Utskrevet i dag fra Psyk

[meira]

Skrev tidligere et innlegg ang. det å grue seg til utskrivelse. Kunne kanskje vært litt lenger, men valgte å dra hjem i dag. Er ikke ute av depresjonen ennå, men jeg er mye bedre enn hva jeg var for noen uker tilbake.

Tror det var riktig avgjørelse å reise hjem. Skulle i utgangspunktet bli tre uker, men ble over tre mnd, siden jeg ble så dårlig av å fjerne Ciplalex. Kjenner på mye uro, men det hadde jeg i utgangspunktet regnet med kom.

NHD kommenterte det forrige innlegget mitt, om at jeg sannsynligvis ville bli dårligere av å bli lenger, noe jeg også ser selv.Under en innleggelse er man også omgitt av andre som sliter, og det kan også være et tankekors når man er innlagt over tid.

Nå blir det å ha fokus på hverdagen hjemme. Har et nettverk jeg må være flink til å pleie aktivt. Å isolere seg nå, vil ikke gå bra. Må ta en dag av gangen.Det blir nok en periode med "avklimatisering" mht til å mestre det å være hjemme igjen.

Noen andre som har erfaringer med det å komme hjem igjen etter lengre innleggelser?

Mvh

[Gjest kanskje neste gang]

Det er godt å høre *klem*

Det å ha ett godt nettverk er viktig;familie, venner, støtteapparat.

Jeg synes det var vanskelig å komme ut til det normale livet, ikke ved de to første innleggelsene(8uker hver), men på den som varte litt over ett år. Jeg hadde lite nettverk, ikke noen som egentlig støttet meg i tiden etter, noe jeg følte var veldig viktig da.

Også er det viktig å ta vare på deg selv og ikke nødvendigvis rekke over mest mulig fordi du er friskere!

Vet ikke om dette ble svar på det du lurte på..

[Gjest kanskje neste gang]

Det er godt å høre *klem*

Det å ha ett godt nettverk er viktig;familie, venner, støtteapparat.

Jeg synes det var vanskelig å komme ut til det normale livet, ikke ved de to første innleggelsene(8uker hver), men på den som varte litt over ett år. Jeg hadde lite nettverk, ikke noen som egentlig støttet meg i tiden etter, noe jeg følte var veldig viktig da.

Også er det viktig å ta vare på deg selv og ikke nødvendigvis rekke over mest mulig fordi du er friskere!

Vet ikke om dette ble svar på det du lurte på..

jeg isolerte meg helt -fordi jeg trudde at folk skulle dømme meg nord og ned, se på meg at jeg var syk(det gjorde de helt sikkert og da..)

jeg følte meg ikke noe bedre etter innleggelsen - sikkert fordi den varte så veldig lenge.

[meira]

Det er godt å høre *klem*

Det å ha ett godt nettverk er viktig;familie, venner, støtteapparat.

Jeg synes det var vanskelig å komme ut til det normale livet, ikke ved de to første innleggelsene(8uker hver), men på den som varte litt over ett år. Jeg hadde lite nettverk, ikke noen som egentlig støttet meg i tiden etter, noe jeg følte var veldig viktig da.

Også er det viktig å ta vare på deg selv og ikke nødvendigvis rekke over mest mulig fordi du er friskere!

Vet ikke om dette ble svar på det du lurte på..

Takk for svar- Har familie- , er ikke alene, og har et nettverk rundt meg. Må bare pushe meg over dørstokken.Har tro på at dette går bra, men viktig som du sier og ikke gape for høyt i starten. Faren ved å være lenge innlagt, er at det kanskje blir ennå verre å komme hjem.

Mvh

[meira]

jeg isolerte meg helt -fordi jeg trudde at folk skulle dømme meg nord og ned, se på meg at jeg var syk(det gjorde de helt sikkert og da..)

jeg følte meg ikke noe bedre etter innleggelsen - sikkert fordi den varte så veldig lenge.

Jeg kjenner også litt skam over å være dårligere nå enn da jeg ble innlagt. Men ble ganske dårlig underveis, og det tar tid å komme seg igjen.Tror kanskje familie og venner forventer at nå er jeg frisk etter å ha vært så lenge inne.men slik er det desverre ikke denne gangen.Ved tidligere innleggelser, som har vært korte, har jeg blitt veldig mye bedre.

Mvh

[Gjest Gåten]

Ja, har erfaring. Det blir jo en helt ny virkelighet på en måte, en trenger å lande. Jeg valgte alltid at tre mnd var nok, selv om de ville ha meg lenger der. Kan bli for lenge og, en må ut igjen uansett.

Lykke til, det går nok bra :-)

[meira]

Ja, har erfaring. Det blir jo en helt ny virkelighet på en måte, en trenger å lande. Jeg valgte alltid at tre mnd var nok, selv om de ville ha meg lenger der. Kan bli for lenge og, en må ut igjen uansett.

Lykke til, det går nok bra :-)

Takk skal du ha. Kjenner også at å skulle være lenger, ville bare blitt å utsette bøygen med å komme hjem.

Mvh

[Gjest aldri mer3]

Jeg kjenner også litt skam over å være dårligere nå enn da jeg ble innlagt. Men ble ganske dårlig underveis, og det tar tid å komme seg igjen.Tror kanskje familie og venner forventer at nå er jeg frisk etter å ha vært så lenge inne.men slik er det desverre ikke denne gangen.Ved tidligere innleggelser, som har vært korte, har jeg blitt veldig mye bedre.

Mvh

Jeg er ikke i tvil om at jeg ble nedpsyket og dårligere av å være innlagt de fleste gangene jeg var det. Akuttpsykiatrisk kan være som en barnehage for voksne. Etter den nye psykiatrireformen der flere skulle få hjelp hjemme, ble tilbudet så og si rasert. Ingen aktivitører, personale til å ta med pasienter ut, ingen fysioterapeut, gruppebehandling, aktiviteter, svært syke blir blandet med friske fordi skjermingen er full. Pasienter som ble henvist til å sove på stue og kjøkken skrev seg ut dagen derpå, mange må avvises. Er bare trist og jeg synes det var mer et mareritt å være der. Husker jeg satt to døgn i en krok på rommet mitt og holdt meg for ørene og gråt fordi jeg var livredd alle lydene. Det føltes mer som jeg satt slik i to uker og personalet var det kanskje sammen med meg en time til sammen de to første døgnene. Fy f.

[meira]

Jeg er ikke i tvil om at jeg ble nedpsyket og dårligere av å være innlagt de fleste gangene jeg var det. Akuttpsykiatrisk kan være som en barnehage for voksne. Etter den nye psykiatrireformen der flere skulle få hjelp hjemme, ble tilbudet så og si rasert. Ingen aktivitører, personale til å ta med pasienter ut, ingen fysioterapeut, gruppebehandling, aktiviteter, svært syke blir blandet med friske fordi skjermingen er full. Pasienter som ble henvist til å sove på stue og kjøkken skrev seg ut dagen derpå, mange må avvises. Er bare trist og jeg synes det var mer et mareritt å være der. Husker jeg satt to døgn i en krok på rommet mitt og holdt meg for ørene og gråt fordi jeg var livredd alle lydene. Det føltes mer som jeg satt slik i to uker og personalet var det kanskje sammen med meg en time til sammen de to første døgnene. Fy f.

Takk for svar.Trist å høre på din opplevelse av å være innlagt.Personalet var fantastiske der jeg var, men behandleren min, en eldre gammel autoritær Psykiater, som du skulle trodd praktiserte på 50 tallet, psyket meg helt ned. Må bruke lang tid å bygge meg opp igjen.

Håper jeg også kan si "Aldri mer"

Mvh