Maktesløs over åpenbart syk person

[Gjest bekymret og irritert på broren min]

Jeg har en bror på 36 år. Helt siden han var liten, har han vært "annerledes". Han ble også mobbet for det på skolen. Han fikk så store problemer, at han isolerte seg og hadde skyhøyt fravær fra ungdomskolen.

Til alles store glede men også forundring, startet han på en 3-årig utdannelse, og som han gjennomførte med glans. Men han har aldri brukt den. Han skaffet seg en jobb, som han slipper å forholde seg til folk.

Fra å være sjenert og innadvent, forandret han seg og opparbeidet seg selvtilit gjennom "åndelige nettverk". Han studerte det åndelige dypt på nettet, og som han ville frelse oss andre med. Han ga seg ikke med det, og hvis vi ikke hørte på han, ble han så sint at det gikk utover døde ting, alt fra liten til stor verdi (ikke bokstavelig talt). Meg har han skremt med dette.

Han ble helt besatt av dette. Sier han har sett lyset, vært utenfor kroppen sin, sett seg selv ovenfor sin egen kropp.

Han er upopulær på nettet pga sine diskusjoner om dette. Han er så påståelig, og ingen andre enn han har rett. Slik er det i familien også, vi andre har ikke noe vi skulle sagt, sier vi han i mot, eller et lite skjevt ord, så flyr han i flint. Han er ekstremt vanskelig og slitsom å forholde seg til.Tross dette er han mye blid. Men vi og andre oppfatter han som langt fra "normalen".

Han har ingen venner i RL. Men han er i full jobb, og er stabil. Han er også veldig gjerrig, vel og bra det, men det går utover foreldrene våre. Han snylter på dem, og han bor fortsatt hjemme. Fikk han en uant regning feks, så var himmel og hav i bevegelse. Det har gått utover foreldrene våre, han bruker dem som en hoggestabbe. Og han snakker rett fra levra, tar IKKE hensyn til andre enn seg selv.

Han opparbeidet seg en sparekonto, hvor han hadde et par hundre tusen på. Han kunne se på at barna og jeg sleit og nesten ikke ha mat på bordet, men tilbød seg aldri å hjelpe. Og vi er svært nøkterne.

Han kom etterhvert i kontakt med en mann i 50-årene, og som han hjelper økonomisk. Han ga bort verdifulle ting, og han ga han store pengesummer. Dette fikk han lite igjen for, bortsett fra et vennskapsforhold. Vi andre mener mannen utnytter han, men kan selvsagt ikke si noe. Og nå er sparekontoen tom. Dette får vi selvsagt høre daglig, at den er. Men han har fortsatt kontakt med mannen.

Det er av fagperson blitt antydet at han kan ha en schizotyp lidelse, det er schisofreni i familien vår. Men moren vår spekulerer på om han kan ha fått en hjerneskade da han ble født, han var helt blå, og hadde navlestrengen om halsen. Det var personer som sa han hadde vannhode den gangen (hva nå det er).

Hvor stor er sannsynligheten for det? Hun lurer på om hun kan få innsyn i journalene fra han ble født, men tror det kan være for lang tid tilbake?

Foreldrene våre er ganske fortvilet og føler seg maktesløse. Jeg blir irritert på både han og dem. Jeg mener de er altfor snille mot han, og at han burde kastes ut pga oppførselen, at han snylter på dem, og fordi han aldri blir voksen på den måten. Han er totalt avhengig av dem. Dessuten er begge to somatisk syke, noe han selvsagt ikke tar hensyn til i hele tatt, det handler bare om han. Han overkjører dem fullstendig. Og vi er flere som mener det. Dessuten er det oss andre de klager til igjen, og det er slitsomt. Selv har jeg sagt i fra om det til mamma, men det glir ut. Så jeg prøver å holde avstand. Men de er jo syke også, og jeg får derfor dårlig samvittihet. Jeg føler et behov for å hjelpe dem, da tenker jeg på mamma.

Men det føles også drastisk å skulle kaste han ut.. Han er jo åpenbart syk. Er det grunn god nok? Og kan det være en sammenheng med fødselen, hjerneskade og schiozfreni?

[Helmi]

Du burde poste innlegget under "psykiatri", så har du muligheten til å få svar fra en psykiater

[Gjest Trige]

Du burde poste innlegget under "psykiatri", så har du muligheten til å få svar fra en psykiater

Det hender NHD kikker innom på åpent også da.

[Gjest Trige]

Så lenge foreldrene dine er myndige så er det eneste du kan håpe på er at de vil lytte på deg hvis du forteller dem dette.

[Helmi]

Det hender NHD kikker innom på åpent også da.

Selvsagt hender det. Men vil en være sikker på at han ser innlegget, er det lurt å skrive under psykiatri. Enig?

[nick]

Er det Sør du snakker om?

[Humatus]

Nå er det jo sånn at de fleste "nyfrelste" skal frelse hele verden og universet.

Om det er altervativt eller ikke har lite å si.

Har selv blitt plaget av "nyfrelste" venner som er normale og som kommer med bibelen i hånden og skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt etter Guds ønske.

Så jeg ser ikke helt hva det har med hele historien å gjøre.

Har han aldri vært utredet for autisme med asperger symptoner? Jeg har en venninne som minner veldig om denne broren din, hun har denne diagnose, og man må nesten behandle henne der etter... Tenke på at de tenker ikke på samme måte, og har lett for å henge seg oppi ting. Siden du har levd med broren din i 36 år, burde du som menneske lære deg å takle han, og hans krumspring selv om det irriterer deg. Hadde blitt det samme som å kaste ut en person med et alvorlig handikapp bare fordi det ble litt belastende. Og det er nok garrantert at han ikke ser disse sidene ved seg selv som du ser.

Så du må nok angripe situasjonen litt annerledes når man har med mennesker som er litt annerledes enn seg selv og det som ellers blir regnet som normalt.

Føler litt hårsårhet at han ikke tilbydde seg å gi deg penger i en periode der du hadde økonomiske problemer. Men så kan det også hende at han følte du ikke hadde gjort deg fortjent til å få de pengene han så hardt har spart opp gjennom mange år. Og heller ville gi av dem til noen som viste at de "brydde" seg om han og gav han et vennskap siden han ikke har andre som stiller opp på den vennskapelige måten.

[Gjest bekymret og irritert på broren min]

Så lenge foreldrene dine er myndige så er det eneste du kan håpe på er at de vil lytte på deg hvis du forteller dem dette.

Dette er trist for alle parter, men vi må nok bare akseptere og respektere den personen han er. Det er skammelig å tenke på at jeg ville kastet han ut.

[PieLill]

Ut fra det du skriver burde han vært kastet ut for 10-15 år siden. Voksne folk skal ikke snylte og gnage på mamma og pappa.

Jo mer han kommer unna med sin negative adferd, jo verre vil den bli.

Foreldrene dine velger selvsagt selv hvor mye de vil finne seg i og hvor langt de skal strekke seg. Selv kunne jeg vel funnet på å be dem la være å klage til meg over situasjonen så lenge de ikke er villige til å gjøre det som må til for å få slutt på det.

mvh

[Gjest bekymret og irritert på broren min]

Ut fra det du skriver burde han vært kastet ut for 10-15 år siden. Voksne folk skal ikke snylte og gnage på mamma og pappa.

Jo mer han kommer unna med sin negative adferd, jo verre vil den bli.

Foreldrene dine velger selvsagt selv hvor mye de vil finne seg i og hvor langt de skal strekke seg. Selv kunne jeg vel funnet på å be dem la være å klage til meg over situasjonen så lenge de ikke er villige til å gjøre det som må til for å få slutt på det.

mvh

Har bedt de la være å klage men det fortsetter... Slitsomt. Jeg forstår jo deres fortvilelse også.

[Gjest bekymret og irritert på broren min]

Du burde poste innlegget under "psykiatri", så har du muligheten til å få svar fra en psykiater

Det er gjort.