De fleste kunne tenkt seg å være hjemme

[Sør]

Mener du at det går greit for en hel familie å bo i Oslo f.eks. på kun én inntekt (og da snakker jeg om en middels inntekt)?

I tillegg må man huske at selv om det var det nå (la oss si et sted utenfor Oslo), så vil staten måtte kutte vesentlig i velferdstilbudet, fordi "50%" av skatteinntektene vil forsvinne hvis det var vanlig at kvinner var hjemme.

Så den som jobber utenfor hjemmet må jobbe *mye* mer enn nå, nettopp for å ta inn dette. (Og da snakker jeg ikke engang om samme velferd som nå, men vesentlig lavere.)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Du pålegger meg meninger jeg ikke har.

Ser hvilken vei det bærer og jeg avslutter diskusjonen. Gidder ikke være med på å spamme forumet.

Vennlig hilsen

''Du pålegger meg meninger jeg ikke har.''

Nei, jeg påpeker konsevensen av å ta "50%" av arbeidsstokken ut av jobb, og dertil redusert skatteinntekt til velferdsstaten, og reduserte muligheter for ungene i fremtiden.

''Ser hvilken vei det bærer og jeg avslutter diskusjonen. Gidder ikke være med på å spamme forumet.''

Det er bare å svare ordentlig, det. Jeg skriver helt høflige og vanlige innlegg.

[Katt-ja]

Ja :-)

Og dette kan da umulig være skadelig for barna. Eller hva mener du?

Jeg oppfattet deg som at du argumenterte for at den ene forelderen skulle være hjemme på heltid mens barna var små. Hvis du ikke er så kategorisk, og mener at det er fornuftig at en - eller helst begge jobber litt redusert, så er jo jeg enig. Og det er jo veldig vanlig også.

[morsan]

Jeg tror nok sikkert at enkelte er misunnelige og godt kunne tenke seg å gå hjemme selv. Jeg er ikke av dem. Jeg tror jeg hadde tørna hvis livet kun skulle bestå av matlaging, husvask og unger. Jeg trenger mer enn det for å trives. Jeg trenger utfordringer, og jeg trenger å oppleve noe utenom familien, jeg trenger å ha et voksenliv. Jeg har fortsatt plenty av drømmer og ambisjoner. Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg tror det er bedre for sønnen min å ha en mor som er helt og fullt tilstede på kvelder og ettermiddager enn å ha en sliten, lei og understimulert mor der hele tiden.

Jeg tror ikke på at de fleste ville velge å gå hjemme hvis de kunne. Kvinner av i dag har behov for noe mer, tror jeg.

''Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg tror det er bedre for sønnen min å ha en mor som er helt og fullt tilstede på kvelder og ettermiddager enn å ha en sliten, lei og understimulert mor der hele tiden.''

Og dessuten skal man jo forhåpentligvis være mor mer enn bare de 2-3-4-5 årene man snakker om å være hjemme med barn. Barna vil kunne nyte godt av mors kunnskaper og innspill resten av hennes liv, forhåpentligvis! :-)

[morsan]

Skiftarbeid (som da også ungene vil kunne "se frem til") er vesentlig mer slitsomt enn vanlige arbeidstider.

Jeg fatter ikke at du faktisk kan argumentere for å ødelegge samfunnet for ungene dine? For selv om du nekter å innse det, er det jo det du gjør. Det er de som må betale prisen.

Med vennlig hilsen

Jeg tror ikke hun snakket om skiftarbeid i vanlig forstand, men det at de to foreldrene bytter på hvem som reduserer arbeidstiden.

[Sør]

''Ja, men kanskje din datter ikke ville likt den fremtiden du da lager for henne? Og heller ikke din sønn.''

Det var da en smule kategorisk... Vi er så heldige at de fleste har en viss grad av valgfrihet i dette spørsmålet. De som har råd, anledning og lyst til å være hjemme en periode på heiltid eller deltid ødelegger neppe framtida for barna sine.

''Det var da en smule kategorisk... Vi er så heldige at de fleste har en viss grad av valgfrihet i dette spørsmålet. De som har råd, anledning og lyst til å være hjemme en periode på heiltid eller deltid ødelegger neppe framtida for barna sine.''

Du har "hoppet inn" halvveis gjennom en debatt (som nok ikke kom frem her) hvor den ene siden argumenterte for at den ene "foreldren" skulle være hjemme med ungene.

Jeg påpekte at *dersom* dette ble vanlig, ville det "drepe likestillingen" (for det vil alltid være kvinnen som blir den som går hjemme).

Det ville videre føre til meget lavere velstand (man ville ikke bare tape den ene inntekten, men staten ville tape den ene skatteinntekten, og derfor måtte halvere velferdsstaten).

Det ville også føre til at ungene ville se langt mindre av den foreldren som jobbet ute (i praksis faren), som nå må jobbe mye mer.

Men det vesentligste er faktisk at et slikt samfunn (hvor sønnene bare skulle jobbe, og døtrene knapt hadde noen karrieremuligheter) i hvert fall ikke kan berettiges med "det er til barnas beste". Det er det jo slettes ikke.

(Bemerk: Vi snakket kun om dersom dette ble vanlig, og hva som ville skje.)

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Jeg oppfattet deg som at du argumenterte for at den ene forelderen skulle være hjemme på heltid mens barna var små. Hvis du ikke er så kategorisk, og mener at det er fornuftig at en - eller helst begge jobber litt redusert, så er jo jeg enig. Og det er jo veldig vanlig også.

Det å ha en forelder hjemme eller i redusert stilling er et stort gode for familien. Men dette passer ikke alle (økonomi, ønske osv) og enhver familie må gjøre det som er rett for dem.

[Sør]

Jeg oppfattet deg som at du argumenterte for at den ene forelderen skulle være hjemme på heltid mens barna var små. Hvis du ikke er så kategorisk, og mener at det er fornuftig at en - eller helst begge jobber litt redusert, så er jo jeg enig. Og det er jo veldig vanlig også.

Det var jeg som foreslo 80% / 80%, i stedet for 0% og 100%.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det å ha en forelder hjemme eller i redusert stilling er et stort gode for familien. Men dette passer ikke alle (økonomi, ønske osv) og enhver familie må gjøre det som er rett for dem.

Men dersom dette blir vanlig, vil det faktisk ha store konsekvenser for samfunnet og velferdsstaten. Det vil vesentlig redusere den.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror ikke hun snakket om skiftarbeid i vanlig forstand, men det at de to foreldrene bytter på hvem som reduserer arbeidstiden.

Ja, du forstod meg rett. :-)

[morsan]

Jeg tror de fleste barn har lengre barnehage-dag- enn foreldre har arbeidstid.

''Jeg tror de fleste barn har lengre barnehage-dag- enn foreldre har arbeidstid''

De fleste jeg kjenner valgte å la den ene levere i barnehagen om morgenen mens den andre hentet. På den måten ble barnehagedagen kortere enn en full arbeidsdag + reisevei.

[Katt-ja]

Det var jeg som foreslo 80% / 80%, i stedet for 0% og 100%.

Med vennlig hilsen

80% / 80% er perfekt (for sånn gjorde vi det) ;-)

[Angustia]

''poenget mitt er at barnehagebarn kan i høyeste grad bli sjølstendige, kreative mennesker''

Javisst. Barnehage er bra. :-)

Mine innlegg har primært gått på at barn neppe trenger være der 35-45 timer uka, for å få full uttelling av alt det barnehagen tilbyr.

Likeledes så liker faktisk også yngre skolebarn at det er voksne hjemme når de kommer.

''Javisst. Barnehage er bra. :-)

Mine innlegg har primært gått på at barn neppe trenger være der 35-45 timer uka, for å få full uttelling av alt det barnehagen tilbyr.''

Jeg er meir opptatt av innholdet i disse timene enn antall timer.

Det sagt, så valgte jeg å jobbe deltid året etter at fødselspermisjonen var over med mine barn. Ikke fordi at de ikke hadde det bra hos dagmamma / barnehage, eller at pappa'n ikke kunne gjort det - det var kun "egoistiske" grunner som å tilbringe mest mulig tid med eget barn, kunne være tilstede ved barnets første skritt osv. (Puh, for en setning!)

Ja, jeg har mista noen pensjonspoeng, men er så glad for at jeg hadde denne valgfriheten :-)

[Gjest sjøstjerna]

80% / 80% er perfekt (for sånn gjorde vi det) ;-)

80% / 80% hadde ikke fungert hos oss.

Vi måtte byttet på det- feks 60/100 eller liknende for å kunne utført ute-jobben slik at vi selv var tilfreds med arbeidet.

[laban]

Det var jeg som foreslo 80% / 80%, i stedet for 0% og 100%.

Med vennlig hilsen

Vi jobbet faktisk 80% / 80%, det første året etter at permisjonstiden til vårt eldste barn var over. Begge hadde 4 dagers uke og én dag hjemme, dagmammaen hadde dermed tre dagers uke. Begge fikk mindre toppskatt og ganske mye tid på jobb.

[Sør]

80% / 80% er perfekt (for sånn gjorde vi det) ;-)

Ja, det er en veldig mye bedre løsning enn at kun den ene blir lenge hjemme med dem.

Med vennlig hilsen

[morsan]

Jeg er skeptisk til denne undersøkelsen av følgende grunner:

1. Mange mennesker later som om de ønsker noe de føler er "riktig" eller "korrekt". For eksempel later vi alle sammen som om vi ønsker jevn ressursfordeling i verden, men vi begrenser ikke forbruket for å få dette til. Jeg tror en del kvinner vokser opp i troen på at de skal ha et ønske om å gi omsorg og at dette burde være deres fremste mål med livet. Da passer det seg best å si at man skulle ønske man var en mamma som alltid var tilstede.

2. Mange kvinner har ikke forsøkt hjemmeværende-tilværelsen utover ett år eller to med spedbarn. Jeg tror det finnes et visst antall som forskjønner hvordan den faktiske opplevelsen er.

Gode poenger.

[Sør]

80% / 80% hadde ikke fungert hos oss.

Vi måtte byttet på det- feks 60/100 eller liknende for å kunne utført ute-jobben slik at vi selv var tilfreds med arbeidet.

100% / 60% er veldig forskjellig fra 100% / 0%, og særlig hvis det var utbredt.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

''Javisst. Barnehage er bra. :-)

Mine innlegg har primært gått på at barn neppe trenger være der 35-45 timer uka, for å få full uttelling av alt det barnehagen tilbyr.''

Jeg er meir opptatt av innholdet i disse timene enn antall timer.

Det sagt, så valgte jeg å jobbe deltid året etter at fødselspermisjonen var over med mine barn. Ikke fordi at de ikke hadde det bra hos dagmamma / barnehage, eller at pappa'n ikke kunne gjort det - det var kun "egoistiske" grunner som å tilbringe mest mulig tid med eget barn, kunne være tilstede ved barnets første skritt osv. (Puh, for en setning!)

Ja, jeg har mista noen pensjonspoeng, men er så glad for at jeg hadde denne valgfriheten :-)

Jeg har valgt som deg. :-)

Og det har barnefar også.

Vi har vært hjemmearbeidene på skift da de var helt små.., og vi har hatt redusert stilling på skift,

Angrer ingenting. Skulle egentlig ønske jeg eller barnefar kunne jobbet redusert helt til ungene er fløyet ut av redet... (for det gir en så stor ro for hele familien det at husarbeidet alleredet er gjort kl 16.30 hver ettermiddag).

[morsan]

Å ha en hjemmearbeidende mens man har barn, gjør godt for hele familien.

Familien har ferdig middag hver dag. Alle klærne vaskes og brettes mens barn og ektefelle er på jobb/skole. All husarbeid er unnagjort til ettermiddagen, når alle kan ha fri sammen- og evt kun fokusere på å bidra i lekselesing og barnas fritidssysler.

Mer tid til sosialt samvær med andre - og til turer/kino/kultur-opplevelser.

En hjemmearbeidende voksen pr familie er toppers.

''En hjemmearbeidende voksen pr familie er toppers.''

Ja, en husmor hjemme hadde vært fint! :-) Jeg skal snakke med mannen min om dette, men for meg er det viktig at hun er gammel og uskjønn - han vil nok stille litt andre krav! ;-)