Å bli samboere - HJELP!!

[Gjest Gjør vi det vanskeligere enn det er?]

Kjæresten og jeg eier hvert vårt hus.

Begge har barn fra tidligere. Vi skal ikke ha felles barn.

Begge husene våre mangler soverom til å dekke alle.

Begge husene trenger oppussing.

Vi lurer på å flytte sammen. Han vil beholde sitt hus for utleie.

Vi har tenkt å bo hos meg, da dette pr i dag er størst.

Jeg må oppgradere bad og kjøkken, samt dele av rom og bygge på for å få plass til alle.

Han vil ikke ha noe eierskap i mitt hus.

Hvordan er det vanlig å dele utgifter?

Skal jeg måtte betale for utbygging alene?

Hvem skal betale hva av faste utgifter som strøm, forsikringer, mat, komm.avgifter etc? Jeg betaler huslånet selv.

Hva gjør dere som ev er i lignende situasjoner?

[Gjest selg begge og kjøp nytt]

Kanskje ikke svaret du ber om, men jeg ville _absolutt_ anbefale å selge begge husene og kjøpe et hus sammen (hvis dere ikke har lik økonomi, behøver dere ikke å eie akkurat 50/50, kanskje 40/60 er ok), og så starter dere på nytt. Det er så vanskelig å beregne hvor mye av penger og ikke minst arbeidsinnsats som brukes til å høyne verdien av de boligene dere har nå. Erfaringsmessig vil man gjøre mest med huset man bor i, et utleiehus over tid vil lett ha større slitasje og få dårligere salgsverdi om noen år.

Men ikke minst psykisk, det blir like mye ditt hus og hans hus og han'barns hus og dine barns hus. Ingen behøver å flytte inn hos noen og tilpasse seg det som allerede har skjedd i dette huset, mht romfordeling og venner i nabohuset osv osv

[Gjest Kan være knepige saker]

Er i et samboerskap selv, hvor vi ikke har fått ting til å fungere tilfredsstillende.

Jeg tror jeg ville råde de fleste til å få noe sammen, som de kunne dele utgifter og glede på omtrent 50/50

Så selge det en sitter på alene, og spare de pengene på konto. Alternativt leie ut det man eier selv.

Mange som klarer å dele opp korrekt og få ting til å fungere i en sitt hus, men det er jammen mange som ikke får det til å fungere også, fordi den ene føler den betaler mer i forhold til den andre osv

Du kan jo tenke deg selv hvis han ikke skal ha noe eierskap i ditt hus, da må jo du ta opp lån og bygge på for å huse dere alle. Samtidig er det ikke mer enn rett og riktig at du betaler lån og renter på lån, forsikring på huset og det som kan kalles ditt vedr. huset fordi du alene får verdistigningen

Utover det bør dere dele matugifter, strøm, telefon etc som er utgifter som stiger i takt med økning av folk i boligen

Antagelig så vil du få en del strammere øknomi pga påbygging etc, mens han får bedre råd pga leieinntekter og mer enn halverte boutgifter

[Mandolaika]

Jeg ville kjøpt noe nytt sammen, slik at dere begge oppgir det dere har og starter på nytt. Om han velger å fortsatt eie og leie ut sitt hus, så kan han jo gjøre det. Det kan jo du også gjøre hvis du vil.

[Mandolaika]

Kanskje ikke svaret du ber om, men jeg ville _absolutt_ anbefale å selge begge husene og kjøpe et hus sammen (hvis dere ikke har lik økonomi, behøver dere ikke å eie akkurat 50/50, kanskje 40/60 er ok), og så starter dere på nytt. Det er så vanskelig å beregne hvor mye av penger og ikke minst arbeidsinnsats som brukes til å høyne verdien av de boligene dere har nå. Erfaringsmessig vil man gjøre mest med huset man bor i, et utleiehus over tid vil lett ha større slitasje og få dårligere salgsverdi om noen år.

Men ikke minst psykisk, det blir like mye ditt hus og hans hus og han'barns hus og dine barns hus. Ingen behøver å flytte inn hos noen og tilpasse seg det som allerede har skjedd i dette huset, mht romfordeling og venner i nabohuset osv osv

Signerer denne.

[Gjest Gjør vi det vanskeligere enn det er?]

Kanskje ikke svaret du ber om, men jeg ville _absolutt_ anbefale å selge begge husene og kjøpe et hus sammen (hvis dere ikke har lik økonomi, behøver dere ikke å eie akkurat 50/50, kanskje 40/60 er ok), og så starter dere på nytt. Det er så vanskelig å beregne hvor mye av penger og ikke minst arbeidsinnsats som brukes til å høyne verdien av de boligene dere har nå. Erfaringsmessig vil man gjøre mest med huset man bor i, et utleiehus over tid vil lett ha større slitasje og få dårligere salgsverdi om noen år.

Men ikke minst psykisk, det blir like mye ditt hus og hans hus og han'barns hus og dine barns hus. Ingen behøver å flytte inn hos noen og tilpasse seg det som allerede har skjedd i dette huset, mht romfordeling og venner i nabohuset osv osv

Vi har vært inne på tanken, men det skremmer meg å skulle selge huset mitt.. Jeg har aldri eid noe før jeg kjøpte det.... I en alder av 40 er det skremmende å kanskje skulle bli stående på "bar bakke" igjen.. om det skulle gå galt..

Kanskje jeg ikke er klar for å flytte sammen, så lenge jeg har slike tanker?

Vanskelig er det i alle fall...

[Mandolaika]

Vi har vært inne på tanken, men det skremmer meg å skulle selge huset mitt.. Jeg har aldri eid noe før jeg kjøpte det.... I en alder av 40 er det skremmende å kanskje skulle bli stående på "bar bakke" igjen.. om det skulle gå galt..

Kanskje jeg ikke er klar for å flytte sammen, så lenge jeg har slike tanker?

Vanskelig er det i alle fall...

Hva om du leier det ut f.eks. det 1. året dere bor sammen i "nytt" hus?

[Atene]

Jeg synes dere burde dele alle løpende utgifter som strøm, vann, telefon og sånt. Istedenfor at han betaler husleie i tillegg, kan dere dele leieinntekten fra hans hus.

Utbyggingen er verre. Det som gir verdiøkning bør vel du betale, men så var det å definere hva det er, da... muligens er det ikke så galt å dele på dette, for det som ikke gir verdiøkning er jo kun forårsaket av ham.

[Speak]

Dette er vanskelig.

Da jeg flyttet sammen med mannen min, så hadde han hus + barn. Jeg hadde ikke.

Vi tok en fullstendig oppsummering av hva vi hadde. Fant en sum som var forskjellen mellom våre eiendeler. Denne skrev vi opp. Etter det er alt felles.

Vet ikke om det kan la seg gjennomføre hos dere?

Hvor mye eier han. Dvs. hus, bil, bankinnskudd osv. - gjeld. Det samme med deg. Forskjellen skriver dere i en samboeravtale.

Dere kan også skrive at ved et brudd så ha du førsterett på å beholde ditt hus, og han føresterett på sitt hus. Da spiller det ingen rolle hvem som betaler hva, og hvem som gjør hva i husene. Det blir da også enkelt om dere om noen år velger å selge hans hus. (Vær oppmerksom på at det er skattefritt å selge det nå dersom det er gevist på det, men da det blir skattepliktig etter en tid)

[Gjest Gjør vi det vanskeligere enn det er?]

Hva om du leier det ut f.eks. det 1. året dere bor sammen i "nytt" hus?

Har vært inne på tanken, men får man virkelig lån til nytt hus når man allerede har huslån?

[Gjest selg begge og kjøp nytt]

Vi har vært inne på tanken, men det skremmer meg å skulle selge huset mitt.. Jeg har aldri eid noe før jeg kjøpte det.... I en alder av 40 er det skremmende å kanskje skulle bli stående på "bar bakke" igjen.. om det skulle gå galt..

Kanskje jeg ikke er klar for å flytte sammen, så lenge jeg har slike tanker?

Vanskelig er det i alle fall...

Det er umulig for noen andre enn deg å svare på..

Men de følelsene du lufter her, med at du kanskje ikke er helt klar, er veldig viktige å føle ordentlig på, og snakke sammen om. Det er mange kjærestepar som burde vært "særboere" med hver sine barnekull mye lenger enn de er, det å flytte to familier sammen bør være et felles prosjekt, og hvis alle gir og får det samme, så har det mye større sjanse til å lykkes.

Du skal på ingen måte stå på bar bakke hvis det det oppstår et nytt samlivsbrudd, dere skal investere i et nytt hus som gjør at ingen av dere skal tape økonomisk på det.

Det høres litt ut som om dere åpner for en retrettmulighet ved at han ikke selger sitt hus, men leier det ut? Har dere snakket ordentlig om dette? Hvis dere kjøper et nytt hus sammen har dere også mulighet til å leie ut begge, avhengig av hvor mye lån dere har på husene deres i dag, hvor dyrt et nytt stort hus er, og hvor godt utleiemarkedet er der dere bor.

Jeg ville uansett snakket ordentlig med banken om dette før dere tar noen avgjørelser mht hva dere _tror_ dere kan få i lån osv. Banken tar jo hensyn til leieinntektene dere har på de to eksisterende boligene når de vurderer hvor mye lån de tror dere tåler totalt.

[Gjest høstløv]

Det er umulig for noen andre enn deg å svare på..

Men de følelsene du lufter her, med at du kanskje ikke er helt klar, er veldig viktige å føle ordentlig på, og snakke sammen om. Det er mange kjærestepar som burde vært "særboere" med hver sine barnekull mye lenger enn de er, det å flytte to familier sammen bør være et felles prosjekt, og hvis alle gir og får det samme, så har det mye større sjanse til å lykkes.

Du skal på ingen måte stå på bar bakke hvis det det oppstår et nytt samlivsbrudd, dere skal investere i et nytt hus som gjør at ingen av dere skal tape økonomisk på det.

Det høres litt ut som om dere åpner for en retrettmulighet ved at han ikke selger sitt hus, men leier det ut? Har dere snakket ordentlig om dette? Hvis dere kjøper et nytt hus sammen har dere også mulighet til å leie ut begge, avhengig av hvor mye lån dere har på husene deres i dag, hvor dyrt et nytt stort hus er, og hvor godt utleiemarkedet er der dere bor.

Jeg ville uansett snakket ordentlig med banken om dette før dere tar noen avgjørelser mht hva dere _tror_ dere kan få i lån osv. Banken tar jo hensyn til leieinntektene dere har på de to eksisterende boligene når de vurderer hvor mye lån de tror dere tåler totalt.

Det koster fort mellom 50.000 og 80.000 kroner å selge et hus, og skal de selge to hus og kjøpe et nytt, så kommer avgift til staten på det nye huset på toppen av alle de andre omkostningene.

Dette bør tas med i beregningene.

[Gjest selg begge]

Det koster fort mellom 50.000 og 80.000 kroner å selge et hus, og skal de selge to hus og kjøpe et nytt, så kommer avgift til staten på det nye huset på toppen av alle de andre omkostningene.

Dette bør tas med i beregningene.

Helt klart, og det er derfor de bør ha et møte med banken for å avklare det praktiske / økonomiske. Ikke minst når det gjelder utgiftene ved å selge, vs skattefordelstap ved å først leie ut og så evt selge flere år etterpå. Og mht hvor mye lån de kan ha totalt.

Men et påbygningsprosjekt som de ser for seg for å kunne flytte sammen i hennes hus, blir ofte mye dyrere enn planlagt det også.

Og hvis et felles nytt hus øker sjansen for at alle føler at dette er sitt hjem, og minsker sjansen for at det blir uoverenstemmelser mht hvor mye man har investert i oppussing og vedliehold av fells hjem ifht boligen som leies ut, og jevnlig uklarheter om hva som er huseiers utgift og hva som er felles utgift, så kan det være verdt en del det også. (verdi som ikke alltid kan måles i penger)

[Gjest Kayia]

Har vært inne på tanken, men får man virkelig lån til nytt hus når man allerede har huslån?

Ja så lenge du kan vise til at du ikke får utgifter på utleieforholdet så er det bare en fordel overfor banken at du eier noe (mer for dem å ta pant i;).

Jeg skjønner forøvrig godt og syns det er fornuftig av deg å sikre at du ikke står på bar bakke dersom kjæresten din og du skulle bryte jeg. Jeg har en venninne i samme situasjon, og hun sier at hun aldri mer skal komme i en situasjon der det ikke er hun selv som velger tidspunkt eller adresse ved flytting av henne og ungene slik det var den gang hun og eksen brøt...

[løvinne71]

Har vært inne på tanken, men får man virkelig lån til nytt hus når man allerede har huslån?

"Har vært inne på tanken, men får man virkelig lån til nytt hus når man allerede har huslån?"

Det kommer an på to ting: Om du har sikkerhet for lånet i form av tilsvarende eller høyere verdier, og om du har betalingsevne til å betale de månedlige avdrag på lånet.

Hvis verdien på huset du allerede eier, er høyere enn gjelden din, så ser banken på dette mellomlegget som din formue / egenkapital. Dette er med på å stille sikkerhet for lånet du evt søker til et nytt hus (+ at det selvsagt er verdi i huset/husene i seg selv.)

Banken vil derfor ikke se dette som noen stor risiko, siden du har verdier å selge hvis du ikke kan betjene gjelden.

Dette med betalingsevne vil jo også være en faktor banken ser på. Men betalingsevnen din vil jo også øke når du får leie inntekter fra det første huset ditt.

M.a.o er det slett ikke umulig å få lån under slike betingelser.

Men du vil selvsagt bli sittende med mye bundet kapital som du kanskje ville hatt mere bruk for å investere i en ny bolig..

For å svare på spørsmålene dine forøvrig, så synes heller ikke jeg at det virker så gunstig at han flytter inn til deg uten å kjøpe seg inn.

Da blir jo du sittende alene med vedlikeholdsutgifter/lån til huset dere begge bor i. Mens han på sin side bedrer sin økonomi ved å få leie-inntekter av sitt hus.

Hvis dere velger denne løsningen, synes jeg han burde betale en husleie til deg i tillegg til at dere selvsagt deler forbruksutgifter som strøm, mat, kommunale utgifter etc.

Men som flere andre også svarer, så er det sjelden en god løsning i lengden at den ene eier / har større rettigheter enn den andre i en bolig man deler.

Det blir lett en kilde til konflikter hvis den ene enten ikke ønsker, eller ikke har samme "rett" til å engasjere seg i avgjørelser som gjelder investeringer, utbedringer, vedlikehold etc.

Det kan også bli vanskelig for beboerne (særlig barna) å føle at noen har mere tilhørighet til hjemmet enn de har selv.

Det er heller ikke bare lett å skulle "gi plass" til "intrengere" i et hjem hvor man allerede har sine områder og rutiner.

For at en slik ordning skal fungere i lengre tid, så tror jeg det krever ganske mye planlegging og avtaler om rutiner, både rundt det praktiske og økonomiske.

[Gjest Elextra]

Dette høres uhyre komplisert ut. Ville det ikke være bedre å selge husene dere har og kjøpe noe sammen? Da vil det økonomiske bli mye enklere og dere får en mer hensiktsmessig bolig.

Om dere har ulik økonomi fra før er det ikke noe problem å eie ulik andel av huset, eventuelt at den ene tar opp mer lån enn den andre.

[Gjest Gjør vi det vanskeligere enn det er?]

Dette høres uhyre komplisert ut. Ville det ikke være bedre å selge husene dere har og kjøpe noe sammen? Da vil det økonomiske bli mye enklere og dere får en mer hensiktsmessig bolig.

Om dere har ulik økonomi fra før er det ikke noe problem å eie ulik andel av huset, eventuelt at den ene tar opp mer lån enn den andre.

Ja, det er vanskelig! Utrolig vanskelig..

Det er faktisk så innviklet, at jeg har bestemt meg for å vente med hele sammenflyttingen..

Fikk en følelse av at vi nærmest satser på brudd istedenfor å satse på hverandre..

-I allefall slik vi har snakket sammen til nå og planlagt.... Vi er jo mer ute etter å "sikre oss selv ved brudd" enn å få et stabilt og godt hjem sammen, og sikre hverandre og ungene ved dødsfall etc..

Ergo.. min vurdering av det er, at vi ikke er klare for å flytte sammen...

TUSEN TAKK for alle innspill! :-) -Så får vi se hva fremtiden bringer.

[Gjest selg begge ..]

Ja, det er vanskelig! Utrolig vanskelig..

Det er faktisk så innviklet, at jeg har bestemt meg for å vente med hele sammenflyttingen..

Fikk en følelse av at vi nærmest satser på brudd istedenfor å satse på hverandre..

-I allefall slik vi har snakket sammen til nå og planlagt.... Vi er jo mer ute etter å "sikre oss selv ved brudd" enn å få et stabilt og godt hjem sammen, og sikre hverandre og ungene ved dødsfall etc..

Ergo.. min vurdering av det er, at vi ikke er klare for å flytte sammen...

TUSEN TAKK for alle innspill! :-) -Så får vi se hva fremtiden bringer.

Det var en voksen avgjørelse!

Bevisstgjør dere selv at dere har penger, tid og overkudd "tilgode" nå, som dere ellers ville brukt på flytte / selge/ oppusningsprosjektene.

Bruk dette til hyggelige ting sammen, både dere to, og sammen med barna! Så kan dette bli en boost for forholdet og familiene - dere kan være minst like gode kjæreseter og foreldre selv om dere håndterer to hjem en stund til!

[Gjest Gjør vi det vanskeligere enn det er?]

Det var en voksen avgjørelse!

Bevisstgjør dere selv at dere har penger, tid og overkudd "tilgode" nå, som dere ellers ville brukt på flytte / selge/ oppusningsprosjektene.

Bruk dette til hyggelige ting sammen, både dere to, og sammen med barna! Så kan dette bli en boost for forholdet og familiene - dere kan være minst like gode kjæreseter og foreldre selv om dere håndterer to hjem en stund til!

...og dette var et fantastisk fint og godt svar! Jeg skal ta vare på de ordene :-)

Takk!!