Menn som bor "hjemme"....

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg er i full jobb, og tar et høyere kurs innen data i tillegg, og mellom innleggene her skriver jeg et ekspertvitneutsagn, som blir brukt i retten.

Det der er bare ikke mulig :-)

[Sør]

''En god del eldre mennesker blir gjerne demente. Og fysisk syke. Og man er gjerne fysisk syk selv også.''

?

Det er ikke så lett som du tror.

[Gjest segunda]

Aktiv er nødvendigvis ikke det samme som å tilføre noe positivt. Det hadde selvsagt vært langt mer positivt om Sør var frisk og i stand til noe annet enn å sitte benket her inne.

Hva vil du frem til med dette?

[Gjest segunda]

Jeg er i full jobb, og tar et høyere kurs innen data i tillegg, og mellom innleggene her skriver jeg et ekspertvitneutsagn, som blir brukt i retten.

Er du ikke syk?

[Sør]

Det der er bare ikke mulig :-)

Det er det, faktisk! :-) Heldigvis har jeg det ikke så travelt på jobb akkurat nå, så jeg kan lese på kurset der.

Med vennlig hilsen

[Gjest irrere]

Det er ingen som kan bestemme når de dør uten å ta sitt eget liv, og det er det ytterst få som ønsker. De fleste ønsker å leve uansett og vil ikke dø.

Jeg sier gjerne at jeg vil heller dø enn å ha det slik og sånn, men jeg møter få som vil i virkeligheten dø og de få har ingen muligheter til å bestemme det.

''Det er ingen som kan bestemme når de dør uten å ta sitt eget liv, og det er det ytterst få som ønsker. De fleste ønsker å leve uansett og vil ikke dø.

Jeg sier gjerne at jeg vil heller dø enn å ha det slik og sånn, men jeg møter få som vil i virkeligheten dø og de få har ingen muligheter til å bestemme det.''

Akkurat som gamle, slik Sør hevder, sier at de vil på sykehjem fremfor å bry sine egne. Jeg har sett nok av eldre sitte gråtende på sykehjem, uten kontakt eller med liten kontakt med sine nærmeste. De har mistet sitt hjem ved at de er for syke til å være der, sitt liv i form av å kunne ta vare på seg selv og det eneste de ser frem til er døden.

[Gjest segunda]

Den har vi vært innom før, så jeg vet det. Folk gjør ikke det valget å ha sine hjemme uansett.

Du påstår at du gjør det. Hvem er folk? Alle de andre som bare tenker på seg selv?

[Gjest segunda]

''Tredve til førti år er realistisk i forhold til min alder og jeg har to barn. De har ikke leiligheter eller bil så hva skal de gjøre hvis jeg får hjerneslag i morgen?''

Har ikke du uttrykt ønske om å da bli på et sykehus, rehab. sted eller eldrehjem? Forstår ikke hvorfor du stiller meg det spm.

Jeg skal omformulere spørsmålet. Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

[Gjest segunda]

''Det er ingen som kan bestemme når de dør uten å ta sitt eget liv, og det er det ytterst få som ønsker. De fleste ønsker å leve uansett og vil ikke dø.

Jeg sier gjerne at jeg vil heller dø enn å ha det slik og sånn, men jeg møter få som vil i virkeligheten dø og de få har ingen muligheter til å bestemme det.''

Akkurat som gamle, slik Sør hevder, sier at de vil på sykehjem fremfor å bry sine egne. Jeg har sett nok av eldre sitte gråtende på sykehjem, uten kontakt eller med liten kontakt med sine nærmeste. De har mistet sitt hjem ved at de er for syke til å være der, sitt liv i form av å kunne ta vare på seg selv og det eneste de ser frem til er døden.

Har du aldri sett noen gråte hjemme?

[Sør]

Er du ikke syk?

Jo, jeg er syk i dag, (jeg skulle ha gjort en del ting jeg ikke orker, så derfor sitter jeg her), men jeg er ikke sykemeldt (borte fra jobb).

Med vennlig hilsen

[Gjest irrere]

Kondolerer, men det var neppe noe du gjorde alene i 10 år.

Og du overser også at faren for at du blir så utbrent i løpet av 10 år tilsier at det er stor fare for at noen må stelle deg.

''Kondolerer, men det var neppe noe du gjorde alene i 10 år.''

Takk, nei kreftsykdom gir sjelden 10 leveår.

''Og du overser også at faren for at du blir så utbrent i løpet av 10 år tilsier at det er stor fare for at noen må stelle deg.''

Jeg kan ikke fortse fremtiden. Jeg bekymrer meg heller ikke for den.

[Gjest segunda]

Jo, jeg er syk i dag, (jeg skulle ha gjort en del ting jeg ikke orker, så derfor sitter jeg her), men jeg er ikke sykemeldt (borte fra jobb).

Med vennlig hilsen

God bedring;-) Det er ikke noe problem for meg å forstå dette. Jeg har mange ting jeg holder på med også.

[Sør]

Den har vi vært innom før, så jeg vet det. Folk gjør ikke det valget å ha sine hjemme uansett.

Nei, fordi de eldre har det, i de fleste tilfeller, bedre på eldrehjem.

[Dorthe]

Hun følte seg nok fanget, selv om hun er veldig glad i ettertid at hun gjorde det.

Moren hennes ville ikke på sykehus. Hun visste hvilken vei det bar og ville dø hjemme.

Til slutt ble det likevel så vanskelig for min venninne å oppleve at hun ikke greide ut med smertelindringen lenger, så hun måtte på sykehus de siste dagene.

Faren til minstemann gjorde det samme, han hadde faren hjemme helt til det siste dvs han døde på sykehuset. Men han fikk hjemmehjelp for dette var på bondelandet og hjemmesykepleien kom innom i hvert fall 4 ganger om dagen og det var også de som tok alt stellet.

[Sør]

''Kondolerer, men det var neppe noe du gjorde alene i 10 år.''

Takk, nei kreftsykdom gir sjelden 10 leveår.

''Og du overser også at faren for at du blir så utbrent i løpet av 10 år tilsier at det er stor fare for at noen må stelle deg.''

Jeg kan ikke fortse fremtiden. Jeg bekymrer meg heller ikke for den.

Vel, litt menneskekunnskap betyr at man kan forutse hva som ofte skjer med mennesker som forsøker noe slikt.

[Gjest segunda]

''Så hvis både du og hun leide boliger? Hva da?''

Da hadde jeg sagt opp leieforholdet og flyttet inn med henne. Jeg trenger ingen bolig hvis jeg skal tilbringe 24-timer i døgnet med henne.

Haddu du bodd på samme rom og hun i ti år? Det er få som ville hatt råd til den situasjonen du maler her så sannsynligvis måtte du ha hatt en mann boende på rommet også som hadde jobbet for å forsørge dere.

[Sør]

''Hvor mange av dem sier at de ønsker at ungene skal bruke 10 år av sitt liv til å skifte bleie på dem?''

De fleste ser ikke for seg 10 år med bleieskift, gjør du? De fleste ønsker, som jeg har gjentatt flere ganger å heller dø enn å havne i den situasjonen.

Nettopp - de ønsker IKKE at ungene skal måtte stelle dem. Det er det jeg sier.

[Gjest irrere]

Du snakker om mennesker som er medgjørlige og blide og forteller gjerne om sitt liv. Har du aldri opplevd aggressive gamle som angriper deg fysisk, klorer deg og spytter på deg og sinnet lyser ut av øynene på dem?

Har du aldri jobbet på sykehjem med sterkt pleietrengende? Har du ingen nære slektninger som har blitt slik?

''Du snakker om mennesker som er medgjørlige og blide og forteller gjerne om sitt liv. Har du aldri opplevd aggressive gamle som angriper deg fysisk, klorer deg og spytter på deg og sinnet lyser ut av øynene på dem?''

De eldre jeg sa til Sør at jeg hadde snakket med er ikke på sykehjem. De er oppegående og mentalt friske eldre. Nei, jeg har ikke opplevd disse eldre du her beskriver.

''Har du aldri jobbet på sykehjem med sterkt pleietrengende? Har du ingen nære slektninger som har blitt slik?''

Jeg har som jeg har nevnt denne erfaringen med min mormor og min mors stell og omsorg for henne. Jeg har ikke selv jobbet på et sykehjem, men jeg har erfaring fra rehabilitering og sterkt pleietrengende. Min far var antatt frisk, og stupte død om av hjertesvikt. Min mor er fortsatt, takk og lov, både frisk og rørlig.

[Gjest irrere]

Og du tror ikke at jeg og mine søsken kan fortelle mine foreldre kjærlig at de skal få bestemme selv over livet sitt.

''Og du tror ikke at jeg og mine søsken kan fortelle mine foreldre kjærlig at de skal få bestemme selv over livet sitt.''

Hvor har jeg sagt noe om dette?

[Sør]

''Det er ingen som kan bestemme når de dør uten å ta sitt eget liv, og det er det ytterst få som ønsker. De fleste ønsker å leve uansett og vil ikke dø.

Jeg sier gjerne at jeg vil heller dø enn å ha det slik og sånn, men jeg møter få som vil i virkeligheten dø og de få har ingen muligheter til å bestemme det.''

Akkurat som gamle, slik Sør hevder, sier at de vil på sykehjem fremfor å bry sine egne. Jeg har sett nok av eldre sitte gråtende på sykehjem, uten kontakt eller med liten kontakt med sine nærmeste. De har mistet sitt hjem ved at de er for syke til å være der, sitt liv i form av å kunne ta vare på seg selv og det eneste de ser frem til er døden.

Tenk deg at de sitter gråtende hjemme, mens sønnen er ute på byen, og datteren kanskje ikke bryr seg. De er sultne, kalde og ensomme.

Det var slik før (også).