Såpass må du tåle

[Gjest Flau og trist 0 0]

Jeg har akkurat blitt så lei meg. Har nettopp hatt besøk av en nær kamerat og vi kom til å snakke om det å søke jobb. Jeg fortalte ham at jeg er på utkikk etter en jobb nå. Jeg har vært svært tilbakeholden med å fortelle andre at jeg er uføretrygdet og ikke klarer fullt arbeid. Jeg er så redd for reaksjoner og forrakt. Da jeg fortalte at jeg bare kunne ta en 50%-stillingen ble han oppgitt og sa at jeg må da tåle såpass som å jobbe 100%. Jeg følte at jeg måtte forsvare meg men fikk det ikke til.

Det er mye snakk om uføretrygdede i disse dager, og jeg synes det er like beklemmende hver gang. Jeg føler meg som en snik selvom jeg på sett og vis jo skjønner hva som er årsaken til at jeg ikke klarer å jobbe fulltid.

Jeg skulle ønske jeg hadde en slagferdig setning som jeg kunne parere vonde og sårende utsagn med.

[Adriana 962 0]

"Det må da være bedre at jeg jobber 50% enn ingenting?"

"Jeg får begynne med 50% så får vi se hvordan det går. Kanskje jeg om et år kan klare 100%."

:-)

[Gjest Flau og trist 0 0]

"Det må da være bedre at jeg jobber 50% enn ingenting?"

"Jeg får begynne med 50% så får vi se hvordan det går. Kanskje jeg om et år kan klare 100%."

:-)

Takk for dine gode forslag.

Jeg føler meg så usikker og udugelig for tiden at jeg ikke klarer å kommunisere særlig godt. Da kommer det godt med å ha noen ferdig innøvde setninger på innerlomma.

[rose23 3 181 1]

Du kjenner deg selv best. Stol på det. Ikke alle greier seg å sette seg inn i andres situasjoner.

[Gjest ikke flau og trist 0 0]

Takk for dine gode forslag.

Jeg føler meg så usikker og udugelig for tiden at jeg ikke klarer å kommunisere særlig godt. Da kommer det godt med å ha noen ferdig innøvde setninger på innerlomma.

Ikke bry deg om hva andre sier og mener. Noen klarer ikke jobbe mer enn 50 prosent og sånn er det bare. Vær glad for at du greier å jobbe halv stilling. De som stiller seg tvilende og uforstående til dette er ofte folk med god helse som ikke har erfaring med å føle seg utmattet eller ha andre plager som gjør at en ser seg nødt til å gå ned i stilling for å få balanse i livet. Det er lett å føle seg stigmatisert når det pågår debatter, men noen har faktisk dårlig helse. Det at andre skal henge seg opp i dette på jobb eller i vennegjengen kan føre til at en føler seg ytterligere utilstrekkelig og at en blir enda mer sliten. Det er da lett for at en ikke ser sin egen verdi i det arbeidet en faktisk gjør. En må bare sette grenser for seg selv og si at en jobber 50 prosent eller har tenkt å gjøre det, uten å la kommentarer gå inn på en. Det er ditt liv, og det er bare du som kjenner din egen kropp og hva du klarer. At andre skal starte en debatt om dette eller komme med kommentarer får bli deres sak. Jeg ville bare sagt en enkel setning som sånn er det bare uten å gå nærmere innpå årsaksforhold. Du trenger heller ikke si noe i det hele tatt om at du er delvis uføretrygdet hvis du syns det er vanskelig å forsvare deg. Det er bare å si at du søker jobb. Får du jobb trenger du bare si at du har fått en halv stilling, enkelt og greit. Når en føler seg oppgitt og trist kan en bare snu på flisa; enn hvis det var noen andre som jobbet 50 prosent ville du sett ned på dem? Nei...

[Gjest Avaria 0 0]

Vær stolt over at du vil jobbe og at du sannsynligvis har såpass selvinnsikt at du ikke tar deg vann over hodet. Høres ut som vedkommende snakker utifra uvitenhet og/eller har manglende evne til å sette seg inn i din situasjon. Foreslår derfor at du ikke forbrenner flere kalorier på dette forklaringsprosjektet, da han sannsynligvis verken vil eller kan forstå. Bruk din energi på det som er positivt for deg, så blir du sikkert friskere. Og før du vet ordet av det, kan du være i 60-70-80-100%!! :-) Lykke til!

[Gjest sjøstjerna 0 0]

Jeg blir så oppgitt av sånne tåpelige kommentarer som den personen kom med. Hva er formålet med slike?

Du er faktisk uføretrygdet- og det blir man ikke uten grunn. Og du ønsker søke om jobb for å jobbe i 50% stilling. Det står det stor respekt av. Det er jo kjempebra!

Vær stolt du. dette er bra!

Av og til møter vi folk med snevert menneskesyn. Disse vil kanskje si sånne tullete ting som det menneske du henviste til. Jeg ville svart som Adriana foreslo- og ikke forsøkt forklare meg noe mer. Du skylder INGEN noen forklaring.

[Gjest solfryd 0 0]

''Jeg skulle ønske jeg hadde en slagferdig setning som jeg kunne parere vonde og sårende utsagn med.''

Hva med: Det er ikke alle som har like mye energi, vet du!

Det er jo sant. De som benekter det eller ikke forstår det, har litt lite oppe i topplokket sitt.

[serenity777 2 349 0]

Jeg er 100% ufør. Og ja, jeg er ikke stolt av det. Det er veldig dumt, med å være det, for det første nye folk spør om, er hvor jobber du osv.. Har vært litt i arbeid i gode perioder, og det er bedre å ha en deltidstilling å klare å holde den, enn å prøve seg på 100% og måtte gi seg. Lykke til, du har ingenting å skamme deg for;)

[Gjest Flau og trist 0 0]

Du kjenner deg selv best. Stol på det. Ikke alle greier seg å sette seg inn i andres situasjoner.

Takk for svar fra deg:o) Det er som du skriver jeg som best kjenner hvor skoen trykker. Det er bare så forbannet vanskelig å ha tillit til at ens egne oppfatninger har verdi.

[Gjest Flau og trist 0 0]

Vær stolt over at du vil jobbe og at du sannsynligvis har såpass selvinnsikt at du ikke tar deg vann over hodet. Høres ut som vedkommende snakker utifra uvitenhet og/eller har manglende evne til å sette seg inn i din situasjon. Foreslår derfor at du ikke forbrenner flere kalorier på dette forklaringsprosjektet, da han sannsynligvis verken vil eller kan forstå. Bruk din energi på det som er positivt for deg, så blir du sikkert friskere. Og før du vet ordet av det, kan du være i 60-70-80-100%!! :-) Lykke til!

Tusen takk for lykkeønskninger og gode ord. Det trenger jeg akkurat nå kjenner jeg.

Jeg må forsøke å gjøre meg selv "immun" ovenfor slike utsagn og "beskyldninger" (som at jeg ikke gidder å bidra i felleskapet).

Det med jobb/ikke jobb synes som en av de mest sentrale tema i mellommenneskelige møter. Det er kanskje derfor en går så forsiktig i dørene som en nå kan for å slippe mer oppmerksomhet enn høyst nødvendig.

Ja, det er mye uvitenhet og faktisk også taktløshet blant folk, dessverre.

[Gjest Flau og trist 0 0]

Jeg blir så oppgitt av sånne tåpelige kommentarer som den personen kom med. Hva er formålet med slike?

Du er faktisk uføretrygdet- og det blir man ikke uten grunn. Og du ønsker søke om jobb for å jobbe i 50% stilling. Det står det stor respekt av. Det er jo kjempebra!

Vær stolt du. dette er bra!

Av og til møter vi folk med snevert menneskesyn. Disse vil kanskje si sånne tullete ting som det menneske du henviste til. Jeg ville svart som Adriana foreslo- og ikke forsøkt forklare meg noe mer. Du skylder INGEN noen forklaring.

Takk sjøstjerna for svaret ditt som varmet godt! Jeg skal forsøke å ranke ryggen selvom selvtilliten ikke akkurat blomstrere for tiden.

Jeg føler (sikkert feilaktig) ofte at jeg må forklare meg og unskylde meg. Jeg føler at jeg må legitimere den status jeg nå har som uføretrygdet, noe jeg overhode ikke vil.

Den type lidelse jeg er trygdet for synes ikke utenpå. Hadde jeg haltet eller noe i den retning så hadde andre mennesker ikke vært så negativt nysgjerrige som jeg opplever at mange er.

Det er vondt når mennesker jeg er svært glad i trekker min arbeidskapasitet og helsetilstand i tvil. Jeg synes jo i utgangspunktet hele situasjonen er så vanvittig vanskelig selv.

Jeg skal samle innspillene jeg har fått i denne tråden og forsøke å bygge meg opp litt innenfra. Forsøke å bli litt mer tykkhudet tror jeg.

Igjen takk for bidraget ditt.

[Gjest Flau og trist 0 0]

''Jeg skulle ønske jeg hadde en slagferdig setning som jeg kunne parere vonde og sårende utsagn med.''

Hva med: Det er ikke alle som har like mye energi, vet du!

Det er jo sant. De som benekter det eller ikke forstår det, har litt lite oppe i topplokket sitt.

Takk for forslag fra deg! Det er godt å kunne møte omverdenen med et aldri så lite repertoar.

Det finnes så mange forunderlige mennesker der ute som kommer med de mest taktløse bemerkninger, så det gjelder å ruste seg til tennene )

[Gjest Flau og trist 0 0]

Jeg er 100% ufør. Og ja, jeg er ikke stolt av det. Det er veldig dumt, med å være det, for det første nye folk spør om, er hvor jobber du osv.. Har vært litt i arbeid i gode perioder, og det er bedre å ha en deltidstilling å klare å holde den, enn å prøve seg på 100% og måtte gi seg. Lykke til, du har ingenting å skamme deg for;)

Takk Serenity, ja jeg skal forsøke å ikke skamme meg så forbanna mye som jeg gjør. Du vet jo selv hvor lett det er å havne i det sporet. Jeg 100% på TU nå, men forsøker å være 50% deltagende på arbeidspraksis. Det er foreløpig usikkert hvordan jeg vil klare å være i full sving på en arbeidsplass med mange oppgaver og mye "sosialt press".

Det jeg blir så lei meg for og også provosert av er alle andre mennesker som skal fortelle meg om hva jeg bør tåle når de ikke har den ringeste anelse om hvordan det er å ha nettopp de begrensningene som jeg har. Jeg vil mest av alt ha meg en jobb og funke normalt, og jeg kjemper mot mine egne ønsker om å klare en helt ordinær jobb. Da er det en gedigen ekstrabelastning med andre som vrir kniven rundt i såret. Det er virkelig ikke det jeg trenger.

Hadde jeg ikke vært så forbanna høflig så kunne jeg kanskje servert noen sannhetens ord og røffe gloser, men det tør jeg jo ikke i det hele tatt. Er livredd for å provosere omgivelsene. Ja, jeg føler meg som en skikkelig "underdog".