Pedofili-diagnose

[Gjest Mattiasen]

Men hvorfor er det så mange barn som blir utsatt for overgrep, hvis det er så enkelt for dere pedofilie å holde dere på matta?

For noen pedofile er jo ikke det enkelt. Noen har impulsforstyrrelser, eller personlighetsforstyrrelser. Dessuten er ikke alle overgripere pedofile engang. F.eks. foreldre som misbruker sine egne barn er stort sett ikke det.

[Gjest Mattiasen]

Det blir noe helt annet.

Hvorfor?

[Elis31]

Det du sikter til, er nok kognitiv atferdsterapi i USA. Der jobber de så og si KUN med slike teknikker, i stedet for å jobbe med de underliggende faktorene som gjorde at de ble overgripere. Det er lettvint postordre-behandling spør du meg. I andre deler av behandlingsmiljøene rundt omkring advarer de mot behandling som handler om å slutte å fantasere om barn, da det kan skape større seksuell frustrasjon, pluss at det å tvinge bort tanker, gjør at tankene faktisk kan bli større og uhåndterbare.

Jeg har vanskelig for å se for meg at du av en terapaut vil bli oppfordret til å fantasere seksuelt om barn, dersom du jobber med barn.

Jeg synes det høres helt rimelig ut behandlig vil gå ut på at du skal unngå situasjoner som gir risiko for overgrep. Tillitsforhold til barn må være en slik situasjon.

[mariaflyfly]

Ja, følelsene og fantasiene kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg har ikke valgt de selv. Man velger sine handlinger, men ikke følelser.

- og nettopp derfor bør du holde deg langt unna barn, både på det private og arbeidsmessige plan.

- og nettopp derfor blir tanken på at du skal kunne adoptere fullstendig absurd.

[megler Smekk]

Hvorfor?

Det er forskjell på barn og voksne.

[Sør]

De pedofile som begår overgrep tenker faktisk ikke at det kan skade. Det er der de ofte trenger hjelp, til å lære at det er det som skjer. De kan tenke at det de gjør ikke er så alvorlig f.eks.

Jeg mener det blir rart at jeg ikke skal kunne jobbe med barn, dersom jeg er flink til det, og har noe å gi.

Du er enig i at det er høyere sjanse at en pedofil vil begå overgrep mot barn en at en ikke-pedofil vil gjøre det. I gjennomsnitt?

[Gjest Mattiasen]

Ja, ikke misforstå. Jeg håper selvsagt at du kan få behandling osv.

Poenget mitt er at jeg håper du venter til ETTER behandlingen, og hvis den så virker, før du ev. omgås barn. Hovedsakelg for ungenes skyld, men også for din egen del, slik at du ikke skal bli fristet ut i noe du vil angre på. (Du vil ikke være den første.)

Samtidig forsøker jeg å minne deg på at det faktisk er hundrevis av andre ting du kan gjøre som ikke har med barn å gjøre, og at det derfor vil være tryggere for dem og deg hvis du velger dette.

Jeg takker for det. Men, jeg føler fortsatt at det er rart å høre at jeg skulle være en fare for barn. Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen i det hele tatt. Jeg mener man må skille mellom person og legning.

[Gjest Mattiasen]

- og nettopp derfor bør du holde deg langt unna barn, både på det private og arbeidsmessige plan.

- og nettopp derfor blir tanken på at du skal kunne adoptere fullstendig absurd.

Men jeg sa jo nettopp at man velger sine handlinger?

[mariaflyfly]

De pedofile som begår overgrep tenker faktisk ikke at det kan skade. Det er der de ofte trenger hjelp, til å lære at det er det som skjer. De kan tenke at det de gjør ikke er så alvorlig f.eks.

Jeg mener det blir rart at jeg ikke skal kunne jobbe med barn, dersom jeg er flink til det, og har noe å gi.

''Jeg mener det blir rart at jeg ikke skal kunne jobbe med barn, dersom jeg er flink til det, og har noe å gi.

''

Jeg kjenner jeg blir umåtelig provosert over at du tror det er helt greit at du skal kunne jobbe med barn.

[Sør]

For noen pedofile er jo ikke det enkelt. Noen har impulsforstyrrelser, eller personlighetsforstyrrelser. Dessuten er ikke alle overgripere pedofile engang. F.eks. foreldre som misbruker sine egne barn er stort sett ikke det.

Det avhennger jo av alderen på ungene.

Hvis ungene er prepubertale, og foreldrene er tiltrukket av dem og har sex med dem, så er det jo fordi de er pedofile.

Men alle som mishandler unger er selvsagt ikke pedofile. Selvsagt ikke.

[Gjest Mattiasen]

Det er forskjell på barn og voksne.

Men her var det snakk om en bedrukken kvinne/mann som ikke ville merket om noen forgrep seg. Da er det liten forskjell.

[Gjest Mattiasen]

Det avhennger jo av alderen på ungene.

Hvis ungene er prepubertale, og foreldrene er tiltrukket av dem og har sex med dem, så er det jo fordi de er pedofile.

Men alle som mishandler unger er selvsagt ikke pedofile. Selvsagt ikke.

Det har ikke noe med alder å gjøre nødvendigvis. Foreldre som misbruker før-pubertale er eller ikke pedofile. For at man skal regnes som pedofil, må man være tiltrukket av barn. De fleste som forgriper seg på barn er ikke det.

[mariaflyfly]

Men jeg sa jo nettopp at man velger sine handlinger?

Hvordan i all verden kan du vite at du med sikkerhet skal klare det resten av livet? Alle vet at det å leve over lang tid med å undertrykke følelsene sine kan gjøre noe med en.

Hva om det skulle gå galt? Om så bare en gang? Prisen er ALTFOR høy med DET ENE barnet til at du skal kunne teste ut om du er i stand til å jobbe med eller ha omsorg for et barn,

mener

[Sør]

Jeg takker for det. Men, jeg føler fortsatt at det er rart å høre at jeg skulle være en fare for barn. Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen i det hele tatt. Jeg mener man må skille mellom person og legning.

Jo, men hvis man ser på situasjonen (altså, at du ikke akkurat har mange alternativ for å leve ut legningen din) så vil jeg høflig si at du mangler selvinnsikt hvis du ikke forstår hvordan det kan føre til en vesentlig høyere risiko for overgrep.

(For øvrig, det samme med "heterofil mann" eksempelet jeg skrev om andre steder i tråden.)

[Gjest Mattiasen]

Jeg har vanskelig for å se for meg at du av en terapaut vil bli oppfordret til å fantasere seksuelt om barn, dersom du jobber med barn.

Jeg synes det høres helt rimelig ut behandlig vil gå ut på at du skal unngå situasjoner som gir risiko for overgrep. Tillitsforhold til barn må være en slik situasjon.

Vel en del behandlere oppfordrer nettopp til det, slik at man ikke skal bli seksuelt frustrerte. Men at man skal la fantasiene komme, bli ferdige med de, og gjøre vanlige ting etterpå. Nå jobber ikke jeg med barn, bare så det er sagt.

[Sør]

''Og selv da er det veldig vanlig å ha en sykepleier (vanligvis kvinne) tilstede som "anstand".''

Dette har jeg aldri opplevd.

Det varierer nok fra land til land, og er nok like gjerne for å beskytte gynekologen fra falske anklager.

Med vennlig hilsen

[Gjest Mattiasen]

Hvordan i all verden kan du vite at du med sikkerhet skal klare det resten av livet? Alle vet at det å leve over lang tid med å undertrykke følelsene sine kan gjøre noe med en.

Hva om det skulle gå galt? Om så bare en gang? Prisen er ALTFOR høy med DET ENE barnet til at du skal kunne teste ut om du er i stand til å jobbe med eller ha omsorg for et barn,

mener

Med undertrykking, mener du da å fortrenge de? Jeg mener at ved å akseptere at følelsene er der, ikke er det samme som undertrykking.

Men hvordan kan du være sikker på at du en dag ikke vil miste kontrollen over deg selv å gjøre noe galt da?

[Sør]

Det har ikke noe med alder å gjøre nødvendigvis. Foreldre som misbruker før-pubertale er eller ikke pedofile. For at man skal regnes som pedofil, må man være tiltrukket av barn. De fleste som forgriper seg på barn er ikke det.

Jeg vil tro at det er få som overhodet tenker på å forgripe seg på barn hvis de ikke er tiltrukket av dem, enten de innrømmer det eller ei.

[mariaflyfly]

Med undertrykking, mener du da å fortrenge de? Jeg mener at ved å akseptere at følelsene er der, ikke er det samme som undertrykking.

Men hvordan kan du være sikker på at du en dag ikke vil miste kontrollen over deg selv å gjøre noe galt da?

''Men hvordan kan du være sikker på at du en dag ikke vil miste kontrollen over deg selv å gjøre noe galt da?

''

Nettopp det er poenget mitt. Det kan jeg ikke vite. Det er ingen som kan se inn i fremtida.

[Gjest Mattiasen]

Veldig bra poenger!

Jeg har absolutt ikke hatt noen problemer med å la være å være utro, selv om mulighetene absolutt har vært til stede.

Men dette handler også om å unnlate å sette seg selv i de situasjoner der fristelsen kan bli for stor, f eks unngå å bli med en ekstremt tiltrekkende mann på hotellrommet hans en sen kveld med mye alkohol innabords fordi man tror at man "bare skal snakke sammen" .

Selv de mest standhaftige damer kan da kaste alle gode intensjoner på båten, og som sådan blir _dette_ sammenligningsgrunnlaget med at pedofile har ansvaret for barn, og ikke det at den standhaftige kvinnen har ristet av seg en innpåsliten mann i en bar...

Men nå er det enormt store hemninger man skal overgå for å forgripe seg på et barn. Det er ikke det samme som å forføre en mann som man har fullstendig lov til å gjøre.