Hvordan få energi?

[Gjest Vil så gjerne leve litt igjen 0 0]

Jeg har hatt masse å henge fingrene i i livet, både positive utfordringer og negative.

Jeg jobber fullt og har masse å gjøre på jobben.

Jeg har også noen utfordringer på hjemmebane.

Har hatt grove celleforandringer, men disse blir fulgt godt opp. Har vært røykfri i tre år. Har noe problem med tennisalbue som må opereres men jeg har lært meg å leve med det så det går liksom greit frem til operasjon på nyåret synes jeg. Jeg har desverre en vond rygg som sliter veldig på meg til daglig.

Jeg trenet tre dager i uka før men etter å ha fulgt opp et sykt familiemedlem i noen uker så har jeg ikke klart å få tatt opp dette. Hadde en forferdelig topp på jobben, dette med familiemedlemmet som var døden nær, plus, plus. Og da fikk jeg liksom et veldig energifall som ser ut til å ikke klare å ta seg opp igjen. Dette er et par år siden.

Jeg står opp og drar på jobb veldig tidlig. Sover ca 7 timer pr. natt. Kan ha urolig søvn men som regel går det, om ikke topp, så greit.

Jobber hektisk hele dagen, men stortrives med jobben min.

Kommer hjem, lager middag, ordner småting. Største utfordringen på hjemmebane er at jeg er den som holder kontroll på det meste som skal skje for alle i familien. Føler at det kan ta en del energi.

Når jeg kjører hjem fra jobb så er jeg sliten. Når jeg er ferdig med middagen så har jeg liksom ikke særlig energi igjen.

Jeg orker ikke å trene, komme i gang med lette hobbyer el. Det triste er at jeg i helgen kan sitte og sovne foran tv både fredag og lørdag.

Sånn vil jeg ikke ha det. Jeg er bare i tidlig 40 årene og vil ha mer ut av livet enn dette. Jeg skulle så gjerne hatt mer energi.

Jeg sitter helt fast og finner ingen veg å finne denne energien på. Har du noen tips?

Jeg har vært hos lege. Mentalt er jeg nok sliten men fysisk så er det ingen utslag på noen blodprøver eller noe. Jeg har tennisalbuen og ryggen. Jeg får liksom ikke mer hjelp av legen min nå. Vi har fått vaskehjelp en dag i uka. Ungene er såpass store at de ikke krever mye av meg.

Sett bort fra jobb og det jeg har hjemme da så er det ikke annet som krever noe av meg.

Alikavel føler jeg meg generellt som et utkjørt vrak.

Jeg har jo hatt en del store utfordringer og kan skjønne at kroppen kan bli veldig sliten av sånt, men det burde vel snudd snart?

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest anonym i denne tråden 0 0]

Jeg kjenner meg helt igjen i din beskrivelse. Jeg kjenner meg totatlt utslitt, og det eneste som mangler er en fysisk feil. Jeg ser likevel at jeg kunne trimmet mer for å komme i form og få mer overskudd.

Vi har vel tre alternativer:

1) Sykemelde oss

2) Redusere stillingsprosent

3) Finne en annen jobb som ikke tapper oss helt.

[Gjest Vil så gjerne leve litt igjen 0 0]

Jeg kjenner meg helt igjen i din beskrivelse. Jeg kjenner meg totatlt utslitt, og det eneste som mangler er en fysisk feil. Jeg ser likevel at jeg kunne trimmet mer for å komme i form og få mer overskudd.

Vi har vel tre alternativer:

1) Sykemelde oss

2) Redusere stillingsprosent

3) Finne en annen jobb som ikke tapper oss helt.

Takk for inspill.

Har ikke lyst til å sykemelde meg. Var sykmeldt et par måneder pga albuen men det fungerte ikke. Følte meg ikke noe bedre og hadde veldig dårlig samvittighet pga jobben. De satte dessuten dårlig kvalifiserte vikarer inn i mitt sted, hvilket gjorde at jeg hadde svært mye å rydde oppi når jeg kom tilbake. Dessuten så kjeder jeg meg faktisk når jeg går hjemme for mye. Kortere dager hadde nok vært mye bedre, men det lar seg jo ikke gjøre på jobben desverre.

Jeg har vurdert å gå ned til 80 % i et år, som en prøve. Det er mulig at det kan være noe for meg. Da kan jeg bruke denne dagen på meg selv.

Bytte jobb er heller ikke noe alternativ. Det er ikke nødvendigvis så lett å få en god jobb i dag. Har vurdert om jeg skal gi opp jaget og prøve å få meg en kassajobb på Rimi i byen i steden for å kjøre de milene hver dag og begynne så tidlig som jeg gjør. Men jobben jeg har er flott og det er muligheter både for nye utfordringer og lønnsforhøyelse. Vanskelig å snu ryggen til den da. Og så blir det jo litt sånn av vi vet hva vi har men ikke hva vi får.

Er det så vanskelig virkelig?

[Gjest sjøstjerna 0 0]

Du er generelt bare veldig sliten?

Jeg har ingen råd å gi. Kjenner meg litt igjen i det her og er egentlig spent på hvilke innspill du får.

[Gjest Vil gjerne leve litt igjen 0 0]

Du er generelt bare veldig sliten?

Jeg har ingen råd å gi. Kjenner meg litt igjen i det her og er egentlig spent på hvilke innspill du får.

Veldig sliten, tappet for energi. Ja

Det var vel i fjor eller sånn at legen sa til meg at jeg nok var utbrent. Men så lenge jeg fortsetter å gå på og har mulighet til å la være å gjøre særlig utenom jobb og daglige sysler så skulle en vel tro at det burde gå over snart? Jeg mener, en gang må det vel snu, det går vel ikke ann å være utbrent hele livet liksom?

Men følelsen er sånn tom følelse, jeg er liksom tung og tom i kroppen. Føler meg veldig, veldig sliten.

Tråkige greier, jeg er jo for ung til å ha det sånn

[Gjest anonym i denne tråden 0 0]

Veldig sliten, tappet for energi. Ja

Det var vel i fjor eller sånn at legen sa til meg at jeg nok var utbrent. Men så lenge jeg fortsetter å gå på og har mulighet til å la være å gjøre særlig utenom jobb og daglige sysler så skulle en vel tro at det burde gå over snart? Jeg mener, en gang må det vel snu, det går vel ikke ann å være utbrent hele livet liksom?

Men følelsen er sånn tom følelse, jeg er liksom tung og tom i kroppen. Føler meg veldig, veldig sliten.

Tråkige greier, jeg er jo for ung til å ha det sånn

Tror ikke nødvendigvis det er så lurt å ikke gjøre noe lystbetont på fritiden. Du sitter da igjen med kun plikt nærmest. Har hørt at Yoga, og Thai Chi og lignende skal være veldig bra for energi. Det er sikkert lurt å finne noe lystbetont.

Jeg har tenkt litt som deg, å gå over til et enklere serviceyrke.

[Gjest bipp.. 0 0]

Takk for inspill.

Har ikke lyst til å sykemelde meg. Var sykmeldt et par måneder pga albuen men det fungerte ikke. Følte meg ikke noe bedre og hadde veldig dårlig samvittighet pga jobben. De satte dessuten dårlig kvalifiserte vikarer inn i mitt sted, hvilket gjorde at jeg hadde svært mye å rydde oppi når jeg kom tilbake. Dessuten så kjeder jeg meg faktisk når jeg går hjemme for mye. Kortere dager hadde nok vært mye bedre, men det lar seg jo ikke gjøre på jobben desverre.

Jeg har vurdert å gå ned til 80 % i et år, som en prøve. Det er mulig at det kan være noe for meg. Da kan jeg bruke denne dagen på meg selv.

Bytte jobb er heller ikke noe alternativ. Det er ikke nødvendigvis så lett å få en god jobb i dag. Har vurdert om jeg skal gi opp jaget og prøve å få meg en kassajobb på Rimi i byen i steden for å kjøre de milene hver dag og begynne så tidlig som jeg gjør. Men jobben jeg har er flott og det er muligheter både for nye utfordringer og lønnsforhøyelse. Vanskelig å snu ryggen til den da. Og så blir det jo litt sånn av vi vet hva vi har men ikke hva vi får.

Er det så vanskelig virkelig?

Jeg har veldig god erfaring med at litt aktivitet gir økt energi selv om dørstokken er høy. Begynn i det små, 30 min rask gange etter middag f.eks eller finn noe du liker men som ikke tar allverdens tid. Alle monner drar.

Lykke til!

[Gjest syk og helse 0 0]

Det høres ut som et langvarig utbrenthet og/eller en eller annen form for utmattelsessyndrom.

Jeg syns ikke du skal gå ned i 80 prosent stilling. Be heller om 20-25 prosent sykemelding i en lengre periode. Evt mer hvis dette ikke er nok. Dette hører absolutt med under helse.

Så bruker du den tiden til å komme deg mer til hektene.

[Gjest Vil så gjerne leve litt igjen 0 0]

Det høres ut som et langvarig utbrenthet og/eller en eller annen form for utmattelsessyndrom.

Jeg syns ikke du skal gå ned i 80 prosent stilling. Be heller om 20-25 prosent sykemelding i en lengre periode. Evt mer hvis dette ikke er nok. Dette hører absolutt med under helse.

Så bruker du den tiden til å komme deg mer til hektene.

Oy. Takk for svar. Utmattelsesyndrom, får lese litt om sånt da kanskje.

Jeg skal operere denne albuen på vårparten en gang. Tenke på å ikke sykmelde meg da men heller være i aktiv sykemelding for å ha kontroll på jobben min og kunne være innom de noen timer hver dag og sånn.

Det kan vel hende det blir en liten redning for meg det da kanskje. Da kan jeg jo legge opp løpet litt slik det passer meg.

Får håpe jeg får mer ut av denne sykmeldinga da, den jeg hadde i et par måneder i begynnelsen av dette året var ikke særlig god. Men jeg fløy flere dager i uka til forskjellige bahandlinger for armen også så det var nesten mer stress å kjøre rundt over alt pga det enn å gå på jobb Og i allefall når jeg er så glad i jobben min som jeg er.

[Persille1365381127 6 523 0]

Svaret på dette er egentlig enkelt, men det er forferdelig vanskelig å gjennomføre.

Som et normalt, friskt voksent menneske - så burde du klare å håndtere jobb & familie i en normalt syklus.

Men; om du ikke gjør noen ting som tilfører deg energi - så vil det eneste du gjør være å tappe deg selv for energi.

Det er som en konto. For å kunne ta ut noe, så må du sette inn noe. Og det fine med energi er at det er litt som penger, du trenger ikke sette inn store summer for selv små summer forrenter seg.

Når det er sagt; dørstokkmila er den verste! Og det er den du skal slite mest med.

Selv ting som tidligere har virket lystbetont, og som du har gledet det til - blir UTROLIGE tiltak å få satt igang. Middag med venninnene, kino, trening...

Først; hva er det som tilfører deg energi? Ikke akkurat nå, men normalt - hva er du synes har vært gøy før?

Du nevnte trening, så nå bruker jeg det som eksempel:

Minst to dager i uken, så skal du sette av to timer til deg selv for å trene. To faste dager til å begynne med. Den tiden er hellig, og du får ikke flytte på den til fordel for noe annet - uansett hva det er. Det er ikke et alternativ å ikke orke heller - dette er noe du SKAL gjennomføre. Og du får ikke ta med deg mobilen dit!

Nå vet jeg ikke hva du trener, men sett at det er spinning; du tar 10 minutter på sykkelen før timen starter - og tømmer hodet. Alt du har med deg av tanker legger du på is - du får uansett ikke gjort noe med noe så lenge du sitter på den sykkelen. Den timen på sykkelen handler om deg og den - og hva du skal oppnå. Det kan være alt fra å overleve timen, til å sykle tyngre, fortere eller bedre enn forrige time. Bestem deg for et mål før timen starter.

Etter timen skal du dusje og ordne deg på treningssenteret. Kanskje har de bastu, kanskje har de noen andre fasiliteter du kan bruke? Bruk den tiden det tar, det er ingenting som skjer utenfor den garderoben den timen - som du MÅ delta i...

Etter en uke eller tre så vil det allerede ha blitt en vane, og du kan kanskje fire på noe - bytte dag dersom du ser det krasjer, eller ta med telefonen. Men du skjønner poenget mitt.

Du må legge ned noen regler for deg selv som du ikke får bryte.

Etter to uker med dette, så skal du legge til en sosial aktivitet. Den er frittstående - og du kan selv velge hvilken dag du skal gjøre det på, og med hvem. Betingelsen er at det ikke skal være en "familieaktivitet". Du kan gå på date med mannen din, gå på kino med en venninne, spise lunsj med en tidligere kollega - hva som helst. Men det skal være noe annet enn jobb og familie.

Jeg ville ha lagt inn en familiedag også, men det blir mye på en gang. Men du kan ha det i bakhodet til senere. En dag i uken skal dere som familie gjøre en aktivitet som innebærer hygge, og bare dere som familie. Det kan være alt fra svømmehall, til pepperkakebaking, filmkveld eller kortspill. Men det skal være en aktivitet som er hyggelig, ikke skaper stress for deg som arrangerer den, og som ikke skaper krangel mellom barna.

Som jeg skrev innledningsvis er dette relativt enkle løsninger, men de aller fleste som leser dette vil tenke "det er jo umulig å få til, det har jeg ikke tid til". (Noen som nikker gjenkjennende nå?!)

Uansett; du kan selvfølgelig velge å la være, da fortsetter du bare på det sporet du er i i dag - og så ser du hvordan det går...

Mitt tips er å sette av litt tid til deg selv. Det er ikke egoistisk, uoppnåelig eller kravstort. Alle trenger det. Det trenger ikke være trening, men det skal være noe DU har lyst til å gjøre, noe som tilfører deg positiv energi, og noe som du kan nyte godt av alene - altså som du ikke er avhengig av noen andre for å gjennomføre (kino er ofte litt kjipt alene ).

Jeg har vært der du er, så jeg vet hva du kjenner - og jeg vet hvor høy terskelen er for å ta noen grep. Men jeg vet også at du ikke har noe valg, for du vil ikke egentlig ha det sånn som du har det nå, vil du vel?

Med andre ord; du må sette deg ned og legge en plan

Lykke til!!

[Gjest Vi så gjerne leve litt igjen 0 0]

Svaret på dette er egentlig enkelt, men det er forferdelig vanskelig å gjennomføre.

Som et normalt, friskt voksent menneske - så burde du klare å håndtere jobb & familie i en normalt syklus.

Men; om du ikke gjør noen ting som tilfører deg energi - så vil det eneste du gjør være å tappe deg selv for energi.

Det er som en konto. For å kunne ta ut noe, så må du sette inn noe. Og det fine med energi er at det er litt som penger, du trenger ikke sette inn store summer for selv små summer forrenter seg.

Når det er sagt; dørstokkmila er den verste! Og det er den du skal slite mest med.

Selv ting som tidligere har virket lystbetont, og som du har gledet det til - blir UTROLIGE tiltak å få satt igang. Middag med venninnene, kino, trening...

Først; hva er det som tilfører deg energi? Ikke akkurat nå, men normalt - hva er du synes har vært gøy før?

Du nevnte trening, så nå bruker jeg det som eksempel:

Minst to dager i uken, så skal du sette av to timer til deg selv for å trene. To faste dager til å begynne med. Den tiden er hellig, og du får ikke flytte på den til fordel for noe annet - uansett hva det er. Det er ikke et alternativ å ikke orke heller - dette er noe du SKAL gjennomføre. Og du får ikke ta med deg mobilen dit!

Nå vet jeg ikke hva du trener, men sett at det er spinning; du tar 10 minutter på sykkelen før timen starter - og tømmer hodet. Alt du har med deg av tanker legger du på is - du får uansett ikke gjort noe med noe så lenge du sitter på den sykkelen. Den timen på sykkelen handler om deg og den - og hva du skal oppnå. Det kan være alt fra å overleve timen, til å sykle tyngre, fortere eller bedre enn forrige time. Bestem deg for et mål før timen starter.

Etter timen skal du dusje og ordne deg på treningssenteret. Kanskje har de bastu, kanskje har de noen andre fasiliteter du kan bruke? Bruk den tiden det tar, det er ingenting som skjer utenfor den garderoben den timen - som du MÅ delta i...

Etter en uke eller tre så vil det allerede ha blitt en vane, og du kan kanskje fire på noe - bytte dag dersom du ser det krasjer, eller ta med telefonen. Men du skjønner poenget mitt.

Du må legge ned noen regler for deg selv som du ikke får bryte.

Etter to uker med dette, så skal du legge til en sosial aktivitet. Den er frittstående - og du kan selv velge hvilken dag du skal gjøre det på, og med hvem. Betingelsen er at det ikke skal være en "familieaktivitet". Du kan gå på date med mannen din, gå på kino med en venninne, spise lunsj med en tidligere kollega - hva som helst. Men det skal være noe annet enn jobb og familie.

Jeg ville ha lagt inn en familiedag også, men det blir mye på en gang. Men du kan ha det i bakhodet til senere. En dag i uken skal dere som familie gjøre en aktivitet som innebærer hygge, og bare dere som familie. Det kan være alt fra svømmehall, til pepperkakebaking, filmkveld eller kortspill. Men det skal være en aktivitet som er hyggelig, ikke skaper stress for deg som arrangerer den, og som ikke skaper krangel mellom barna.

Som jeg skrev innledningsvis er dette relativt enkle løsninger, men de aller fleste som leser dette vil tenke "det er jo umulig å få til, det har jeg ikke tid til". (Noen som nikker gjenkjennende nå?!)

Uansett; du kan selvfølgelig velge å la være, da fortsetter du bare på det sporet du er i i dag - og så ser du hvordan det går...

Mitt tips er å sette av litt tid til deg selv. Det er ikke egoistisk, uoppnåelig eller kravstort. Alle trenger det. Det trenger ikke være trening, men det skal være noe DU har lyst til å gjøre, noe som tilfører deg positiv energi, og noe som du kan nyte godt av alene - altså som du ikke er avhengig av noen andre for å gjennomføre (kino er ofte litt kjipt alene ).

Jeg har vært der du er, så jeg vet hva du kjenner - og jeg vet hvor høy terskelen er for å ta noen grep. Men jeg vet også at du ikke har noe valg, for du vil ikke egentlig ha det sånn som du har det nå, vil du vel?

Med andre ord; du må sette deg ned og legge en plan

Lykke til!!

Tusen takk for langt og fint svar Persille.

Jeg sitter faktisk og ler godt nå for etter å ha lest innlegget ditt så kjenner jeg at jeg blir urolig og tenker at det der kunne jeg aldri klart. Og det sier mye om hvor ille dette faktisk er

Du har helt rett i at det er utrolig vanskelig å komme i gang. Jeg har flere hobbyer som er utrolig flotte og som jeg er veldig glad i men disse klarer jeg ikke en gang å vedlikeholde pga dette.

Jeg har trenet tidligere på treningssenter, men så har jeg kjøpt meg en del ting å ha hjemme. Mye av det er godt og også morsomt å bruke. Sist, for noen måneder siden, prøvde jeg igjen, og kjøpte meg en rokkering som jeg hadde veldig lyst på. Kjempemoro å drive med, og det gikk en liten tid, men så detter jeg sammen igjen. Jeg synes altså det er moro, og jeg savner faktisk en del av det veldig, men klarer altså ikke.

Det er en merkelig situasjon og jeg føler meg både lei meg, trist og skamfull når jeg tenker over det.

Ja, ikke lett dette her. Jeg får håpe jeg får den starten jeg trenger når jeg blir delvis sykmeldt/aktiv sykmeldt på nyåret en gang. Da skal albuen opereres.

Jeg tror også jeg skal be om en ny rundt fysioterapi slik at jeg får litt hjelp med stiv og vond nakke, rygg og skuldre.

Tenk om vi bare kunne fått en hestesprøyte i skinka du, og fått tilbake energien igjen. Det hadde vel vært noe

[Gjest dagens kvinnerolle eller? 0 0]

Jeg har det som deg - bortsett fra at det ikke har hendt noe spesielt. Føler meg bare sliten og har gjort det siden jeg fikk barn

Det ER mye å jobbe fullt og holde orden på hus og hjem. Jeg har nevnt dette for legen og har tatt noen blodprøver men uten noe spesielle svar. Legen min tar det ikke alvorlig, men det er ikke akkurat lett å si så mye hos legen heller, man føler seg jo totalt som en hypokonder.

Jeg trenger minst 8 timer søvn og har derfor kuttet ut TV. Legger meg når ungene har lagt seg. Jeg trente en del før, men kroppen har liksom stoppet helt opp. Får muskelsmerter og kramper ved bare litt trening og har endel småskader. Lurer rett og slett om jeg har vært overtrent eller noe, men det skal vel ikke være mulig på mitt nivå. Prøver å gå en del turer da. Har også de siste årene fått leddsmerter, men det er ikke så veldig ille. Men lurer jo allikevel på hva det er.

Jeg har tenkt like tanker som deg ang å kutte ut jobben og evt finne meg en jobb hvor jeg ikke trenger å tenke, men samtidig så tjener jeg veldig bra nå så det er ikke så lett. Og er redd for at jeg vil angre. Deltid er ikke en mulighet i min jobb.

Er en type som bekymrer meg mye over barna og litt jobben. Og økonomien, men nå har vi jo god økonomi. (Men det vil vi jo ikke ha hvis jeg bytter til en dårligere betalt jobb...)

[Gjest Niccola 0 0]

Det høres ut som et langvarig utbrenthet og/eller en eller annen form for utmattelsessyndrom.

Jeg syns ikke du skal gå ned i 80 prosent stilling. Be heller om 20-25 prosent sykemelding i en lengre periode. Evt mer hvis dette ikke er nok. Dette hører absolutt med under helse.

Så bruker du den tiden til å komme deg mer til hektene.

ME/utmattelsessyndrom er nok litt verre enn dette. Du må ikke vane det ut med å forveksle det med å være sliten.

[Persille1365381127 6 523 0]

Tusen takk for langt og fint svar Persille.

Jeg sitter faktisk og ler godt nå for etter å ha lest innlegget ditt så kjenner jeg at jeg blir urolig og tenker at det der kunne jeg aldri klart. Og det sier mye om hvor ille dette faktisk er

Du har helt rett i at det er utrolig vanskelig å komme i gang. Jeg har flere hobbyer som er utrolig flotte og som jeg er veldig glad i men disse klarer jeg ikke en gang å vedlikeholde pga dette.

Jeg har trenet tidligere på treningssenter, men så har jeg kjøpt meg en del ting å ha hjemme. Mye av det er godt og også morsomt å bruke. Sist, for noen måneder siden, prøvde jeg igjen, og kjøpte meg en rokkering som jeg hadde veldig lyst på. Kjempemoro å drive med, og det gikk en liten tid, men så detter jeg sammen igjen. Jeg synes altså det er moro, og jeg savner faktisk en del av det veldig, men klarer altså ikke.

Det er en merkelig situasjon og jeg føler meg både lei meg, trist og skamfull når jeg tenker over det.

Ja, ikke lett dette her. Jeg får håpe jeg får den starten jeg trenger når jeg blir delvis sykmeldt/aktiv sykmeldt på nyåret en gang. Da skal albuen opereres.

Jeg tror også jeg skal be om en ny rundt fysioterapi slik at jeg får litt hjelp med stiv og vond nakke, rygg og skuldre.

Tenk om vi bare kunne fått en hestesprøyte i skinka du, og fått tilbake energien igjen. Det hadde vel vært noe

Takk for hyggelig tilbakemelding!

Men nå svarer du meg ved å skyve problemet foran deg. Jeg skal bare vente til... Jeg gjorde faktisk, men så...

Og det er DEN tankegangen du må snu! Om det så bare blir 30 minutter da, kan du ikke prøve å få til å stenge alt annet ute i 30 minutter i morgen. Når som helst på dagen. Men du får IKKE sove!

Du skal gjøre noe

Rokkering, gå en tur, ta et bad - et eller annet, og det skal ikke være husarbeid, jobb eller lekselesing. Skal du lese noe skal det være en bok du kan kose deg med, ikke faglitteratur f.eks.

Prøv med 30 minutter om dagen, det kan hende det er det som skal til for å holde hodet over vannet.

Om du bare skyver alt foran deg til operasjonen, og tenker at den skal være det store omveltende orakelet - og den ikke er det... Hva gjør du da? Du vil jo ikke få mer tid til deg selv om du er sykemeldt, du vil bare få mer tid til å tenke på alle bekymringene på. Det er nemlig det som skjer, man går inn i et slags koma av tanker...

Du må gjøre noe, noe for deg selv, noe som tilfører deg noe. Ikke sitte stille og tenke