Er jeg egoistisk om jeg beholder barnet?

[Gjest togli]

''Du sier jo dette indirekte hele tiden? Du mener at far må få være med å ta avgjørelsen om abort eller ikke, og at dersom far ønsker at mor skal ta abort så må han få slippe å stille opp for barnet økonomisk.''

Nei, det gjør jeg virkelig ikke! Jeg sier _direkte_ flere ganger at jeg jeg ikke oppfordrer til abort!

Nå har jeg sagt det igjen og igjen: Dette er ikke saken til trådstarter, men DERSOM en kvinne lurer en mann og blir gravid, etter at _han_ har sagt han ikke vil blir far og _hun_ har sagt at hun bruker prevensjon - så mener jeg at hun heller ikke skal kreve bidrag om hun velger å beholde barnet.

Jeg har da ikke vanskelig for å se at abort kan være vondt?!

Ok, men (som før sagt) det er det uskyldige barnet som skal nyte godt av bidraget.

[Gjest togli]

Jeg har _aldri_ sagt at bidraget skal gå til mor for at hun skal leve i sus og dus, jeg har _aldri_ sagt eller ment at alenemødre har det fett.

Det er bra

[Gjest togli]

Og - jeg har aldri sagt at noen skal tvinge kvinner til abort. Aldri.

Men man kan jo føle at man indirekte blir tvunget til å ta abort når barnefar nekter å ta ansvar.

[Gjest togli]

Ja, hva med barnet? Hva med et barn som må leve med at det har en far som ikke vil vite av det? Hva med et barn som må leve med at mor har tatt en slik avgjørelse som angår ikke bare seg selv, men også barnet og en mann?

Hva tror du?

Hva med barnet som får vite at far ikke engang ønsket å bidra økonomisk?

[Gjest Hva med barnet???]

Ok, men (som før sagt) det er det uskyldige barnet som skal nyte godt av bidraget.

Og det er det uskyldige barnet som ikke får noen far.

Hva tror du er verst?

[Gjest Hva med barnet???]

Men man kan jo føle at man indirekte blir tvunget til å ta abort når barnefar nekter å ta ansvar.

Det kan man, alternativt kan man si at OK, jeg vil dette, jeg tar hele ansvaret - også det økonomiske.

Bidraget fra far utgjør for de fleste ikke veldig mye, etter hva jeg har forstått, så det er neppe bidraget det står og faller på.

[Gjest imzedimze]

Tja, ikke alle mødre er supermødre, vet du.

Ikke alle tilstedeværende fedre er superfedre heller. Må være bedre å vokse opp uten far enn å bli seksuelt misbrukt på det groveste av sin far f.eks

det har forsåvidt lite med å saken å gjøre.

Du får ta abort om du blir kvinne og barnet ikke vil få en far om du mener det ikke er et verdig liv å mangle sin far, så sparer jeg den aborten til jeg får vite jeg får et foster med store misdannelser som vil føre til smerte og tidlig død.

[Gjest imzedimze]

Der sa du det: Det spiller ingen rolle hva far vil, og mor trenger ikke forholde seg til det faktum.

nettopp, og hva med barnet? barnet er heldigvis dekket under norsk lov og dets far må bidra økonomisk uansett hvordan foreldrene er.

[Gjest togli]

Og det er det uskyldige barnet som ikke får noen far.

Hva tror du er verst?

Det verste må være å vite at man har en far der ute som ikke engang ønsker å vedkjenne seg farskapet og dermed nekter å betale et øre.

[Gjest togli]

Det kan man, alternativt kan man si at OK, jeg vil dette, jeg tar hele ansvaret - også det økonomiske.

Bidraget fra far utgjør for de fleste ikke veldig mye, etter hva jeg har forstått, så det er neppe bidraget det står og faller på.

Nettopp - Bidraget er ikke så stort at far skulle fått store problemer med å betale det. Enda en grunn til at det bør være en selvfølge at far bidrar. Det er ikke alltid størrelsen på beløpet som teller for barnets selvfølelse, men vissheten om at far faktisk anerkjenner farskapet ved å betale bidrag.

[Gjest Hva med barnet???]

Nettopp - Bidraget er ikke så stort at far skulle fått store problemer med å betale det. Enda en grunn til at det bør være en selvfølge at far bidrar. Det er ikke alltid størrelsen på beløpet som teller for barnets selvfølelse, men vissheten om at far faktisk anerkjenner farskapet ved å betale bidrag.

Å betale bidrag har ingenting med anerkjennelse å gjøre, kun tvang om det tas gjennom det offentlige.

Selvfølgelig er det naturlig at begge foreldre bidrar, slik bør det være, men da må begge ha vært enige om at dette er noe vi skal gjøre.

Barnet vil lide mye mer under det faktum at far ikke ønsker barnet født enn om mor ikke har noen kroner ekstra å rutte med.

[Gjest Hva med barnet???]

Det verste må være å vite at man har en far der ute som ikke engang ønsker å vedkjenne seg farskapet og dermed nekter å betale et øre.

Det er da _kontakten_ med barnet som er avgjørende for om det er vedkjennelse eller ei. Det er dette barnet føler på kroppen, ikke om det kommer noen kroner til mor hver måned fra "papirfaren".

[Gjest Hva med barnet???]

Hva med barnet som får vite at far ikke engang ønsket å bidra økonomisk?

Jeg registrerer at du ikke svarer på spørsmålet mitt, men jeg skal være høflig nok til å svare på ditt:

Et barn vil ikke vite noe om dette med penger før det er gammelt nok til å se hele bildet. Kontakten med far, derimot, blir svært mangelfullt synlig tidlig.

[Gjest Hva med barnet???]

Ikke alle tilstedeværende fedre er superfedre heller. Må være bedre å vokse opp uten far enn å bli seksuelt misbrukt på det groveste av sin far f.eks

det har forsåvidt lite med å saken å gjøre.

Du får ta abort om du blir kvinne og barnet ikke vil få en far om du mener det ikke er et verdig liv å mangle sin far, så sparer jeg den aborten til jeg får vite jeg får et foster med store misdannelser som vil føre til smerte og tidlig død.

Du forstår at argumentene dine blir ganske - eh - håpløse i denne debatten? Man kan da ikke si at det er bedre å vokse opp med en far som misbruker en seksuelt enn uten, det forstår vel selv du?

Og det er vel ikke slik at man får utdelt èn abort i løpet av livet, som må spares til man eventuelt blir gravid med et barn med store misdannelser osv.? Dette blir jo bare tull.

[Gjest Hva med barnet???]

nettopp, og hva med barnet? barnet er heldigvis dekket under norsk lov og dets far må bidra økonomisk uansett hvordan foreldrene er.

Og barnet, stakkars, må vokse opp i den forvissing om at faren ikke ønsket å ha noe med barnet å gjøre, at moren visste dette og at moren bestemte over farens liv.

[Gjest togli]

Jeg registrerer at du ikke svarer på spørsmålet mitt, men jeg skal være høflig nok til å svare på ditt:

Et barn vil ikke vite noe om dette med penger før det er gammelt nok til å se hele bildet. Kontakten med far, derimot, blir svært mangelfullt synlig tidlig.

Men mener du at så lenge far ikke ønsker kontakt med barnet, så bør heller ikke barnet bli født?

Det er et menneske du snakker om...

Vi blir uansett ikke enige, så jeg tror jeg avslutter debatten før jeg blir for frustrert ;-)

[Gjest Hva med barnet???]

Men mener du at så lenge far ikke ønsker kontakt med barnet, så bør heller ikke barnet bli født?

Det er et menneske du snakker om...

Vi blir uansett ikke enige, så jeg tror jeg avslutter debatten før jeg blir for frustrert ;-)

Vi kan gjerne avslutte sivilisert, men jeg hadde satt pris på om du svarte på mine spørsmål et par linjer lenger opp.

:-)

[Gjest togli]

Vi kan gjerne avslutte sivilisert, men jeg hadde satt pris på om du svarte på mine spørsmål et par linjer lenger opp.

:-)

Hva var spørsmålet? Jeg sliter med å lete meg fram i jungelen her

[Gjest Hva med barnet???]

Hva var spørsmålet? Jeg sliter med å lete meg fram i jungelen her

''Ja, hva med barnet? Hva med et barn som må leve med at det har en far som ikke vil vite av det? Hva med et barn som må leve med at mor har tatt en slik avgjørelse som angår ikke bare seg selv, men også barnet og en mann?

Hva tror du?''

[Dorthe]

Jeg har ikke rett på overgangsstønad. Hvorfor skulle jeg det? Jeg jobber jo full stilling.

Du kan få det likevel til barnet er tre år, det kommer an på hva du tjener.