er personer med eupf mer selvopptatte enn andre?

[Gjest AnneLiise]

nå mener jeg ikke å generalisere, men de jeg har truffet med den diaognosen virker litt egosentrerte. Det er som om alt handler om dem hele tiden. behandleren har plikt til å ringe dem tilbake øyeblikkelig for hver krise som skulle inntreffe, venner skal svare på sms umiddelbart etc, det er liksom ikke snakk om å vente på tur, de skal bli prioritert først.

hva kan dette komme av?

[serenity777]

Jeg har gjort samme observasjoner som deg. Kanksje synd å si det, men de jeg har møtt med diagnosen har og vært manipulerende. Jeg sier ikke alle er det, men de jeg har møtt har vært det.

[Gjest fennnnana]

Jeg har to nære venninner med den diagnosen og ingen av de er slik dere beskriver

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis du med andre mener psykisk friske, har du nok godt grunnlag for å si at det er slik på gruppenivå.

Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.

[Gjest anonymeupf]

Hvis du med andre mener psykisk friske, har du nok godt grunnlag for å si at det er slik på gruppenivå.

Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.

Jeg har fått diagnosen eupf, men får stadig høre at jeg tenker for lite på meg selv. Jeg er mer en slik "unnskyld at jeg er til" type, og liker ikke å være til bry for andre. Det kunne aldri falt meg inn å forvente at en behandler skulle ringt meg opp igjen. Noe av det jeg jobber med i terapi, er nettopp av og til å kunne tenke på meg selv og mitt eget beste.

Synd å se at psykiateren her langt på vei bekrefter fordommene. Men jeg ser dessverre mye av det samme når jeg møter fagfolk. Jeg har bl.a. opplevd folk innen helsevesenet som har blitt overrasket når de har truffet meg. De har bare lest papirene og diagnosene, og har dermed fått en oppfatning av meg.

En gang fikk jeg høre: "Jeg er imponert over at du har klart å være så rolig denne timen." For meg var det en selvfølge å holde meg rolig. Men denne fagpersonen hadde tydeligvis satt merkelapp på meg da hun leste i papirene at jeg hadde eupf.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har fått diagnosen eupf, men får stadig høre at jeg tenker for lite på meg selv. Jeg er mer en slik "unnskyld at jeg er til" type, og liker ikke å være til bry for andre. Det kunne aldri falt meg inn å forvente at en behandler skulle ringt meg opp igjen. Noe av det jeg jobber med i terapi, er nettopp av og til å kunne tenke på meg selv og mitt eget beste.

Synd å se at psykiateren her langt på vei bekrefter fordommene. Men jeg ser dessverre mye av det samme når jeg møter fagfolk. Jeg har bl.a. opplevd folk innen helsevesenet som har blitt overrasket når de har truffet meg. De har bare lest papirene og diagnosene, og har dermed fått en oppfatning av meg.

En gang fikk jeg høre: "Jeg er imponert over at du har klart å være så rolig denne timen." For meg var det en selvfølge å holde meg rolig. Men denne fagpersonen hadde tydeligvis satt merkelapp på meg da hun leste i papirene at jeg hadde eupf.

Husk at jeg skrev "på gruppenivå". Det betyr bl.a. at ikke alle med eupf er slik.

[cathlin]

Husk at jeg skrev "på gruppenivå". Det betyr bl.a. at ikke alle med eupf er slik.

Nå motsier du deg selv.

Du skrev ''Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.'' Og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse er jo en psykisk lidelse. Da mener du i så fall at det ligger til den og alle andre psykiske lidelser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå motsier du deg selv.

Du skrev ''Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.'' Og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse er jo en psykisk lidelse. Da mener du i så fall at det ligger til den og alle andre psykiske lidelser.

Nei, jeg motsier ikke meg selv.

Jeg har utallige ganger sagt, og jeg forventer faktisk at tenkende mennesker forstår, at jeg uttaler meg generellt og på gruppenivå med mindre annet er sagt.

Eks: Om jeg sier at ECT er den mest effektive behandling fo ralvorlig depresjon, er det på gruppenivå. Det gjelder ikke for deg eller meg. Det kan en nemlig ikke vite uten å ha prøvd.

[cathlin]

Nei, jeg motsier ikke meg selv.

Jeg har utallige ganger sagt, og jeg forventer faktisk at tenkende mennesker forstår, at jeg uttaler meg generellt og på gruppenivå med mindre annet er sagt.

Eks: Om jeg sier at ECT er den mest effektive behandling fo ralvorlig depresjon, er det på gruppenivå. Det gjelder ikke for deg eller meg. Det kan en nemlig ikke vite uten å ha prøvd.

Jeg har aldri kommet meg til dette gruppenivået, selv om jeg virkelig har forsøkt å være et tenkende menneske. Jaja.

[FGT]

Nei, jeg motsier ikke meg selv.

Jeg har utallige ganger sagt, og jeg forventer faktisk at tenkende mennesker forstår, at jeg uttaler meg generellt og på gruppenivå med mindre annet er sagt.

Eks: Om jeg sier at ECT er den mest effektive behandling fo ralvorlig depresjon, er det på gruppenivå. Det gjelder ikke for deg eller meg. Det kan en nemlig ikke vite uten å ha prøvd.

Ja, for ECT behandling kan være effektiv på alle typer depresjoner,

[Gjest væreanonym]

Jeg har fått diagnosen eupf, men får stadig høre at jeg tenker for lite på meg selv. Jeg er mer en slik "unnskyld at jeg er til" type, og liker ikke å være til bry for andre. Det kunne aldri falt meg inn å forvente at en behandler skulle ringt meg opp igjen. Noe av det jeg jobber med i terapi, er nettopp av og til å kunne tenke på meg selv og mitt eget beste.

Synd å se at psykiateren her langt på vei bekrefter fordommene. Men jeg ser dessverre mye av det samme når jeg møter fagfolk. Jeg har bl.a. opplevd folk innen helsevesenet som har blitt overrasket når de har truffet meg. De har bare lest papirene og diagnosene, og har dermed fått en oppfatning av meg.

En gang fikk jeg høre: "Jeg er imponert over at du har klart å være så rolig denne timen." For meg var det en selvfølge å holde meg rolig. Men denne fagpersonen hadde tydeligvis satt merkelapp på meg da hun leste i papirene at jeg hadde eupf.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver. Vi jobber i terapien med å ta mer plass, tørre å si "her er jeg", tørre å be om hjelp osv.

Men har blitt møtt veldig dårlig av enkelte psykiatere som har eupf-diagnosen som et tydelig utgangspunkt. At her har vi å gjøre med en manipulerende og oppmerksomhetssøkende person som ikke skal få viljen sin.

Miljøpersonal som har vært med meg på slike samtaler når jeg har vært innlagt har vært enig med meg i at der var det nok en som hadde satt merkelappen og bestemt seg før hun møtte meg.

[Gjest J31!]

Hvis du med andre mener psykisk friske, har du nok godt grunnlag for å si at det er slik på gruppenivå.

Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.

''Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.''

Hvorfor er det slik, egentlig?

[Gjest J31!]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver. Vi jobber i terapien med å ta mer plass, tørre å si "her er jeg", tørre å be om hjelp osv.

Men har blitt møtt veldig dårlig av enkelte psykiatere som har eupf-diagnosen som et tydelig utgangspunkt. At her har vi å gjøre med en manipulerende og oppmerksomhetssøkende person som ikke skal få viljen sin.

Miljøpersonal som har vært med meg på slike samtaler når jeg har vært innlagt har vært enig med meg i at der var det nok en som hadde satt merkelappen og bestemt seg før hun møtte meg.

Trist å lese om din opplevelse..

[Gjest J31!]

Jeg har fått diagnosen eupf, men får stadig høre at jeg tenker for lite på meg selv. Jeg er mer en slik "unnskyld at jeg er til" type, og liker ikke å være til bry for andre. Det kunne aldri falt meg inn å forvente at en behandler skulle ringt meg opp igjen. Noe av det jeg jobber med i terapi, er nettopp av og til å kunne tenke på meg selv og mitt eget beste.

Synd å se at psykiateren her langt på vei bekrefter fordommene. Men jeg ser dessverre mye av det samme når jeg møter fagfolk. Jeg har bl.a. opplevd folk innen helsevesenet som har blitt overrasket når de har truffet meg. De har bare lest papirene og diagnosene, og har dermed fått en oppfatning av meg.

En gang fikk jeg høre: "Jeg er imponert over at du har klart å være så rolig denne timen." For meg var det en selvfølge å holde meg rolig. Men denne fagpersonen hadde tydeligvis satt merkelapp på meg da hun leste i papirene at jeg hadde eupf.

Har du fått vite hvorfor du fikk denne diagnosen?

[Glimtipper]

''Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.''

Hvorfor er det slik, egentlig?

Jeg tenker at det har noe med smerte og problemer å gjøre. Hvis jeg har vondt i hodet, så er det veldig vanskelig for meg å fokusere på så mye annet i lange perioder. Fokuset blir raskt rettet mot hodet mitt igjen.

De fleste med psykiske problemer opplever smerte og ubehag i forhold til det på daglig basis. Det har i stor grad med jeg'et å gjøre. Dermed blir fokuset deretter.

[Gjest J31!]

Jeg tenker at det har noe med smerte og problemer å gjøre. Hvis jeg har vondt i hodet, så er det veldig vanskelig for meg å fokusere på så mye annet i lange perioder. Fokuset blir raskt rettet mot hodet mitt igjen.

De fleste med psykiske problemer opplever smerte og ubehag i forhold til det på daglig basis. Det har i stor grad med jeg'et å gjøre. Dermed blir fokuset deretter.

Ok. Det ga jo mer mening.

''Det har i stor grad med jeg'et å gjøre''

Har aldri forstått meg på dette med "jeg'et". Men har heller ikke "studert" det da..

[Gjest AnneLiise.]

Hvis du med andre mener psykisk friske, har du nok godt grunnlag for å si at det er slik på gruppenivå.

Det ligger dessverre til psykiske lidelser å har et overdrevent fokus innover på seg selv og sine egne følelser.

Men det er jo en forskjell på å tro at alt handler om en selv, at en selv har skylda for alt som skjer, og det å forvente at andre mennesker bare er til for deg, og ingen andre. Jeg har lett for å ta på meg skylda for ting som skjer men jeg er fullt klar over at min behandler og fastlege også har veldig mange andre pasienter som trenger hjelp og at jeg ikke kan forvente at de skal være der for meg hele tiden. jeg får mest skyldfølelse når jeg ber om ekstra hjelp fra dem.

[Gjest væreanonym]

Trist å lese om din opplevelse..

Det er ikke bra. Men er sikker på at jeg ikke er alene om å ha blitt møtt slik. Dessverre

[Gjest anonymeupf]

Har du fått vite hvorfor du fikk denne diagnosen?

På bakgrunn av et skjema en psykolog (som ikke kjente meg) fylte ut. I ettertid ser jeg at diagnosen ble stilt på feil grunnlag. Jeg kjenner meg igjen i en del av symptomene, men mener ikke at jeg oppfyller diagnosekravene. Sykepleieren som jeg har gått til i 1 1/2 år er enig med meg. I morgen skal jeg starte på ny utredning. Det blir spennende å se hvilke diagnoser jeg ender opp med nå

Uansett så synes jeg det er synd at man får merkelapp med en gang en diagnose står på papiret. Det er noen symptomer på eupf jeg kjenner meg igjen i, men mange jeg ikke kjenner meg igjen i også.