Er reaksjonen min naturlig ?

[Gjest forelsket og fortvilet]

Det hele begynte da jeg møtte kjæresten min for snart 2 år siden. Vi fikk kontakt via en datingside på internett, og det begynte med at vi snakket på telefon en kveld til langt ut over natten. Vi snakket om alt mulig, blandt annet tidligere forhold, og jeg gjorde det klart at jeg ikke var interessert i å innlede et forhold med noen som ikke var ferdig med tidligere forhold. Han forsikret meg om at han var helt ferdig med eks-kjæresten han hadde vært sammen med i 6 år. Dette var slutt 2 år før han møtte meg. Vi fikk utrolig god kontakt, og bestemte oss for å møtes, og gå ut å spise.

Den første daten var helt magisk, og jeg falt fort for denne gutten. Praten gikk lett og jeg slappet godt av rundt han, han utstrålte god energi, og jeg kjente at jeg kom til å falle for han. Vi var sammen hele dagen, og kvelden ble avsluttet med et romantisk kyss. Det beste kysset i hele mitt liv.

De neste 2 ukene var vi sammen hver dag. Alt var helt fantastisk. Jeg måtte reise bort en stund, da jeg hadde en forpliktelse i en annen by. Mens jeg var borte tenkte jeg på han 24/7. Jeg var helt i himmelen. Vi pratet sammen på telefon hele tiden. Jeg var borte i 1 uke, og da jeg kom tilbake var alt like bra som før, om ikke bedre. Jeg hadde aldri vært lykkeligere.

Jeg tok bussen til han en ettermiddag, og da jeg kom inn merket jeg at noe var galt. Han ba meg sette meg ned. Han gråt og fortalte meg at det som har skjedd mellom oss har vekket følelser i han som han ikke har følt på lenge, og han elsket fortsatt eksen sin, og savnet henne. Dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg holdt rundt han og sa at jeg forsto, at han ikke skulle være lei seg, for han kunne ikke hjelpe for følelsene sine. Jeg sa at det var greit. Jeg dro hjem den kvelden og gråt og gråt. Synes jeg var dum som trodde at en så bra gutt kunne like meg. Jeg var utrolig langt nede. Det gjorde utrolig vondt.

Rundt 2 uker senere dukket han opp igjen, forklarte at det var meg han ville ha. At han var forvirret fordi han har bare følt det sånn en èn jente i hele sitt liv, og det var henne. Så nå når han følte de samme følelsene for meg, gjorde dethan veldig forvirret. Jeg forklarte at jeg trengte tid til å tenke, og det fikk jeg. Jeg bestemte meg til slutt for å satse på han. Vi hadde en kjempefin sommer sammen. Helt fantastisk. Vi reiste bort sammen og alt var perfekt.

Så en dag på sensommeren lå vi på senga sammen og pratet og tulla. Jeg sa på tull at jeg skulle ta mobilen hans som lå på nattbordet og han gjorde det han kunne for å hindre meg. Alt var tull fra min side, men plutselig ble han veldig alvorlig. Han sa "jeg er redd du blir veldig lei deg om du leser meldingene mine". Jeg forlangte å få vite hva han pratet om og han fortalte at eksen hans hadde hatt bursdag for ikke lenge siden og at han hadde sendt henne bursdagsmelding. Og fått svar. Jeg hadde tidligere uttrykt at om vi skulle fortsette forholdet vårt, var det viktig for meg at han ikke hadde noe kontakt med henne. Jeg forlot han i sinne. Jeg var redd og fortvilt. Har jeg blitt lurt igjen tenkte jeg.

Etter noen dager med tonnevis av unnskyldninger og at han fortalte meg hvor dum han følte seg, tilga jeg det med bursdagsmeldingen. Han lovte at det var all kontakt han hadde hatt. Høsten kom og en dag i september gikk jeg inn på mobilen hans. Der hadde han rundt 50 meldinger fra henne i innboksen sin. Meldinger han med viten og vilje har tatt vare på. De fleste var gamle meldinger fra før jeg møtte han, men det var også meldinger der hvor jeg forsto at han hadde spurt om å få møte henne da jeg var borte i 1 uke i begynnelsen av forholdet vårt. Hun svarte " Jeg er ikke klar for det ennå". Han hadde også en melding fra moren hennes.Jeg konfronterte han og lurte på hvorfor han følte han måtte ta vare på meldingene nå som han hadde meg. Han sa at han ikke hadde tenkt noe på det, og at jeg var utrolig frekk som snoket på mobilen hans. Jeg følte meg dum.

Noen uker senere hadde han glemt mobilen sin i bilen, og jeg sa jeg kunne stikke å hente den, siden han var sliten. Igjen gikk jeg inn på telefonen, denne gangen fant jeg bilder av eksen. 2 bilder av henne, ikke noe spesielt, bare at jeg kunne se at hun var en nydelig jente. Dette gjorde så vondt. Igjen sa han at jeg var frekk som snoket og at han ikke visste om det. Han har aldri tatt bilde av meg eller spurt om å få et bilde av meg.

Etter 8 mnd spurte jeg han rett ut om han elsket meg. Han hadde enda ikke sagt det, og grunnen til at jeg ikke ville si det først var fordi jeg en gang tidlig i forholdet hadde vært den første til å si at jeg var glad i han, og han svarte "snill du". Så jeg bestemte meg der og da for at jeg ikke skulle si noe mere før han gjorde det. Han forklarte at han egentlig ikke liker ordet "elsker" og at det ikke betyr noe særlig for han. Jeg lå våken den natten og tenkte på at jeg hadde lest i mange av meldingene han hadde sendt til henne stod det at han elsket henne.

For bare noen uker siden konfronterte jeg han med at han fortsatt var "venn" med eksen på facebook. Han sa at han ikke kom til å slette henne fordi han er redd for at hun kanskje kan bli lei seg, at han ikke kan gjøre det mot noen. Jeg spurte om det er bedre at jeg er lei meg enn at hun blir lei seg for at han har kommet over henne. Han svarte ikke på det. Han slettet hele profilen sin, for at hun ikke skulle føle seg støtt.

Jeg vet nå ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har vanskelig for å stole på han, og følelsene han sier han har for meg. Vi har det kjempefint på alle andre måter. Han mener jeg må glemme det som har skjedd og bli ferdig med det. At han ikke har mer å skjule, og heller aldri har ment å skjule noe.

Jeg har nok desverre brukt dette mot han noen ganger når vi har krangla, men jeg kan ikke noe for det. Jeg føler meg som "andrevalget". Hva hadde skjedd om hun hadde gått med på å møtes mens jeg var borte ? Jeg har veldig dårlig selvtillig, og det hadde jeg nok før jeg møtte han og. Jeg tenker at hun var mye bedre enn meg, at de hadde mere til felles (han har fortalt alt for masse), og at hun var mye penere. Det gjør utrolig vondt. Jeg er veldig glad i denne gutten og kunne sett for meg et liv sammen med han, men er redd for at dette skal hjemsøke forholdet vårt.

Jeg tar meg selv i å tenke at han savner henne enda, og heller skulle hatt henne enn meg. Kan forresten nevne at forholdet mellom dem ble slutt da hun plutselig en dag ville slå opp, og hun knuste hjertet hans fullstendig. Dette var altså 2 år før han møtte meg, men de hadde hatt sporadisk kontakt i de 2 årene, og han har uttrykt at han ville tilbake til henne i den tiden, men at hun ikke ville.Han sier nå at han aldri hadde valgt henne over meg, at jeg er mye bedre for han på alle måter.

Burde jeg glemme dette?? Er det meg det er noe galt med siden alt dette har gått så veldig innpå meg?? Jeg vet jo at han er glad i meg, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på det og føle meg som andrevalget hans. Jeg er 22 år, og han er 30.

[Spirello]

Han burde ikke gått bak ryggen din og sendt mld osv. når han sier til deg han ikke har kontakt med henne. MEN hvis dere skal ha et godt forhold, må du stole på han når han sier at han nå er helt feridg med henne.. At du er litt skeptisk skjønner jeg, men det er en sjanse du må ta hvis du vil fortsette forholdet.

At man ikke har tillitt og ærlighet i et forhold ødelegger alt..

[Gjest forelsket og fortvilet]

Han burde ikke gått bak ryggen din og sendt mld osv. når han sier til deg han ikke har kontakt med henne. MEN hvis dere skal ha et godt forhold, må du stole på han når han sier at han nå er helt feridg med henne.. At du er litt skeptisk skjønner jeg, men det er en sjanse du må ta hvis du vil fortsette forholdet.

At man ikke har tillitt og ærlighet i et forhold ødelegger alt..

Takk for svar.

Det er jo tross alt en stund siden alt dette skjedde (utenom det med facebook) og jeg har sagt til han at alt er tilgitt. Problemet er bare tankene mine, jeg får det ikke ut av hodet.

Jeg må vel bare prøve å glemme.......

[Spirello]

Takk for svar.

Det er jo tross alt en stund siden alt dette skjedde (utenom det med facebook) og jeg har sagt til han at alt er tilgitt. Problemet er bare tankene mine, jeg får det ikke ut av hodet.

Jeg må vel bare prøve å glemme.......

Det burde du ja. Er utrolig slitsomt når noen maser og maser om eksen når man ikke har kontakt med eksen lenger og man har sagt det ørten ganger. Opplevd det selv, og det er irriterende og sårende å ikke bli trodd. han kommer til å bli mektig lei..

[Lora]

Jeg får absolutt følelsen av at du er nr 2 for ham. Han kan ikke få henne og gjør det beste ut av det med den som er nr 2 for ham.

Vil du ikke heller finne en mann som har deg som nr 1? Jeg forstår at du prøver å tro på det han sier, du er jo tross alt veldig glad i ham.

Jeg hadde ikke klart å være i et slikt forhold. Du har livet foran deg. Jeg tviler ikke på at han er glad i deg, men det virker som han elsker eks'en sin. Dessverre.

[Gjest Forelsket og fortvilet]

Det burde du ja. Er utrolig slitsomt når noen maser og maser om eksen når man ikke har kontakt med eksen lenger og man har sagt det ørten ganger. Opplevd det selv, og det er irriterende og sårende å ikke bli trodd. han kommer til å bli mektig lei..

Du har selvsagt helt rett... Jeg må slutte å la dette ødelegge forholdet vårt!

Takk for svar...

[Gjest Forelsket og fortvilet]

Jeg får absolutt følelsen av at du er nr 2 for ham. Han kan ikke få henne og gjør det beste ut av det med den som er nr 2 for ham.

Vil du ikke heller finne en mann som har deg som nr 1? Jeg forstår at du prøver å tro på det han sier, du er jo tross alt veldig glad i ham.

Jeg hadde ikke klart å være i et slikt forhold. Du har livet foran deg. Jeg tviler ikke på at han er glad i deg, men det virker som han elsker eks'en sin. Dessverre.

Lora, takk for svar, det er akkurat det jeg har sagt til meg selv om og om igjen, at jeg er nr 2 for han... Men han ble helt knust når jeg sa at jeg kanskje ikke klarer å fortsette sammen med han etter alt som har skjedd... han er virkelig livredd for å miste meg..

men så tenker jeg.. er det meg han er redd for å miste eller er han redd for å være alene ? Jeg er så utrolig forvirra av alt dette..

en ting er iallefall sikkert, jeg må satse eller gi opp.. sink or swim, for slik som jeg har det nå går ikke i lengden....

[Gjest vært i samme situasjon]

Hvis det er sånn at du fremdeles føler du må sjekke mobilen hans for å se om alt er ok, tror jeg aldri du klarer å stole på han. Hver gang du har sjekket mobilen hittil har du funnet meldinger og bilder som viser at han lyver om hvor mye kontakt han har med eksen. Jeg har vært i samme situasjon og min kjæreste sluttet aldri å ha kontakt med eksen sin, selv om han til stadighet forsikret meg om noe annet. Det virker som om du er nummer 2 for ham. Vil du fortsette å være det?

[Gjest Forelsket og fortvilet]

Hvis det er sånn at du fremdeles føler du må sjekke mobilen hans for å se om alt er ok, tror jeg aldri du klarer å stole på han. Hver gang du har sjekket mobilen hittil har du funnet meldinger og bilder som viser at han lyver om hvor mye kontakt han har med eksen. Jeg har vært i samme situasjon og min kjæreste sluttet aldri å ha kontakt med eksen sin, selv om han til stadighet forsikret meg om noe annet. Det virker som om du er nummer 2 for ham. Vil du fortsette å være det?

Takk for svar!

Vel, det du sier stemmer ikke helt, kanskje jeg burde også fått med at jeg har sjekket mobilen hans kanskje 20 ganger siste halvåret, og det har ikke vært noe der.

Men det er helt klart en vond følelse å føle seg som nr 2.

Jeg blir liksom ikke helt ferdig med alt som har skjedd.. selv om det er en stund siden... og det med facebook var jo bare for et par uker siden, men før det er det ca 1 år siden noe skjedde sist.. virker som det dukker opp en ny situasjon hele tiden....

men som sagt, jeg kommer ikke over det.

[Gjest vært i samme situasjon]

Takk for svar!

Vel, det du sier stemmer ikke helt, kanskje jeg burde også fått med at jeg har sjekket mobilen hans kanskje 20 ganger siste halvåret, og det har ikke vært noe der.

Men det er helt klart en vond følelse å føle seg som nr 2.

Jeg blir liksom ikke helt ferdig med alt som har skjedd.. selv om det er en stund siden... og det med facebook var jo bare for et par uker siden, men før det er det ca 1 år siden noe skjedde sist.. virker som det dukker opp en ny situasjon hele tiden....

men som sagt, jeg kommer ikke over det.

Jeg ser en annen ting ved kjæresten din som minner meg om min eks. Han skulle alltid ta hensyn til andre foran meg. Det gjaldt ikke bare ifht ekser, men naboer, kollegaer osv. Det skjedde flere ganger at våre planer ble avlyst fordi en nabo ringte og trengte hjelp, eller at moren ringte og ville skravle idét han var på vei for å treffe meg. På denne måten fikk han meg til å føle meg som nummer to i enhver situasjon, eller at han tok meg som en selvfølge. Jeg var ikke viktig nok til at naboen kunne vente til neste dag, eller at han kunne si til moren sin at han var opptatt. Kanskje dette er litt det samme for kjæresten din?

Jeg tror det ville føles bedre for deg om kjæresten din i facebooktilfellet hadde tatt initiativ til å fjerne eksen som venn selv, enn at du skal henge over ham for å få ham til å gjøre det. Dette er igjen en del av "ta hensyn til andre"-delen, som kommer foran hensynet til deg. For hver gang noe sånt skjer og du må "rydde opp" etter ham, til mer usikker på ham vil du bli. Fortell ham at du vil være nummer en for ham og på hvilke måter. Til slutt så må du lære deg til å stole på ham. Klarer du ikke å komme over dette vil det alltid gnage deg. For oss var det begynnelsen på slutten av forholdet. (Det viste seg at han ikke var til å stole på.)

[Lora]

Lora, takk for svar, det er akkurat det jeg har sagt til meg selv om og om igjen, at jeg er nr 2 for han... Men han ble helt knust når jeg sa at jeg kanskje ikke klarer å fortsette sammen med han etter alt som har skjedd... han er virkelig livredd for å miste meg..

men så tenker jeg.. er det meg han er redd for å miste eller er han redd for å være alene ? Jeg er så utrolig forvirra av alt dette..

en ting er iallefall sikkert, jeg må satse eller gi opp.. sink or swim, for slik som jeg har det nå går ikke i lengden....

Jeg tenker at om han hadde vært så redd for å miste deg så hadde han på eget initiativ kuttet ut eks'en fra Facebook osv. Han VET jo at det plager deg - og med grunn!

[Gjest forelsket og fortvilet]

Jeg tenker at om han hadde vært så redd for å miste deg så hadde han på eget initiativ kuttet ut eks'en fra Facebook osv. Han VET jo at det plager deg - og med grunn!

Ja det er JEG som har funnet ut selv om alle de tingene han har skjult for meg. Det får meg også til å lure på hvor mye har skjuler som jeg ikke vet.. for han har aldri selv kommet til meg og fortalt meg noe....

[PieLill]

Lora, takk for svar, det er akkurat det jeg har sagt til meg selv om og om igjen, at jeg er nr 2 for han... Men han ble helt knust når jeg sa at jeg kanskje ikke klarer å fortsette sammen med han etter alt som har skjedd... han er virkelig livredd for å miste meg..

men så tenker jeg.. er det meg han er redd for å miste eller er han redd for å være alene ? Jeg er så utrolig forvirra av alt dette..

en ting er iallefall sikkert, jeg må satse eller gi opp.. sink or swim, for slik som jeg har det nå går ikke i lengden....

''Men han ble helt knust når jeg sa at jeg kanskje ikke klarer å fortsette sammen med han etter alt som har skjedd... han er virkelig livredd for å miste meg..''

Han gir inntrykk av å være livredd for å miste deg. Han har alt og vinne og ingen ting å tape på å kjøre den "knuste forestillingen". Unnskyld spissformuleringen.

Men er han virkelig livredd for å miste deg? Er han så redd for å miste deg at han gjør et reelt valg om at det er deg han vil ha og ingen andre?

mvh

[PieLill]

Du har selvsagt helt rett... Jeg må slutte å la dette ødelegge forholdet vårt!

Takk for svar...

Jeg tror ikke det er realistisk eller sundt å skulle "bare glemme" at din kjæreste har vinglet så mye og ført deg bak lyset såpass mange ganger på det samme området.

Man kan tilgi når som helst.

Glemsel og fornyet tillit er noe helt annet. Han må gi deg mange gode grunner og bevis til å tro at han ikke lyver for deg denne gangen også.

Går du videre etter bare-glemme-prinsippet risikerer du i sin ytterste konsekvens at han går tilbake til eksen, evt. å forbli et andrevalg. Er dette en risiko du er villig til å bære.

mvh

mvh

[PieLill]

Det burde du ja. Er utrolig slitsomt når noen maser og maser om eksen når man ikke har kontakt med eksen lenger og man har sagt det ørten ganger. Opplevd det selv, og det er irriterende og sårende å ikke bli trodd. han kommer til å bli mektig lei..

Om man har løyet og bedratt må man finne seg i å gå en ganske lang vei for å gjenopprette tilliten. Om man møter berettiget misstenksomhet med en utgave av fy-som-du-maser, river man ned tilliten ytterligere. Man _må_ anerkjenne berettigelsen av den andres misstenksomhet.

Jeg vet ikke om dette var tilfelle for deg, men det er slik det er i denne saken. Det er fryktelig hardt og kamelspisende arbeid å gjennvinne tillit man selv har missbrukt og ødelagt.

mvh

[Gjest Elextra]

Dette høres ikke godt ut for deg, nei!

Mange har vel en eller annen gang opplevd å være opptatt av en eks, uansett hvor godt man kanskje har det i et nytt forhold. Det er noe med det at man fortsatt lengter etter det som kanskje kunne blitt, hvis bare ikke...

Jeg liker ikke spill, men tror kanskje han trenger en ordentlig vekker. Han bør forstå at du ikke er der uansett - skal han få deg må han gi slipp! Vet ikke helt hvordan, og ting bør skje på helt åpent og redelig vis. Og vær konsekvent, slik at han virkelig forstår han må velge.

[PieLill]

Takk for svar!

Vel, det du sier stemmer ikke helt, kanskje jeg burde også fått med at jeg har sjekket mobilen hans kanskje 20 ganger siste halvåret, og det har ikke vært noe der.

Men det er helt klart en vond følelse å føle seg som nr 2.

Jeg blir liksom ikke helt ferdig med alt som har skjedd.. selv om det er en stund siden... og det med facebook var jo bare for et par uker siden, men før det er det ca 1 år siden noe skjedde sist.. virker som det dukker opp en ny situasjon hele tiden....

men som sagt, jeg kommer ikke over det.

''Jeg blir liksom ikke helt ferdig med alt som har skjedd.. selv om det er en stund siden... og det med facebook var jo bare for et par uker siden, men før det er det ca 1 år siden noe skjedde sist.. virker som det dukker opp en ny situasjon hele tiden.... men som sagt, jeg kommer ikke over det.''

Det er ikke en ny situasjon. Det er nøyaktig den samme gamle gørra på nytt og på nytt i ulike innpakninger.

At han presterer å holde på med nøyaktig det samme i et helt år etter at han har sagt at han har forstått og skal slutte, sier det meste om hvor viktig det er for ham å respektere deg på dette området.

Hva vil du tenke om det dukker opp en nyvariant om ennå et år? Du må bestemme deg for om du er villig til å ta den sjansen.

mvh

[Gjest Forelsket og fortvilet]

Dette høres ikke godt ut for deg, nei!

Mange har vel en eller annen gang opplevd å være opptatt av en eks, uansett hvor godt man kanskje har det i et nytt forhold. Det er noe med det at man fortsatt lengter etter det som kanskje kunne blitt, hvis bare ikke...

Jeg liker ikke spill, men tror kanskje han trenger en ordentlig vekker. Han bør forstå at du ikke er der uansett - skal han få deg må han gi slipp! Vet ikke helt hvordan, og ting bør skje på helt åpent og redelig vis. Og vær konsekvent, slik at han virkelig forstår han må velge.

Takk for svar.

Jeg prøvde å gi han en wakeup-call da jeg fortalte han at jeg ikke visste om jeg kunne fortsette. Han ble bare helt fra seg og fortalte alt med meg som han elsker og setter pris på.

Han er veldig flink å fortelle meg hver dag at jeg er vakker og sexy, snill og en fantastisk jente.

Men hvis jeg nevner det han har gjort mot meg klikker han helt..

Og jeg trenger virkelig å prate om det... Han sier at jeg er så "ute etter han hele tiden".... det er slik han ser på det.

Han orker rett og slett ikke høre mere om det....

Jeg har riktig nok slengt en del dritt rundt dette, spydige kommentarer osv...brukt det mot han... men hva annet kan en vente? Jeg er jo bare et menneske jeg og

[Gjest Forelsket og fortvilet]

Jeg tror ikke det er realistisk eller sundt å skulle "bare glemme" at din kjæreste har vinglet så mye og ført deg bak lyset såpass mange ganger på det samme området.

Man kan tilgi når som helst.

Glemsel og fornyet tillit er noe helt annet. Han må gi deg mange gode grunner og bevis til å tro at han ikke lyver for deg denne gangen også.

Går du videre etter bare-glemme-prinsippet risikerer du i sin ytterste konsekvens at han går tilbake til eksen, evt. å forbli et andrevalg. Er dette en risiko du er villig til å bære.

mvh

mvh

Takk for gode svar...

Det er nettopp det som er problemet, han er ikke villig til å gi meg den tiden jeg trenger. Han vil at jeg skal glemme det NÅ.

..Og det klarer jeg ikke.

Jeg vet at jeg kan lett få meg ny kjæreste... det ville ikke vært noe problem i det hele tatt....saken er bare at jeg virkelig elsker denne gutten...

Jeg vil egentlig bare være nr 1 for han jeg, det er alt jeg vil...

[PieLill]

Takk for gode svar...

Det er nettopp det som er problemet, han er ikke villig til å gi meg den tiden jeg trenger. Han vil at jeg skal glemme det NÅ.

..Og det klarer jeg ikke.

Jeg vet at jeg kan lett få meg ny kjæreste... det ville ikke vært noe problem i det hele tatt....saken er bare at jeg virkelig elsker denne gutten...

Jeg vil egentlig bare være nr 1 for han jeg, det er alt jeg vil...

Han har holdt deg for narr i et helt år, og det mener han du skal glemme på en uke eller to?

For meg høres det ut som det som ville overbevist meg fullstendig om at fyren ikke var oppriktig herfra og til døra... Jeg har lav tåleranse for et så ensidig fokus på egen bekvemmelighet når man har såret andre.

Men det kan hende jeg hadde ment noe annet om jeg var i dine sko.