Jeg trenger råd

[Gjest Altfor forvirret]

For 1,5 år siden traff jeg en fantastisk mann. Jeg ble dødsforelsket og det ble også han. Vi bodde på hver sin side av landet, men han snakket raskt om at han ville flytte til meg, han hadde ventet på kvinnen i sitt liv i mange år og nå hadde han endelig funnet hun, han elsket meg. Slik følte jeg det også, men vi har begge ett barn så jeg synes vi skulle bli godt kjent før det var aktuelt.

Han er veldig lidenskapelig av seg og han var opptatt av at det hadde vært så mye lidenskap mellom oss fra dag 1. Etter ett halvt år var han utro mot meg med ei han traff på byen..jeg kunne ikke forstå at han kunne gjøre dette når vi hadde det så fint, og dessuten hadde han utgitt seg for å ha en ekstremt høy moral.

Han gjorde det slutt, han sa at grunnen var at han trengte tid for seg selv for å finne ut om han var klar for et forhold. Men etter bare to dager fikk jeg angrende meldinger om at han hadde gjort en feil, han savnet meg enormt og ville ikke la meg gå. Jeg var/er overbevist om at dette er min store kjærlighet så jeg tilga han.

Noen måneder senere kom det frem at han synes vi manglet lidenskapen, (dette fikk jeg vite gjennom andre) han fortalte en venn at lidenskap/forelskelse hadde han bare opplevd en gang i sitt liv for mange år siden. Jeg merket jo at det ikke var helt som det hadde vært i begynnelsen. Derfor gjorde jeg det slutt, jeg klarte ikke å stole på han.

Men jeg klarte ikke å gå videre,jeg klarte overhode ikke å se på andre menn og savnet var enormt, jeg kuttet helt ut å ta kontakt med han, men han klarte ikke å la være, han skrev masse meldinger til meg om hvor mye han savnet meg, hvor lyst han hadde på meg, hvor god jeg var i sengen, at jeg var den snilleste han hadde møtt osv. Dermed var det på han igjen..Men nå klarer jeg ikke å glemme at han har sagt at han ikke er forelsket i meg til andre og at han har vært utro. Jeg har spurt han rett ut om det er slik han føler og han sier at det ikke er slik. Når jeg er på besøk hos han nå er han fra seg når jeg reiser hjem og jeg får 100 meldinger daglig. Så det virker som han er forelsket? eller så er det bare trygt å ha meg der. Men jeg bor jo langt sør og han nord så det er jo merkelig det også..

Jeg vet at han har hatt veldig mange damer og kortvarige forhold før meg, og at han sliter med å bli forelsket. Jeg redd for at hvis han treffer ei på byn fks så dropper han meg til fordel for den lidenskapen som kan oppstå, men som hos han mest sannsynlig ikke varer så lenge. Hjelp, bør jeg kutte han ut?

[juks]

Jeg ville ha kuttet han ut, det virker som han trenger lidenskap og stresser for å ha det hele tiden. Det vil aldri gå. Bare det at han sier til andre at han ikke har det topp med deg - viser at han ikke har respekt for deg. Nå har dere kommet sammen igjen og du håper at han ikke vil rote seg bort i noe tull igjen. La oss håpe det men jeg trur han vil falle for fristelsen til å gjøre samme tabben igjen. Beklager det er nå min mening. Hva sier magefølelsen din da?

[Gjest Altfor forvirret]

Jeg ville ha kuttet han ut, det virker som han trenger lidenskap og stresser for å ha det hele tiden. Det vil aldri gå. Bare det at han sier til andre at han ikke har det topp med deg - viser at han ikke har respekt for deg. Nå har dere kommet sammen igjen og du håper at han ikke vil rote seg bort i noe tull igjen. La oss håpe det men jeg trur han vil falle for fristelsen til å gjøre samme tabben igjen. Beklager det er nå min mening. Hva sier magefølelsen din da?

Magefølelsen sier det som du sier:( Men jeg skjønner bare hvorfor ikke han må holde på meg, og jeg kan ikke se for meg noen annen mann enn han. Det gjør vondt å vite at han ikke har den lidenskapen han ønsker med meg, men jeg tror egentlig ikke at han vil finne den med noen, det virker som han går lei etter en tid uansett, men ikke vet jeg, kanskje han bare ikke har funnet den rette ?

[Babette]

Jeg tror dette er en typisk jeger, som er veldig lidenskapelig i erobringsfasen men som mister interessen når han har fanget byttet.

I tillegg virker han umoden og med dårlig impulskontroll.

Jeg skjønner godt at du blir forelsket i og bergtatt av en slik mann, men dette kan bli slitsomt i lengden, med vekselsvise ups and downs.

[Gjest Silver Fairy]

Magefølelsen sier det som du sier:( Men jeg skjønner bare hvorfor ikke han må holde på meg, og jeg kan ikke se for meg noen annen mann enn han. Det gjør vondt å vite at han ikke har den lidenskapen han ønsker med meg, men jeg tror egentlig ikke at han vil finne den med noen, det virker som han går lei etter en tid uansett, men ikke vet jeg, kanskje han bare ikke har funnet den rette ?

''Men jeg skjønner bare hvorfor ikke han må holde på meg''

Flytt fokus. Hvorfor må du holde på med ham? Sånn han holder på gjør han deg bare usikker. Det finnes andre menn som ikke oppfører seg som smågutter.