisiner da...

[Gjest Deva]

Hvis det er noen trøst så er du ikke alene..:-)

Alltid trøst i det ; )

[Gjest sjøstjerna]

Ja håper det er over til i morgen og at jeg overlever. Har tenkt på det..hvorfor de ikke bruker dette i psykiatrien,men er det ikke det kognitiv terapi går ut på da?

Man forandrer tankene..hmf!

''Man forandrer tankene..hmf!''

Eller blir bevisst på hvordan tanker og følelser hører sammen?

[Gjest Småskremt]

Du velger jo selv om du vil tro på det som står i den boken da....skjønner godt at du syns det er skremmende.

Selv sliter jeg periodevis med tvangstanker, og noe av dynamikken i det er at jeg tenker at "fordi jeg tenker det så skjer det". Jeg har brukt mye energi på å lære meg stategier for å skjønne at sånn er det ikke, for å klare å leve med dette. Hvis jeg skulle forholde meg til den boken og budskapet om at det jeg tenker kommer til å skje, kunne jeg bare pakket sammen med en gang.

Nå har jeg ikke lest boken da... (naturlig nok kanskje)...

[Gjest lakua]

Det er det jeg prøver på,å ta hensyn til meg selv og de rundt meg ved nettopp å spille skuespill. Det har jo hjulpet,det er jeg ikke i tvil om,det jeg ikke skjønner er hva jeg gjør feil siden jeg blir dårlig. Hva er det ellers å gjøre?

Psykologen fikk meg til å tro at jeg var syk og trengte medisiner,han tok bort alt jeg trodde på. Igjen satt jeg tom for tanker og følelser,det var da folk rundt meg reagerte sterkest,når jeg var medisinert. Det var da de bekymret seg for barna,for jeg var jo totalt zombie.

Mens psykologen mente jeg var zombie før jeg begynte på medisiner,de visste ikke hva de snakket om mente han. Og de visste ikke hvordan jeg var uten medisiner,vel jeg har ikke blitt sånn igjen.

Kanskje du fikk for mye medisiner da? Finnes det ikke en mellomting? Jeg også har fått for store doser, seroquel bla.,og satt og gapte i en stol en laaang vinter. Jeg skjønte til slutt at det var medisinen som gjorde meg sånn og ikke depresjonen slik som terapeuten sa.

Nå tar jeg en liten dose medisin og fungerer meget bedre :-).

[Gjest Deva]

Du velger jo selv om du vil tro på det som står i den boken da....skjønner godt at du syns det er skremmende.

Selv sliter jeg periodevis med tvangstanker, og noe av dynamikken i det er at jeg tenker at "fordi jeg tenker det så skjer det". Jeg har brukt mye energi på å lære meg stategier for å skjønne at sånn er det ikke, for å klare å leve med dette. Hvis jeg skulle forholde meg til den boken og budskapet om at det jeg tenker kommer til å skje, kunne jeg bare pakket sammen med en gang.

Nå har jeg ikke lest boken da... (naturlig nok kanskje)...

Er sikkert ikke lurt å lese sånne bøker om man har tvangstanker nei...

[Gjest Deva]

Kanskje du fikk for mye medisiner da? Finnes det ikke en mellomting? Jeg også har fått for store doser, seroquel bla.,og satt og gapte i en stol en laaang vinter. Jeg skjønte til slutt at det var medisinen som gjorde meg sånn og ikke depresjonen slik som terapeuten sa.

Nå tar jeg en liten dose medisin og fungerer meget bedre :-).

Hadde nok for stor dose,ingen tvil om det. Merket jo at jeg var avflatet,men reagerte først da andre folk i systemet begynte å reagere på måten jeg var på. Bevegde meg helt stivt og sakte,snakket ikke lenger og var totalt likegyldig til alt.

Da de spurte hvordan jeg hadde det sa jeg "har mistet meg selv og vet ikke hvordan jeg skal finne meg selv igjen".

Det var ikke noen ønskelig tilværelse!