Tanker i forhold? Vanlig med irritasjon, tvil..

[Gjest hjerterimerpåsmerte]

tidlig i et forhold......?

Jeg fikk meg endelig (!) en kjæreste for noen få måneder siden. Etter bare korte forhold som hovedsakelig (fra gutten sin side) dreide seg om sex og moro, fant jeg en gutt som ville ta vare på meg, og ha bare meg. Og jeg ville ha bare han selfølgelig. Og vi vil fortsatt. Men til tider sliter jeg i forholdet, da får jeg skyldfølelse for at jeg gjør det, det er så dumt.

Men jeg har nok ikke verdens beste selvfølelse, den går i alle fall opp og ned, og akkuratt nå er den langt nede. Da begynner tankene å surre. Hvorfor kan han ikke ta på seg noen finere klær? Hvorfor klipper han ikke neglene ofte og går til tannlegen? Jeg pusher litt på med disse ting, for jeg synes han noen ganger forsømmer seg selv litt. Han har det også med å utsette rydding, og roter noe grusomt, derfor er vi mest hos meg (noe som er fint nok, men jeg synes det er ille at han ikke bare kan ta seg sammen!).

Vi går ellers bra sammen, like på noen punkter, ulike på andre. Dette har vi snakket om, måtene vi er ulike på, og jeg har vel lært å ikke la meg provosere av hans sterke meninger som strider imot mine.

I tillegg har han bipolar lidelse. Har sett han i depresjon, hvor han fungerer ok. Vi så hverandre, han snakket ikke så mye om sykdommen så jeg følte ikke at jeg måtte "ta vare på han" og være psykolog.

Det er vel egentlig to aspekter jeg sliter med her.... - redd for hva andre tenker om han/oss (på grunn av at han ikke bryr seg særlig om utseende og har noen sterke karaktertrekk). - og i hvilken grad vi kan fungere sammen. Han er et rotehode, og jeg er ganske ryddig blitt. Jeg har dårlig selvfølelse og det har han også.

Men han får meg til å føle meg så bra også. Han er omsorgsfull, og tross noen barnlige sider (som kanskje bare er bra), så er han også ganske moden i tankegangen (rolig, går ikke mye ut i byen. Vi er like der).

Han forguder meg. Og jeg elsker ham. Det føles feil å ha alle disse tankene. Jeg har aldri vært i et forhold før til tross for mine 26 år. Har inntrykk av at noen forhold bare er "fryd og gammen", og at de vil være sammen hele tiden. Vi trenger en del tid for oss selv begge to, og er slettes ikke enige om alt. Vi krangler nesten aldri, men jeg kan godt bli litt irritert på han av og til. Deretter får jeg bare så dårlig samvittighet.

Vet ikke om det bare er meg (at jeg ville bli irritert på hvem enn nå det var), eller om det er han.

Dette ble langt og litt målløst. Måtte bare få ting ut. Er glad for synspunkt.

[EnolaGay]

Du snakker om ham som om han er prosjektet ditt og ikke kjæresten din.

Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.

Jeg har liten tro på dette forholdet slik du beskriver det.

[Gjest Elextra]

Du snakker om ham som om han er prosjektet ditt og ikke kjæresten din.

Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.

Jeg har liten tro på dette forholdet slik du beskriver det.

''Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.''

Hvilken planet lever du på? Har du noensinne vært i et lengre forhold?

Selvfølgelig ser man litt mer når man etter noen måneder får av seg de rosa brillene.

[Gjest hjerterimerpåsmerte]

Du snakker om ham som om han er prosjektet ditt og ikke kjæresten din.

Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.

Jeg har liten tro på dette forholdet slik du beskriver det.

Jeg ser hele personen, det er jo derfor jeg er sammen med ham. Visst jeg kun så negler og klær, så ville jeg ikke satset på ham in the first place....

Det gjør meg bare usikker, jeg tenker på hva andre synes...det er min svakhet....jeg trodde jeg var kommet over det (hadde tvil i begynnelsen av forholdet) men så kom det bare tilbake i en eller annen forbindelse.

Jeg elsker ham jo som han er. Og vil ha han som han er, likevel sier en liten del av meg noen ganger at jeg skal være forsiktig.....hva nå visst hans "mindre gode sider" kan gjøre ting vanskelig...og vi begge vil såre hverandre..

[Gjest hjerterimerpåsmerte]

''Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.''

Hvilken planet lever du på? Har du noensinne vært i et lengre forhold?

Selvfølgelig ser man litt mer når man etter noen måneder får av seg de rosa brillene.

takk Elextra.

[Lillemus]

Du snakker om ham som om han er prosjektet ditt og ikke kjæresten din.

Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.

Jeg har liten tro på dette forholdet slik du beskriver det.

''Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.''

Selvfølgelig gjør man det. Samme hvor høyt man elsker partneren sin vil man jo at vedkommende skal gå rent kledd og ikke gå med sørgerender under neglene og ustelt og uklippet hår - de aller, aller fleste vil jo ha en velstelt partner.

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Det er nok ikke bare deg. De aller fleste vil prøve å gjøre seg så "bra" som mulig for en ny kjæreste. Men litt etter litt siger gamle uvaner tilbake, eller blir synlige for kjæresten når de forelska brillene faller.

Det er ikke bare enkelt i en ny relasjon! Ting kommer frem! Men en må likevel kunne ha sine grenser for hva en godtar eller ikke. Så er det opp til kjæresten å vurdere om h*n vil endre seg/denne egenskapen for å tilpasse seg deg. Noen ting (som hygiene) kan være sykdomsrelatert (bryr seg mindre om utseende og hygiene v depresjon). Men som regel er det til syvende og sist greit at noen sier fra og man får et spark bak..

Så mitt råd er: si ifra på en tydelig men grei måte, uten å såre. Er han nærtagende så vil han kanskje bli såret uansett, men det får bare stå sin prøve.

Jeg har sett på forhold som har gått til grunne pga at hun ikke sa fra om hygienen til kjæresten. Hun trakk seg bare vekk, og regnet med at han "måtte da forstå at det var frastøtende". Og dette tilfellet VAR virkelig ille når det gjelder hygienen... Pusset ikke tenner (lot de råtne), vasket ikke hender på mange dager (jobbet ute og ble skitten, så en såg jo at de ikke var vasket) mm... Klart at jenta trakk seg vekk. Når det kom til "den store konfrontasjonen" - der hun endelig sa hva problemet var - så fikk han SJOKK, han trodde ikke det var "SÅ ILLE" - han hadde sett seg blind på situasjonen, og hun hadde ikke sagt tydelig nok fra. Kanskje et ekstremt eksempel, men... jeg bruker det ofte som målestokk selv i eget forhold. Vil være tydelig på hvordan jeg vil ha det!

Så jeg sier fra. Jeg legger jo merke til når han ikke har pusset tenner, skiftet sokker eller dusjet på en stund? Vet at han er deprimert i perioder og at dette spiller en rolle, men jeg ser også (selv om han umiddelbart blir veldig sur og provosert over at jeg "maser") at han egentlig setter pris på at jeg sier fra.

[Gjest hjerterimerpåsmerte]

Det er nok ikke bare deg. De aller fleste vil prøve å gjøre seg så "bra" som mulig for en ny kjæreste. Men litt etter litt siger gamle uvaner tilbake, eller blir synlige for kjæresten når de forelska brillene faller.

Det er ikke bare enkelt i en ny relasjon! Ting kommer frem! Men en må likevel kunne ha sine grenser for hva en godtar eller ikke. Så er det opp til kjæresten å vurdere om h*n vil endre seg/denne egenskapen for å tilpasse seg deg. Noen ting (som hygiene) kan være sykdomsrelatert (bryr seg mindre om utseende og hygiene v depresjon). Men som regel er det til syvende og sist greit at noen sier fra og man får et spark bak..

Så mitt råd er: si ifra på en tydelig men grei måte, uten å såre. Er han nærtagende så vil han kanskje bli såret uansett, men det får bare stå sin prøve.

Jeg har sett på forhold som har gått til grunne pga at hun ikke sa fra om hygienen til kjæresten. Hun trakk seg bare vekk, og regnet med at han "måtte da forstå at det var frastøtende". Og dette tilfellet VAR virkelig ille når det gjelder hygienen... Pusset ikke tenner (lot de råtne), vasket ikke hender på mange dager (jobbet ute og ble skitten, så en såg jo at de ikke var vasket) mm... Klart at jenta trakk seg vekk. Når det kom til "den store konfrontasjonen" - der hun endelig sa hva problemet var - så fikk han SJOKK, han trodde ikke det var "SÅ ILLE" - han hadde sett seg blind på situasjonen, og hun hadde ikke sagt tydelig nok fra. Kanskje et ekstremt eksempel, men... jeg bruker det ofte som målestokk selv i eget forhold. Vil være tydelig på hvordan jeg vil ha det!

Så jeg sier fra. Jeg legger jo merke til når han ikke har pusset tenner, skiftet sokker eller dusjet på en stund? Vet at han er deprimert i perioder og at dette spiller en rolle, men jeg ser også (selv om han umiddelbart blir veldig sur og provosert over at jeg "maser") at han egentlig setter pris på at jeg sier fra.

Takk for svar:)

Hygienen er heldigvis ikke så ille som du skriver i det eksempelet, han dusjer jo hver dag, men det er mest "vedlikehold" jeg tenker på. Er bekymret for tennene da, og har sagt til han at han må komme seg til tannlegen. Han pusser dem to ganger hver dag, men ikke vært til tannlegen på flere år!

Jeg vil jo ikke bli mora hans heller, men jeg er enig med deg...jeg bør si ting på en fin måte...

[EnolaGay]

''Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.''

Selvfølgelig gjør man det. Samme hvor høyt man elsker partneren sin vil man jo at vedkommende skal gå rent kledd og ikke gå med sørgerender under neglene og ustelt og uklippet hår - de aller, aller fleste vil jo ha en velstelt partner.

Men når det blir et hang up og påvirker følelsene forøvrig, så har man det bedre med en partner som tilfredsstiller kravene uten at man må si/be om/ønske det. Har dårlig erfaring med å forsøke å "oppdra" folk, det være seg vaner eller utseende.

Damen sier at hun er flau for ham ovenfor andre. Jeg har og en mann som ikke ser helt A4 ut, og som snuser så man kunne ha lyst å helle lut i kjeften på ham! Og i begynnelsen av forholdet vårt hendte det at det stakk slik trådstarter her sier. Men det gikk fort over for han er som han er. Og jeg oppdaget plutselig at jeg syntes synd i de som ikke greier å se den fine mannen jeg ser.

[EnolaGay]

''Når man elsker noen/er forelsket, så ser man ikke negler og klær.''

Hvilken planet lever du på? Har du noensinne vært i et lengre forhold?

Selvfølgelig ser man litt mer når man etter noen måneder får av seg de rosa brillene.

Gift i mange år ja.

[Gjest Elextra]

Gift i mange år ja.

Da er du enten gift med idealmannen eller du har skylapper .

Fra spøk til alvor: Jeg ser ikke noe galt i å legge merke til partnerens minussider selv om man elsker/er forelsket. Jeg synes tvert i mot det er litt pussig _ikke_ å legge merke til dem; det er ikke dermed sagt man elsker sin kjære noe mindre.

[EnolaGay]

Da er du enten gift med idealmannen eller du har skylapper .

Fra spøk til alvor: Jeg ser ikke noe galt i å legge merke til partnerens minussider selv om man elsker/er forelsket. Jeg synes tvert i mot det er litt pussig _ikke_ å legge merke til dem; det er ikke dermed sagt man elsker sin kjære noe mindre.

Nei enig med deg i det. Men her tolket jeg nå engang hovedinnlegget slik. Forøvrig er min andre (merk deg; ikke BEDRE) halvdel idealmannen for meg personlig. SELV om han godt kunne vært både slik og sånn her og der. Men jeg bare vet at det ikke ville forandret noe uansett, så da får han lov å være som han er. Han må jo holde ut med meg og stakkaren.

*S*