Folk med unskyldninger

[Gjest Gåten]

Hva er det med folk som stadig sier "Det har jeg arvet fra min far..det har jeg arvet fra min mor". Alt fra sinne, humor, matlyst..osv..eier de ikke personlighet selv? Eller vil de ikke ha ansvar for egne handlinger og følelser..eventuelle følelsesutbrudd?

Hva sier man når noen unskylder seg selv på denne måten?

Har tenkt å si "Så du har ikke egne meninger og følelser, du har ikke fri vilje, du er prisgitt alt nå også, selv om du er voksen".

[nitty-gritty]

Det er en gang slik at gener og miljø i stor grad avgjør hvem vi er. Det er mulig å endre oppførsel om man jobber for det, men man endrer ikke utgangspunkt.

[Gjest Gåten]

Det er en gang slik at gener og miljø i stor grad avgjør hvem vi er. Det er mulig å endre oppførsel om man jobber for det, men man endrer ikke utgangspunkt.

Men går det ikke an å nullstille seg, begynne med blanke ark?

Det burde være mulig. Og vi er da egne individer, vi er ikke våre forfedre..vi er oss selv. Men jeg forstår ikke, vil forstå men gjør det ikke...

[nitty-gritty]

Men går det ikke an å nullstille seg, begynne med blanke ark?

Det burde være mulig. Og vi er da egne individer, vi er ikke våre forfedre..vi er oss selv. Men jeg forstår ikke, vil forstå men gjør det ikke...

Nei, det går ikke an.

[Gjest Gåten]

Nei, det går ikke an.

Så man er psisgitt hvordan livet er, hvordan en selv er?

Da virker det jo håpløst. Hvis en vil forandre seg må det vel gå?

[nitty-gritty]

Så man er psisgitt hvordan livet er, hvordan en selv er?

Da virker det jo håpløst. Hvis en vil forandre seg må det vel gå?

Ja, man kan som sagt forandre oppførsel. Man kan også forandre hvordan noe føles, men utgangspunktet er for alltid det samme.

Ta IQ. IQ er i stor grad medfødt, men kan økes eller senkes +- 10 poeng ved hjelp av miljø. Man kan også trene seg opp til å gjøre det bedre på IQ-tester, men jeg er usikker på i hvor stor grad dette har praktiske konsekvenser.

Bipolar er en arvelig sykdom. Man kan ikke bestemme seg for å ikke ha bipolar, men man kan søke bedre behandling enn ens egen mor gjorde og man kan være føre var ved å kontrollere sine egne symptomer og ta ansvarlige valg før det bærer galt av sted.

Noen undersøkelser indikerer at sinne er genetisk. I hvor stor grad man kan forandre det har jeg ikke funnet ut ennå.

[Gjest Gåten]

Ja, man kan som sagt forandre oppførsel. Man kan også forandre hvordan noe føles, men utgangspunktet er for alltid det samme.

Ta IQ. IQ er i stor grad medfødt, men kan økes eller senkes +- 10 poeng ved hjelp av miljø. Man kan også trene seg opp til å gjøre det bedre på IQ-tester, men jeg er usikker på i hvor stor grad dette har praktiske konsekvenser.

Bipolar er en arvelig sykdom. Man kan ikke bestemme seg for å ikke ha bipolar, men man kan søke bedre behandling enn ens egen mor gjorde og man kan være føre var ved å kontrollere sine egne symptomer og ta ansvarlige valg før det bærer galt av sted.

Noen undersøkelser indikerer at sinne er genetisk. I hvor stor grad man kan forandre det har jeg ikke funnet ut ennå.

Ok..nei en har vel ikke makt over alt her i livet, selv om noen vil påstå det.

[nitty-gritty]

Ok..nei en har vel ikke makt over alt her i livet, selv om noen vil påstå det.

Det er i så fall en påstand uten anker i vitenskap.

[tonie]

"Jeg bare er sånn..." Total ansvarsfraskrivelse, altså. Jeg irriterer meg grønn på voksne mennesker som har den innstillingen. Det er klar man kan forandre seg til det bedre, men det krever selvinnsikt og endel jobbing. Jeg har masse dårlige egenskaper jeg, og jeg må hele tiden jobbe med meg selv for å ikke la dem få for stor plass. Man skal da ikke sette seg ned og si til seg selv at man bare er dørge lat og dessverre ikke kan noe for det, og de som lever rundt en må bare godta det? Eller "jeg bare ER fullstendig taktløs og går rundt og sier ting som gjør folk lei seg, men det er bare sånn jeg er asså, for mamma er sånn hun også...." Man må ta seg sammen, få rutiner på ting, øve, øve øve og presse seg selv litt.

Selvsagt kan det finnes ting det virkelig _er_ vanskelig å forandre på, men det meste tror jeg man kan gjøre noe med.

[fyrlykt]

Jeg tror vel helst de i oppveksten har fått høre at "det har du arvet fra NN" og senere i livet ikke tenker over at andre kan bli irritert over å høre det. Jeg ville ikke øyeblikkelig tenkt at de ikke gidder å jobbe med sine negative sider.

[laguna1]

En har selvfølgelig ansvar for egen atferd, og jeg tror en kan prøve å kontrollere og beherske seg innenfor de rammer en har, men at individer selvsagt er forskellige av temperement og personlighet.

Jeg synes, for eksempel, at jeg ikke kan unnskylde det med "at jeg bare er sånn" om jeg kjefter og er sinna på noen relativt grunnløst, slikt får en prøve å beherske, samtidig som en er klar over at enkelte ting og trekk er man mere disponert for enn andre igjen.

Jeg tror ikke at mennesker er født tomme og kan fylles med nøyaktig hva man vil, men jeg tror på å, & med bruk av fri vilje, at man kan utnytte og tøye det potensiale man har.

[Gjest Gåten]

"Jeg bare er sånn..." Total ansvarsfraskrivelse, altså. Jeg irriterer meg grønn på voksne mennesker som har den innstillingen. Det er klar man kan forandre seg til det bedre, men det krever selvinnsikt og endel jobbing. Jeg har masse dårlige egenskaper jeg, og jeg må hele tiden jobbe med meg selv for å ikke la dem få for stor plass. Man skal da ikke sette seg ned og si til seg selv at man bare er dørge lat og dessverre ikke kan noe for det, og de som lever rundt en må bare godta det? Eller "jeg bare ER fullstendig taktløs og går rundt og sier ting som gjør folk lei seg, men det er bare sånn jeg er asså, for mamma er sånn hun også...." Man må ta seg sammen, få rutiner på ting, øve, øve øve og presse seg selv litt.

Selvsagt kan det finnes ting det virkelig _er_ vanskelig å forandre på, men det meste tror jeg man kan gjøre noe med.

Enig med deg i dette.

[Gjest Gåten]

Jeg tror vel helst de i oppveksten har fått høre at "det har du arvet fra NN" og senere i livet ikke tenker over at andre kan bli irritert over å høre det. Jeg ville ikke øyeblikkelig tenkt at de ikke gidder å jobbe med sine negative sider.

Ikke lett å forstå seg på folk ihvertfall.

[Gjest Gåten]

En har selvfølgelig ansvar for egen atferd, og jeg tror en kan prøve å kontrollere og beherske seg innenfor de rammer en har, men at individer selvsagt er forskellige av temperement og personlighet.

Jeg synes, for eksempel, at jeg ikke kan unnskylde det med "at jeg bare er sånn" om jeg kjefter og er sinna på noen relativt grunnløst, slikt får en prøve å beherske, samtidig som en er klar over at enkelte ting og trekk er man mere disponert for enn andre igjen.

Jeg tror ikke at mennesker er født tomme og kan fylles med nøyaktig hva man vil, men jeg tror på å, & med bruk av fri vilje, at man kan utnytte og tøye det potensiale man har.

Da er det håp for alle