Hva spiser barna deres?

[Gjest Teah]

Jeg prøver å tenke tilbake da jeg hadde små barn. Jeg husker at den ene ikke spiste poteter en periode, og en periode spiste hun ikke hamburger med kjøtt. Dvs. hun kunne spise brødet og pomme frites.

De spiste ikke hva som helst noen av dem, men jeg kan aldri huske at det var problemer med å få i dem et eller annet. Yndlingsmaten var pizza og senere ble det taco. I dag spiser de vanlig mat begge to. Den ene elsker biff med bernaise og den andre fiskeboller i hvit saus med masse poteter (h*n spiste ikke poteter en periode da hun var liten).

De fikk aldri lov å si æsj uten å smake først. Tok de en bit og ikke likte maten så var det greit. Jeg tvang dem aldri til å spise videre. Svigerinna mi var veldig nøye med at barna spiste opp maten som de ble servert.

[Ysah]

"De fikk aldri lov å si æsj uten å smake først"

Det burde vel ikke vaere lov til à si aesj i det hele tatt nàr man fàr servert mat synes jeg da. :-)

[Lillemus]

Tja... Mine er noe kresne i middagsveien, jeg innrømmer det, men jeg synes ikke de er av de verste heller. ) Kjøttkaker, fiskekaker, fiskepudding / - boller / -pinner, pizza, kjøttpudding, blodpudding, pannekaker, grøt + poteter, pasta, gulrot går nå ned i alle fall. Kjenner unger som er _mye_ verre i middagsveien enn mine. )

Poteter har de alltid spist, de prøvde seg jo da de var små, men fikk beskjed om at de ikke fikk flere kjøttboller i soddet før de hadde spist poteter og gulrot også.

[mariaflyfly]

''De fikk aldri lov å si æsj uten å smake først. Tok de en bit og ikke likte maten så var det greit.''

Sånn praktiserer jeg også. Men jeg har vært heldig på dette området, og mine spiser stort sett det meste.

Guttungen liker ikke så godt rød fisk, men er veldig glad i all slags hvit fisk. Datra spiser så godt som alt utenom risengrynsgrøt, ingen av dem spiser fiskeboller. Helgigvis, for det gjør ikke jeg heller.

Datra er mer avansert i matveien enn guttungen, hun elsker bl.a. sjømat og risotto. Guttungen spiser begge disse tingene, men synes ikke det er sånn kjempegodt.

[Gjest Fiskelikende barn]

Jeg tror du må belage deg på å få svar kun fra de som har barn som spiser "alt", fordi det vil bli veldig ubehagelig å sitte igjen som den stakkaren med kresne unger...

For også mine er oppdratt som dine, og det er nok vi som har lyst til å snakke om dette temaet...

[Glimtipper]

Det er ingenting 4-åringen absolutt ikke spiser, så vidt jeg vet. Reglene er enkle: Han må spise alt på tallerkenen. Alt nytt får han bare en liten smakebit av, selvfølgelig, men vi forventer da at han spiser den biten. Han får små porsjoner. Om han ber om påfyll kan han la noe ligge igjen om magen blir mett før øynene.

[Lillemus]

Jeg tror du må belage deg på å få svar kun fra de som har barn som spiser "alt", fordi det vil bli veldig ubehagelig å sitte igjen som den stakkaren med kresne unger...

For også mine er oppdratt som dine, og det er nok vi som har lyst til å snakke om dette temaet...

''Jeg tror du må belage deg på å få svar kun fra de som har barn som spiser "alt", fordi det vil bli veldig ubehagelig å sitte igjen som den stakkaren med kresne unger...''

Som du ser tar du feil. ) Jeg har kresne unger og har ingen problemer med å innrømme det offentlig. Guttungen begynner å bli ganske grei da, han takler fint å smake på nye ting og kan også spise ting han ikke synes er så veldig godt om han er borte og får det servert. Jentungen derimot har nok et stykke igjen ennå, men jeg synes hun har blitt ørlite bedre det siste året.

I pålegg-veien derimot, er begge to et sant mareritt...

[cecily]

Min treåirng er veldig kresen og det er kun helt utvalgte middagsretter som passerer kontrollen. Men vi maser ikke med det. Jeg har tro på at dess mer mas det blir rundt matbordet, dess større blir problemet også.

[Dorthe]

Eldstemann kastet opp av fisk og var ganske kresen ellers også. Dattera mi spiste ikke tomater og minstemann er ikke glad i kyllingwok med kokosmelk. Ellers går det meste ned.

[Gjest togli]

Vi gjør det som deg her hjemme. Mellomstejenta på ni er veldig kresen, så det er ikke lett å lage mat som hun liker. Vi forsøker å fokusere minst mulig på det og har hun tatt en smakebit og ikke liker det, så lager hun seg selv en brødskive med sunt pålegg etter middagen.

Mine to søstre var svært kresne. Den ene er nå altetende mens den andre kan være litt småkresen fortsatt.

[Mrs. Wallace]

Jeg har et barn som nesten ikke liker noenting, og et barn som liker absolutt alt.

Reglene for smaking og sånt har vært de samme for begge to. Så jeg er rimelig lei av å høre på antydninger om at kresne unger er blitt sånn fordi foreldrene diller for mye med dem.

[....AV]

Mine barn spiser det meste, men det er jo ikke alt de er like begeistret for. Vi tilrettelegger ikke for dem hver dag, men jeg passer på at det er minst en dag i uken hvor vi har noe de liker godt. Barna må spise litt av hovedretten enten de liker det eller ikke, de får ikke spise bare tilbehør her hjemme.

Begge mine er nok dårligst på grønnsaker. De liker tomat, agurk, paprika, mais og gulrot, men andre typer faller dårlig i smak.

[Lillemus]

Mine barn spiser det meste, men det er jo ikke alt de er like begeistret for. Vi tilrettelegger ikke for dem hver dag, men jeg passer på at det er minst en dag i uken hvor vi har noe de liker godt. Barna må spise litt av hovedretten enten de liker det eller ikke, de får ikke spise bare tilbehør her hjemme.

Begge mine er nok dårligst på grønnsaker. De liker tomat, agurk, paprika, mais og gulrot, men andre typer faller dårlig i smak.

''Begge mine er nok dårligst på grønnsaker. De liker tomat, agurk, paprika, mais og gulrot, men andre typer faller dårlig i smak.''

Men liker begge det samme? Her i huset lurer jeg av og til på om det har gått sport i det at de ikke skal like det samme... ( En liker gulrot (han er gal etter gulrot!), paprika og agurk og spiser ikke mais mens den andre kan spise litt gulrot om nødvendig, men er glad i mais og paprika, men kunne ikke tenke seg å spise agurk f.eks. *Sukk*

[tusseline]

Barnet mitt har aldri likt poteter noe særlig, og gjør det ikke nå heller - i slutten av tenåra. Men det spises selvfølgelig hvis det serveres.

I en periode var agurk den eneste grønnsaken som ble spist. Da sørget vi for at det alltid var agurk tilgjengelig når vi andre spiste andre grønnsaker.

Oppdragelsen var sånn at alt måtte smakes på, men at det var lov å si at man ikke likte ting. Vi var også veldig bevisste på å spise noe ute, introdusere mat fra andre land (både i utlandet og hjemme).

Pr. i dag spises alt, så vidt jeg vet.

[....AV]

''Begge mine er nok dårligst på grønnsaker. De liker tomat, agurk, paprika, mais og gulrot, men andre typer faller dårlig i smak.''

Men liker begge det samme? Her i huset lurer jeg av og til på om det har gått sport i det at de ikke skal like det samme... ( En liker gulrot (han er gal etter gulrot!), paprika og agurk og spiser ikke mais mens den andre kan spise litt gulrot om nødvendig, men er glad i mais og paprika, men kunne ikke tenke seg å spise agurk f.eks. *Sukk*

Nei, det skal ikke være lett:-)

Begge mine liker agurk og mais godt, den ene elsker tomat og den andre er glad i paprika. Som regel lager jeg en blandet salat, så plukker de ut det de liker.

Eldstemann har forresten fått en aversjon mot gulrot etter at han fikk en dårlig en på skolen som han prøvde å vaske med såpe før han spiste den.... Men han spiser en når vi har det til middagen.

[AneM1365380603]

4-åringen vil ikke spise potet og kokt gulrot for tiden, men rå gulrot spiser hun masse av. "Rosa fisk" spiser hun heller ikke. Laks altså. Vi ønsker å ha det trivelig ved matbordet, så vi har ikke spisingen som en kampsak.

Hun spiser gjerne rødløk på brødskiva, og gnafser mye frukt og grønt hun finner i kjøelskapet. F eks hodekål er noe alle barna spiser som snacks.

Når jeg ser at alle barna får i seg litt av sunne matsorter, så orker ikke jeg å diktere dem i hva som er godt og ikke godt. De må få ha egne meninger der.

[Liliaceae]

De har sine favoritter og selvsagt ting de ikke liker.

Men de må alltid ha litt av alt på tallerkenen, og de må smake på alt. Men de trenger ikke å spise opp hvis de ikke liker.

Vi lesser jo ikke akkurat på hvis vi vet at barnet ikke liker grønnsaker, men da får hun altså én eller to av hver grønnsak for eksempel..

Ellers er de heldigvis ganske altetende, men noen få ting hver de ikke er så glade i.

Vi tillater aldri barna å "lage noen nummer" ut av ting de ikke liker, ved å si æsj eller lage grimaser.

De legger det bare til side og jeg ser at de tar det på gaffelen og smaker en liten bit før de legger resten tilbake på tallerkenen.

Det er helt i orden.

[AneM1365380603]

Eldstemann kastet opp av fisk og var ganske kresen ellers også. Dattera mi spiste ikke tomater og minstemann er ikke glad i kyllingwok med kokosmelk. Ellers går det meste ned.

Eldstedatteren min spiser ikke tomater. Jeg gjorde det heller ikke før jeg var i syden en gang og fikk smake skikkelig gode solmodne tomater

Kjøper jeg cherrytomater tror jeg alle spiser av det.

[Liliaceae]

Min treåirng er veldig kresen og det er kun helt utvalgte middagsretter som passerer kontrollen. Men vi maser ikke med det. Jeg har tro på at dess mer mas det blir rundt matbordet, dess større blir problemet også.

Det tror jeg også, cecily. Best å lage minst mulig styr og gi de lite oppmerksomhet rundt ting de ikke liker.

[annegunn]

Mine spiser vel mer rar og merkelig mat enn det som er vanlig... Dette med å smake en bit før man kan si man ikke liker har aldri vært et tema her, begge synes det er morsomt å smake nye ting.

De har selvfølgelig sine preferanser, men det har jo jeg også. Jentungen på 13 har aldri likt sammenblandet mat, særlig gryteretter, med mindre hun har full oversikt over blandingen. Kokte grønnsaker har sjelden vært en slager, men rå går ned på høykant, så det får være greit nok.

Minsten har mutert litt i forhold til resten av familien, hun spiser de kokte potetene før resten på tallerkenen. Og vi som omtrent aldri har potet, det er jo bare ekkelt! Så nå lages det hjemmelaget potetstappe minst en gang i uka for at hun skal få dekket behovet sitt. Hun liker også kokte grønnsaker, det tok det en stund før vi skjønte, siden størstemann ville ha de rå gikk vi ut ifra at det gjaldt begge... Og så liker hun ikke pizza, vi som er skikkelige pizzafantaster med pizzastein og greier... Men det hjelper med stadige forsøk, etter tre år begynner det å hjelpe, heldigvis.

Begge elsker fisk, særlig laks. Begge spiser sushi og reker. Minsten elsker krabbe. Yndlingretten til størstemann er raclette. Og får minstemann med seg minitomater og svarte oliven i matboksen i barnehagen er det skrapt når hun drar hjem.