er dette slemt av meg?

[Gjest mannnn30]

Jeg er sammen med en dame som leier en leilighet. Vi snakker om å flytte sammen snart, vært sammen i 1 år. Siden jeg eier, tenkte vi at hun flytter inn til meg først. Jeg eier 2/3 av den, men min far eier siste del.

Er det mest naturlig at hun kjøper hans del så hun også blir medeier? Det er jo ikke noe gøy for henne å ikke føle hun eier noe. Samtidig har ikke jeg lyst å flytte ennå, før jeg har nedbetalt mer på leiligheten og har mer egenkapital å gå inn med i en større bolig. Hva tenker dere om dette? Er det egoistisk av meg?

Er det en dum løsning? Eller er det andre muligheter hun kan ha for å investere ? Hun ønsker ikke å kjøpe bolig selv for å leie ut. Er det egoisisk av meg å ville bo der en 3-4 års tid til før vi kjøper noe sammen?

Hilsen mann på 30.

[løvinne71]

Jeg synes umiddelbart at det høres ut som en god ide at hun kjøper ut din fars del, og kanskje evt litt av din del så dere kan eie 50/50.

Hvis hun er medeier vil jo også hun tjene på å betale ned på eget lån de neste årene til dere evt kjøper noe større, og hun vil også dra fordel av en evt. verdiøkning på sin andel.

Jeg synes ikke dette er egoistisk fra din side, sålenge hun også får tilbud om eierandel i leiligheten.

[Lillemus]

Jeg hadde forlangt å få kjøpe meg inn, det er ikke aktuelt for meg å være "leieboer" hos kjæresten min. Hva sier hun selv om dette da?

[Gjest Elextra]

Det er jo flere forhold som spiller inn, ikke bare økonomiske.

Hvis hun har råd, er det sikkert ikke dumt at hun kjøper 50% av leiligheten. Det gir en mye større fellesskapsfølelse å eie noe sammen, og det blir også langt enklere å eie like mye ved investeringer og oppgraderinger etc.

Generelt synes jeg det er langt bedre å finne en leilighet sammen enn at ene parten flytter inn til den andre, men det finnes sikkert mange tilfeller der det mest praktiske er å beholde en bolig. Det er også forskjellig fra person til person hvor mye det betyr for en å eie hjemmet selv

[PieLill]

Det beste for begges trivsel og balanse i forholdet er å kjøpe noe nytt sammen. Men det kan finnes tungtveiende praktiske og økonomiske grunner til at den ene flytter inn hos den andre.

Om hun skal kjøpe seg inn, bør hun få kjøpe slik at dere eier 50/50. Først da er dere jevnbyrdige. Husk at avtalen må tinglyses.

Dernest får du regne med en del, utskiftning, ommøblering og oppussing for at hun også skal føle seg hjemme.

Om hun har helt andre ønsker og det vil være svært ugunstig for henne at dere blir boende hos deg, er det egoistisk å tviholde på egen leilighet. Skaper dere derimot en ordning der begge kommer like godt ut og hun er fornøyd, behøver det ikke være egoistisk.

mvh

[Speak]

Jeg flyttet inn hos en mann. Det som var viktig for meg var at jeg fikk lov til å være med på å bestemme når jeg hadde flyttet inn. Dvs. litt ommøblering, maling og at det ble gjort plass til mine ting.

Det fungerte strålende.

Når det gjelder å kjøpe seg inn så kan det finnes mange løsninger.

Vi valgte at vi skulle ha 100% felles økonomi. Da hjalp det jo ikke at jeg kjøpte meg inn til han ettersom lånet da ville ende opp felles.

Så vi tok en opptelling av våre eiendeler. (Altså de viktigste slik som bolig, bil, bankinnskudd og lån) Differanse mellom det vi eide skrev vi i en samboeravtale. Så dersom det da skulle skjære seg, så får han dette beløpet (indeksregulert) og resten er felleseie. Inkl. verdiøkning på bolig. Det synes jeg fungerer bra.

Da slipper man også etterpå å måtte diskutere hvem som skal betale for hva osv.

[Gjest Huseieren]

Jeg flyttet inn hos en mann. Det som var viktig for meg var at jeg fikk lov til å være med på å bestemme når jeg hadde flyttet inn. Dvs. litt ommøblering, maling og at det ble gjort plass til mine ting.

Det fungerte strålende.

Når det gjelder å kjøpe seg inn så kan det finnes mange løsninger.

Vi valgte at vi skulle ha 100% felles økonomi. Da hjalp det jo ikke at jeg kjøpte meg inn til han ettersom lånet da ville ende opp felles.

Så vi tok en opptelling av våre eiendeler. (Altså de viktigste slik som bolig, bil, bankinnskudd og lån) Differanse mellom det vi eide skrev vi i en samboeravtale. Så dersom det da skulle skjære seg, så får han dette beløpet (indeksregulert) og resten er felleseie. Inkl. verdiøkning på bolig. Det synes jeg fungerer bra.

Da slipper man også etterpå å måtte diskutere hvem som skal betale for hva osv.

Står du som eier av halve boligen på offentlige papirer?

[Speak]

Står du som eier av halve boligen på offentlige papirer?

Nei, det gjør jeg ikke. Vi skrev en samboerkontrakt som sikret meg økonomisk. Samtidig skrev vi at han har rett til å beholde boligen dersom han skulle ønske det. (Det synes jeg var rettferdig ettersom han hadde funnet den i sin tid)

Det som var viktig for meg var å sikre meg økonomisk. Slik at jeg ikke risikerte å bo sammen med han i mange år, bruke penger og tid på oppussing for så å stå med skjegget i postkassa dersom det ble slutt en dag.

[Gjest Huseieren]

Nei, det gjør jeg ikke. Vi skrev en samboerkontrakt som sikret meg økonomisk. Samtidig skrev vi at han har rett til å beholde boligen dersom han skulle ønske det. (Det synes jeg var rettferdig ettersom han hadde funnet den i sin tid)

Det som var viktig for meg var å sikre meg økonomisk. Slik at jeg ikke risikerte å bo sammen med han i mange år, bruke penger og tid på oppussing for så å stå med skjegget i postkassa dersom det ble slutt en dag.

Kan jeg spørre hvordan det der virker i praksis? Altså, forstår jeg riktig hvis jeg sier at om dere bryter forholdet, så sitter han med boligen uten å måtte kjøpe deg ut? Hvordan sikrer du deg økonomisk oppi det?

Grunnen til at jeg spør, er at en venninne skal flytte inn hos en mann. Han eier et digert hus, flott og fint, som han vil ha særeie på. Hun er ikke så gearet på det, siden hun er redd for å bli sittende på bar bakke om det blir slutt. Penger man tjener har jo en tendens til å forsvinne i "det store, svarte hullet", og hun ser ikke helt hvordan hun kan sikre seg (og sine 2 særkullsbarn) om så skjer.

Er mao ute etter gode tips å bringe videre! :-)

[Gjest kjøp noe nytt sammen]

Hvis hun flytter inn sammen med deg, bør hun kjøpe seg inn i leiligheten, så mye hun har råd til, helst 50%.

Ikke minst fordi dere da kan investere like mye i tid og penger på oppusing osv, uten å tenke på at hun bør investere mindre enn deg fordi hun eier mindre enn deg.

Og de aller fleste kvinner vil ønske å endre ganske mye i en bolig før hun synes det er hennes hjem og ikke føler at hun bor "hos deg".

Min erfaring er at hvis dere antar at dette ikke er drømmeleiligheten dere vil etalere dere i for de neste ti-tredve årene, så er det best at dere kjøper noe felles nå med en gang, som begge føler er sitt.

Det er ikke lett å skulle peke på alle små og store ting man øsnker å endre på, som de(n) som har bodd der frem til nå har synes har vært helt ok.

Og ikke minst - at taksten dere får på din leilihet nå, skal bestemme om hvorvidt din far eller din samboer skal vinne økonomisk på dette. Det er en potensiell "bombe" som kan sprekke når som helst. Når dere selger leiligheten om tre år, og faren din ser at hans andel ville vært verdt mye mer hvis han fortsatt eide den? Eller omvendt, at hun får tilbake mindre enn hun ga faren din for tre år siden? Eller det blir slutt og du kjøper henne ut igjen fo ren sum som ikke er den samme som det hun betalte faren din?

Blir litt som å kjøpe bruktbil innen familien - skummelt!!

[Speak]

Kan jeg spørre hvordan det der virker i praksis? Altså, forstår jeg riktig hvis jeg sier at om dere bryter forholdet, så sitter han med boligen uten å måtte kjøpe deg ut? Hvordan sikrer du deg økonomisk oppi det?

Grunnen til at jeg spør, er at en venninne skal flytte inn hos en mann. Han eier et digert hus, flott og fint, som han vil ha særeie på. Hun er ikke så gearet på det, siden hun er redd for å bli sittende på bar bakke om det blir slutt. Penger man tjener har jo en tendens til å forsvinne i "det store, svarte hullet", og hun ser ikke helt hvordan hun kan sikre seg (og sine 2 særkullsbarn) om så skjer.

Er mao ute etter gode tips å bringe videre! :-)

Dersom ting skjærer seg så må vi ta full opptelling igjen.

Finne verdien på bolig, biler, bankinnskudd/lån osv.

La oss anta at han hadde 300.000 mer enn meg når vi startet. Etter 10 år flytter jeg. Ny opptelling viser at vi til sammen eier 1.000.000,-.

Han må da få sine 300.000 (+ prisindeks). Resten deles likt. For enkelhets skyld holder jeg prisindeksen utenfor regnestykket nå.

700.000 skal deles. Så da må jeg ha 350.000,-. Om jeg får dette i kroner eller annet spiller jo ingen rolle. Han beholder 300.000 + 350.000.

Mest sannsynlig vil nok han velge boligen og gi meg penger og eller bil. Uansett får jeg da del i verdiøkningen som vi har opparbeidet oss sammen. Og det synes jeg også er det rettferdige.

[Gjest Glemtnicket....]

Dersom ting skjærer seg så må vi ta full opptelling igjen.

Finne verdien på bolig, biler, bankinnskudd/lån osv.

La oss anta at han hadde 300.000 mer enn meg når vi startet. Etter 10 år flytter jeg. Ny opptelling viser at vi til sammen eier 1.000.000,-.

Han må da få sine 300.000 (+ prisindeks). Resten deles likt. For enkelhets skyld holder jeg prisindeksen utenfor regnestykket nå.

700.000 skal deles. Så da må jeg ha 350.000,-. Om jeg får dette i kroner eller annet spiller jo ingen rolle. Han beholder 300.000 + 350.000.

Mest sannsynlig vil nok han velge boligen og gi meg penger og eller bil. Uansett får jeg da del i verdiøkningen som vi har opparbeidet oss sammen. Og det synes jeg også er det rettferdige.

Tusen takk for oppklaringen!

Et oppfølgingsspørsmål (jeg må liksom skjønne dette ordentlig for å kunne fortelle det videre): Hvis dere ryker skikkelig uklar, hvilken sikkerhet har du da for at han gir deg penger/bil/den verdien du skal ha?

[Speak]

Tusen takk for oppklaringen!

Et oppfølgingsspørsmål (jeg må liksom skjønne dette ordentlig for å kunne fortelle det videre): Hvis dere ryker skikkelig uklar, hvilken sikkerhet har du da for at han gir deg penger/bil/den verdien du skal ha?

Vi var hos advokat for å skrive samboeravtale. Så da regner jeg med at jeg står rimelig trygt. Men en tung prosess kan det nok uansett bli. Får håpe at jeg slipper den erfaringen.

[Gjest Huseieren]

Vi var hos advokat for å skrive samboeravtale. Så da regner jeg med at jeg står rimelig trygt. Men en tung prosess kan det nok uansett bli. Får håpe at jeg slipper den erfaringen.

OK, da burde det jo være i orden! :-)

Tusen takk for oppklarende svar!

[Gjest Elextra]

Jeg flyttet inn hos en mann. Det som var viktig for meg var at jeg fikk lov til å være med på å bestemme når jeg hadde flyttet inn. Dvs. litt ommøblering, maling og at det ble gjort plass til mine ting.

Det fungerte strålende.

Når det gjelder å kjøpe seg inn så kan det finnes mange løsninger.

Vi valgte at vi skulle ha 100% felles økonomi. Da hjalp det jo ikke at jeg kjøpte meg inn til han ettersom lånet da ville ende opp felles.

Så vi tok en opptelling av våre eiendeler. (Altså de viktigste slik som bolig, bil, bankinnskudd og lån) Differanse mellom det vi eide skrev vi i en samboeravtale. Så dersom det da skulle skjære seg, så får han dette beløpet (indeksregulert) og resten er felleseie. Inkl. verdiøkning på bolig. Det synes jeg fungerer bra.

Da slipper man også etterpå å måtte diskutere hvem som skal betale for hva osv.

Så om det skulle bli slutt mellom dere, må du flytte ut, og står da på omtrent helt bar bakke?

At du tør.

[Gjest Elextra]

Jeg flyttet inn hos en mann. Det som var viktig for meg var at jeg fikk lov til å være med på å bestemme når jeg hadde flyttet inn. Dvs. litt ommøblering, maling og at det ble gjort plass til mine ting.

Det fungerte strålende.

Når det gjelder å kjøpe seg inn så kan det finnes mange løsninger.

Vi valgte at vi skulle ha 100% felles økonomi. Da hjalp det jo ikke at jeg kjøpte meg inn til han ettersom lånet da ville ende opp felles.

Så vi tok en opptelling av våre eiendeler. (Altså de viktigste slik som bolig, bil, bankinnskudd og lån) Differanse mellom det vi eide skrev vi i en samboeravtale. Så dersom det da skulle skjære seg, så får han dette beløpet (indeksregulert) og resten er felleseie. Inkl. verdiøkning på bolig. Det synes jeg fungerer bra.

Da slipper man også etterpå å måtte diskutere hvem som skal betale for hva osv.

Re. mitt forrige svar, ser nå lengre ned at du har sikret deg noe mer enn det først så ut til.

[Speak]

Re. mitt forrige svar, ser nå lengre ned at du har sikret deg noe mer enn det først så ut til.

Jeg skrev jo at vi hadde skrevet samboeravtale i det første svaret. Og om man skriver det hos advokat eller ikke skal faktisk ikke ha noe å si:-)

[Gjest Elextra]

Jeg skrev jo at vi hadde skrevet samboeravtale i det første svaret. Og om man skriver det hos advokat eller ikke skal faktisk ikke ha noe å si:-)

''Jeg skrev jo at vi hadde skrevet samboeravtale i det første svaret. Og om man skriver det hos advokat eller ikke skal faktisk ikke ha noe å si''

Jo, det kan nok ha en hel del å si, selv om det ikke er avgjørende for gyldigheten. Man kan godt ha en gyldig samboeravtale som ikke er verd papiret den er skrevet på. Og den trenger ikke regulere at begge parter f.eks. får del i verdistigningen av felles bolig.

[Gjest wednesday]

Hva med at du betaler lånet, mens hun hjelper til med regninger og mat?

Etterhvert kan dere jo kjøpe noe sammen.

Det kan dessuten være lurt å "leke hus" litt på den måten slik at dere lærer litt om hvordan det er å bo sammen.