Føler meg utenfor og brukt

[Gjest fruit of the loom]

Min kjæreste i over 4 år og jeg bor hver for oss og har begge barn fra tidligere. Når han ikke har samvær så pleier han å sove hos oss. Han deltar på middager, familiebursdager, hytteturer med min familie, osv, kort sagt alt som er normalt å gjøre sammen.

Men når han har samvær med sin snart femtenårige sønn så holder de seg borte. Da er det bare dem. Har faktisk ikke møtt hans sønn siden sist sommer. Jeg blir heller aldri bedt med til hans venner. Han bryter ofte avtaler uten å gi beskjed.

Han har mer enn 50% samvær, hittil ingen regler,- da det er sønnen og hans mor som bestemmer.

Nå er det mange dager siden jeg hørte et ord fra han, jeg prøvde å ringe igår men da var de på middag hos venner. Jeg føler meg så glemt og holdt utenfor.

Vi har riktignok vært på et par korte hytteturer alle sammen, men de har fortonet seg som mareritt der sønnen hans slenger ut spydigheter til meg og min sønn til absolutt alt vi sier uten at faren bryr seg og ber han stoppe. Urenslig er han også, blånekter f. eks å vaske fingrene etter toalettbesøk.

Må også nevne at det er full krig mellom han og stefaren.

Har prøvd å be dem på middager, men sønnen blånekter å spise fordi han ikke liker hverken ditt eller datt...han spiser bare biff og frossenpizza... Jeg mener han er for stor til å oppføre seg så barnslig.

Min kjæreste sier vi skal flytte sammen når sønnen hans blir voksen, men jeg tror ikke at det vil gå bra. Føler hverken trygghet eller samhold i forholdet lenger. Det sårer meg at han ikke bryr seg om å ta kontakt på dagevis.

Syns jeg har tålt mer enn nok. Noen som har noen gode råd til meg?

[Lillemus]

Tja - vær glad til at en så uoppdragen tenåring ikke gidder besøke deg? Jada, han trasser sikkert av en eller annen grunn - dill og dull.

Ellers hadde jeg vurdert hele forholdet dersom du ikke får noe ut av det lenger - det virker ikke som om han bryr seg så hardt han heller? Men at du er kjekk å komme til når sønnen hans er hos mor?

[jubalong70]

Jeg er litt enig med Lillemus. Han virker ikke å være opptatt av deg som person, når han kan drite i deg så mye som han gjør. Du sier han er sammen med sønnen ca 50% av tiden - og da er du som luft for ham! Dette har du levd med i 4 år?

Jeg hadde ikke orket det...

Du må fortelle denne mannen hvordan du føler det. Du må stille krav til ham. Fortell i klartekst hva du trenger av en mann. Og så får han selv ta stilling til om han er den mannen du trenger.

Og husk nå på at menn ikke forstår hint. De må snakkes til med klare ord

[PieLill]

Om jeg hadde en 15-åring i huset som oppførte seg slik hadde ikke jeg heller ønsket å gå på besøk.

Og jeg hadde vel vært glad til å slippe besøk av en slik tenåring.

Men dette dreier seg kanskje om litt mer enn besøk av den andres barn.

mvh

[Gjest fruit of the loom]

Om jeg hadde en 15-åring i huset som oppførte seg slik hadde ikke jeg heller ønsket å gå på besøk.

Og jeg hadde vel vært glad til å slippe besøk av en slik tenåring.

Men dette dreier seg kanskje om litt mer enn besøk av den andres barn.

mvh

Far ser ingen feil ved sønnens frekke oppførsel dessverre, og dikker og kryper for å gjøre han fornøyd for enhver pris..

[Gjest Linn40]

Bortskjemt drittunge er det første jeg tenker om sønnen. Faren gjør tydeligvis "alt" for han. Jeg har vært sammens med en fyr for noen år siden som hadde en tenåring boende hos seg. Han gjorde som han ville. Det fantes ingen grenser og ingenting fikk konsenkvenser. Eks. sønnen kunne ha fest i huset uten at han ryddet opp noe særlig, de få "huslige" pliktene han hadde utførte han ikke uten masing osv. Det kan nevnes at faren lagde sjelden middag til ungen. Da jeg kommenterte det var bekjeden at han visste hvor maten var! Sønnen var ikke frekk mot meg, men farens oppdrgelse syntes jeg var helt feil.Sistnevnte sa jeg ikke til han, men at han måte lage middag til ungen og slutte å "dikke" med han.

Hvordan er faren med deg når dere er sammens? Finnes det rutiner for ting eller blir alt tatt på sparket? Hvem tar initiativ til at dere skal treffes?

[Gjest Linn40]

Bortskjemt drittunge er det første jeg tenker om sønnen. Faren gjør tydeligvis "alt" for han. Jeg har vært sammens med en fyr for noen år siden som hadde en tenåring boende hos seg. Han gjorde som han ville. Det fantes ingen grenser og ingenting fikk konsenkvenser. Eks. sønnen kunne ha fest i huset uten at han ryddet opp noe særlig, de få "huslige" pliktene han hadde utførte han ikke uten masing osv. Det kan nevnes at faren lagde sjelden middag til ungen. Da jeg kommenterte det var bekjeden at han visste hvor maten var! Sønnen var ikke frekk mot meg, men farens oppdrgelse syntes jeg var helt feil.Sistnevnte sa jeg ikke til han, men at han måte lage middag til ungen og slutte å "dikke" med han.

Hvordan er faren med deg når dere er sammens? Finnes det rutiner for ting eller blir alt tatt på sparket? Hvem tar initiativ til at dere skal treffes?

[Gjest fruit of the loom]

Bortskjemt drittunge er det første jeg tenker om sønnen. Faren gjør tydeligvis "alt" for han. Jeg har vært sammens med en fyr for noen år siden som hadde en tenåring boende hos seg. Han gjorde som han ville. Det fantes ingen grenser og ingenting fikk konsenkvenser. Eks. sønnen kunne ha fest i huset uten at han ryddet opp noe særlig, de få "huslige" pliktene han hadde utførte han ikke uten masing osv. Det kan nevnes at faren lagde sjelden middag til ungen. Da jeg kommenterte det var bekjeden at han visste hvor maten var! Sønnen var ikke frekk mot meg, men farens oppdrgelse syntes jeg var helt feil.Sistnevnte sa jeg ikke til han, men at han måte lage middag til ungen og slutte å "dikke" med han.

Hvordan er faren med deg når dere er sammens? Finnes det rutiner for ting eller blir alt tatt på sparket? Hvem tar initiativ til at dere skal treffes?

Min kjære er alltid hyggelig og snill i forhold til meg når sønnen er tilstede, så jeg tenker at sønnen kanskje er sjalu siden han også er like ufordragelig mot stefaren. Han har hittil ingen plikter hjemme hos far.

Vi har snakket masse om dette, men han forstår ikke at jeg syns det er vondt at han trekker seg unna og at hele helger går uten at jeg aner hva han bedriver. Han har ingen meldeplikt sier han. Nei, selvsagt ikke, men etter fire år så burde vel ting føles litt mer seriøst enn som så...

Syns ikke det er normalt og tillitvekkende, og jeg tenker at han ikke bryr seg nok om meg.

Nå har jeg bedt om en tenkepause

[Gjest Linn40]

Min kjære er alltid hyggelig og snill i forhold til meg når sønnen er tilstede, så jeg tenker at sønnen kanskje er sjalu siden han også er like ufordragelig mot stefaren. Han har hittil ingen plikter hjemme hos far.

Vi har snakket masse om dette, men han forstår ikke at jeg syns det er vondt at han trekker seg unna og at hele helger går uten at jeg aner hva han bedriver. Han har ingen meldeplikt sier han. Nei, selvsagt ikke, men etter fire år så burde vel ting føles litt mer seriøst enn som så...

Syns ikke det er normalt og tillitvekkende, og jeg tenker at han ikke bryr seg nok om meg.

Nå har jeg bedt om en tenkepause

Jeg er helt enig med deg i dette. Vet han hvorfor du ber om en tenkepause, og i såfall hva svarte han til det?