På forskjellige stadier

[Gjest misterp]

hei Gro Jeg møtte min nåværende samboer for ca. 8 mnd siden. Vi har vært sammen hver eneste dag siden vi møttes stort sett, og er kjempe forelsket i hverandre. Vi flyttet sammen etter bare å ha kjent hverandre i 2-3 mnd, grunnen til det var at jeg måtte flytte langt bort pågrunn av jobb. Hun valgte å følge etter, men hun syntes nå at vi flyttet sammen for fort. Hun er bare 20 år og vet ikke hva henne vil gjøre med livet sitt enda, dette får hun panikk over iblant. Sexlivet er nå nesten helt borte, hun har aldri lyst på sex lenger. Grunnene til dette kan være en kombinasjon av mye forskjellig (hun har vært igjennom en operasjon, byttet p-piller 2-3 ganger, dårlig selvbilde osv). Men i bunn og grunn så tror jeg dette skyldes at hun ikke er lykkelig der hun er nå, hun savner familie og gode venner som bor 100 mil unna. Hun flyttet jo hit bare pågrunn av min jobb, og det er forståelig at hun ikke trives like godt her som hjemme. Jeg kan jo ikke dekke alle hennes sosiale behov. Problemet mitt er at jeg er forelsket i henne, og jeg er på det stadiet i livet hvor jeg kan slå meg til ro og bare nyte, mens henne vil ut i verden, studere og være hjemme med familie og venner, og helst alt på engang. Hun er overhode ikke klar for å slå seg til ro, men hun er veldig forelsket i meg, og eneste grunnen til at hun i det hele tatt vil komme tilbake (hver gang hun har vært hjemme hos familie) er fordi jeg er der. Hun sier at hun ikke klarer å late som henne er glad og lykkelig lenger, og at det har ingenting med meg å gjøre. Hun vil flytte et annet sted, men fortsatt være sammen med meg. Jeg må bo her pågrunn av jobb. Hvordan syns du jeg skal forholde meg til dette? jeg vil være med henne, hun vil være med meg, men ikke her vi bor nå. Jeg er redd for at hvis jeg slipper henne avgårde, og vi fortsetter med et avstandsforhold, så vil kjærligheten sakte men sikkert bli svakere og henne finner seg en annen. Er det helt feil å tenke sånn? Hvordan kan man ha et bra avstandsforhold egentlig? Er det umulig å ha et forhold når man er på forskjellig stadier i livet? Om 2-3 år er hun sikkert der jeg er nå, trygg på seg selv og vet hva hun vil gjøre i livet, men hvordan skal vi komme oss igjennom den perioden? Håper du kan komme med noen råd i et dilemma jeg ikke klarer å se noen løsning på.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Mulig dere var svært uheldige med tidspunktet dere traff hverandre på. Det virker, ut fra din beskrivelse som om dere er på to helt forskjellige steder i livet, og at du er svært klar over det.

Det som sannsynligvis vil virke dårligst, er om du setter deg på henne og insisterer på at foholdet er over om hun ikke blir boende sammen med deg.

Det som virker best, er sannsynligvis om hun flytter og lever sitt liv, men at dere trefes jevnig og definerer dere fortsatt som kjærester. Så må dere bli enige om hvor grensene for utroskap går.

Om dere flytter fra hverandre, vil et slikt arrangement vise om forholdet har livets rett og om dere vokser sammen etter som hun modnes.

Dessuten - hva med om du ser på din arbeidssituasjon, kan den endres?

[Gjest Livemarie]

20 år er veldig ungt og hun vil neppe finne roen og tryggheten om bare 2-3 år. Vet ikke hvor gammel du er, men selv var jeg minst 28 før jeg begynte å bli noenlunde trygg på meg selv og livet mitt.