Har hun en ny kjæreste?

[Gjest Usikker!!]

Lurer på en sak ang. dette med at kona mi har gjort det slutt, men hun har ikke flyttet ennå.

Hun sier det ikke er noen annen, men jeg har mine tvil.

For ikke lengre en 3-4-5 måneder (litt usikker) var alt veldig bra, i mine øyne, ting var som normalt.

Men etter at jeg fant ut at hun hadde vært på by’n med en kar for ca. en måned siden, og vi har snakket om hvordan veien går videre 3-4 ganger de siste to ukene, sier hun at hun har mistet følelsene for meg…

Jeg synes det er merkelig om hun ikke vil prøve å få forholdet på spor igjen, vi har også to små barn i sammen.

Har hun et forhold på si her, tro?

Håper på noen svar på dette innlegget.

[løvinne71]

Umulig å svare på utifra såpass sparsomme opplysninger om forholdet deres.

Men generellt tror jeg de færreste kvinner/mødre ville velge å splitte sin familie og bryte opp et ellers godt forhold "bare" fordi de forelsket seg i en ny mann.

Men har de derimot hatt det dårlig eller vanskelig i forholdet, så kan jo det å treffe en ny mann være den utløsende faktor som gjør at de bryter ut.

Derfor tenker jeg at det antagelig må være andre eller flere årsaker som ligger bak for at hun ønsker et brudd.

Det er jo en ganske typisk situasjon ved samlivsbrudd at mannen har trodd at alt fungerte fint, helt til bruddet kommer som en "bombe".

Mens kvinnen på sin side vil oppfatte det som at hun har gitt mannen flust av både uttalte og uuttalte "beskjeder" om at noe er galt i forholdet/samlivet, men at mannen har tatt dette til etterretning.

Tilslutt gir hun opp, følelsene kjølner, og hun er mentalt "ferdig" med forholdet når det tilslutt ender i brudd.

Mannen på sin side, har ofte ikke forstått "alvoret," eller han har latt ting skure og gå i den oppfatning av at ting "fungerer greit"

Jeg vet jo ikke om dette er tilfelle med dere.

Men det er jo litt betenkelig at du oppfatter at alt er normalt og fint, mens hun tydeligvis går i tanker om et brudd.

Det tyder jo på at kommunikasjonen dere imellom, ikke har vært helt oppegående...

[Lillemus]

Det er selvfølgelig ingen andre enn din kone som kan svare på dette.

[Gjest Usikker!!]

Umulig å svare på utifra såpass sparsomme opplysninger om forholdet deres.

Men generellt tror jeg de færreste kvinner/mødre ville velge å splitte sin familie og bryte opp et ellers godt forhold "bare" fordi de forelsket seg i en ny mann.

Men har de derimot hatt det dårlig eller vanskelig i forholdet, så kan jo det å treffe en ny mann være den utløsende faktor som gjør at de bryter ut.

Derfor tenker jeg at det antagelig må være andre eller flere årsaker som ligger bak for at hun ønsker et brudd.

Det er jo en ganske typisk situasjon ved samlivsbrudd at mannen har trodd at alt fungerte fint, helt til bruddet kommer som en "bombe".

Mens kvinnen på sin side vil oppfatte det som at hun har gitt mannen flust av både uttalte og uuttalte "beskjeder" om at noe er galt i forholdet/samlivet, men at mannen har tatt dette til etterretning.

Tilslutt gir hun opp, følelsene kjølner, og hun er mentalt "ferdig" med forholdet når det tilslutt ender i brudd.

Mannen på sin side, har ofte ikke forstått "alvoret," eller han har latt ting skure og gå i den oppfatning av at ting "fungerer greit"

Jeg vet jo ikke om dette er tilfelle med dere.

Men det er jo litt betenkelig at du oppfatter at alt er normalt og fint, mens hun tydeligvis går i tanker om et brudd.

Det tyder jo på at kommunikasjonen dere imellom, ikke har vært helt oppegående...

Skal være enig at vi ikke har snakket sammen om de riktige par tingene det siste halve året.

De to barne våre har krevd veldig mye av oss den siste tiden og begge to har med vært mentalt slitne av dette.

Det kan virke som hun ønsker et liv med mer fart og spenning og tid for seg selv.

Her hjemme er det alt annet en det.

Mest mas og tjas....

Men livet blir kanskje bedre for noen når hun nå skal flytte ut og vi har ungene an hver uke??

[løvinne71]

Skal være enig at vi ikke har snakket sammen om de riktige par tingene det siste halve året.

De to barne våre har krevd veldig mye av oss den siste tiden og begge to har med vært mentalt slitne av dette.

Det kan virke som hun ønsker et liv med mer fart og spenning og tid for seg selv.

Her hjemme er det alt annet en det.

Mest mas og tjas....

Men livet blir kanskje bedre for noen når hun nå skal flytte ut og vi har ungene an hver uke??

"De to barne våre har krevd veldig mye av oss den siste tiden og begge to har med vært mentalt slitne av dette.

Det kan virke som hun ønsker et liv med mer fart og spenning og tid for seg selv."

Dette er nok ganske typisk for mange slitne småbarnsforeldre!

Det å ha tid til "seg og sitt" blir en etterlengtet "luksus" når barn og forpliktelser sluker det meste av tiden. Så mange opplever nok en liten "livskrise" når de merker at friheten begrenses, og pliktene overtar, og man ikke lenger klarer å pleie kjæreste-forholdet like lett som før..

Ektefellen/samboeren assossieres etterhvert bare med hverdag, mas og forpliktelser, og man begynner å lengte etter spenningen ved andre menn/kvinner, og friheten man hadde før man ble "bundet" av barn og hjem.

Statistikkene beviser jo også dette, ved at de fleste samlivsbrudd skjer blant par som befinner seg i småbarns fasen.

Jeg vet ikke om det er noe du kan gjøre med dette. Men hvis du virkelig ikke ønsker et brudd, og tror at forholdet kan reddes, så bør du formidle dette tydelig til henne så hun vet hvor hun har deg.

Hvis dere skulle bestemme dere for å fortsette, tror jeg det er viktig å snakke ordentlig ut om hva man savner/trenger og legge en "plan" for hvordan man kan oppnå dette best mulig.

Det er viktig å gi hverandre fritid og anledning til å gjøre "egne ting" innimellom pliktene, og man bør også prøve å skaffe litt barnefri innimellom så man kan dyrke forholdet som et par.

Ønsker deg ihvertfall lykke til!

[Gjest Usikker!!]

"De to barne våre har krevd veldig mye av oss den siste tiden og begge to har med vært mentalt slitne av dette.

Det kan virke som hun ønsker et liv med mer fart og spenning og tid for seg selv."

Dette er nok ganske typisk for mange slitne småbarnsforeldre!

Det å ha tid til "seg og sitt" blir en etterlengtet "luksus" når barn og forpliktelser sluker det meste av tiden. Så mange opplever nok en liten "livskrise" når de merker at friheten begrenses, og pliktene overtar, og man ikke lenger klarer å pleie kjæreste-forholdet like lett som før..

Ektefellen/samboeren assossieres etterhvert bare med hverdag, mas og forpliktelser, og man begynner å lengte etter spenningen ved andre menn/kvinner, og friheten man hadde før man ble "bundet" av barn og hjem.

Statistikkene beviser jo også dette, ved at de fleste samlivsbrudd skjer blant par som befinner seg i småbarns fasen.

Jeg vet ikke om det er noe du kan gjøre med dette. Men hvis du virkelig ikke ønsker et brudd, og tror at forholdet kan reddes, så bør du formidle dette tydelig til henne så hun vet hvor hun har deg.

Hvis dere skulle bestemme dere for å fortsette, tror jeg det er viktig å snakke ordentlig ut om hva man savner/trenger og legge en "plan" for hvordan man kan oppnå dette best mulig.

Det er viktig å gi hverandre fritid og anledning til å gjøre "egne ting" innimellom pliktene, og man bør også prøve å skaffe litt barnefri innimellom så man kan dyrke forholdet som et par.

Ønsker deg ihvertfall lykke til!

Takk for fine svar.

Det blir nok ikke noe forsøk på å prøve å få skute på rett kjøl, det er hun veldig bestemt på.

Men det viktigste nå er vell å beholde roen så bruddet går så greit som mulig for oss to og barna.

Takk nok en gang.