Foreldre som hater kjæresten min

[Gjest mortica]

Tidligere var mitt forhold til foreldrene min ganske godt og nært, med mye besøk, felles middager, turer og ferier. Nå har jeg fått et stort problem med dem etter at jeg fikk ny kjæreste. Jeg var tidligere sammen med en mann i ca. 10 år og vi har et barn sammen. Forholdet vårt var imidlertid ikke helt slik det skulle være (for min del) og for litt over 1 år siden traff jeg en annen og kjempeforelska. Det endte med at jeg gikk fra min tidligere kjæreste og flyttet sammen med han nye. Foreldrene mine ble enormt skuffet, da de trodde at vi skulle bli en lykkelig familie, og forholdet mitt til foreldrene mine ble fjernt og dårlig. Jeg har vært sammen med min nye kjæreste nå i over ett år, og i løpet av denne tiden har foreldrene mine bare truffet han noen få ganger, bla hadde vi en ferie sammen. De liker han ikke i det hele tatt, de er negative og skeptiske og synes tydeligvis han er en dårlig mann på alle måter. Min far har størst problemer med han, og sier at han provoserer han så mye at han vet ikke om han klarer å kontrollere seg hvis de er i samme rom. Resultatet er at foreldrene mine nekter å komme hjem til oss når kjæresten min er der (som han jo stort sett er). Jeg kan forstå at de ikke synes han er like "bra" som han forrige, men jeg skjønner ikke hvordan de kan mislike han så sterkt når de vet at det er han jeg er glad i og vil bo sammen med. Deres holdninger overfor han går ut over meg og han ved at han føler de er urimelige, han føler seg avvist og blir igjen sur/lei for det. Og selvsagt blir jeg sur og lei ved at de alltid er negative når det gjelder han og "unngår oss" og ikke kan akseptere han som min kjæreste. De vil allikevel at jeg skal komme til dem slik at de kan få treffe barnebarnet sitt. Nylig hadde jeg og min nye kjæreste problemer og det holdt på å bli slutt. Han var da hos en kamerat noen dager. Da var jo selvfølelig mine foreldre der for meg med en gang. De var godt humør, trøstet og støttet meg (selv om de hintet til at jeg burde kaste han ut), de kom innom og hjalp til med noe i huset mitt og snakket om alt mulig de mente jeg burde gjøre i huset og bli med dem på ferie osv. Men så ordnet det seg for meg og kjæresten, vi bestemte oss for å prøve videre. Da ble foreldrene mine kjempe sure/skuffet og har igjen inntatt en avvisende og tåpelig holdning over for meg. Jeg vet ikkje hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal forholde meg til dem. For jeg har en datter som elsker å være med dem, så jeg må liksom ha kontakt. Jeg har prøvd å snakke med dem om det tidligere, men det nytter ikke. Jeg er frustrert og føler meg psykisk sliten pga. det anstrengte forholdet jeg har med dem, og synes det er de som oppfører seg tåpelig og urimelig og så er det meg det går ut over. Men jeg kan ikke velge bort min nye kjæreste og mine følelser for han bare for å gjøre dem glade og fornøyde.... mvh Fru strert

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som jeg skrev nettopp i et annet innlegg: Følelser er ikke underlagt viljens kontroll. Om dine foreldre så sterkt misliker han, så gjør de det. Hvordan de oppfører seg, er en annen sak.

Jeg har en klar følelse av at det er noe du skjuler i ditt innlegg. En forklaring som kan hjelpe oss til å forstå hvorfor dine foreldre misliker han så sterkt.

Er han i jobb, har han ordnet økonomi, holder han seg på rett side av loven, er han uten rusproblener?

[Gjest Mortica]

Som jeg skrev nettopp i et annet innlegg: Følelser er ikke underlagt viljens kontroll. Om dine foreldre så sterkt misliker han, så gjør de det. Hvordan de oppfører seg, er en annen sak.

Jeg har en klar følelse av at det er noe du skjuler i ditt innlegg. En forklaring som kan hjelpe oss til å forstå hvorfor dine foreldre misliker han så sterkt.

Er han i jobb, har han ordnet økonomi, holder han seg på rett side av loven, er han uten rusproblener?

Takk for svar! Vel, du har kanskje rett i at jeg ikke har fortalt alt. Min nye kjæreste har jobb, men nok ikke en "god nok" jobb for foreldrene mine (han jobber i barnehage og som bartender). Han holder seg på rett tide av loven og har ikke rusproblemer, men har hatt noe økonomiske problemer (tvangssalg av huset pga. gjeld) og sliter han med å få samvær med sønnen fra et annet forhold (fordi eksen nekter han det). Så jeg kan forstå at foreldrene mine er skeptiske, og det burde kanskje jeg også være. Men jeg kjenner han og vet at han er god i hjertet sitt og vi er glade i hverandre. Jeg har selv orden på min økonomi og så lenge jeg opplever at forholdet fungerer for meg, så synes jeg det er veldig belastende og trist at foreldrene mine skal være så veldig dømmende og sneversynte.

[Gjest Unn72]

Hørtes ut som en svært vanskelig situasjon. Jeg har selv opplevd ar foreldrene mine har vært sterkt i mot valg jeg har tatt i livet. Min erfaring er at de til syvende sist alltid godta det og støtte deg så langt de kan, men at de av og til trenger litt tid på å fordøye situasjonen.

Har de vært like mye imot forholdet fra starten eller er det noen spesielle episoder som har utløst konflikten mellom din kjæreste og dine foreldre? Har foreldrene dine pleid å få det som de vil i livet ditt tidligere? Kanskje de er litt bortskjemte på at du tar valg de kan godta og at det er derfor de er så stae nå.

De håper nok på å få viljen sin ved å oppføre seg slik mot ham/dere som de gjør nå, men etterhvert når de har skjønt at du ikke har tenkt å forlate ham, vil de vel kanskje gi seg etterhvert og prøve å samarbeide for at familielivet skal kunne fungere for alle parter.

[Gjest Good luck]

Takk for svar! Vel, du har kanskje rett i at jeg ikke har fortalt alt. Min nye kjæreste har jobb, men nok ikke en "god nok" jobb for foreldrene mine (han jobber i barnehage og som bartender). Han holder seg på rett tide av loven og har ikke rusproblemer, men har hatt noe økonomiske problemer (tvangssalg av huset pga. gjeld) og sliter han med å få samvær med sønnen fra et annet forhold (fordi eksen nekter han det). Så jeg kan forstå at foreldrene mine er skeptiske, og det burde kanskje jeg også være. Men jeg kjenner han og vet at han er god i hjertet sitt og vi er glade i hverandre. Jeg har selv orden på min økonomi og så lenge jeg opplever at forholdet fungerer for meg, så synes jeg det er veldig belastende og trist at foreldrene mine skal være så veldig dømmende og sneversynte.

Denne situasjonen kan jeg kjenne igjen og kan tildels forstå dine foreldre.

Jeg er en godt voksen datter, med foreldre som har sterke meninger ift valg av partner og som kan ha litt vanskeligheter med å akseptere nykommere.

Men her er jeg klart på dine foreldres side.

Du har gått ut av et tilsynelatende godt forhold (utad), og stupt rett inn i et nytt. Det i seg selv kan være vanskelig å forholde seg til, spesielt om dine foreldre hadde en god relasjon til din ekspartner.

Så har du da rotet deg bort i en som kan fremstå som noe ustabil, utfra det du forteller. Han virker heller ikke til å ha evnen til å løse problemer og har nul kontroll over økonomien sin og i tillegg får han ikke se barna sine. Skyldes dette hans eks alene, eller er det momenter du ikke kjenner til her?

Dere har etablert dere rimelig raskt og dine foreldre ser nok at han er en potensiell trussel for å kunne dra deg ned i søla. Og helt ærlig, her ville jeg også vært meget skeptisk.

Jeg tror de føler dette så sterkt at de ikke klarer å akseptere han som et gode i livet ditt. Og kanskje har de rett også. Jeg tror dette kun kan endres ved at han viser stabilitet over tid og evne til å rydde opp i problemene.

Mulig er du også blendet av følelser for denne mannen, slik at du ikke evner å se konsekvensene dette vil ha for deg på sikt.

Er ellers tilhenger av at foreldre skal la sine barn ta frie valg, men av egen erfaring så har mine foreldre rett når de uttrykker sterke meninger som av den typen du her beskriver. De har et naturlig behov for å beskytte deg, men de formidler det kanskje på feil måte.

Denne situasjonen vil tære på deres forhold, og din ljojalitet vil settes på prøve. Har selv vært der, og jeg valgte familien til slutt og er glad for det.

Min søster var nylig i samme situasjon for litt tid tilbake. Mine foreldre har etterhvert akseptert hennes nye partner nå som han har vist seg å være en bra mann. Skepsisen er borte og han er blitt tatt inn varmen. Det skal sies at han opptrådte med respekt og forståelse overfor svigerforeldrene og har vilje til å vise seg verdig. Dvs opptrå rydddig og sørget for å være en ressurt og ikke en byrde for sin partner. (han er fra utlandet og kom her uten jobb)

Men lykke til