Når forholdet starter med problemer.

[Gjest sjalu kone]

Et helt år før jeg ble sammen med min mann hadde vi et seksuelt forhold, jeg ønsket noe mer av ham den gangen, men det gjorde ikke han.

Mens han rotet med meg hadde han et seksuelt forhold til 2 andre damer,

den ene dama sluttet han ikke å flørte med etter at vi ble sammen. Det var mye tekstmeldinger og telefonsamtaler rett foran nesen på meg, det var svært sårende og det har satt sine spor i mitt forhold til ham. hvorfor klarer jeg ikke å glemme dette etter så mange mange år. Han hadde ingen respekt for meg den gangen og han sluttet ikke å snakke med henne før jeg sa at han måtte velge. Jeg visste ikke at de hadde hatt et seksuelt forhold før nå, mange år senere. Hadde jeg visst den gangen at han hadde hatt et seksuelt forhold til henne før han ble sammen med meg og likevel flørter intenst etter at vi ble sammen, tror jeg ikke jeg hadde holdt ut. hva skal jeg gjøre nå, elsker ham over alt på jord og jeg vet han elsker meg og vi har fått barn sammen i ettertid. Hver gang jeg ser på ham nå tenker jeg på henne som han hadde følelser for i starten av vårt forhold, fordi jeg fant ut at han hadde sex med henne. Jeg trodde overhodet ikke de hadde gått så langt. hvordan skla jeg bearbeide denne informasjonen. hvordan kan jeg stole på ham. hjelp meg noen vær så snill!

grunnmuren i forholdet vårt vakler. er det mulig å reparere dette?. Jeg har prøvd å snakke med ham om dette, men nå er han lei av maset mitt og sier at hvis det ikke blir slutt på denne sjalusien kommer han til å gå.

[blanke ark]

Det er mulig å redde forholdet, men det er nok ganske mye opp til deg alene. Og selvsagt avhengig av hvordan han oppfører seg i dag og framover.

Hvis forholdet skal fortsette, så må du legge det bak deg og gi han en ny sjanse og ny tillit. Du må ikke leve i gammelt grums, men i den situasjonen du har i dag. Det eneste du oppnår med å tenke på gamle synder er å plage deg selv og kvele forholdet du har med din mann. Heng deg heller opp i poenget med at du elsker han over alt på jord, og bygg videre på det.

[Gjest sjalu kone]

Det er mulig å redde forholdet, men det er nok ganske mye opp til deg alene. Og selvsagt avhengig av hvordan han oppfører seg i dag og framover.

Hvis forholdet skal fortsette, så må du legge det bak deg og gi han en ny sjanse og ny tillit. Du må ikke leve i gammelt grums, men i den situasjonen du har i dag. Det eneste du oppnår med å tenke på gamle synder er å plage deg selv og kvele forholdet du har med din mann. Heng deg heller opp i poenget med at du elsker han over alt på jord, og bygg videre på det.

ja, du har nok rett, men det er svært vanskelig.

Jeg er nok litt bitter for alt som skjedde da. hvorfor måtte han gjøre dette mot meg og hvorfor har jeg ikke fått hele historien på bordet? piner nok meg selv for mye, men det er så vondt.

[laban]

Menn har nå engang lett for å ta det de tilbys. I hvert fall mange menn. Det kan jo tenkes at hun andre var i nøyaktig samme situasjon som deg - hun kunne tenkt seg noe mer, men tok de smulene hun kunne få.

Sett utenfra ser det jo ut som om du vant en ganske vanskelig konkurranse - han ga opp en tilværelse med uforpliktende flaksing fra seng til seng, og valgte å etablere seg med deg, med barn og det hele. Det er en atskillig større prestasjon enn å bli utvalgt av en sjenert fyr som regner med at dette kanskje er hans eneste sjanse til å få sex, familie og hushjelp. (Nå overdriver jeg med vilje, men du skjønner kanskje hva jeg mener).

Han kan ha vært litt drittsekk i sin ungdom, det kunne vært tilfelle med en du ikke visste forhistorien til, også. Men hvis dette handler bare om fortiden og han nå opptrer som en ryddig familiefar, bør du la fortida være i fred og stole på ham. Du kan ødelegge alt hvis han får følelsen av at du ikke anerkjenner modningsprosessen han har gått gjennom.

Tenk på det du skrev om at du elsker ham og vet at det er gjensidig. Ingen grunn til å forsure det

[Gjest Legg fortida bak deg!]

Du må nå engang bare bestemme deg. Vil du ha ham, så må du la fortida ligge. Du får ikke gjort noe med den, den kan ikke forandres og den vil heller ikke kommer etter deg og ta deg. Gjort er gjort, spist er spist. Du vet ikke hva du hadde gjort om du hadde fått vite om den sexen dengang da, og slik er det bare.

Hvis du fortsetter å gnage om gamle dager og hans gamle synder, så synes jeg ikke det er det minste rart om han kjipper deg på hue og ræva ut. Det er hva han har gjort i deres forhold som betyr noe, ikke hva som skjedde før din tid.

[blanke ark]

ja, du har nok rett, men det er svært vanskelig.

Jeg er nok litt bitter for alt som skjedde da. hvorfor måtte han gjøre dette mot meg og hvorfor har jeg ikke fått hele historien på bordet? piner nok meg selv for mye, men det er så vondt.

Jeg forstår at det er bittert. Og du er raus om du forsoner deg med det som har skjedd og lever videre.

Husk at oppi alt, så er du utrolig heldig som har en mann du elsker og som du er trygg på at elsker deg tilbake.

[løvinne71]

Jeg forstår både deg - og ham!

Med en slik start på forholdet deres, er det ikke så rart at du kanskje har hatt et større behov en "normalt" for å få bekreftelser fra ham om at det virkelig er deg han vil ha.

Dette har nok vært et ømt punkt i forholdet deres hele veien. Og det skal derfor ikke mye til før du føler deg "truet" på dette området.

Rent teoretisk, så burde jo ikke dette være noe å bry seg om såpass mange år senere.

Det seksuelle skjedde jo FØR dere ble sammen, og han sluttet jo å holde kontakt med henne da du gjorde det klart for ham hvordan dette føltes for deg.

Ja, dere hadde en dårlig start.

Men når du ser på forholdets fortsettelse og utvikling, så har det jo tilsynelatende blitt mye bedre, og er noe helt annet idag?

Det som egentlig plager deg, er jo ikke forholdet slik det er idag, men tanken på hvordan det var i fortiden.

Og du vet jo med din sunne fornuft at han ikke kan få gjort noe som helst for å endre på dette.

Derfor hjelper det jo svært lite at du anklager ham og er misfornøyd. Det er selvsagt helt uutholdelig for ham å stadig måtte "forsvare seg" mot ting som skjedde for årevis siden. Han kan jo aldri få det ugjort.

Jeg tror rett og slett at du må jobbe hardt med deg selv for å fortrenge negative tanker om fortiden.

Prøv å sette fokuset på hvordan du har det NÅ, og se ham som den mannen han har blitt, og ikke som den han var.

Jeg vet det ikke er lett, men det er det eneste rådet jeg kan gi deg.

Lykke til!

[Gjest fru krokodille]

Du må legge dette fra deg. Det er kun deg selv du plager med dette, du kan aldri gjøre om fortiden likevel. Men er det ikke deg han valgte da og hvorfor gå og gnåle om dette så mange år etter. Sex eller ikke sex, lær deg å leve nå og framover.

Du kan jo prøve og sette deg inn i hans situasjon også. Hva kan han si, eller ikke si som kan slette fortiden? Nei, la det ligge og vær glad dere er sammen og sats alt for at dere skal ha det bra fra nå av. Ikke bare for deres skyld, men også pga barnet.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tror du er sjalu fordi du ikke føler at du var spesielt utvalgt, at det var en tilfeldighet at det ble deg og jeg kan i grunnen skjønne deg.

Du har to valg. Bestemme deg for å glemme det, eller gjøre det slutt.

[srp1365380487]

Skjønner deg veldig godt. Dere startet helt på "feil fot".

Man kan ikke gå tilbake i tid. Men jeg ser helt klart at opplevelsen av å ha vært unike for hverandre, opplevelsen av å bygge opp noe basert på en felles forelskelse og tilknytningsfase osv ikke er til stede hos deg. Da faller liksom bunnen ut av prosjektet.

Men sannheten er jo ikke så enkel. Gode forhold kan skapes på mange måter, og ikke alle har den tidlige samklangen og tilknytningen som f eks en stormende forelskelse er med på å skape. Likevel kan de finne samme både romantisk, seksuelt og emosjonelt.

Hvis mannen din nå uttrykker at han er helt lei av dette emnet, og at han ikke ser hva som er poenget, så skjønner jeg ham også. Menn er noen ganger litt enkle slik, og syns at ancient history er bare å glemme, og ser heller ikke at det han gjorde mens dere ble kjent er relevant for det som foregikk etter at dere ble et par. For deg er denne overgangen mer glidende, du knyttet deg kanskje til ham mens han ennå hadde noen fluktveier eller alternativer til stede.

Men betyr det at hans følelser for deg i dag, og hans lojalitet til deg i dag er under lupen? Gjør det ham til en upålitelig person, eller er problemet mer i andre enden, at det gjør deg til en lite tillitsfull person?

Dersom du vet at han er pålitelig, så er det vel liten grunn til å endre på HAM. Dersom du selv er lite tillitsfull er det imidlertid mulig å endre på DEG! Det kan du gjøre, det er fullt mulig (deg selv er jo også den eneste personen du faktisk har makt til å endre) og det vil gi deg et bedre liv. Ikke ved å gjøre som mange sier her "glem det og gå videre", men ved å seriøst gå inn for, kanskje med profesjonell hjelp, å finne en måte slik at du kan greie å skifte "mind set", slutte å fokusere på hans utprøvingsfase, men heller ha fokus på nåtiden, slutte å se på deg selv som mindreverdig eller utskiftbar selv om han på et tidspunkt hadde flere tilbud (han valgte jo faktisk deg, i skarp konkurranse med andre....!) og til sist: velge å bygge opp en tilknytning til han nå i dag. Ved hjelp av gode opplevelser, felles interesser, humor, berøring, sex, glede og lek....

Du må inn i en prosess nå: men tro meg, det er verd det - en vakker dag vil du ike føle som du gjøre i dag. Du HAR mulighet til å finne trygghet i forholdet selv om det fikk en skjev start - det er tross alt mye mye tid som har passert siden den gang, og det meste underveis har vel vært kjærlige og gode opplevelser mellom dere...?

Søk hjelp om du tror det må til for å få dette på avstand. Ønsker deg alt det beste.

[PieLill]

Hvor lenge er det siden du fant ut at de også hadde et seksuelt forhold?

Føler du at han noen gang har tatt et oppgjør med hvordan han behandlet deg i starten og gitt deg en oppreisning? Eller at han i hovedsak har trukket på skuldrene og bedt deg bli ferdig med det. Er det at du har vansker med å stole på ham som plager deg/dere mest? Eller ligger det mer i retning av du føler at han aldri helt har tatt deg på alvor i forhold til dette?

Jeg tror ikke alltid at det nytter å glemme hele greia og gå videre. Noen ganger er det nødvedig at den andre kommer med innrømmelser og gjør noe aktivt for å reparere det som har gått i stykker. Selv om det er langt tilbake i tid. Særlig om det kommer fram nye momenter.

Det funker ikke så godt å bare bygge videre på en sprukket grunnmur. Man må gjerne gå tilbake å fikse sprekken.

Det den ene kan oppfatte som en å glatte over ting på en god måte, kan den andre oppleve som billige bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse. Iblant har man som par så totalt ulike innfallsvinkler at man motarbeider hverandre selv om man har et felles mål.

Om det er noe mannen din trenger og gjøre for og få ordnet opp i dette, er det viktig at du lar han få vite det. Og at han får forståelse av hvilken følelsesmessig betydning det har for deg. Samtidig er det viktig at han ser det finnes en ende på elendigheten.

Om disse rydde-opp-tingene er på plass, handler det om at du må velge å legge det bak deg, på nytt og på nytt.

mvh

[Gjest sjalu kone]

Hvor lenge er det siden du fant ut at de også hadde et seksuelt forhold?

Føler du at han noen gang har tatt et oppgjør med hvordan han behandlet deg i starten og gitt deg en oppreisning? Eller at han i hovedsak har trukket på skuldrene og bedt deg bli ferdig med det. Er det at du har vansker med å stole på ham som plager deg/dere mest? Eller ligger det mer i retning av du føler at han aldri helt har tatt deg på alvor i forhold til dette?

Jeg tror ikke alltid at det nytter å glemme hele greia og gå videre. Noen ganger er det nødvedig at den andre kommer med innrømmelser og gjør noe aktivt for å reparere det som har gått i stykker. Selv om det er langt tilbake i tid. Særlig om det kommer fram nye momenter.

Det funker ikke så godt å bare bygge videre på en sprukket grunnmur. Man må gjerne gå tilbake å fikse sprekken.

Det den ene kan oppfatte som en å glatte over ting på en god måte, kan den andre oppleve som billige bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse. Iblant har man som par så totalt ulike innfallsvinkler at man motarbeider hverandre selv om man har et felles mål.

Om det er noe mannen din trenger og gjøre for og få ordnet opp i dette, er det viktig at du lar han få vite det. Og at han får forståelse av hvilken følelsesmessig betydning det har for deg. Samtidig er det viktig at han ser det finnes en ende på elendigheten.

Om disse rydde-opp-tingene er på plass, handler det om at du må velge å legge det bak deg, på nytt og på nytt.

mvh

Jeg fant ut for ca en uke siden at de hadde hatt et seksuelt forhold, han har altså løyet til meg da jeg spurte den gang om han hadde hatt sex med henne.

Han kan ikke huske dette selv.

Det var litt vondt å finne det ut.

Problemet vårt er vel egentlig at jeg ikke føler jeg får nok bekreftelser fra ham, jeg er usikker på meg selv og jeg føler nok ikke at jeg har fått den oppreisningen fra ham som jeg trenger.

han har ingen kontakt med noen kvinner i dag og han er 100 % trofast.

Jeg er mer usikker på om det egentlig var meg han ville ha, jeg føler meg mindreverdig i forhold til de kvinnene han hadde et forhold med.

De er både penere og mere utadvendte, selvsikre damer.

Tok han bare til takke med meg da han ikke fikk den han ville ha?

er jeg bare en reserveløsning?

Jeg tror både meg og mannen min har noe å jobbe med. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne?

dette opptar bare altfor mye av min tid.

Når jeg får disse sjalue anfallene mine ser jeg bare mannen min for meg i intim kontakt med henne.

også når vi er intime tenker jeg på hva han gjorde med henne.

Dette er svært plagsomt og jeg tenker at kanskje han synes hun var bedre når det gjelder det intime enn meg.?

Er så redd for ikke være bra nok for mannen i mitt liv.

[PieLill]

Jeg fant ut for ca en uke siden at de hadde hatt et seksuelt forhold, han har altså løyet til meg da jeg spurte den gang om han hadde hatt sex med henne.

Han kan ikke huske dette selv.

Det var litt vondt å finne det ut.

Problemet vårt er vel egentlig at jeg ikke føler jeg får nok bekreftelser fra ham, jeg er usikker på meg selv og jeg føler nok ikke at jeg har fått den oppreisningen fra ham som jeg trenger.

han har ingen kontakt med noen kvinner i dag og han er 100 % trofast.

Jeg er mer usikker på om det egentlig var meg han ville ha, jeg føler meg mindreverdig i forhold til de kvinnene han hadde et forhold med.

De er både penere og mere utadvendte, selvsikre damer.

Tok han bare til takke med meg da han ikke fikk den han ville ha?

er jeg bare en reserveløsning?

Jeg tror både meg og mannen min har noe å jobbe med. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne?

dette opptar bare altfor mye av min tid.

Når jeg får disse sjalue anfallene mine ser jeg bare mannen min for meg i intim kontakt med henne.

også når vi er intime tenker jeg på hva han gjorde med henne.

Dette er svært plagsomt og jeg tenker at kanskje han synes hun var bedre når det gjelder det intime enn meg.?

Er så redd for ikke være bra nok for mannen i mitt liv.

Har ventet litt med å svare for å tenke litt.

''Jeg fant ut for ca en uke siden at de hadde hatt et seksuelt forhold, han har altså løyet til meg da jeg spurte den gang om han hadde hatt sex med henne. Han kan ikke huske dette selv. Det var litt vondt å finne det ut.''

Slikt er aldri hyggelig, og selv om det er langt tilbake i tid vil det vanligvis kreve en viss opprydding.

''Problemet vårt er vel egentlig at jeg ikke føler jeg får nok bekreftelser fra ham, jeg er usikker på meg selv og jeg føler nok ikke at jeg har fått den oppreisningen fra ham som jeg trenger. han har ingen kontakt med noen kvinner i dag og han er 100 % trofast.''

Hvor mye vil være nok bekreftelse for deg? Hvordan kan han gi deg en bedre oppreisning? Hvor mye teller det at han ikke har noen kontakt med andre kvinner og er 100% trofast i bekreftelses- og oppreisningssammenheng?

''Jeg er mer usikker på om det egentlig var meg han ville ha, jeg føler meg mindreverdig i forhold til de kvinnene han hadde et forhold med. De er både penere og mere utadvendte, selvsikre damer. Tok han bare til takke med meg da han ikke fikk den han ville ha? er jeg bare en reserveløsning?''

Hva skal han, eller noen mann - eller kvinne, svare på slike spørsmål? Svarer han selvsagt er du mitt førstevalg, vil du ikke tro ham. For hva annet kan han si. Svarer han at du bare var/er en reserveløsning,... Er ikke dette egentlig fåfengte spekulasjoner? Tjener de noen som helst hensikt annet enn å skape problemer?

Og hvem er det egentlig som sier at "De er både penere og mere utadvendte, selvsikre damer."?

''Jeg tror både meg og mannen min har noe å jobbe med. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne? dette opptar bare altfor mye av min tid.''

Et godt utgangspunkt. Særlig at du kan gjøre en bit selv.

''Når jeg får disse sjalue anfallene mine ser jeg bare mannen min for meg i intim kontakt med henne. også når vi er intime tenker jeg på hva han gjorde med henne. Dette er svært plagsomt og jeg tenker at kanskje han synes hun var bedre når det gjelder det intime enn meg.?''

I hvem sitt hode sitter dette problemet, din manns eller ditt eget?

;-)

Om du tar dette opp med mannen din anter jeg at han blir frustrert og oppgitt? Kanskje det beste er at du stopper deg selv når du begynner dette tankespinnet? At så snart du oppdager hva du holder på med sier du til deg selv at dette tullet vil du slutte med? Så _velger_ du å tenke på noen av de virkelige flotte tingene du har hatt sammen med din mann?

''Er så redd for ikke være bra nok for mannen i mitt liv.''

Jeg tror du kan ha mye nytte av å skille mellom snørr og barter. Nærmere bestemt, ditt snørr og hans barter.

;-)

Gir du ham ansvaret for din selvtillit? Men avhenger ikke din selvtillit først og fremst av hva _du_sier_til_deg_selv_ og _velger_å_tro_, Selvsagt kan de som står oss nærmest gi et godt eller mindre godt utgangspunkt for vår selvtillit. Men hva vi gjør med råmaterilalet våre nærmeste leverer, er opp til oss.

Er flasken halvfull eller halvtom? Hører du på alt han sier og gjør som taler til din fordel? Eller plukker du ut alt som kan skape tvil og plasserer det så nært at det skygger for hele synsfeltet?

Slik jeg forstår deg har han vært trofast mot deg siden du gav ham det ulitmatumet om å velge for 20 år siden? Dere har i hovedsak hatt det godt sammen i disse årene med de oppturer og nedturer som (sam)livet gir? Du stoler 100% på ham?

---Tar fram en ropert...

Men sier ikke disse tingene noe som helst?!!!

Du har klart å holde på en mann som hadde flere å velge på i 20 år! Du kan stole 100% på ham! Da du for rundt 20 år siden gav ham et ultimatum om å velge bare deg eller miste deg, valgte ham deg! Og dere har hatt og har det høvelig godt sammen! Andrevalg, sistevalg, nødløsninger og udugelige kvinnfolk klarer ikke noe slikt!!! Du må åpenbart være i bestillelse av kvaliteter som daglig utkonkurrerer de damene du sammenligner deg med.

;-)

Det kan hende at mannen din ikke sier alle de riktige tingene. Men så tro på det han daglig gjør og velger! Han har åpenbart valgt deg, familien og livet dere har sammen, enten du skjønner hvorfor eller ikke. Hva med å akseptere at dette er et faktum og at du må oppgradere tankegangen og følelsene til dette? Slikt er ikke gjort i en håndvending. Men med selvdisiplin kommer du langt.

Det at du har oppdaget at han ikke var ærlig med deg for 20 år siden, er en enkeltsak. Ikke bland din usikkerhet, sjalusi og manglende selvtillit inn i den saken. Ikke gjør ham ansvarlig for alle disse følelsene. Ikke nullifiser 20 års trofasthet for dette ikke ubetydelige, men tross alt svært begrensede feiltrinnet sett i den store sammenhengen.

Han trenger å vite at du selv tar ansvaret for egen selvtillit. Da vil det være mye enklere for ham å gi deg noen gode byggeklosser. Han trenger å vite at selv om du selvsagt ikke er glad for det du fant ut, veier alt det flotte han har vært og gjort gjennom 20 år _mye_ tyngre.

Han forteller deg sjeldent hvor mye mer han ønsker deg enn andre kvinner? Han forteller deg sjelden hvor mye bedre han synes du er enn andre? (Rett meg viss jeg tar feil.) Men kan det være at hovedgrunnen til dette er at han har fått den han vil ha? At han er ferdig med å snuse rundt og sammenligne?

mvh

[Gjest sjalu kone]

Har ventet litt med å svare for å tenke litt.

''Jeg fant ut for ca en uke siden at de hadde hatt et seksuelt forhold, han har altså løyet til meg da jeg spurte den gang om han hadde hatt sex med henne. Han kan ikke huske dette selv. Det var litt vondt å finne det ut.''

Slikt er aldri hyggelig, og selv om det er langt tilbake i tid vil det vanligvis kreve en viss opprydding.

''Problemet vårt er vel egentlig at jeg ikke føler jeg får nok bekreftelser fra ham, jeg er usikker på meg selv og jeg føler nok ikke at jeg har fått den oppreisningen fra ham som jeg trenger. han har ingen kontakt med noen kvinner i dag og han er 100 % trofast.''

Hvor mye vil være nok bekreftelse for deg? Hvordan kan han gi deg en bedre oppreisning? Hvor mye teller det at han ikke har noen kontakt med andre kvinner og er 100% trofast i bekreftelses- og oppreisningssammenheng?

''Jeg er mer usikker på om det egentlig var meg han ville ha, jeg føler meg mindreverdig i forhold til de kvinnene han hadde et forhold med. De er både penere og mere utadvendte, selvsikre damer. Tok han bare til takke med meg da han ikke fikk den han ville ha? er jeg bare en reserveløsning?''

Hva skal han, eller noen mann - eller kvinne, svare på slike spørsmål? Svarer han selvsagt er du mitt førstevalg, vil du ikke tro ham. For hva annet kan han si. Svarer han at du bare var/er en reserveløsning,... Er ikke dette egentlig fåfengte spekulasjoner? Tjener de noen som helst hensikt annet enn å skape problemer?

Og hvem er det egentlig som sier at "De er både penere og mere utadvendte, selvsikre damer."?

''Jeg tror både meg og mannen min har noe å jobbe med. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne? dette opptar bare altfor mye av min tid.''

Et godt utgangspunkt. Særlig at du kan gjøre en bit selv.

''Når jeg får disse sjalue anfallene mine ser jeg bare mannen min for meg i intim kontakt med henne. også når vi er intime tenker jeg på hva han gjorde med henne. Dette er svært plagsomt og jeg tenker at kanskje han synes hun var bedre når det gjelder det intime enn meg.?''

I hvem sitt hode sitter dette problemet, din manns eller ditt eget?

;-)

Om du tar dette opp med mannen din anter jeg at han blir frustrert og oppgitt? Kanskje det beste er at du stopper deg selv når du begynner dette tankespinnet? At så snart du oppdager hva du holder på med sier du til deg selv at dette tullet vil du slutte med? Så _velger_ du å tenke på noen av de virkelige flotte tingene du har hatt sammen med din mann?

''Er så redd for ikke være bra nok for mannen i mitt liv.''

Jeg tror du kan ha mye nytte av å skille mellom snørr og barter. Nærmere bestemt, ditt snørr og hans barter.

;-)

Gir du ham ansvaret for din selvtillit? Men avhenger ikke din selvtillit først og fremst av hva _du_sier_til_deg_selv_ og _velger_å_tro_, Selvsagt kan de som står oss nærmest gi et godt eller mindre godt utgangspunkt for vår selvtillit. Men hva vi gjør med råmaterilalet våre nærmeste leverer, er opp til oss.

Er flasken halvfull eller halvtom? Hører du på alt han sier og gjør som taler til din fordel? Eller plukker du ut alt som kan skape tvil og plasserer det så nært at det skygger for hele synsfeltet?

Slik jeg forstår deg har han vært trofast mot deg siden du gav ham det ulitmatumet om å velge for 20 år siden? Dere har i hovedsak hatt det godt sammen i disse årene med de oppturer og nedturer som (sam)livet gir? Du stoler 100% på ham?

---Tar fram en ropert...

Men sier ikke disse tingene noe som helst?!!!

Du har klart å holde på en mann som hadde flere å velge på i 20 år! Du kan stole 100% på ham! Da du for rundt 20 år siden gav ham et ultimatum om å velge bare deg eller miste deg, valgte ham deg! Og dere har hatt og har det høvelig godt sammen! Andrevalg, sistevalg, nødløsninger og udugelige kvinnfolk klarer ikke noe slikt!!! Du må åpenbart være i bestillelse av kvaliteter som daglig utkonkurrerer de damene du sammenligner deg med.

;-)

Det kan hende at mannen din ikke sier alle de riktige tingene. Men så tro på det han daglig gjør og velger! Han har åpenbart valgt deg, familien og livet dere har sammen, enten du skjønner hvorfor eller ikke. Hva med å akseptere at dette er et faktum og at du må oppgradere tankegangen og følelsene til dette? Slikt er ikke gjort i en håndvending. Men med selvdisiplin kommer du langt.

Det at du har oppdaget at han ikke var ærlig med deg for 20 år siden, er en enkeltsak. Ikke bland din usikkerhet, sjalusi og manglende selvtillit inn i den saken. Ikke gjør ham ansvarlig for alle disse følelsene. Ikke nullifiser 20 års trofasthet for dette ikke ubetydelige, men tross alt svært begrensede feiltrinnet sett i den store sammenhengen.

Han trenger å vite at du selv tar ansvaret for egen selvtillit. Da vil det være mye enklere for ham å gi deg noen gode byggeklosser. Han trenger å vite at selv om du selvsagt ikke er glad for det du fant ut, veier alt det flotte han har vært og gjort gjennom 20 år _mye_ tyngre.

Han forteller deg sjeldent hvor mye mer han ønsker deg enn andre kvinner? Han forteller deg sjelden hvor mye bedre han synes du er enn andre? (Rett meg viss jeg tar feil.) Men kan det være at hovedgrunnen til dette er at han har fått den han vil ha? At han er ferdig med å snuse rundt og sammenligne?

mvh

Takker så mye for svar.

Du har nok rett, det meste sitter bare i mitt hodet.

det er faktisk bare 5 år siden alt dette skjedde, så det blir nok lettere med tiden,

Da han begynte å rote med den andre dama så skjedde det RETT foran øynene på meg og den følelsen jeg fikk da, sitter sterkt i meg enda. Er så redd for at noe såånt skal skje igjen, selv om jeg egentlig ikke tror det kommer til å skje, jeg er hele tiden på vakt for potensielle rivaler, jeg tør ikke gå med mannen min på stranda om sommern f.eks.

Jeg har store problemer med konsentrasjonen i store forsamlinger pga veldig høyt stressnivå. Det er så vanskelig å slppe av. jeg vil ikke være på vakt, i alarmberedskap hele tiden.

Men jeg skjønner jo at problemet ligger mest hos meg.

[Gjest sjalu kone]

Takker så mye for svar.

Du har nok rett, det meste sitter bare i mitt hodet.

det er faktisk bare 5 år siden alt dette skjedde, så det blir nok lettere med tiden,

Da han begynte å rote med den andre dama så skjedde det RETT foran øynene på meg og den følelsen jeg fikk da, sitter sterkt i meg enda. Er så redd for at noe såånt skal skje igjen, selv om jeg egentlig ikke tror det kommer til å skje, jeg er hele tiden på vakt for potensielle rivaler, jeg tør ikke gå med mannen min på stranda om sommern f.eks.

Jeg har store problemer med konsentrasjonen i store forsamlinger pga veldig høyt stressnivå. Det er så vanskelig å slppe av. jeg vil ikke være på vakt, i alarmberedskap hele tiden.

Men jeg skjønner jo at problemet ligger mest hos meg.

Problemet er vel også at jeg alltid tar initiativ til sex og kos, interessen hans er ganske laber. Jeg føler ikke at han har lyst på meg eller er interessert.

[PieLill]

Takker så mye for svar.

Du har nok rett, det meste sitter bare i mitt hodet.

det er faktisk bare 5 år siden alt dette skjedde, så det blir nok lettere med tiden,

Da han begynte å rote med den andre dama så skjedde det RETT foran øynene på meg og den følelsen jeg fikk da, sitter sterkt i meg enda. Er så redd for at noe såånt skal skje igjen, selv om jeg egentlig ikke tror det kommer til å skje, jeg er hele tiden på vakt for potensielle rivaler, jeg tør ikke gå med mannen min på stranda om sommern f.eks.

Jeg har store problemer med konsentrasjonen i store forsamlinger pga veldig høyt stressnivå. Det er så vanskelig å slppe av. jeg vil ikke være på vakt, i alarmberedskap hele tiden.

Men jeg skjønner jo at problemet ligger mest hos meg.

Beklager. Skjønner ikke hvor jeg fikk de 20 årene fra.

Det er altså fem år siden dere ble sammen?

Om det er tilfellet er det ennå forholdsvis kort tid til å bearbeide tingene.

På den ene siden sier du at du stoler 100% på ham? På den andre siden er du stadig på vakt? Da stoler du vel ikke helt på ham likevel?

Tror du det er mulig for deg å i større grad skille mellom "daglig usikkerhet og sjalusi" og ditt i mine øyne legitime behov for/krav om at han gjør skikkelig opp for seg i forhold til måten han behandlet deg på i starten. Eventuelt også et oppgjør med sin manglende vilje til dette oppgjøret. Og et oppgjør med at han løy for deg om tingenes tilstand. Det nytter ikke å gjemme seg bak at han ikke husker.

Det kan hende han mener han har bedt om unnskyldning og gjort opp for seg så det holder, på sin måte. Men det hjelper lite om han ikke har bedt om unnskyldning på en måte som oppleves oppriktig for deg.

Like lite nytter det om han har (miss)brukt unnskyld, som en måte å flykte fra ansvar på. Altså straks man har sagt unnskyld er den andre forpliktet til å glemme hele greia umiddelbart og aldri nevne det mer. Slik er jo ikke annet enn en manipulativ ansvarsfraskrivelse og beskjed til den andre om at h*n ikke har noe å si.

Ville det hjelpe deg å skrive til ham i stedet for å snakke. Ikke så mye om usikkerheten, men om hvordan du har opplevd hans måte å håndtere dette? Forklare hvorfor dette får dine vonde følelser til å vokse i stedet for å forsvinne? Og ikke minst hva du trenger for å kunne sette punktum?

mvh

[Gjest sjalu kone]

Beklager. Skjønner ikke hvor jeg fikk de 20 årene fra.

Det er altså fem år siden dere ble sammen?

Om det er tilfellet er det ennå forholdsvis kort tid til å bearbeide tingene.

På den ene siden sier du at du stoler 100% på ham? På den andre siden er du stadig på vakt? Da stoler du vel ikke helt på ham likevel?

Tror du det er mulig for deg å i større grad skille mellom "daglig usikkerhet og sjalusi" og ditt i mine øyne legitime behov for/krav om at han gjør skikkelig opp for seg i forhold til måten han behandlet deg på i starten. Eventuelt også et oppgjør med sin manglende vilje til dette oppgjøret. Og et oppgjør med at han løy for deg om tingenes tilstand. Det nytter ikke å gjemme seg bak at han ikke husker.

Det kan hende han mener han har bedt om unnskyldning og gjort opp for seg så det holder, på sin måte. Men det hjelper lite om han ikke har bedt om unnskyldning på en måte som oppleves oppriktig for deg.

Like lite nytter det om han har (miss)brukt unnskyld, som en måte å flykte fra ansvar på. Altså straks man har sagt unnskyld er den andre forpliktet til å glemme hele greia umiddelbart og aldri nevne det mer. Slik er jo ikke annet enn en manipulativ ansvarsfraskrivelse og beskjed til den andre om at h*n ikke har noe å si.

Ville det hjelpe deg å skrive til ham i stedet for å snakke. Ikke så mye om usikkerheten, men om hvordan du har opplevd hans måte å håndtere dette? Forklare hvorfor dette får dine vonde følelser til å vokse i stedet for å forsvinne? Og ikke minst hva du trenger for å kunne sette punktum?

mvh

Jeg stoler på ham, men jeg er vel redd ofr at han skal oppdage at jeg ikke er noe å samle på, redd for at han skal sammenligne meg med andre og finne ut at han egentlig ikke vil ha meg.

Jeg føler at jeg ligger så langt fra de damene han har vært sammen med, jeg er ikke like sprudlende, selvsikker og vakker. Føler meg elendig. Kommer jeg alltid til å føle meg som nr 2, en dårlig erstatning?

[PieLill]

Jeg stoler på ham, men jeg er vel redd ofr at han skal oppdage at jeg ikke er noe å samle på, redd for at han skal sammenligne meg med andre og finne ut at han egentlig ikke vil ha meg.

Jeg føler at jeg ligger så langt fra de damene han har vært sammen med, jeg er ikke like sprudlende, selvsikker og vakker. Føler meg elendig. Kommer jeg alltid til å føle meg som nr 2, en dårlig erstatning?

''Kommer jeg alltid til å føle meg som nr 2, en dårlig erstatning?''

Det er selvsagt avhengig av at han behandler deg som nummer en. Men like mye avhengig av at du jobber med å omprogrammere deg til å være nummer en i ditt eget hode.

Du kan jo ha som mål å komme dit hen at om han ikke behandler deg som en Ener er det ham det er noe galt med og ikke deg.

;-)

Oftes er det en svær jobb å omprogrammere slike inngrodde løgner, tankebaner, tanke- og følelsesvaner en har om seg selv. Men det er fullt mulig om man bare tar det bit for bit, tanke for tanke, følelse for følelse. Følelsene er som regel de siste som kommer dinglende etter.

mvh