Lar det gå utover barna -

[Gjest sjokoladeplaten 0 0]

Hei

noen av dere husker meg kanskje. Jeg orker uansett ikke dra hele historien på nytt. Er separert nå, og har bodd alene med barna mine i over ett år. Faren var i fjor alvorlig psykisk syk (paranoid psykose). Fra våren og til nå har han vært i ok form.

Men han har og har hatt problemer med å innse at separasjonen er et faktum. Nekter å skrive under på noen samværsavtale eller gjøre opp økonomisk mellom oss.

En kveld i uka er han nå sammen med barna fordi jeg jobber kveldsvakt.

Dette har gått greit frem til nå. I kveld lagde han et styr her, ble sint og ropte til ungene mens en venninne av datteren min hørte på. Han kastet min datters hjemmelagede julenisse (som var en gave til han) veggimellom og sa at han ikke ikke ville feire jul, han sa at min sønn av tjukk, at julepynten som datteren min har laget er stygg, og at vi hadde det forferdelig rotete. m.m.

min sønn hadde behov for litt enkel leksehjelp, dette var visst uaktuelt, så jeg måtte hjelpe han da jeg kom hjem kl 20 om kvelden.

Dette ble jeg fortalt av mine barn da jeg kom hjem. De ringte meg 6-7 ganger mens jeg var på jobb og hørtes triste ut og lurte på når jeg kom hjem.

Da jeg kom hjem hadde faren dratt (uten å si noe til meg). Klokken var over 20.00 på kvelden og mørkt. Jeg synes nesten dette var det værste: han lover å se til barna, men drar før jeg kommer hjem. Hva om det hadde skjedd meg noe på vei hjem? Lite sannsynlig, selvsagt, men han kunne da ventet til jeg kom hjem, eller i det minste ha sendt meg en sms eller tatt en telefon og sagt i fra at han gikk?

Begynner han å bli syk igjen, eller lar han bare sine sårede følelser gå ut over ungene?

Jeg synes det er helt greit at han er såret, rasende og forbanna på meg, men barna er uskyldige oppe i dette og slik oppførsel er barnslig, umodent og primitivt!

Jeg måtte bruke en god stund på å snakke med barna og roe dem ned i kveld.

Hva gjør jeg med dette nå? Jeg har ikke lyst til å la han være alene med dem på en stund!

Gode råd?

[mariaflyfly 24 735 311]

''Hva gjør jeg med dette nå? Jeg har ikke lyst til å la han være alene med dem på en stund!

Gode råd?

''

Har sagt det før: Bestem deg for om du skal kjøpe ham ut eller ikke, gjør opp boet og foreta deg enten flytting eller låsskifte.

Om han ikke vil være med på å gjøre opp boet, så skaff deg advokat.

Det er ingen vei utenom så lenge du ikke vil ha din eks tilbake.

Jeg fatter ikke at du sitter der og venter på at han skal bli enig med deg. For det kommer han neppe til å bli.

[Gjest Nickløsheletia 0 0]

Det blir jo det samme rådet som tidligere det da. Skaff deg en advokat for å ordne opp økonomisk.

Drit i å lage en samværsavtale. Vil han ikke, så vil han ikke. Bare vær glad for at han ikke vil du og heller skaff deg en annen barnevakt.

Nå er det på tide at du får den mannen helt og holdent ut av både ditt liv og ungenes liv.

[Gjest gal mann 0 0]

''slik oppførsel er barnslig, umodent og primitivt! ''

Der sa du det. Godt du har tatt ut separasjon. Kanskje du skulle fått hjelp av en advokat for å få separasjonen "i orden".

Lykke til!

[frosken 39 324 4 046]

Jeg husker ikke hvor gamle barna dine er nå, så derfor er det litt vanskelig å vurdere det at han gikk før du kom hjem.

Jeg synes gårsdagens hendelser gjør det rimelig å lure på om han er i ferd med å miste fotfestet igjen. Hvis jeg var deg, så ville jeg kontaktet ham for å høre hans versjon av hva som foregikk. Tipper at du da også ganske raskt får inntrykk av om det er han som er i ferd med å bli syk igjen, eller om det hele ble utløst av at barna oppførte seg som "monsterunger" mens mor var borte. (Uansett så har han oppført seg dårlig og umodent, men hadde jeg vært deg så ville jeg likt å vite om han er iferd med å bli syk, eller bare var lunefull og lite ok.)

Dersom du oppfatter det som at han er i ferd med å bli syk igjen, så bør han ha samvær med en form for tilsyn inntil han igjen er bedre. Kanskje kan han være sammen med barna hos sin mor?

Helt uavhengig av de andre elementene rundt separasjon og skilsmisse, så er det et poeng å opprettholde en form for samarbeid som gjør at barna får se sin far. Men de skal ikke oppleve sin far som en som er umoden og ute av balanse eller paranoid.

Hvis jeg var deg, så tror jeg at jeg hadde prøvd å få til en form for samarbeid med hans mor rundt dette med barna, samvær etc. Kanskje er hun så glad i sine barnebarn og sin sønn, at hun vil være villig til å samarbeid med deg rundt dette?

[Glimtipper 12 196 2]

Som mariaflyfly sier - få ordnet opp i det praktiske først og fremst.

frosken nevner også en samværsform som har fungert svært godt for oss. Pappaen til lillemann var riktignok ikke så syk som mannen din er, men han var dypt deprimert og maktet hverken forpliktelsene, rutinenen eller hygienen som kreves for å ta godt vare på et barn.

Han har siden blitt bedre, men har av praktiske grunner samvær hos/sammen med sin mor. Det er veldig betryggende for meg og samboer, vi vet at alle behov blir møtt og kan sende guttungen avgårde med lette hjerter.

[Gjest sjokoladeplaten 0 0]

Jeg husker ikke hvor gamle barna dine er nå, så derfor er det litt vanskelig å vurdere det at han gikk før du kom hjem.

Jeg synes gårsdagens hendelser gjør det rimelig å lure på om han er i ferd med å miste fotfestet igjen. Hvis jeg var deg, så ville jeg kontaktet ham for å høre hans versjon av hva som foregikk. Tipper at du da også ganske raskt får inntrykk av om det er han som er i ferd med å bli syk igjen, eller om det hele ble utløst av at barna oppførte seg som "monsterunger" mens mor var borte. (Uansett så har han oppført seg dårlig og umodent, men hadde jeg vært deg så ville jeg likt å vite om han er iferd med å bli syk, eller bare var lunefull og lite ok.)

Dersom du oppfatter det som at han er i ferd med å bli syk igjen, så bør han ha samvær med en form for tilsyn inntil han igjen er bedre. Kanskje kan han være sammen med barna hos sin mor?

Helt uavhengig av de andre elementene rundt separasjon og skilsmisse, så er det et poeng å opprettholde en form for samarbeid som gjør at barna får se sin far. Men de skal ikke oppleve sin far som en som er umoden og ute av balanse eller paranoid.

Hvis jeg var deg, så tror jeg at jeg hadde prøvd å få til en form for samarbeid med hans mor rundt dette med barna, samvær etc. Kanskje er hun så glad i sine barnebarn og sin sønn, at hun vil være villig til å samarbeid med deg rundt dette?

Hei;

Barna går på småskole og mellomtrinnet.

At han går før jeg kommer hjem er ingen krise, de kan fint klare seg hjemme alene en halvtimes tid. Men jeg synes han skal si ifra, sånn at jeg vet at jeg må skynde meg hjem. Jeg antar at han hadde liten lyst til å møte meg. Det er også greit, men han kunne sendt meg en melding om at han gikk.

Jeg er engstelig for at han begynner å bli syk igjen. Jeg håper han tar medisiner, men vet ikke. Han har mye stress på jobben nå, og det var dette som var den utløsende faktor forrige gang han ble syk.

moren hans er grei nok, men hun har ikke kontaktet meg etter at vi tok ut separasjon, og hun ringte ikke engang da sønnen vår hadde bursdag. hun bruker MYE tid med de andre barnebarna, dette er også litt sårt for oss (eller for mine barn, da). Hun er nok sur og bitter fordi jeg gikk fra sønnen hennes og "lot han flytte inn hos henne"- det kan jeg forstå, men igjen: hvorfor skal dette gå ut over barnebarna?

Jeg har dessverre aldri hatt noe nært forhold til moren hans.

Takk for råd, jeg skal se om jeg får ringt han i kveld.

[frosken 39 324 4 046]

Hei;

Barna går på småskole og mellomtrinnet.

At han går før jeg kommer hjem er ingen krise, de kan fint klare seg hjemme alene en halvtimes tid. Men jeg synes han skal si ifra, sånn at jeg vet at jeg må skynde meg hjem. Jeg antar at han hadde liten lyst til å møte meg. Det er også greit, men han kunne sendt meg en melding om at han gikk.

Jeg er engstelig for at han begynner å bli syk igjen. Jeg håper han tar medisiner, men vet ikke. Han har mye stress på jobben nå, og det var dette som var den utløsende faktor forrige gang han ble syk.

moren hans er grei nok, men hun har ikke kontaktet meg etter at vi tok ut separasjon, og hun ringte ikke engang da sønnen vår hadde bursdag. hun bruker MYE tid med de andre barnebarna, dette er også litt sårt for oss (eller for mine barn, da). Hun er nok sur og bitter fordi jeg gikk fra sønnen hennes og "lot han flytte inn hos henne"- det kan jeg forstå, men igjen: hvorfor skal dette gå ut over barnebarna?

Jeg har dessverre aldri hatt noe nært forhold til moren hans.

Takk for råd, jeg skal se om jeg får ringt han i kveld.

Jeg tror kanskje du gjør en svært god investering dersom du tar initiativ til å nærme deg til tidligere svigermor litt, selv om det ikke blir så lett. Ved å formidle tydelig at du ønsker at barna skal ha best mulig kontakt med sin far selv om du ikke lenger ønsker å være gift med ham, så vil kanskje hun også bli velge å bli mer aktiv i forhold til barna.

Dersom du får styrket din mistanke om at han er i ferd med å bli verre igjen, så ville jeg også ha gitt hans mor beskjed om dette. Du er vel ikke lenger i en posisjon som gjør det naturlig at det er du som evt. kontakter hans lege etc, - men hans mor kan gjøre det.

[Glimtipper 12 196 2]

Hei;

Barna går på småskole og mellomtrinnet.

At han går før jeg kommer hjem er ingen krise, de kan fint klare seg hjemme alene en halvtimes tid. Men jeg synes han skal si ifra, sånn at jeg vet at jeg må skynde meg hjem. Jeg antar at han hadde liten lyst til å møte meg. Det er også greit, men han kunne sendt meg en melding om at han gikk.

Jeg er engstelig for at han begynner å bli syk igjen. Jeg håper han tar medisiner, men vet ikke. Han har mye stress på jobben nå, og det var dette som var den utløsende faktor forrige gang han ble syk.

moren hans er grei nok, men hun har ikke kontaktet meg etter at vi tok ut separasjon, og hun ringte ikke engang da sønnen vår hadde bursdag. hun bruker MYE tid med de andre barnebarna, dette er også litt sårt for oss (eller for mine barn, da). Hun er nok sur og bitter fordi jeg gikk fra sønnen hennes og "lot han flytte inn hos henne"- det kan jeg forstå, men igjen: hvorfor skal dette gå ut over barnebarna?

Jeg har dessverre aldri hatt noe nært forhold til moren hans.

Takk for råd, jeg skal se om jeg får ringt han i kveld.

Jeg har aldri hatt et veldig godt forhold til eks-svigermor heller og snakket ikke med henne lenge etter bruddet, men tok kontakt for sønnen min sin skyld. Det gikk veldig greit.

Det koster deg ikke mer enn en telefonsamtale å finne ut hvordan ståa er.

[Liliaceae 2 688 0]

Fremover lar du ikke barna være alene med far, så lenge du kan unngå det. Sørg for å ha andre barnevakter tilgjengelige.

Så fort som mulig tar du kontakt med advokat og ordner de praktiske tingene som mariaflyfly påpeker.

Siden han ikke er samarbeidsvillig, vil det nok ikke skje noe så lenge du venter på han..

[Nils Håvard Dahl, psykiater 33 514 1 010]

Du sørger for annet tilsyn til barna. Denne mannen er meget syk og barna bør skjermes for han.

Håper du har en god advokat.

[Gjest trist jente 0 0]

Skaff deg en god advokat fortest mulig slik andre også har påpekt.

Jeg ville også tatt grep i forhold til fars rett til samvær med barna, det skal dessverre mye til for å hindre samvær. Han burde helt klart ikke ha samvær i det hele tatt, men ingenting overrasker meg i fht barnevernets/fylkesnemdas vurderinger av samvær. Om han blir innvilget samvær så insister på samvær med tilsyn.

Min anbefaling er at du tar dette opp som en problemstilling så raskt som mulig slik at barna ikke blir nødt til å ha samvær i påvente av undersøkelse/rettsak.