Gå til innhold

Forelsket meg i en med psykiske problemer igjen.


Gjest kahloli
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest kahloli

Hva gjør jeg?

Vi er ikke kjærester, det er helt i startfasen, han ville jeg skulle vite at han var manisk depressiv, og han var usikker på om han var på vei inn i en ny periode. Derfor ville han fortelle meg det, i tilfelle han kunne komme til å ikke vie meg så mye oppmerksomhet.

Hvorfor havner jeg alltid i denne #&¤% situasjonen her.

Min ekskjæreste hadde psykiske problemer, men var en utro dust i tilleg. Nå er jeg redd jeg går i samme fella igjen.

Er det noe galt med meg? Hvorfor faller jeg for menn med psykiske problemer?

Jeg holdt på å dette av stolen da han fortalte det, det var som om historien gjentok seg. Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle respondere.

Unnskyld dumt innlegg, men jeg håper på svar likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest xbellax

Det at han har mot nok til å være ærlig med deg vitner da om at han er alt annet enn dust? Få(!) hadde gjort det han har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemus

For meg hadde det vært viktig at han var åpen om det, noe han jo er i ditt tilfelle. I tillegg hadde det vært viktig at han mottok den behandling som var tilgjengelig og gjorde sitt beste for å bli bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FGT

Er bestemt ikke noe dumt innlegg, men jeg har dessverre ikke noe fornuftig å bidra med, da jeg er .......

Først noe en nevrompsykiater sa til meg for en tid siden, at du ikke kan ha mer en to dype forelskelser i livet, for vi var hvis innrettet slik biologisk.

Du er ikke den første jeg hører dette fra.

Kan det ligge noe fra din far eller din mor, som sliter med psykiske problemer, men alikavel virket trygge på deg på en måte. Det kan være noe som appellerer til deg, noe som du kjenner, en hjelperolle kanskje også over slike personer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

canticle

Først noe en nevrompsykiater sa til meg for en tid siden, at du ikke kan ha mer en to dype forelskelser i livet, for vi var hvis innrettet slik biologisk.

Du er ikke den første jeg hører dette fra.

Kan det ligge noe fra din far eller din mor, som sliter med psykiske problemer, men alikavel virket trygge på deg på en måte. Det kan være noe som appellerer til deg, noe som du kjenner, en hjelperolle kanskje også over slike personer ?

"en hjelperolle kanskje også over slike personer ?"

dette tenkte jeg og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest solsikkejente

man er ikke en utro dust fordi om man har bipolar lidelse.

''men var en utro dust i tilleg. ''

Det sier hun da heller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FGT

"en hjelperolle kanskje også over slike personer ?"

dette tenkte jeg og.

Ja, jeg tror også at en kvinne har lettere for å gjøre det. Men for all del, de kan få det til å fungere godt for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

canticle

Ja, jeg tror også at en kvinne har lettere for å gjøre det. Men for all del, de kan få det til å fungere godt for det.

det er jo det som er så veldig trist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest høstlyng

Først noe en nevrompsykiater sa til meg for en tid siden, at du ikke kan ha mer en to dype forelskelser i livet, for vi var hvis innrettet slik biologisk.

Du er ikke den første jeg hører dette fra.

Kan det ligge noe fra din far eller din mor, som sliter med psykiske problemer, men alikavel virket trygge på deg på en måte. Det kan være noe som appellerer til deg, noe som du kjenner, en hjelperolle kanskje også over slike personer ?

Kanskje det kan ha noe med det at en person som er bipolar er veldig normal i mellom "episodene"? Altså like normal som alle andre?

Noen har kanskje to episoder med sykdom i løpet av livet, mens andre kan ha mange flere. Synes det blir vel psykologisk å påstå at det kommer i fra foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FGT

Kanskje det kan ha noe med det at en person som er bipolar er veldig normal i mellom "episodene"? Altså like normal som alle andre?

Noen har kanskje to episoder med sykdom i løpet av livet, mens andre kan ha mange flere. Synes det blir vel psykologisk å påstå at det kommer i fra foreldrene.

Har bare hørt at har en kvinne hatt et godt forhold til sin far, så kan hun gjerne velge en som ligner ham

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest imzedimze

Først noe en nevrompsykiater sa til meg for en tid siden, at du ikke kan ha mer en to dype forelskelser i livet, for vi var hvis innrettet slik biologisk.

Du er ikke den første jeg hører dette fra.

Kan det ligge noe fra din far eller din mor, som sliter med psykiske problemer, men alikavel virket trygge på deg på en måte. Det kan være noe som appellerer til deg, noe som du kjenner, en hjelperolle kanskje også over slike personer ?

man behøver da ikke at kjæresten har noen hjelperolle ovenfor deg fordi om man har bipolar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hidi, the scorpion

Først noe en nevrompsykiater sa til meg for en tid siden, at du ikke kan ha mer en to dype forelskelser i livet, for vi var hvis innrettet slik biologisk.

Du er ikke den første jeg hører dette fra.

Kan det ligge noe fra din far eller din mor, som sliter med psykiske problemer, men alikavel virket trygge på deg på en måte. Det kan være noe som appellerer til deg, noe som du kjenner, en hjelperolle kanskje også over slike personer ?

Du virker ikke altfor gjennomtenkt i svarene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hidi, the scorpion

man behøver da ikke at kjæresten har noen hjelperolle ovenfor deg fordi om man har bipolar

Tror FGT er "wannabe" psykolog....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest imzedimze

''men var en utro dust i tilleg. ''

Det sier hun da heller ikke.

kanskje du ikke leste resten av innlegget hennes?

"Nå er jeg redd jeg går i samme fella igjen.

Er det noe galt med meg? Hvorfor faller jeg for menn med psykiske problemer?

Jeg holdt på å dette av stolen da han fortalte det, det var som om historien gjentok seg."

Hun setter jo ganske så likhetstegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest solkinn

Tror FGT er "wannabe" psykolog....

Hidi, du er til tider et varmt menneske med mye omsorg å gi, men når du er i det vrange hjørne på et eller annet vis, drar du den lenger enn de fleste andre. Det er selvsagt bare min opplevelse av deg og ikke en sannhet som er objektiv, og jeg har vel kanskje ikke noe med å si min mening om det, men det er nå litt slik det fungerer her på dette forumet. Vi kommenterer hverandre når vi synes det er nødvenig eller vil det av andre grunner. Selv har jeg hatt øyeblikk hvor jeg har blitt bygget opp, andre ganger gått i kjelleren, og noen ganger har det ført til selvransakelse. Omtrent som med de andre her inne vil jeg tro.

Du er et kristent menneske, og dagens selvransakelse kan kanskje være rundt dette. Er det nødvendig? Er det det rette sinnelag, for å bruke en kristen term du sikkert kjenner godt?

Ja, jeg har opplevd overgrep selv som ikke kan tilgis, men dine innlegg gjør meg tristere enn andres innlegg i denne tråden. Og det var neppe din hensikt. Du drar den lenger enn nødvendig på en "svart" måte, og det tipper over i person-ikke sak. Og det virker som om det da er nødvendig for deg å stikke mest mulig. Den siste kommentaren din til en annen bruker er ikke noe særlig:o(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken

Siden har sier han er usikker på om han nå er på vei inn i en sykdomsperiode, så ville jeg ikke gått inn i et forhold til ham akkurat _nå_.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kahloli

det er jo det som er så veldig trist

Burde vite bedre enn å poste det her på forum for psykatri i fare for å støte noen.

Jeg kan ikke unngå å sammenligne min ekskjæreste og han jeg har møtt nå. Fordi jeg er redd for å bli såret igjen.

Jeg har slitt litt selv. Både i etterkant av bruddet, og kanskje litt gjennom hele mitt liv. Har ikke noe diagnose, men er plaget en del med "lettere nedstemthet" og angst. Kanskje det er et eller annet i meg som gjør at jeg forstår folk som har slike psykiske plager.

Jeg er glad for at han fortalte det, dessverre taklet jeg det ikke særlig godt, men får snakke mer med ham neste gang.

Jeg kan nok godt like å være litt hobbypsykolog, som noen mener FGT er her, men jeg orker ikke et nytt forhold, der jeg lytter, tar innover meg hans problemer, og hva får jeg tilbake? At han bedrar men. Orker ikke gi så mye, uten å bli sett.

Men jeg tror disse to personene er svært forskjellige akkuratt på dette punktet.

I hope.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...