Menn som bor "hjemme"....

[Sør]

Jeg glorifiserer ikke. Alt i livet er ikke rosenrødt. Jeg mener vi har mistet noe. Jeg selv ville klart foretrukket å pleie min egen mor på hennes eldre dager, kontra å besøke henne på et sykehjem. Det er slik jeg er.

Men ingen stopper deg.

Poenget er nok at svært mange eldre foretrekker pleiehjemmet.

Og husk hva du selv skrev: "jeg håper jeg dauer før dette blir et tema."

Det sier jo sitt.

[Gjest segunda]

Jeg glorifiserer ikke. Alt i livet er ikke rosenrødt. Jeg mener vi har mistet noe. Jeg selv ville klart foretrukket å pleie min egen mor på hennes eldre dager, kontra å besøke henne på et sykehjem. Det er slik jeg er.

Det er ingen som forbyr deg å pleie din mor hvis du greier det. Da må du samtidig ha en mann som forsørger deg, og som er enig i det. Vil du pleie hans mor samtidig?

[Gjest irrere]

Man har bedre muligheter nå enn før, men akkurat som du selv skriver ("jeg håper jeg dauer før dette blir et tema"), så viser du jo selv at mange foreldre ikke ønsker at ungene skal måtte stelle dem 24/7.

Nå har vi valget. Det hadde vi ikke før.

''Man har bedre muligheter nå enn før, men akkurat som du selv skriver ("jeg håper jeg dauer før dette blir et tema"), så viser du jo selv at mange foreldre ikke ønsker at ungene skal måtte stelle dem 24/7.''

Jeg vet at vi har flere muligheter enn før, for hvem de evnt skulle være bedre er jeg mer usikker på.

''Nå har vi valget. Det hadde vi ikke før.''

Jepp, og vi stuer de eldre vekk.

[hidi, the scorpion]

''Hvilket system?''

Det vet du svaret på.

''I gamle dager tok folk vare på hverandre, tro ikke at det var lett for noen parter...Økonomien, tillot ikke noe annet.''

Var de mer glad i hverandre enn vi er nå? Sannsynligvis ikke, men de var økonomisk forbundet, mer enn vi er i dag.''

Ja, jeg tror de var mer glade i hverandre. Jeg tror de verdsatte hverandre i langt høyere grad enn vi gjør i dag.

''Men respekt for de eldre, var mye større enn i dag, og det vil jeg gjerne vinne tilbake!''

Hvordan gjør man så det, når de stues inn på sykehus og eldrehjem. Dette er i mine øyne nærmere noe som kan kalles respektløst.

''Hvordan gjør man så det, når de stues inn på sykehus og eldrehjem. Dette er i mine øyne nærmere noe som kan kalles respektløst.''

Ved å respektere eldre mennesker, så må samfunnet bøye etter...

La de eldre få bestemme mer selv!

[Sør]

Jeg orker ikke usakligheter. Hold deg til saken, så kan vi diskutere. Dette handler ikke om et liv på gata, sulten.

Hvordan tror du de eldre (for "100 år siden") som ikke hadde familie som tok vare på dem, levde?

[Sør]

''Man har bedre muligheter nå enn før, men akkurat som du selv skriver ("jeg håper jeg dauer før dette blir et tema"), så viser du jo selv at mange foreldre ikke ønsker at ungene skal måtte stelle dem 24/7.''

Jeg vet at vi har flere muligheter enn før, for hvem de evnt skulle være bedre er jeg mer usikker på.

''Nå har vi valget. Det hadde vi ikke før.''

Jepp, og vi stuer de eldre vekk.

Vel, de eldre velger gjerne eldrehjemmet.

Tenk det!

[Flimmer1365381250]

Jeg glorifiserer ikke. Alt i livet er ikke rosenrødt. Jeg mener vi har mistet noe. Jeg selv ville klart foretrukket å pleie min egen mor på hennes eldre dager, kontra å besøke henne på et sykehjem. Det er slik jeg er.

Har du tidligere erfaring med å jobbe med eldre og pleietrengende? Det har jeg. Og selv om jeg er så glad i min mor som ett menneske kan bli i et annet, så kommer hun ikke til å bo hos meg om hun blir pleietrengende.

Forestill deg at du ikke kan gå på butikken eller stå i oppkjørselen og snakke med naboen uten å ha din mor der, fordi du ikke vet om hun setter fyr på huset når du er ute.

[Gjest irrere]

Det er ingen som forbyr deg å pleie din mor hvis du greier det. Da må du samtidig ha en mann som forsørger deg, og som er enig i det. Vil du pleie hans mor samtidig?

''Det er ingen som forbyr deg å pleie din mor hvis du greier det. Da må du samtidig ha en mann som forsørger deg, og som er enig i det. Vil du pleie hans mor samtidig?''

Jeg forsørger meg selv og det umuliggjør trolig mitt ønske om å pleie min mor. Men, jeg skal gjøre det som står i min makt for å muliggjøre det.

[Gjest segunda]

''Min mor er også heldig som har han. De har vært gift i over femti år. Min far er innlagt på sykehus i lange perioder og da besøker hun han, sitter ved siden av han og forteller han om hva som foregår i familien. Synes du ikke de er heldige som kan ha det slik? I mange andre land enn det de bor i hadde de vært døde for lenge siden.''

De er heldige som har hverandre. Men om din far er heldig som lever, subjektivt sett, når det ser ut til at livets innhold er sykdom og sykesengen, vet jeg ikke om jeg synes. Det viktige er dog hva han selv synes.

Han er like heldig når han er på sykehuset som når han er hjemme, og mest heldig å kunne bo i sitt lokalsamfunn og bli pleiet og hatt de mulighetene som han kjempet for alt sitt liv.

Han har blitt fraktet fra sykesengen på sykehuset to ganger i den siste uken for å ri hester. Denne helgen reiser han bort fra hjemstedet sammen med familien, bor i en leilighet tilpasset funksjonshemmete og deltar i en stor familiebegivenhet i morgen. Mandag kveld drar han hjem og rett innpå sykehuset hvor han skal være en stund fremover.

Er ikke han heldig med de mulighetene?

[Gjest irrere]

''Hvordan gjør man så det, når de stues inn på sykehus og eldrehjem. Dette er i mine øyne nærmere noe som kan kalles respektløst.''

Ved å respektere eldre mennesker, så må samfunnet bøye etter...

La de eldre få bestemme mer selv!

"Samfunnet" bøyer ikke etter noe som helst. Du har kun respekt om du har noe å tilføre. Den dagen det er slutt er du bokstavelig talt uten betydning.

[Dorthe]

Poenget var egentlig at jeg synes "vi er mer egoistiske nå enn før"-type utsagn bare er nostalgi. Hvis du ser på hvordan samfunnet var før og nå, så tror jeg ikke du finner mye som støtter opp om det, generelt sett.

Vi er nok mer individualitiske, og vi har staten som en slags utrolig forsikringsordning, men vi er ikke mer egoistiske av den grunn. Vi er langt flinkere til å ta vare på "de svake" i samfunnet nå enn før, vil jeg påstå. På generelt grunnlag.

Med vennlig hilsen

Nei, det tror jeg ikke vi er. Vil du f.eks sende mora di på sykehjem hvor hun ikke får nok mat og ikke blir behandlet bra? Nei, det vil du selvfølgelig ikke men det andre valget er å ta henne hjem.

Hva ville du gjort hvis ungen din var narkoman? Prøve å hjelpe h*n, noe du ikke ville klart eller la h*n seile sin egen sjø?

Hva ville du gjort hvis naboen din lå for døden alene med hjemmesykepleie 4 ganger om dagen, ringt på med mat eller latt være.

Hva hvis naboen din ikke hadde nok til å betale husleia? Spyttet i resten eller tenkt at h*n kunne gå på sosialkontoret og hvis h*n ikke fikk noe der så var det noe gærnt med naboen.

[Sør]

''Det er ingen som forbyr deg å pleie din mor hvis du greier det. Da må du samtidig ha en mann som forsørger deg, og som er enig i det. Vil du pleie hans mor samtidig?''

Jeg forsørger meg selv og det umuliggjør trolig mitt ønske om å pleie min mor. Men, jeg skal gjøre det som står i min makt for å muliggjøre det.

Så hva skulle din mor gjort da, hvis det var for "100 år siden", og du ikke kunne stelle henne, eller hadde råd til å betale for en sykepleier?

[Gjest irrere]

Han er like heldig når han er på sykehuset som når han er hjemme, og mest heldig å kunne bo i sitt lokalsamfunn og bli pleiet og hatt de mulighetene som han kjempet for alt sitt liv.

Han har blitt fraktet fra sykesengen på sykehuset to ganger i den siste uken for å ri hester. Denne helgen reiser han bort fra hjemstedet sammen med familien, bor i en leilighet tilpasset funksjonshemmete og deltar i en stor familiebegivenhet i morgen. Mandag kveld drar han hjem og rett innpå sykehuset hvor han skal være en stund fremover.

Er ikke han heldig med de mulighetene?

Som jeg sa, spørr han Segunda.

[Gjest harikkenickfortiden]

Kanskje det er avtalt at han med tid og stunder skal overta huset? hvis en av foreldrene dør, så skal kanskje den som lever bo i leiligheten, og kjæresten din oppe? Har et lignende tilfelle her jeg bor.

[Sør]

"Samfunnet" bøyer ikke etter noe som helst. Du har kun respekt om du har noe å tilføre. Den dagen det er slutt er du bokstavelig talt uten betydning.

Sånn var det før.

Nå har man nye, og bedre verdier, og man verdsetter også folk som ikke kan jobbe trolig mer enn noen gang tidligere.

[Gjest irrere]

Har du tidligere erfaring med å jobbe med eldre og pleietrengende? Det har jeg. Og selv om jeg er så glad i min mor som ett menneske kan bli i et annet, så kommer hun ikke til å bo hos meg om hun blir pleietrengende.

Forestill deg at du ikke kan gå på butikken eller stå i oppkjørselen og snakke med naboen uten å ha din mor der, fordi du ikke vet om hun setter fyr på huset når du er ute.

Du gjør egne valg, og du står for dem.

[hidi, the scorpion]

Jeg tror jeg trenger Paralgin Forte! :-)

Vi har gått glipp av "eldre i rennestenen", og "eldre som blir vanskjøttet av familien og ikke har noen andre".

Tillatt antall medisin;)

Resten forsto jeg ikke et ord av......?

[Gjest irrere]

Hvordan vet du hva Sørs mormor og mine foreldre ønsker seg? Tror du ikke de var/er mennesker som kan fortelle hva de vil og respekteres for det?

Jeg tror så absolutt de kan fortelle hva de vil, om de ville blitt hørt om de gjorde det er en helt annen sak.

[Gjest segunda]

Vi har mistet mye i dette sosialdemokratiske system, som du så fint kaller det.

Vi har tjent enormt på et sosialdemokratisk system. De mest glødende sosialdemokrater i dagens Norge er ofte de som kommer fra diktatoriske land hvor man er bl.a. nødt til å stelle sine gamle hjemme eller la dem dø på gata.

[Sør]

Nei, det tror jeg ikke vi er. Vil du f.eks sende mora di på sykehjem hvor hun ikke får nok mat og ikke blir behandlet bra? Nei, det vil du selvfølgelig ikke men det andre valget er å ta henne hjem.

Hva ville du gjort hvis ungen din var narkoman? Prøve å hjelpe h*n, noe du ikke ville klart eller la h*n seile sin egen sjø?

Hva ville du gjort hvis naboen din lå for døden alene med hjemmesykepleie 4 ganger om dagen, ringt på med mat eller latt være.

Hva hvis naboen din ikke hadde nok til å betale husleia? Spyttet i resten eller tenkt at h*n kunne gå på sosialkontoret og hvis h*n ikke fikk noe der så var det noe gærnt med naboen.

Men hva får deg til å tro at dette var bedre før?

Jeg sier ikke at det er perfekt nå - langt derfra - men løsningen er i hvert fall ikke å gå bakover, hvor du var omtrent totalt prisgitt barn eller søsken.

Med vennlig hilsen