Er jeg egoistisk om jeg beholder barnet?

[Gjest Elextra]

Det er da _kontakten_ med barnet som er avgjørende for om det er vedkjennelse eller ei. Det er dette barnet føler på kroppen, ikke om det kommer noen kroner til mor hver måned fra "papirfaren".

Nå har jeg ikke lest hele forhistorien for denne uttalelsen, men veldig enig i den, isolert sett

[Gjest togli]

''Ja, hva med barnet? Hva med et barn som må leve med at det har en far som ikke vil vite av det? Hva med et barn som må leve med at mor har tatt en slik avgjørelse som angår ikke bare seg selv, men også barnet og en mann?

Hva tror du?''

Det verste må være å leve med vissheten om at far ikke ville vite av barnet, men det er nok ytterst få slike barn som ønsket at de aldri var blitt født

Jeg har flere venner som har vokst opp kun med mor, og som ikke har hatt kontakt med far i det hele tatt. De lever lykkelige liv i visshet om at mor alltid har elsket dem

Diskusjonen kan her gå i det uendelige. Folk er forskjellige og har ulike erfaringer og ulik psyke.

Hovedpoenget mitt er at det _alltid_ er kvinnen som tar avgjørelser omkring sin egen kropp - uansett. Det er svært lite mandig å ikke ønske å ta ansvar for sitt eget avkom.

[Dorthe]

Ja, og hun bør ta det økonomiske ansvaret alene, samt at hun må være forberedt på å få et barn som sliter med å være avvist av sin far.

Alle har råd til å betale bidrag i dag med de nye reglene.

[Gjest imzedimze]

Du forstår at argumentene dine blir ganske - eh - håpløse i denne debatten? Man kan da ikke si at det er bedre å vokse opp med en far som misbruker en seksuelt enn uten, det forstår vel selv du?

Og det er vel ikke slik at man får utdelt èn abort i løpet av livet, som må spares til man eventuelt blir gravid med et barn med store misdannelser osv.? Dette blir jo bare tull.

argumentene mine er like håpløse som dine.

"hva med barnet???" når det du egentlig mener er "hva med faren???"

[Gjest imzedimze]

Og barnet, stakkars, må vokse opp i den forvissing om at faren ikke ønsket å ha noe med barnet å gjøre, at moren visste dette og at moren bestemte over farens liv.

"Og barnet, stakkars, må vokse opp i den forvissing om at faren ikke ønsket å ha noe med barnet å gjøre, at moren visste dette og at moren bestemte over farens liv."

Det er ikke noe stakkars barnet for det.

Det fins utrolig mye verre ting enn dette.

Fins ingen grunn til å ikke ha et godt liv fordi om du ikke er ønsket av faren.

[Gjest Hva med barnet???]

Alle har råd til å betale bidrag i dag med de nye reglene.

??? Om man har råd eller ei er vel ikke saken her?

[Gjest Hva med barnet???]

Nå har jeg ikke lest hele forhistorien for denne uttalelsen, men veldig enig i den, isolert sett

Helt greit og saklig.

[Gjest Hva med barnet???]

Det verste må være å leve med vissheten om at far ikke ville vite av barnet, men det er nok ytterst få slike barn som ønsket at de aldri var blitt født

Jeg har flere venner som har vokst opp kun med mor, og som ikke har hatt kontakt med far i det hele tatt. De lever lykkelige liv i visshet om at mor alltid har elsket dem

Diskusjonen kan her gå i det uendelige. Folk er forskjellige og har ulike erfaringer og ulik psyke.

Hovedpoenget mitt er at det _alltid_ er kvinnen som tar avgjørelser omkring sin egen kropp - uansett. Det er svært lite mandig å ikke ønske å ta ansvar for sitt eget avkom.

''Hovedpoenget mitt er at det _alltid_ er kvinnen som tar avgjørelser omkring sin egen kropp - uansett. Det er svært lite mandig å ikke ønske å ta ansvar for sitt eget avkom.''

Selvfølgelig skal kvinnen ta avgjørelsen omkring sin egen kropp, jeg har aldri argumentert for noe annet! Det jeg mener er at hun ikke kan pålegge en mann å være far, verken økonomisk eller på noen annen måte, dersom han ikke vil og har gjort dette helt klart på forhånd (med de tidligere nevnte forutsetninger).

Dette med mandighetsgreiene står helt og holdent for din regning. He-he.

[Attekattenoa]

Jeg skjønner hva du mener, men så lenge hun har bestemt seg for at hun skal beholde barnet så vil det kanskje være lettere for far å vite at han faktisk ikke kan gjøre noe fra eller til? Det er tøft å oppleve press om abort de tre første månedene. Man er svært hormonell og har kanskje en tøff og slitsom tid. Sånn sett er det godt å slippe dette presset. Tror jeg?

Jeg ser også her at trådstarter ikke tror at far nødvendigvis ønsker at hun skal ta abort, så da tenker jeg at hun kanskje bør fortelle ham om graviditeten ganske snart. Om hun regnet med at han ville mase om abort, så ville jeg venta med å fortelle det.

Klart det kan være greit å slippe presset, men såpass får en tåle. Tenk å ikke ha stemmerett i en avgjørelse som har så store konsekvenser for ens liv, og så skal man ikke få lov til å uttale seg engang.

[Gjest togli]

''Hovedpoenget mitt er at det _alltid_ er kvinnen som tar avgjørelser omkring sin egen kropp - uansett. Det er svært lite mandig å ikke ønske å ta ansvar for sitt eget avkom.''

Selvfølgelig skal kvinnen ta avgjørelsen omkring sin egen kropp, jeg har aldri argumentert for noe annet! Det jeg mener er at hun ikke kan pålegge en mann å være far, verken økonomisk eller på noen annen måte, dersom han ikke vil og har gjort dette helt klart på forhånd (med de tidligere nevnte forutsetninger).

Dette med mandighetsgreiene står helt og holdent for din regning. He-he.

Jeg ville iallefall ikke hatt en mann som ikke var mann nok til å ta ansvar dersom det ble resultater av hans seksuelle utfoldelser

Jeg begriper forsåvidt ikke de mannfolka som ikke ønsker å bli kjent med sitt eget barn. Kvinnfolk som hadde gjort det samme hadde vi sett på som rasshøl og mindre intelligente....

[Gjest togli]

Klart det kan være greit å slippe presset, men såpass får en tåle. Tenk å ikke ha stemmerett i en avgjørelse som har så store konsekvenser for ens liv, og så skal man ikke få lov til å uttale seg engang.

Jeg får vel bare si at jeg ikke er helt uenig i det du sier, og at det nok er svært individuelt hva som er mest fornuftig å gjøre. Det er så mange ting som spiller inn. I akkurat denne saken tenker jeg at far bør få vite det så raskt som mulig.

[Gjest Hva med barnet???]

Jeg ville iallefall ikke hatt en mann som ikke var mann nok til å ta ansvar dersom det ble resultater av hans seksuelle utfoldelser

Jeg begriper forsåvidt ikke de mannfolka som ikke ønsker å bli kjent med sitt eget barn. Kvinnfolk som hadde gjort det samme hadde vi sett på som rasshøl og mindre intelligente....

''Jeg ville iallefall ikke hatt en mann som ikke var mann nok til å ta ansvar dersom det ble resultater av hans seksuelle utfoldelser ;)''

Det er nok av kvinner som ønsker menn uten barn, og som godtar det uten å stille spørsmål.

''Jeg begriper forsåvidt ikke de mannfolka som ikke ønsker å bli kjent med sitt eget barn. Kvinnfolk som hadde gjort det samme hadde vi sett på som rasshøl og mindre intelligente....''

Nei, det kan man godt lure på, men i dag er det vel ikke så mange som velger ungene bort helt og holdent. De fleste uplanlagte graviditeter ender med at far også deltar, både økonomisk og praktisk (med samvær).

Kvinner som velger bort ungene får nok fortsatt sitt pass påskrevet, ja.

[tzatziki1365380058]

Å betale bidrag har ingenting med anerkjennelse å gjøre, kun tvang om det tas gjennom det offentlige.

Selvfølgelig er det naturlig at begge foreldre bidrar, slik bør det være, men da må begge ha vært enige om at dette er noe vi skal gjøre.

Barnet vil lide mye mer under det faktum at far ikke ønsker barnet født enn om mor ikke har noen kroner ekstra å rutte med.

''Selvfølgelig er det naturlig at begge foreldre bidrar, slik bør det være, men da må begge ha vært enige om at dette er noe vi skal gjøre.''

Nå er det vel ingen voksne som ikke vet hvordan barn blir til. Det er heller ikke mulig å ha unngått å få med seg at INGEN prevensjonstype er 100% sikker.

Det er heller ingen menn som nå kan unngå å vite at kvinnen har både første og siste ordet når det gjelder valget om å bære frem et barn, dersom det skjer et "uhell".

Så lenge man velger å ha sex, til tross for den risikoen for uønsket graviditet som faktisk foreligger OG med den informasjonen man har i dag, må man rett og slett være beredt på å ta konsekvensene. Uansett hva de blir. En av konsekvensene er at man får en bidragsforpliktelse dersom et seksuelt forhold fører til en graviditet, og kvinnen velger å beholde barnet.

Så enkelt er det faktisk.

Skjønner, i teorien, argumentene om at mann bør slippe bidrag, dersom han er blitt "lurt". Men selv i slike tilfeller vet han faktisk om muligheten - både for at prevensjon feiler og at kvinner kan "lure" menn. De menn som er redd for det, må naturligvis ta ansvar for prevensjonen selv og bruke kondom. Om ikke annet.

Den som er med på leken, får tåle steken - og må tåle de spillereglene som faktisk gjelder, enten man liker dem eller ei.

[Gjest Hva med barnet???]

''Selvfølgelig er det naturlig at begge foreldre bidrar, slik bør det være, men da må begge ha vært enige om at dette er noe vi skal gjøre.''

Nå er det vel ingen voksne som ikke vet hvordan barn blir til. Det er heller ikke mulig å ha unngått å få med seg at INGEN prevensjonstype er 100% sikker.

Det er heller ingen menn som nå kan unngå å vite at kvinnen har både første og siste ordet når det gjelder valget om å bære frem et barn, dersom det skjer et "uhell".

Så lenge man velger å ha sex, til tross for den risikoen for uønsket graviditet som faktisk foreligger OG med den informasjonen man har i dag, må man rett og slett være beredt på å ta konsekvensene. Uansett hva de blir. En av konsekvensene er at man får en bidragsforpliktelse dersom et seksuelt forhold fører til en graviditet, og kvinnen velger å beholde barnet.

Så enkelt er det faktisk.

Skjønner, i teorien, argumentene om at mann bør slippe bidrag, dersom han er blitt "lurt". Men selv i slike tilfeller vet han faktisk om muligheten - både for at prevensjon feiler og at kvinner kan "lure" menn. De menn som er redd for det, må naturligvis ta ansvar for prevensjonen selv og bruke kondom. Om ikke annet.

Den som er med på leken, får tåle steken - og må tåle de spillereglene som faktisk gjelder, enten man liker dem eller ei.

Det var en hyggelig måte å bli motargumentert på! :-)

Moralen er: Bruk kondom, bruk kondom, bruk kondom - uansett hva man blir fortalt! :-)

[tzatziki1365380058]

Det var en hyggelig måte å bli motargumentert på! :-)

Moralen er: Bruk kondom, bruk kondom, bruk kondom - uansett hva man blir fortalt! :-)

Slett ingen dum moral det

[Dorthe]

??? Om man har råd eller ei er vel ikke saken her?

Jeg synes faktisk hele diskusjonen er absurd. Hun har ikke lurt ham, han har vært med på det og da kan han betale de hundrelappene i bidrag i mnd og også stå stå oppført som far.

Hvis hun har lyst å gå igjennom enda en graviditet og har lyst på flere barn så er det hennes valg og han har frivillig vært med på sexen.

[Skyer]

Det er da _kontakten_ med barnet som er avgjørende for om det er vedkjennelse eller ei. Det er dette barnet føler på kroppen, ikke om det kommer noen kroner til mor hver måned fra "papirfaren".

Det er jeg helt enig i ...barnet har ingen formening om hvorvidt pengene kommer inn på konto eller ikke. Mitt barn har en far som har vært så og si helt fraværende....det har vært rimelig sårt for vår sønn.

[Skyer]

Det er ditt valg om du beholder barnet eller ikke. Jeg syns ikke man kan snakke om egoisme når det gjelder å velge å bære fram et barn, eller å ta abort, fordi det er så veldig mange andre følelser inne i bildet.

Men jeg syns du skal informere far så tidlig som mulig, selv om det kan utsette deg for press. Dersom du har tatt et valg må du bare stå for det. Jeg tror kommunikasjonen er viktig for at han skal få et best mulig forhold til barnet når det blir født. Det tror jeg kanskje kan bli lettere dersom du er åpen mot han hele veien, selv om du tar et valg han muligens ikke er enig i. For barnets skyld bør du prøve å få til et godt forhold til faren

[Gjest Hva med barnet???]

Jeg synes faktisk hele diskusjonen er absurd. Hun har ikke lurt ham, han har vært med på det og da kan han betale de hundrelappene i bidrag i mnd og også stå stå oppført som far.

Hvis hun har lyst å gå igjennom enda en graviditet og har lyst på flere barn så er det hennes valg og han har frivillig vært med på sexen.

Diskusjonen har endret seg etter at trådstarter gav flere opplysninger, f.eks. om at mannen var klar over at hun ikke brukte prevensjon osv.

Jeg synes du skriver veldig godt om det som er en kjempeinteressant problemstilling, nemlig at om en kvinne har _lyst_ på barn, så kan hun bare gjøre det. Ja, sex'en er frivillig, men en mann er jammen prisgitt at kvinner er ærlige.

(Og diskusjonens kjerne gikk på noe annet enn hvorvidt far burde eller ikke burde ha råd til å betale bidrag.)

[Atene]

Det var en hyggelig måte å bli motargumentert på! :-)

Moralen er: Bruk kondom, bruk kondom, bruk kondom - uansett hva man blir fortalt! :-)

Ja.

Hvis en mann møter en fremmed kvinne på byen, og hun sier "gi meg en million, så skal jeg investere den for deg og gi deg kjempeavkastning" - hvor mange menn tror du ville gitt henne penger?

Men sædcellene deres er det visst ikke like viktig med. Der kan man stole på utsagn fra vilt fremmede om at de bruker p-piller.