Når trenger man terapi?

[Gjest hva skal til..??]

Jeg hadde mange brå dødsfall og alvorlig sykdom nærmeste familie da jeg vokste opp. Har hatt et par ressurspersoner som har tatt ansvar og selv om jeg har hatt det tøft, så har jeg klart meg bra. Er voksen nå, har egen leilighet, utdannelse og bra jobb. Men jeg har det jo vanskelig av og til fortsatt, f.eks nå har jeg vært gjennom et par uker med brudd med kjæresten min, stressende periode på jobb og en av de ressurspersonene som har vært der for meg døde. Jeg takler det vanskelige ved å ikke prate om det og ikke tenke på det. Lurer på om det er "feil" eller "skadelig", eller om man helst bør snakke om ting? Har et par venninner som jeg egentlig synes har vært heldige med familie og stabilt liv som jeg egentlig ikke synes ikke har opplevd noen krise, som går i terapi.

Lurer på om jeg også "bør "det? Altså, jeg føler meg ikke syk på noen måte, men jeg lurer jo litt på om det er "unormalt" når jeg hører hva de venninnene mine forteller. Blir av og til trist, når jeg tenker på de jeg har miset og hvordan det kunne vært, men det blir vel alle. Prøver derfor ikke å tenke på det. Jeg er jo fornøyd! Det eneste er at jeg er redd for at hvis det virkelig skjer en krise, da får jeg "alt" på en gang og bryter fullstendig sammen, men det er vel ikke sånn det fungerer?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har hatt helt normale reaksjoner på meget stressende livshendelser. Psykisk friske mennesker trenger ikke "terapi" for å mestre livet inkl de større påkjenningene vil alle må gjennom før eller siden.

Det er etterhvert mye forskning som viser at all denne "terapien" skader mer enn den gavner.

[Gjest hva skal til..??]

Du har hatt helt normale reaksjoner på meget stressende livshendelser. Psykisk friske mennesker trenger ikke "terapi" for å mestre livet inkl de større påkjenningene vil alle må gjennom før eller siden.

Det er etterhvert mye forskning som viser at all denne "terapien" skader mer enn den gavner.

Takk for svar!

Det er det jeg tenker også. Man MÅ jo ikke snakke om alt når man har klart å legge det bak seg. Livet går opp og ned og man trenger ikke terapi av den grunn.