Er jeg egoistisk om jeg beholder barnet?

[Gjest Hva med barnet???]

Hva er du ute etter? Sympati med kjæresten din?

Hvorfor diskuterer du på denne måten? Hvorfor tror du at man må ha egne erfaringer for å kunne mene noe om en sak?

[Gjest togli]

Jeg har ikke sagt at hun skal ta abort, jeg har sagt at hun må ta konsekvensen av sitt valg økonomisk.

Og det var før dette med angrepillediskusjonen deres kom fram.

Og far må ta konsekvensen av at han ikke sørga for sikker prevensjon (og ja, jeg vet det kan skje "uhell" ;-))

Det er ikke slik at det, for alle, er "bare" å ta abort. For svært mange kvinner kan det å ta abort være ganske traumatisk.

[Gjest Hva med barnet???]

I dette tilfellet foreslo hun å benytte angrepille, noe han mente ikke var nødvendig. Ut fra din logikk må vel det bety at han skal dekke alle utgifter for barnet da, selv om det vokser opp hos henne?

Hvordan i all verden greier du å få til det, da?

[Gjest Hva med barnet???]

de fleste har et godt verdig liv selv om de ikke kjenner en av sine foreldre.

og om noen mener de heller burde aldri blitt født fordi de ikke kjenner faren sin så mener jeg det er de som er snåle og trenger psykiatrisk hjelp, som ikke har å gjøre med at de ikke kjenner faren sin.. da tror jeg det er mye annet som er galt i livet til personen.

Tja, ikke alle mødre er supermødre, vet du.

[Gjest togli]

'' I en slik situasjon (der jeg var sikker på at jeg ville beholde barnet), så ville jeg nok ikke sagt noe før etter tre mnd. Da må far bare forholde seg til realitetene....''

Her er jeg helt uenig. Det er hun som må ta valget til slutt, men det minste hun kan gjøre er å gi han muligheten til å legge frem sine synspunkter. Dette vil få konsekvenser for resten av livet hans, og da kan det føles ganske sårt hvis man ikke engang får mulighet til å uttale seg.

Jeg skjønner hva du mener, men så lenge hun har bestemt seg for at hun skal beholde barnet så vil det kanskje være lettere for far å vite at han faktisk ikke kan gjøre noe fra eller til? Det er tøft å oppleve press om abort de tre første månedene. Man er svært hormonell og har kanskje en tøff og slitsom tid. Sånn sett er det godt å slippe dette presset. Tror jeg?

Jeg ser også her at trådstarter ikke tror at far nødvendigvis ønsker at hun skal ta abort, så da tenker jeg at hun kanskje bør fortelle ham om graviditeten ganske snart. Om hun regnet med at han ville mase om abort, så ville jeg venta med å fortelle det.

[Gjest Hva med barnet???]

Og far må ta konsekvensen av at han ikke sørga for sikker prevensjon (og ja, jeg vet det kan skje "uhell" ;-))

Det er ikke slik at det, for alle, er "bare" å ta abort. For svært mange kvinner kan det å ta abort være ganske traumatisk.

''For svært mange kvinner kan det å ta abort være ganske traumatisk.''

Den kan jo snus på hodet: For mange menn kan det å bli påtvunget et farskap være ganske traumatisk.

Jeg mener fortsatt at mor må bære det økonomiske ansvaret om hun har lurt mannen når han har gitt beskjed om at et barn er uaktuelt.

Og igjen: Dette er ikke trådstarters situasjon, siden de diskuterte angrepillen osv.

[Gjest Hva med barnet???]

Skjønner ikke hvor du fikk det fra at hun hadde "lurt" henne til å bli gravid jeg da, men du virker en smule fordomsfull.

Til å begynne med gav trådstarter uttrykk for andre ting enn det som etterhvert har kommet fram.

Jeg har presisert _mange ganger_ at dette med å lure menn ikke gjelder trådstarters problem.

Og: legg merke til at du har lett for å gi karakteristikk av den du diskuterer med.

[Tonette]

''Aldri i livet om jeg hadde greid å ta abort!''

Snu litt på ting, da, og spør om det ikke da er du som burde være avholden fra sex?

Hehe...

ja, det skulle tatt seg ut. Å nekte å ha sex med kjæresten fordi man er redd for at prevensjonen skal svikte.

Jeg mener ikke at noen skal avstå fra sex, men jeg mener man skal ta de utfordringene livet gir. Det gjelder både kvinner og menn. Hvis mannen absolutt ikke er villig til å ta ansvar for sitt barn, så er det selvsagt synd for både barnet, moren som bærer det frem og ikke minst for mannen selv. Men det er ikke god nok grunn til å velge bort et liv mener jeg.

Men for all del. Jeg respekter de som velger abort, selv om det er noe jeg ikke kunne ha gjort selv.

[Gjest togli]

Gi meg ett eksempel på hvor i tråden jeg har sagt at hun skal ta abort.

Du sier jo dette indirekte hele tiden? Du mener at far må få være med å ta avgjørelsen om abort eller ikke, og at dersom far ønsker at mor skal ta abort så må han få slippe å stille opp for barnet økonomisk.

Prøv å sett deg inn i en kvinnes situasjon: Du har blitt gravid og kjenner i hele kroppen at her skjer det store og spennende ting. Du vet at du har et lite menneske i magen og kjenner allerede at du begynner å glede deg til å se nurket

Forholdet til barnefar er ikke bra, så du gruer deg til å fortelle at han skal bli pappa. Barnefar krever at du skal ta abort og du kjenner at det blir for tøft, både følelsesmessig og økonomisk, å bære ansvaret for dette nye livet helt alene.

Du legges i narkose og får utskrapning. Kroppen din er ikke gravid mer og du får aldri bli kjent med dette lille mennesket - kun fordi du ikke fikk noen støtte fra ham som var med på å lage barnet...

Mange kjenner ikke på så mange følelser rundt abort (og det er også helt greit), men man skal respektere at andre kan kjenne det slik jeg beskriver det...

[Gjest Hva med barnet???]

Kvinner kan heller ikke bestemme over menn.

Men her må ALLE uansett kjønn, forholde seg til norsk lov, sånn er livet :-)

Selvfølgelig skal man forholde seg til norsk lov, og derfra er det tillatt å strekke seg lenger. Rent moralsk, altså.

[Gjest togli]

''For svært mange kvinner kan det å ta abort være ganske traumatisk.''

Den kan jo snus på hodet: For mange menn kan det å bli påtvunget et farskap være ganske traumatisk.

Jeg mener fortsatt at mor må bære det økonomiske ansvaret om hun har lurt mannen når han har gitt beskjed om at et barn er uaktuelt.

Og igjen: Dette er ikke trådstarters situasjon, siden de diskuterte angrepillen osv.

Uansett diskusjonen er dagsaktuell og interessant

Nå er det jo sikkert ikke veldig ofte at kvinner "lurer" menn og blir gravide på den måten (heldigvis!). Svært mange blir gravide ved "uhell" og da synes jeg begge må ta ansvar!

Det er idiotisk å lure mannen, men man kan ikke tvinge en kvinne til å ta abort uansett. Det virker jo helt middelaldersk?!

Farsbidraget går til det uskyldige barnet som ikke ba om å bli født, ikke til mor. Noen tror visst alenemødre kan leve i sus og dus på barnebidraget, men da har de ikke særlig peil på hvor mye et barn koster ;-)

[Gjest Hva med barnet???]

Du sier jo dette indirekte hele tiden? Du mener at far må få være med å ta avgjørelsen om abort eller ikke, og at dersom far ønsker at mor skal ta abort så må han få slippe å stille opp for barnet økonomisk.

Prøv å sett deg inn i en kvinnes situasjon: Du har blitt gravid og kjenner i hele kroppen at her skjer det store og spennende ting. Du vet at du har et lite menneske i magen og kjenner allerede at du begynner å glede deg til å se nurket

Forholdet til barnefar er ikke bra, så du gruer deg til å fortelle at han skal bli pappa. Barnefar krever at du skal ta abort og du kjenner at det blir for tøft, både følelsesmessig og økonomisk, å bære ansvaret for dette nye livet helt alene.

Du legges i narkose og får utskrapning. Kroppen din er ikke gravid mer og du får aldri bli kjent med dette lille mennesket - kun fordi du ikke fikk noen støtte fra ham som var med på å lage barnet...

Mange kjenner ikke på så mange følelser rundt abort (og det er også helt greit), men man skal respektere at andre kan kjenne det slik jeg beskriver det...

''Du sier jo dette indirekte hele tiden? Du mener at far må få være med å ta avgjørelsen om abort eller ikke, og at dersom far ønsker at mor skal ta abort så må han få slippe å stille opp for barnet økonomisk.''

Nei, det gjør jeg virkelig ikke! Jeg sier _direkte_ flere ganger at jeg jeg ikke oppfordrer til abort!

Nå har jeg sagt det igjen og igjen: Dette er ikke saken til trådstarter, men DERSOM en kvinne lurer en mann og blir gravid, etter at _han_ har sagt han ikke vil blir far og _hun_ har sagt at hun bruker prevensjon - så mener jeg at hun heller ikke skal kreve bidrag om hun velger å beholde barnet.

Jeg har da ikke vanskelig for å se at abort kan være vondt?!

[tzatziki1365380058]

*ler godt*

Så DOlish...denne tråden her...hyl, skrik, vræl, tanker og meninger

''''Jeg har ikke fortalt ham. ''''

Personlig synes jeg du bør fortelle far om en graviditet. Far har rett til å vite og barnet har rett til å vite. Far må også få en mulighet til å stille opp, både for deg og for barnet ditt. Du må også, du kan lyve men..., oppgi fars navn på papirer som kommer frem rundt fødsel og førstetid.

''''Hvis jeg bærer frem barnet må vel han betale bidrag.''''

Ja, om du oppgir far så må han betale bidrag. Det er et bidrag til barnet og ikke til deg. Dette blir utregnet prosentvis på fars og din inntekt.

''''Det er kanskje frekt av meg å bære frem barnet uten å avtale med ham først?''''

Kan jo ikke kalle det "frekt" å bære frem et barn da. Dere er jo begge voksne og vet mulige konsekvenser av å ha sex. Det er synd om en ønsker barnet og en ikke, men det er nå ennå fremdeles i år 2009 kvinnens rett ene og alene å bestemme om hun vil bære frem barnet hun bærer eller ei. Det er jo også viktig å tenke på at følelser og slit etter en abort som regel sliter mye værre på kvinnen enn på mannen (kan jo selvsakt være motsatt også)

Det er ditt valg. Det blir litt "den som er med på leken får tåle steken" Desverre for de menn som ikke ønsker barn.

Derfor er det også viktig at menn vet å beskytte seg godt, og ikke stole på kvinnens prevensjonsmetoder til enhver tid. Alt kan feile.

Så oppsummering av min mening er: Gjør deg opp en mening for hva DU ønsker å gjøre med barnet. Fortell barnefar og gi ham en mulighet til å være med og hjelpe være seg det går den ene vegen eller den andre.

Lykke til

*Applaus!*

[Gjest Hva med barnet???]

Uansett diskusjonen er dagsaktuell og interessant

Nå er det jo sikkert ikke veldig ofte at kvinner "lurer" menn og blir gravide på den måten (heldigvis!). Svært mange blir gravide ved "uhell" og da synes jeg begge må ta ansvar!

Det er idiotisk å lure mannen, men man kan ikke tvinge en kvinne til å ta abort uansett. Det virker jo helt middelaldersk?!

Farsbidraget går til det uskyldige barnet som ikke ba om å bli født, ikke til mor. Noen tror visst alenemødre kan leve i sus og dus på barnebidraget, men da har de ikke særlig peil på hvor mye et barn koster ;-)

Jeg har _aldri_ sagt at bidraget skal gå til mor for at hun skal leve i sus og dus, jeg har _aldri_ sagt eller ment at alenemødre har det fett.

[Gjest togli]

Nå er jo ikke dette situasjonen her, men dersom en mann og en kvinne har sex, mannen gjør det helt klart at han ikke ønsker barn, tilbyr seg å bruke kondom og kvinnen lyver og sier hun bruker p-piller så det ikke er så farlig - og det blir en graviditet. DA mener jeg at kvinnen må ta ansvar for sin oppførsel med å enten ta abort, eller ta hele det økonomiske ansvaret selv.

Det er mange som vil greie seg utrolig godt om de satte tæring etter næring, og siden "alle" klager på at bidragene er så lave, så er det nok mulig å greie seg uten. Arve ting, kjøpe brukt osv. ville gitt mange bedre økonomi. Eksempelvis.

Men dette er en annen debatt, her har jo trådstarter fortalt at barnefaren var aktiv med i valget om å ikke bruke prevensjon, og da stiller saken seg helt annerledes.

Men "hva med barnet??"

[ariadne]

Hvordan i all verden greier du å få til det, da?

Hvis du ikke forstår det logiske ressonementet så får det heller være.

[Gjest Hva med barnet???]

selvfølgelig vet ikke celleklumpen noe om det.

så om moren vil ta abort eller ikke gjør hun det etter om hun faktisk ønsker barnet eller ikke, ikke hvorvidt faren vil ha det. siden det er hennes kropp og hennes valg.

Der sa du det: Det spiller ingen rolle hva far vil, og mor trenger ikke forholde seg til det faktum.

[Gjest Hva med barnet???]

Uansett diskusjonen er dagsaktuell og interessant

Nå er det jo sikkert ikke veldig ofte at kvinner "lurer" menn og blir gravide på den måten (heldigvis!). Svært mange blir gravide ved "uhell" og da synes jeg begge må ta ansvar!

Det er idiotisk å lure mannen, men man kan ikke tvinge en kvinne til å ta abort uansett. Det virker jo helt middelaldersk?!

Farsbidraget går til det uskyldige barnet som ikke ba om å bli født, ikke til mor. Noen tror visst alenemødre kan leve i sus og dus på barnebidraget, men da har de ikke særlig peil på hvor mye et barn koster ;-)

Og - jeg har aldri sagt at noen skal tvinge kvinner til abort. Aldri.

[Gjest Hva med barnet???]

Men "hva med barnet??"

Ja, hva med barnet? Hva med et barn som må leve med at det har en far som ikke vil vite av det? Hva med et barn som må leve med at mor har tatt en slik avgjørelse som angår ikke bare seg selv, men også barnet og en mann?

Hva tror du?

[Gjest Hva med barnet???]

Hvis du ikke forstår det logiske ressonementet så får det heller være.

Alternativt var det ikke logisk, ei heller tilførte det debatten særlig mye.