Kan forelskelse modnes fram?

[Gjest Usikker på dette..]

Hvis man har truffet en person noen få ganger og hatt det hyggelig og trives i hverandres selskap. Burde en da være hodestups forelsket og ikke være i tvil om at det bør bli et forhold, eller kan en slik forelskelse eller godt forhold vokse sakte fram? Er det kjønns- eller aldersforskjeller?

[Lillemus]

Jeg tror helt sikkert et forhold kan vokse sakte frem på den måten. )

[Gjest miksimaksi]

Jeg vil tro det er personligheten det kommer an på mer enn kjønn og alder. Se bare på han ene bonden i Bonderomantikk som frir etter 6 uker. Jeg har flere venninner som er "hodestups forelsket" etter 3 treff, men det skjer aldri meg. Disse venninnene er nok mer forelsket i selve forelskelsen (det blir sjelden noe langvarig forhold av disse forelskelsene).

Noen har en personlighet som lett blir begeistret og lett involverer seg i nye mennesker, mens andre er mer forsiktige og vurderer nye bekjente mer.

[Gjest Usikker på dette...]

Jeg vil tro det er personligheten det kommer an på mer enn kjønn og alder. Se bare på han ene bonden i Bonderomantikk som frir etter 6 uker. Jeg har flere venninner som er "hodestups forelsket" etter 3 treff, men det skjer aldri meg. Disse venninnene er nok mer forelsket i selve forelskelsen (det blir sjelden noe langvarig forhold av disse forelskelsene).

Noen har en personlighet som lett blir begeistret og lett involverer seg i nye mennesker, mens andre er mer forsiktige og vurderer nye bekjente mer.

Er vel noe der.. er nok en person som generelt lett forelsker meg.. og da mister man litt hodet i alt det fantastiske.. her er det "motparten" som går litt langsomt fram, og egentlig syns jeg det er OK. Annerledes og krever mer tolmodighet, men kan kanskje bli noe mer varig.. Her er det egentlig ikke jeg som er i tvil... men kanskje han..

[løvinne71]

Forhold kan nok utvikles på forskjellige måter. Og man kan sikkert utvikle forelskelse til en person man fatter sympati for.

Men min egen erfaring er at det må være "noe" spesiellt der helt umiddelbart når man treffer en person hvis det skal utvikle seg til forelskelse.

Selvom man ikke akkurat forelsker seg ved første blikk, så må det være et eller annet med vedkommendes utseende eller vesen som appelerer til min smak.

Det holder altså ikke at jeg liker personen og trives i hans selskap hvis han ikke har det "udefinerbare lille ekstra" som kreves for at jeg skal kunne forelske meg...

[laban]

Jeg har aldri vært forelsket i noen jeg ikke har kjent ganske godt først. Altså aldri opplevd noen slags kjærlighet ved første blikk.

Jeg er ikke noe typisk følelsesmenneske og ingen risikotaker på noe felt. Jeg mener ikke at jeg pysete eller hysterisk, men jeg er nok en sånn som scorer lavt på alt fra jobbskifte eller andre forandringer, til ekstremsport og aksjespekulasjon.

Jeg tror den som får en slik person i garnet, får en stayer det vil lønne seg å satse på :-)